Hva spiller du for tiden?

Kleevah

Livsfarlig amatør
Spikra just sistebossen i Fragile Dreams: ~Farewell Ruins of the Moon~, som er en merkelig blanding av survival og exploration stavmiksa sammen i herlig jappostyle. Selv om det har en god del svakheter reint gameplaymessig synes jeg dette helt klart er en av de beste spilla på Wiien nårre kommer til atmosfære og mood. Musikken er seff med på å forsterke dette, og har en fantastisk melankolsk klang gjennom hele spillet. Kontrollen sitter også som ett skudd, og måten den handler lommelykta på 'moten er helt perfekt, og akkurat sånn alle Wii-spill BURDE gjøre det.

Når det er sagt, må det nevnes at fiendene fort blir ganske annoying. Combaten er easymode, men siden fiendene er treige og ofte evader mye blir kampene gjerne laaaange og relativt kjedelige. Inventory-handlinga er også rimelig teit, og siden man bare kan skifte loadout på savepoints bruker man MYE av spillet bare på backtracking for å gjøre plass til nye pickups. Ellers begynner storien rimelig minimalistisk og greit, men går sakte mot en sånn stygg animu-style-wall-of-text-zzzzzz greie mot slutten. Kudos for en skikkelig uventa love triumphs all ending dog.

Så ja, helt klart ikke et spill for alle, men hvis man er glad i slow paced exploration eller bare spill med god atmosfære og visuell stil er det virkelig å anbefale.

 
Jeg er på Football Manager-kjøret igjen, og denne gangen er det 2011-utgaven av alles favorittexcel-modd som er i ilden. Mistenkelig få gamebreaking bugs (for de som ikke er kjent med FM er det viden kjent at spillet mer eller mindre er i betatesting frem til den siste patchen i februar, og først da begynner det å bli årntli spillbart), og da blir det ikke like mye raeging utover den vanlige raeginga.

Har tatt Hertha Berlin opp fra 2. Bundesliga til 1. Bundesliga i tysk foppall, og selv om jeg har null spenn å rutte med, masse gjeld og en ganske dårlig stall har jeg som mål å vinne hele skiten innen tre sesonger, før jeg hopper videre til et annet land i min jakt etter de feteste achievementsene. Det er så inn i hælskottens avhengighetsskapende og tidkrevende, men dere skulle sett meg fistpumpe som en gærning da jeg sikra opprykket i går. Det er faenmeg verdt det.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Tok den første skikkelige runden med Fallout: New Vaginas akkurat og det er, synes jeg, mye bedre enn Fallout 3 allerede. Jeg har ikke gjort noe særlig annet enn å dille nedover til byen Prim, men allerede er det blitt skissert opp sosiale strukturer som favner bredere enn akkurat det stedet jeg har oppholdt meg på, noe som aldri skjedde i Fallout 3 (ikke at jeg kom noe lengre enn til Rivjernet City der da). Våpen er det også flust av; jeg er litt glad i å bruke hagle og bytte til dynamitt når bæsjen treffer vifta. Det er stort sett mer å gjøre, mer artig dill, og det ser litt penere ut også (men ikke så mye). Og så er det flere greier du må ha visse skills for å låse opp og sånt liker jeg da, litt rollespilling liksom. Og folk må passe på å spille med Weird Wasteland-perken.
 
Går stadig i Fallout: New Vegas, som er det eneste jeg spiller når jeg en sjelden gang får tid. Kjipt med jobb og skole og sånn. Uansett så har jeg tilbrakt nesten hele denne natten med å spille i kasinoene i New Vegas, som har vært en evig grind. Løper rundt med leopard-pyjamas og med et implantat som begge gir meg mer flaks, så jeg faktisk har en sjans på å vinne på rullett. Der har jeg satset på et nummer hele tiden helt til jeg vinner. Egentlig vært en kjedelig kveld, men morsomt å gå fra 4000 caps til 40 000, og stikke av med et par luksusleiligheter og permanent ban på to av kasinoene.
 
Kjører gjennom Borderlands' siste DLC; New Claptrap Revolution med ein kompis. Gidder ikkje spele åleine, blir liksom ikkje riktig når man ikkje kan dele loot. :)

Har vore moro nok, bedre enn Mad Moxxi's Underground Riot i alle fall. Som eg enda ikkje har pløyd gjennom. Trur eg helst vil være 4 på den.. Skyting og kverking uten loot føles veldig poengløst, merkelig nok. Han eg speler med går fortsatt bananas kvar gang han ser kister. "Whoooh, boobies!"
 
