Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
irate:
Jeg spiller HL2:Episode 1 for første gang nå. Eller, jeg skal vel si at jeg ble nettopp ferdig med den. 2 timer og 44 minutter Den var kort, og egentlig ganske skuffende. Det eneste nye som egentlig skjedde var at man kom seg unna City 17, og det kunne egentlig vært slutten på HL2. Sånn typ som det var i Dead Rising, etter rulleteksten.
Starter på Episode 2 nå også, så får jeg se om den er like kort. Men Episode 1 var virkelig kjipt i forhold til HL2. Og om episode 2 er like kort og kjipt, så skjønner jeg ikke hvorfor folk lengter etter episode 3. Da vil jeg heller ha Half Life 3 enn noe annet.
Starter på Episode 2 nå også, så får jeg se om den er like kort. Men Episode 1 var virkelig kjipt i forhold til HL2. Og om episode 2 er like kort og kjipt, så skjønner jeg ikke hvorfor folk lengter etter episode 3. Da vil jeg heller ha Half Life 3 enn noe annet.
Velkommen til 2006, oma. Episode 1 skuffa veldig her også, men jeg tipper det hadde funka enormt mye bedre hvis episodene hadde kommet ut like fort som de egentlig påsto i starten. Episode 2 er en god del lengre (og bedre) enn Episode 1, men den er heller ikke på langt nær like omfattende som selve spillet.
I vanlig expansion-tid holder de vel standard lengde, men når det er flere år imellom dem er det litt skuffende at det bare tar et par timer å fullføre. Likevel, Episode 2 eide betraktelig mer enn 1.
Og episode 3 kommer sikkert til å bli enda bedre når det ko....
Og episode 3 kommer sikkert til å bli enda bedre når det ko....
Episode 2 derimot, det er sakene sine. Har allerede fått flere porsjoner episkhet servert bare etter noen timer. Om dette er på lik linje med HL2, uten de kjedelige delene, så er det bare toppen av awesome. Og ja, det er absolutt ett av de beste spillene jeg har spilt. Kommer ikke på noe FPS som kan nærme seg. Ingen tradisjonelle hvertfall.
Spiller Borderlands for tida. Ble ferdig med det i dag, og begynte umiddelbart på en ny gjennomspilling. Litt rart, for det er så mye jeg synes ikke funker med det. Områdene er helt katastrofalt ræva designet, det er omtrent ingen landemerker og alt ser helt likt ut, historien går ikke an å bry seg om selv om du prøver skikkelig hardt fordi den er så amatørmessig, og spillet lider under loot overload som ingenting annet jeg har sett. Likevel er det noe magisk ved å kunne samle opp hagler som skyter ti raketter samtidig, bruke maskingevær som tømmer et magasin på tre sekunder og gjør en million i skade, finne en revolver som kan skyte huet av Gud og som har regenererende ammunisjon, ha et spesialangrep som både gjør massiv skade på alt rundt meg, gjør meg usårbar og fyller opp alt av liv og skjold på ti sekunder, og fortsatt få en skikkelig utfordring. Det er et skikkelig brutalt skytespill, og selv om det stadig insisterer på å vise seg fra sin dårligste side (lineære skytebaner hvor hele greia med en åpen verden faller bort), har Gearbox fiksa grunnmekanikken så det holder. Jeg liker det, på tross av hva det er.
Og når det er sagt kan jeg også si at jeg har innsett at jeg aldri kommer til å spille PS3-utgaven jeg fikk gratis, så hvis noen vil ha en promoutgave av Borderlands til PS3 for kostnaden av porto så er det bare å si ifra.
PS: Umiddelbart etter at jeg tok sistebossen sa dama mi "That's it? It's dead?" og det var igrunn nøyaktig hva jeg også følte. Well played.
PPS: Om noen få levels får jeg låst opp siste skill i Assassin-treet til dama og da blir det flere hundre prosent økning på melee-angrep når jeg går ut av Phasewalk (dvs. det superangrepet som både slakter folk og healer meg). Ryktes at det blir spenstig.
