Hva spiller du for tiden?

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Nok om det, for jeg måtte så klart teste Super Stardust HD igjen siden jeg pulveriserte Vita-utgaven (alle Trophies get). For å gi et lite bilde av hvor lenge siden det er jeg har spilt det: Jeg fikk Trophy for å fullføre første verden. Mao. spilte jeg sist Arcade-modusen før spillet fikk Trophy-støtte. Men ja, målet var så klart å avgjøre hvilket spill som er mest HARDCORE; PS3-spillet eller Vita-spillet. Var seff Vita som var hardest, bare blæsta gjennom hele SSDHD på en halvtime vettu!

...Nei, ikke akkurat. Jeg kommer ikke på noe som ikke er gjort betraktelig enklere i Vita-spillet; det er færre ting på skjermen, du får mange flere powerups (pga. du samler opp stjernestøv etter alle asteroidene du moser, og jo mer stjernestøv du samler, jo flere powerups får du), du får lengre varsel når det kommer fiender, du får mye mer boost og du har mye bedre kontroll når du booster, og - joda - det er mye enklere å bare forholde seg til to våpen istedenfor tre. SSDHD virker langt fra så forvirrende som jeg huska det, årsaken er sikkert bare at jeg ikke suger så hardt nå.

Men ja, tredje beste på SG i Super Stardust HD Arcade, der har du meg. Highscoren til Terje kan jeg bare beskrive som fryktinngytende.

PS: En ting holder jeg fortsatt fast ved: SSDHD er ikke veldig briljant designet med tanke på fargekoding av fiender. Delta er krystallklart; du har ett blått våpen og et rødt våpen, og det kommer en skjærende lyd hvis du treffer en fiende med feil våpen. SSDHD har ikke den lyd-tilbakemeldingen, og det er langt mindre klart hva som funker best på ulike fiender. Flere fiender har fargekodede svake punkter; men hva skal jeg bruke på et rødt svakt punkt? Det nærmeste jeg kommer er Gold Melter, som har rødt ikon men som er mer oransje når jeg skyter... og asteroidene den er effektiv mot, er gullfargede. Og hvis jeg treffer en rød fiende med den, virker det som om strålen preller av og blir slengt rundt. Er det bra eller dårlig? Hmmm. Det er ingen stor feil, og det er sikkert Gold Melter som er greia, men det er nok mangel på kongruens til at jeg stusser. Ja, og en ting de godt kan patche inn, er greia med at du kan vinkle kameraet litt ved å vippe på kontrolleren, noe som fungerer helt utsøkt i Delta. Savnet det virkelig.

PPS: Delta har fetere bosser!
 
PS3-spaken? Der harru' forklaringa di! Den største grunnen til jeg styrer meg unna Playstation, er nettopp pga. den bedritne kontrollen. Den er lett, veier ingen ting, for liten, stygg, glatte analogstikker, elendige triggere og ikke no' god å holde i. Aim'er godt med 360-kontrollen og GC-kontrollen, jeg.

Som sagt; RE 4 = Det beste survival-hørrør-spillen ever! <3
Resultatet hadde blitt det samme om jeg hadde spilt det på 360'n.
 
Angående New Vegas så er det en tråd her hvor en fyr legger ut om alt som ble kutta fra spillet. Fascinerende lesing. Mye av det har folk også greid å skrape sammen til modder så det er tilhørende link.

Men men, New Super Mario 2 er lasta ned så det skal jeg spille nå.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Det spørs vel hva du mener med "dette spillet". New Super Mario Bros. 2? Super Stardust HD? Fallout: New Vegas?
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Angående New Vegas så er det en tråd her hvor en fyr legger ut om alt som ble kutta fra spillet.
Ikke at man ikke merker det mens man spiller, men fy faen jeg blir litt irriterings over hvor mye som er fjerna på grunn av at konsoller er noe dritt i forhold til PC. :argh:
 

Terje

mostly harmless
Men ja, tredje beste på SG i Super Stardust HD Arcade, der har du meg. Highscoren til Terje kan jeg bare beskrive som fryktinngytende.
:smugdog: Jeg hadde virkelig dilla på SSHD en periode. Klart, det var jo ikke så mye annet å spille på PS3 på den tiden.

PS: En ting holder jeg fortsatt fast ved: SSDHD er ikke veldig briljant designet med tanke på fargekoding av fiender. Delta er krystallklart; du har ett blått våpen og et rødt våpen, og det kommer en skjærende lyd hvis du treffer en fiende med feil våpen. SSDHD har ikke den lyd-tilbakemeldingen, og det er langt mindre klart hva som funker best på ulike fiender. Flere fiender har fargekodede svake punkter; men hva skal jeg bruke på et rødt svakt punkt? Det nærmeste jeg kommer er Gold Melter, som har rødt ikon men som er mer oransje når jeg skyter... og asteroidene den er effektiv mot, er gullfargede. Og hvis jeg treffer en rød fiende med den, virker det som om strålen preller av og blir slengt rundt. Er det bra eller dårlig? Hmmm. Det er ingen stor feil, og det er sikkert Gold Melter som er greia, men det er nok mangel på kongruens til at jeg stusser.
Jo, dette er ganske på trynet. Like greit å eksperimentere litt selv å finne ut hva som duger best. Selv synes jeg Gold Melter fikser det aller meste bortsett fra de andre to sine respektive asteroider, der fungerer de klart best. Gold Melteren tar seg av steiner rimelig bra hvis du ikke gidder å bytte, men den er helt ubrukelig på isblokkene.

