Hva Sony har å by på fremover
- Trådstarter Jostein
- Startdato
Tester PS3-demoen av Mass Effect 2 nå, og... vel. Det er ikke dårlig, det er bare ganske mye mindre fett enn PC-utgaven. Er en trailer som forklarer hva som skjedde i Mass Effect 1, antar dette er noe annet enn det som kommer i fullversjonen (siden vi ble lovet "interaktiv tegneserie" og sånt), og den ser helt krise ut med Bink-komprimering og hele pakka. Sikkert laga sånn for at ikke demoen skulle bli for diger, da. Nuvel.
Blir garantert fett på PS3 også, da. Siden det tross alt er Mass Effect 2 og det er fett.
Blir garantert fett på PS3 også, da. Siden det tross alt er Mass Effect 2 og det er fett.
Jaha, leste du i det hele tatt noe som helst, eller konkluderte du det der ut fra et skjermbilde av videoen som viste lavere FPS på PS3? For hadde du lest hadde du fått med deg at spillet faktisk kjører på en gjennomsnittelig høyere fps enn X360 versjonen, grafikken er noe forbedret, men den har ingen v-sync. I tillegg til at de punktene i spillet hvor det gikk ned mot 20 (eller lavere) fps er mer eller mindre eliminert.
Du må gjerne fortelle meg hvordan X360 versjonen kjører "smoothere".
Du må gjerne fortelle meg hvordan X360 versjonen kjører "smoothere".
Skjønner ingenting nå jeg, hvem er det som liksom leder Helghast nå? Hadde vært tøffere hvis vi heller skulle kverke resten av Helghastene som står plassert overalt i verden uten noe spesielt mål og mening.
Men uansett, enspillerdelen ser ikke noe spesielt interessant ut. Det er heldigvis online det skjer, ikkesant gutta heyejejeee..
Men uansett, enspillerdelen ser ikke noe spesielt interessant ut. Det er heldigvis online det skjer, ikkesant gutta heyejejeee..
For noen uker siden hadde Sony en liten perle som heter Eat Them! å by på. Siden navnet tyda på at det er et generisk puzzle spill og logoen på PSN er stygg gadd ingen å sjekke det ut, men etter Kjempebomba sin Kvikktitt var jeg ikke i tvil om at det måtte coppes.
Dette er som Rampage og King of Monsters før dem en spill hvor man er et digert monster som skal Godzilla'e omkring på diverse brett og ødelegge alt. Nytt og orginalt er at man selv får mekke monsteret sitt av diverse deler. Man velger hode, to armer, overkropp og bein og disse gir da forskjellige stats og egenskaper. Noen av dem ser og jævla stilige ut. Når man klarer brett på bra tider får man nye deler å leke seg med.
Bretta består av små bydeler og annet hvor man fritt kan vase omkring og herpe med masser forskjellige angrep avhengig av delene en har valgt. Man kan fek.s går ren brute med masse styrke eller man kan peise på med diverse kanoner og laserøyne. Man har et energimeter som stadig synker, særlig om man blir truffet mye eller bruker mange special moves. For å bygge opp energien sin spiser man såklart folk som løper rundt på bakken. Det hindrer dem og i å skyte deg så det er alltids lurt. Om man alikevel skulle dø trekker spillet litt poeng og tid fra klokka, men man har evig liv. Her går det dog ut på å score høyest mulig så det er ikke no kult.
Grafikken er fin og cellshada, minner om Comic Jumper. Forsåvidt ganske logisk siden dette og foregår i en tegneserie. Musikken får og poeng siden den er... noe for seg selv. Obskure japanske artister som tydligvis er blitt bedt om å lage så balleharry 90-talls spillmusikk som mulig.
Største negativene er vel at man må klare alle brett i hvert kapittel for å åpne det neste. Siden hvert kapittel stort sett foregår på de samme to bretta blir det lite variert. Og litt kjipt at noen av bretta krever at man skal ødelegge visse spesifikke bygninger med tidsfrist når det ikke alltid er like lett å se hva det er som mangler for å herpe det helt. Må vel spille litt for å få feelinga på det.
Alt i alt vel verdt 59 spenn vi jeg tørre å påstå. Er og no multiplayer jazz, men det gidder ikke jeg røre.
Dette er som Rampage og King of Monsters før dem en spill hvor man er et digert monster som skal Godzilla'e omkring på diverse brett og ødelegge alt. Nytt og orginalt er at man selv får mekke monsteret sitt av diverse deler. Man velger hode, to armer, overkropp og bein og disse gir da forskjellige stats og egenskaper. Noen av dem ser og jævla stilige ut. Når man klarer brett på bra tider får man nye deler å leke seg med.
Bretta består av små bydeler og annet hvor man fritt kan vase omkring og herpe med masser forskjellige angrep avhengig av delene en har valgt. Man kan fek.s går ren brute med masse styrke eller man kan peise på med diverse kanoner og laserøyne. Man har et energimeter som stadig synker, særlig om man blir truffet mye eller bruker mange special moves. For å bygge opp energien sin spiser man såklart folk som løper rundt på bakken. Det hindrer dem og i å skyte deg så det er alltids lurt. Om man alikevel skulle dø trekker spillet litt poeng og tid fra klokka, men man har evig liv. Her går det dog ut på å score høyest mulig så det er ikke no kult.
Grafikken er fin og cellshada, minner om Comic Jumper. Forsåvidt ganske logisk siden dette og foregår i en tegneserie. Musikken får og poeng siden den er... noe for seg selv. Obskure japanske artister som tydligvis er blitt bedt om å lage så balleharry 90-talls spillmusikk som mulig.
Største negativene er vel at man må klare alle brett i hvert kapittel for å åpne det neste. Siden hvert kapittel stort sett foregår på de samme to bretta blir det lite variert. Og litt kjipt at noen av bretta krever at man skal ødelegge visse spesifikke bygninger med tidsfrist når det ikke alltid er like lett å se hva det er som mangler for å herpe det helt. Må vel spille litt for å få feelinga på det.
Alt i alt vel verdt 59 spenn vi jeg tørre å påstå. Er og no multiplayer jazz, men det gidder ikke jeg røre.
Mer nytt om Journey:
http://blog.us.playstation.com/2011/01/11/jenova-chen-explains-journey-social-relevance-and-artistic-inspirations/
Hopping er blitt hardcore tydeligvis. Ikke at jeg bryr meg nevneverdig, men halvmerkelig likevel.
http://blog.us.playstation.com/2011/01/11/jenova-chen-explains-journey-social-relevance-and-artistic-inspirations/
Hopping er blitt hardcore tydeligvis. Ikke at jeg bryr meg nevneverdig, men halvmerkelig likevel.