OK, jeg fikk Vanquish i posten for et par dager siden og jeg stortrives. Som tidligere nevnt, enda en GOTY-kandidat fra Platinum Games. Her har de klart å ta et slitt og uoriginalt konsept (alien/robot-invasjon, overskulderen-skyting) og gjøre det unikt til en viss grad og veldig vakkert, til tross for alle gråfargene. Det virker ganske kort, men det må det være med tanke på hvor mye action de har klart å pakke inn i hver sekvens. Aldri et kjedelig øyeblikk, og jeg finner meg selv i å knise litt over hvor awesome og mindblowing enkelte sekvenser i spillet er. Kjøp dette om du vet hva som er bra for deg.
 

Tomas

Frå Oslo ellår någe.
Går mye i Lost Planet 2 her om dagen. Det er et litt spesielt spill siden det er mye å kritisere hvis du forventer deg en slags gears of war, men lett å like hvis du har kompiser å spille med. Jeg ville gå så langt å si at det i større grad enn L4D er designet for flerspiller, og hvis du ikke planlegger å spille med 2-3 andre så er det tilnærmet ingenting å hente her.
Noe som tok litt å justere seg til er at hvert oppdrag er rimelig kort, nesten som scener i en film - men det lager fort sans siden det er veldig lett å få et oppdrag eller to gjort før noen må stikke igjen.

Mye av det som er det artigste er helt enkle ting som bare fungerer i flerspiller. Sitte i setet til en togmontert kanon mens kameratene lader om og sikter for deg, vise fram siste teite emoten du vant, og finne ut at det er plass til alle i roboten du farter rundt i.
 
Disgaea Infinite til PSP er vel ikke det alle vil kalle et spill. Her styrer man sjelen til en prinny som har hoppet ut av kroppen for å hindre "snikmordet" på Laharl. Blir han "drept" blir han forbanna og kommer til å kutte lønnen til samtlige prinnyer og det kan vi ikke ha noee av. Grunnen til at det lett kan anses som et ikke-spill er at man i praksis bare sitter å ser på kuttescener ala. de mer tradisjonelle utgavene av serien. Man kan når som helst sjelhoppe over til de forskjellige karakterene som måtte dukke opp og oppleve deres del av historien. Den eneste måten man kan påvirke ting er ved å ta direkte kontroll over avgjørelsene deres ved kritiske tidspunkt. Man kunne fek.s ta kontroll over Laharl og tvinge ham til å grafse på puppene til Jennifer noe som fører til at han blir fika ut av et vindu og derfor aldri går ut i tronsalen hvor noe farlig kunne skjedd. Annet enn å bli fika opp.
Ihvertfall følger spillet et timesskjema og i starten må man hindre prinsen i å spise en mytisk pudding. Den er eksplosiv så gjør han det blir det lønnskutt og man blir sendt tilbake til første trygge punkt i tidslinjen. Om dette høres litt ut som Shadow of Memories så er det rikitg. Det er samme konseptet bare med demoniske pingviner og yaranaika-vitser.
Det er relativt repeterende siden man må sitte gjennom de samme situasjonene flere ganger, men det er lett nok å skippe til neste avgjørelse så det tærer ikke for mye på tålmodigheten. Om man liker serien så er dette et artig eksperiment som heller ikke er altfor dyrt. 200 spenn på PSN osv.
 
Spilte New Vegas frem til Et Tumor, Brute?, merker at det er mye jeg ikke har gjort - men jeg vil fullføre historien og starte på nytt senere.. Kan snakke meg ut av situasjonen, men jeg liker fyren og da må jeg ned i radioactivevaultblergh. Og jo, fant Awakening til 70 kroner på GS, og da ble det selvfølgelig billig kjøp og mye kos
Irriterende dama dør i joining etter å ha ytret "Jeg har ventet på dette hele livet!". Herlig.
. Virker som DA:O SP, bare ikke trukket ut i det uendelige (Siste mission i DA:O tok tre ganger så lang tid som det burde ha tatt).

Fable 3 og Kjøttbolle 360 next?
 
Pacman Championship DX

Har aldri vært noen Pacman-fan, men dette her er knalltøft! Driver å gunner for førsteplassen på Highway brettet, akuratt nå ligger jeg på 24 plass, 200.000 bak første. Den skal taes!
 
Har spillt et utall antall timer på Dragon Age på burken, og har til slutt kommet frem til at jeg ikke synes det er noe gøy i det store og hele. Greit nok, jeg har åpenbart laget meg en karakter jeg misliker sterkt, og jeg liker ikke group-based rpg. Men det verste var at hele spillet var så generisk og fullstendig blottet for fantasi at det var bare deprimerende.