Og når det er sagt kan jeg også si at jeg har innsett at jeg aldri kommer til å spille PS3-utgaven jeg fikk gratis, så hvis noen vil ha en promoutgave av Borderlands til PS3 for kostnaden av porto så er det bare å si ifra.
PS: Umiddelbart etter at jeg tok sistebossen sa dama mi "That's it? It's dead?" og det var igrunn nøyaktig hva jeg også følte. Well played.
PPS: Om noen få levels får jeg låst opp siste skill i Assassin-treet til dama og da blir det flere hundre prosent økning på melee-angrep når jeg går ut av Phasewalk (dvs. det superangrepet som både slakter folk og healer meg). Ryktes at det blir spenstig.
33
Min tommelfingerregel er at hvis jeg føler skyldfølelse for at jeg spiller noe så er det sannsynligvis på tide å legge det bort.
Jeg spiller Dragon Age om dagen. Er nesten ferdig med The Fade, og spillet har stort sett tatt seg litt opp fra den døve begynnelsen. Spesielt de siste timene, når man har fått en hel del nye egenskaper som del av The Fade-oppholdet, har begynt å demonstrere at spillet kanskje til syvende og sist kan klare å være genuint moro, i hvert fall stykkevis og delt. Sånn sett minner det en hel del om Mass Effect, som også brukte de første ti timene på å være døllt før det fant ut at noen morsomme spillsituasjoner kanskje kunne være en god ide å putte inn.
Jeg sitter fortsatt og spiller med sammenbitte tenner, det er ikke det, men samtidig har jeg lyst til å se hva som kommer senere i spillet. Det er ikke det at Dragon Age ikke er rimelig skrot mye av tiden, for det er det, men det er noe tilfredsstillende i å overvinne det brukerfiendtlige systemet og lære seg alle de nerdete detaljene og se at det faktisk funker. Dog skal det sies at jeg tror jeg aldri har strevet så mye noen gang med en "normal"-vanskelighetsgrad som her. Og det er veldig tydelig at Bioware føler seg for viktige til å spille ting som Disgaea og Final Fantasy XII--det burde de ha gjort.
En ting jeg også reagerer på er at verdenen er veldig usammenhengende. Det er vanskelig å tro på at ting henger sammen når man det er så innmari tydelig at de ikke gjør det, og som et resultat føler jeg meg ikke spesielt fristet til å utforske. Bioware burde kanskje tatt en titt på Fallout, The Legend of Zelda eller Morrowind her, jeg liker slike spill som dette best hvis jeg kan (anslagsvis, i hvert fall) tro på illusjonen som legges fram.
For fullstendighetens skyld: Stemmearbeidet og dialogen varierer mellom OK og fryktelig. Det vil si: Stemmene er jevnt over kjempebra, men mange av dem har ikke all verden å jobbe med. Mange av figurene driver rein eksposisjon ("Å, jeg skulle ønske de slemme gutta ikke kom og tok meg! Ve meg!" osv). Animasjonen er stort sett dårlig. Mye av historien fortelles i ren tekst, noe som er synd siden det sjelden frister å lese. Grafikken har bra farger og lyssetting, men er veldig variabel ellers og alt for brun til å være så håpløst generisk. Kvinner er til for å pules. Religionsdiskusjonen er på på VGS-stadium. Alt dette til tross; det er et mer intelligent spill enn trailerne solgte det som.
Så langt ligger det fortsatt på 6/10. Jeg hater det litt mindre nå enn for ti timer siden dog.
Fun fact: Min figur og Sten ser ut som brødre, stryk det, far og sønn.
Detta er meg:
Og detta er fattern, unnskyld, Sten:
Fun fact #2: Ingen i hele spillet reagerer på at jeg er en neger-alv, eller at faren min i spillet ikke likner på meg overhodet.
Jeg spiller Dragon Age om dagen. Er nesten ferdig med The Fade, og spillet har stort sett tatt seg litt opp fra den døve begynnelsen. Spesielt de siste timene, når man har fått en hel del nye egenskaper som del av The Fade-oppholdet, har begynt å demonstrere at spillet kanskje til syvende og sist kan klare å være genuint moro, i hvert fall stykkevis og delt. Sånn sett minner det en hel del om Mass Effect, som også brukte de første ti timene på å være døllt før det fant ut at noen morsomme spillsituasjoner kanskje kunne være en god ide å putte inn.