Så du synes tydeligvis at Delta er bedre. Virker på meg som de har dumma ned noen ting som ikke trengte å bli dumma ned. Men det høres jo ut som det fortsatt er bra og noe jeg har fått lyst til å spille. Hmm, ser muligens ut som jeg har vippa over det kritiske antallet interessante titler og kommer til å skaffe meg en Vita gitt.

Snart.

Ikveld, hvis jeg rekker.

Da holder jeg såklart deg personlig ansvarlig hvis dette viser seg å være bortkasta penger.
 

Jæveltango

Pepperoni Playboy
Angående New Vegas så er det en tråd her hvor en fyr legger ut om alt som ble kutta fra spillet. Fascinerende lesing. Mye av det har folk også greid å skrape sammen til modder så det er tilhørende link.

Men men, New Super Mario 2 er lasta ned så det skal jeg spille nå.

Gøy lesning, spesielt hvordan de måtte gimpe selve New Vegas fullstendig. Lurte litt på hvorfor i alle verden NV-området var oppdelt i så små bolker, men det var tydeligvis en helt grei grunn.

Tror faktisk at et Fallout med Creation-Engine er mitt ønskespill nummer 1. Det må jo skje innen kort tid.
 

Shinra85

Spillegals effort emo
Har da spilt igjennom tre tredjepersonsskytespill de siste to ukene, så tenkte å gi en liten rapport. Spillene er da Ghost Recon: Future Soldier, Spec Ops: The Line og Max Payne 3.

Ghost Recon: Future Soldier

I bunn og grunn jævlig solid og bra. Du er en elitesoldat i nær fremtid, med masse snasne gadgets og våpeninnovasjoner som semi-røntgen og sensorer som sier hvor fiendene er. En lite UAV som man kan spotte fiender med, etc.
Spillet er rett og slett et langt oppdrag som utarter seg mer og mer, og tar deg med rundtomkring i den store verden. Gadgets er vel og bra, men det gjør ikke spillet like lett som man skulle tro.
Man spiller en squad (men du er såklart en spesifikk kis) og kan bruke de til det som trengs.
Stort pluss for alternative måter å løse oppdrag på, som f.eks å snike seg rundt uten å drepe noen. Litt MGS-følelse over akkurat det, snikingen føles , heh, solid.
Ikke et skikkelig utfordrende spill, men det gir alltid en tilfredsstillende følelse å koordinere et gruppeangrep

Spec Ops: The Line

Ble bokstavelig talt akkurat ferdig med dette spillet. Spillet er ganske kort, men intenst. Ikke bare actionmessig, men også historiemessig. Historien er ikke like spektakulær som spillpressen skal ha det til, men mye interessant fortellerteknikk, blanda med helt fantastiske steder, gjør at det er et eller annet med det. Er første gang på det jeg kan huske at jeg har sett alle multiple endings i et skytespill.
Man er Captain Walker, som er sendt til Dubai (som er ødelagt etter utallige sandstormer) for å redde overlevende man har hørt via et radiosamband. Ting blir selvfølgelig bæsj vs vifte ganske tidlig.
Er mye å klage på, som f.eks kontrolloppsettet som Thinaran har nevnt tidligere. Ofte er det helt krise. Synes også en del animasjoner var "meeeeh" på sitt beste. Stemmeskuespillet var faktisk over gjennomsnittet bra og lokasjonene man råkker rundt eier kraftig til tider. Spillet har også noen moralske valg innimellom, noe som faktisk fungerer. Trodde ikke det ville ha noe særlig innvirkning på meg som spiller, men det gjorde faktisk det til tider

Max Payne 3

Er en fan av serien. Var skeptisk hele veien, inntil jeg bestemte meg for å tenke "Er jo skytefest når Rockstar tar tak i det". Jeg hadde rett. Evig rett. Ikke en eneste gang sleit jeg med ammo i spillet, men det går ofte på helsa løs. Repeterende spill, men gaddææææm så tilfredsstillende bullet time og dodge shooting føles 11 år etter Max Payne 1 introduserte det. Likte veldig godt kontrasten mellom solfylte Brazil og noir-stemningen Max'ern alltid drasser rundt på. Fantastiske one-liners, spektakulær action og rett og slett en fryd for øyet i tillegg. Historiemessig går det fort litt på tomgang, men tar seg opp videre. Absolutt verdt en gjennomspilling, men ikke nødvendigvis mer enn en gang.
 