Gikk over til Alan Wake, for å se hva dette var for noe. Positivt overrasket, pent å se på, fin stemning og musikk. Fant til slutt ut at dette spillet er ypperlig å spille sammen med kona, så jeg la det til sides etter at jeg var ferdig med første episode. Da gikk turen til neste urørte, og jeg endte på Nier.

Dette er heller ikke noe jeg ikke har sett før. Men det var noe ved det jeg likte, og kan ikke nekte for at det har noe med at det minner litt om Final Fantasy fra PS1 dagene. Gameplay messig er de veldig ulike, da Nier er hack'n'slash i motsetningen til TB, og at du kun styrer én person. Men det var stemningen som ga meg litt av den samme følelsen som FF7-10 ga meg. Så det blir nok dette spillet som ligger i burken en stund.

Ellers holder jeg på med å forsøke å redde en degradert Liverpool fra D2 ligaen i PES 2011. Typisk meg å nekte å spille på noen annen vanskelighetsgrad enn Top Player. Men jeg har da fått kjøpt Messi. Spørsmålet er om jeg har sjans til å dekke alle kostnadene når denne sesongen er ferdig, enten jeg ligger på topp eller ikke.
 

Thinaran

Den mannlige sexbomba
Medlem av ledelsen
Ah, fint å se folk spille Nier. Bare husk at du IKKE skal gjøre sidequests for det gjør at du hater spillet. Hvis de er enkle og er på veien uansett, greit. Men unngå det når du kan.

:)
 
FFFFFFFFFFFFFFFFfffffffffff! Poker Night at the Inventory er Texas Hold'em! :argh:
Men annet enn det var det ganske morsomt. Underlig nok er Tycho den mest underholdende av de fire motstanderne til tross for at han er straight man. Sikkert fordi han og er den eneste som banner som en sjømann.
 
Fullførte Force Unleashed i sted. Var helt ok gameplaymessig, vel verdt en gjennomspilling, og historien var overraskende kompetent. Gidder nok ikke skaffe DLC-et, da. En romkamerat vurderer sterkt å skaffe toeren, og det passer meg fint. Tror det blir Black Ops som neste spill jeg skal smyge meg til å spille gjennom gratis. Eller kanskje Halo Reach, til tross for at jeg ikke har fullført et eneste Halo-spill, og ikke aner hva historien går i. Fint med romkamerater som har masse spill til låns, bare synd at xboxen og tven ca aldri er ledig.

På PSP begynner jeg så smått å bli lei Vice City Stories, men det er greit nok i mindre doser. Stemningen er fremdeles knall, dog. Noe som eier derimot, er Wipeout Pulse. Så det var på tilbud og jeg hadde lyst på noe kjøreri. Har aldri spillt et Wipeout før, men dette er stor kos. Noen som har det og vil spille på nett, så er det bare å rope ut.
 
Har han kompisen din en PC fra forrige århundre? For da bør han seriøst heller vurdere å plukke opp Jedi Academy på Steam til en billig penge om han ikke har spilt det. Så jævla mye bedre spille enn Force Unleashedene at det ikke er morro engang.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Lodin taler sanning, og Halo Reach foregår før alle de andre Halo-spillene så det har sånn cirka null å si om du kjenner historien fra før av. Så lenge du veit at det er noen folk og noen romvesener som kriger så holder det lenge.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Sant ord igjen.

Sånn ellers, jeg har drøya Super Mario Galaxy 2 en stund siden det er så jævla briljant og jeg vil at det skal vare lenge, men i går måtte jeg ta en godlang økt. Er kommet til sjette verden, det vil si over halvveis hvis antallet stjerner jeg har følger normen i 3D-Mariospill, og... vel, det er ikke så mye å si. Andre spill går tom for brensel etter noen timer, eller nøyer seg med å komme med noen smarte twister på grunnkonseptet. Eksepsjonelle spill, som f.eks. Bayonetta og Galaxy 2, kommer med nye ting hele jævla tida. Jeg tror ikke jeg har sett samme ting gjort på samme måte to ganger så langt, det er alltid noe nytt og spennende, noe subtilt briljant som venter. Enorme, forseggjorte baner blir brukt til en eller to stjerner, og så lagt til side for noe enda bedre som kommer etterpå. Det er et lite tegn på ett eller annet når Super Mario Galaxy 2 blir lansert til unison hyllest og blir glemt uka etter, mens Call of Duty går sin seiersgang i lange tider.
 

kakarlsen

Høyere yrkesfaglig
Spill som NSMB er jo fortsatt en storselger på DS, så å si "glemt uka etter" blir vel en smule drastisk.