Jeg sitter fortsatt og spiller med sammenbitte tenner, det er ikke det, men samtidig har jeg lyst til å se hva som kommer senere i spillet. Det er ikke det at Dragon Age ikke er rimelig skrot mye av tiden, for det er det, men det er noe tilfredsstillende i å overvinne det brukerfiendtlige systemet og lære seg alle de nerdete detaljene og se at det faktisk funker. Dog skal det sies at jeg tror jeg aldri har strevet så mye noen gang med en "normal"-vanskelighetsgrad som her. Og det er veldig tydelig at Bioware føler seg for viktige til å spille ting som Disgaea og Final Fantasy XII--det burde de ha gjort.
En ting jeg også reagerer på er at verdenen er veldig usammenhengende. Det er vanskelig å tro på at ting henger sammen når man det er så innmari tydelig at de ikke gjør det, og som et resultat føler jeg meg ikke spesielt fristet til å utforske. Bioware burde kanskje tatt en titt på Fallout, The Legend of Zelda eller Morrowind her, jeg liker slike spill som dette best hvis jeg kan (anslagsvis, i hvert fall) tro på illusjonen som legges fram.
For fullstendighetens skyld: Stemmearbeidet og dialogen varierer mellom OK og fryktelig. Det vil si: Stemmene er jevnt over kjempebra, men mange av dem har ikke all verden å jobbe med. Mange av figurene driver rein eksposisjon ("Å, jeg skulle ønske de slemme gutta ikke kom og tok meg! Ve meg!" osv). Animasjonen er stort sett dårlig. Mye av historien fortelles i ren tekst, noe som er synd siden det sjelden frister å lese. Grafikken har bra farger og lyssetting, men er veldig variabel ellers og alt for brun til å være så håpløst generisk. Kvinner er til for å pules. Religionsdiskusjonen er på på VGS-stadium. Alt dette til tross; det er et mer intelligent spill enn trailerne solgte det som.
Så langt ligger det fortsatt på 6/10. Jeg hater det litt mindre nå enn for ti timer siden dog.
Fun fact: Min figur og Sten ser ut som brødre, stryk det, far og sønn.
Detta er meg:
Og detta er fattern, unnskyld, Sten:
Fun fact #2: Ingen i hele spillet reagerer på at jeg er en neger-alv, eller at faren min i spillet ikke likner på meg overhodet.
oerhört;
Kjenner litt til den greia med å mislike spel, men likevel gje det sjanse etter sjanse. Sjølv orker eg ikkje holde ut i time etter time med det, prøver eit par timer, liker eg det ikkje dropper eg det. Så leser eg anmeldelser, anbefalinger og lovord og lar meg suge inn igjen. Og misliker spelet like mykje. Sånn var problemet med GTAIV, som eg synes er crap pga komplett usympatiske hovedpersoner eg berre ville skyte sjølv og dermed ikkje kommer til å røre igjen. Mass Effect synes eg hadde for upresis kontroll til å fungere som FPS, mens cutscenes og historiefortellingen var uinteressanne. Så fuck that. Burnout Paradise synes eg er for åpent og må-pugge-for-å-nyte-aktig. Men eg har ikkje gitt opp enda siden eg liker kontroll + action. Who knows.
Men, on topic, koser meg med Modern Warfare 2 fortsatt, online som offline. Tar SP i jævlig sakte tempo, små tygg om gangen lar den vare veldig lenge!
Speler Army Of Two 2 med ein kompis split screen, områdene er kjedelige men gameplayen er moro og finslepet i forhold til den første. Frustrerende at eg må sjå cutscenes gang på gang når eit oppdrag går surt.
DS'en havnet på reparasjon, så eg må nøye meg med PSP'en min så lenge. Der fant eg frem Castlevania: Symphony Of The Night, som eg i utgangspunktet ikkje likte maksimalt men som har fått såpass mykje skryt at eg berre MÅ gi det eit par timer. Loco Roco virker artig, så den skal eg gi ein del tid. Kanskje prøve GTA Chinatown Wars ordentlig også, skjønt den kjedet meg etter kvart på DS'en.
Kjenner litt til den greia med å mislike spel, men likevel gje det sjanse etter sjanse. Sjølv orker eg ikkje holde ut i time etter time med det, prøver eit par timer, liker eg det ikkje dropper eg det. Så leser eg anmeldelser, anbefalinger og lovord og lar meg suge inn igjen. Og misliker spelet like mykje. Sånn var problemet med GTAIV, som eg synes er crap pga komplett usympatiske hovedpersoner eg berre ville skyte sjølv og dermed ikkje kommer til å røre igjen. Mass Effect synes eg hadde for upresis kontroll til å fungere som FPS, mens cutscenes og historiefortellingen var uinteressanne. Så fuck that. Burnout Paradise synes eg er for åpent og må-pugge-for-å-nyte-aktig. Men eg har ikkje gitt opp enda siden eg liker kontroll + action. Who knows.
Men, on topic, koser meg med Modern Warfare 2 fortsatt, online som offline. Tar SP i jævlig sakte tempo, små tygg om gangen lar den vare veldig lenge!
Speler Army Of Two 2 med ein kompis split screen, områdene er kjedelige men gameplayen er moro og finslepet i forhold til den første. Frustrerende at eg må sjå cutscenes gang på gang når eit oppdrag går surt.
DS'en havnet på reparasjon, så eg må nøye meg med PSP'en min så lenge. Der fant eg frem Castlevania: Symphony Of The Night, som eg i utgangspunktet ikkje likte maksimalt men som har fått såpass mykje skryt at eg berre MÅ gi det eit par timer. Loco Roco virker artig, så den skal eg gi ein del tid. Kanskje prøve GTA Chinatown Wars ordentlig også, skjønt den kjedet meg etter kvart på DS'en.
Chinatown Wars er mer av et spill enn GTA har vært på en stund. Gi det litt til tid, det er ganske søtt hvor vilt mye Rockstar har fått av univers inn i den lille boksen.
Loco Roco er vel verdt å spille, det er fantastisk tegnet og stilsatt, men selve spillet er ganske ullent og litt oppskrytt.
Hva gjelder GTA IV så er jeg enig i at det er et tidvis temmelig rævva spill, men i likhet med San Andreas så er mye av gleden med spillet ikke spillet, men opplevelsen av å være et sted. Jeg var i LA for et par uker siden, og det er svært mye av LA som San Andreas eksempelvis tok aldeles på kornet. Protip er å gi faen i hva spillet ber deg om å gjøre i hvert fall 70% av tiden; da blir det morsommere. (Klar over at dette kan bli vanskelig når man har venner som maser på telefonen)
Loco Roco er vel verdt å spille, det er fantastisk tegnet og stilsatt, men selve spillet er ganske ullent og litt oppskrytt.
Hva gjelder GTA IV så er jeg enig i at det er et tidvis temmelig rævva spill, men i likhet med San Andreas så er mye av gleden med spillet ikke spillet, men opplevelsen av å være et sted. Jeg var i LA for et par uker siden, og det er svært mye av LA som San Andreas eksempelvis tok aldeles på kornet. Protip er å gi faen i hva spillet ber deg om å gjøre i hvert fall 70% av tiden; da blir det morsommere. (Klar over at dette kan bli vanskelig når man har venner som maser på telefonen)
Snakker vi om den ufattelig harde starten i Redcliffe, når byen blir angrepet av zombies ? På min warrior med dual-wield spec var dette en umulig oppgave på normal-difficulty. Så jeg satte ned vanskelighetsgraden til easy og klarte det på første forsøk.
Dette spillet har noen harde partier, som egentlig gjør at jeg ikke spiller så ofte som jeg hadde tenkt.
Dette spillet har noen harde partier, som egentlig gjør at jeg ikke spiller så ofte som jeg hadde tenkt.