Nabbe

Har fin hatt.
Har også spilt Max Payne 3. I starten ble jeg ærlig talt ganske skuffet, for der jeg så for meg at jeg kunne kaste meg rundt som en idiot og poppe bitches i hodet, så ble jeg ofte tvunget til å gå i cover for å overleve. Men etter at jeg klarte å stille meg inn på at dette ikke var Max Payne som det var, men Max Payne ala 2012, så gikk det seg til. Synes fortsatt at det legger litt lite opp til craaaazy slow motiom dodging og skyting, og at enkelte av brettene er altfor trange og knotete til denne typen spill, men jeg hadde det gøy uansett. Ble også i overkant mye langdryge cutscenes som brøt opp pangpangen når jeg egentlig bare ville skyte flere prompere i trynen, og det er samtidig grunnen til at jeg fort la fra meg idéen om å kjøre igjennom i arcade mode (både score attack og ny york-minuttmodus), for med så mye pjatt mellom slagene er det alt annet enn ideelt for prøv og feil-spilling. Og mens jeg er inne på det ... de gikk kanskje litt over styr med både splitscreen-bruk og den der tekst på skjermen-dealen. Ble en smule krampeaktig til tider.

Men, jeg koste meg mens det varte, og innbytte verdien hos tjuvraddene på gamestop er muligens fortsatt så høy at det er mulig å få byttet inn i noe annet. The Darkness 2, kanskje?

Siden jeg var grusomt sliten i går, og ikke orket noe særlig fart og spenning, så fyrte jeg opp Syberia på xboxen. For de uinnvidde, så er det et grafisk eventyrspill. Heh. Hadde inntrykket av at det var et pek og klikk-spill, men det er fælt lite peking og klikking going on her. Man spiller som den beinharde advokaten Kate Walker, som har fått i oppgave å seale en deal for overtakelse av en leketøysfabrikk som har spesialisert seg i rob automatons (hva blir det norske ordet for dette? automater?). Du blir sendt avgårde til den lille byen Valadilene, som er befolket av en hotelleier, en baker, en retard som snakker om seg selv i tredjeperson, en bokfører og en gammel kar som sitter på en benk og maser på besøkende om å få fortelle om gamledager. Dessverre viser det seg at fabrikkens eier har gått hen for å møte sin skaper, sluttet å eksistere, opphørt å være, hun er dævv. Dette kompliserer såklart ting, da det også viser seg at hennes bror, som var antatt død, fortsatt lever og med det er den med arverett og derfor nåværende eier. Overtakelsen av bedriften kan derfor ikke gå videre før man kan finne denne karen og få hans godkjennelse. For å nå dette målet må man løse puzzles (å nei, den åren der ligger 30 cm ut i vannkanten, what to do? finne noe å dra den nærmere med! MEN ÆSJ DEN ER VÅT OG SKITTEN!!!! *hente byens retard, så kan han hente og bære den for meg), snakke med folk om alt og ingenting og etterhvert legge ut på en fantastisk reise i et tog som må trekkes opp med jevne mellomrom.

Det er ... tregt. Veldig, veldig tregt. Men det passet meg fint. Historien virker sånn halvveis interessant, selvom mye av dialogen er jævlig niggert skrevet og stemmeskuespillet er alt fra helt elendig til bare helt grei. Er vel skrevet av franskmenn, så jeg får unnskylde dem for dette. Grafisk sett er det i det minste pent å se på. De statiske bakgrunnene er temmelig gjennomført, med enkelte animerte aspekter som bidrar til at det ikke ser hundre prosent dødt ut, og mye av designen på både omgivelser og de tallrike mekaniske innretningene er ganske stilig. Er dog en smule immersion breaking at Kate løper som om hun har en pinne i ræva og problemer med å koordinere armene sine, men man blir jo vant til det og, for løping gjør man mer enn nok av. Ellers er animasjonene hennes jævlig clunky, og det hun ikke bare kan gå opp noen jævla trapper, men må bes om det ved at man går nærme nok og trykker A ... det blir en smerte i stumpen etterhvert. Hjelper ikke at kontrollene generelt sett har klart forbedringspotensial, for hun snur seg litt sånn som hun vil, og inniblant er det fryktelig kronglete å finne riktig sted å stå for å få lov til aktivere det du skal. I tillegg så er retningen hun løper/går avhengig av hvilken kameravinkel du blir prakket på, så ofte stopper man helt opp når man går over i en ny skjerm, fordi hun har lyst til å løpe tilbake igjen. Det er heller aldri klart nøyaktig hvor en skjerm slutter og en en ny begynner, og flere steder har jeg rotet rundt for å løse oppgaver bare fordi jeg ikke var klar over at det fantes steder jeg ikke hadde vært.

Men hei, dette er sånt som går an å leve med. Jeg liker det for det er, og det passer fint til en slækk kveld. Har i alle fall store planer om å game videre i kveld.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Driver og slapper av med litt Ninja Gaiden Sigma Plus EX: Ultra Edition Remix v2.001β på Vita.

Hum de dum-FFFFFFFFFFFFFFF

Faens Alma. Funfact: Vita-en bruker cirka en halvtime på å lagre skjermskudd og på den tida registrerer den ikke tastetrykk i det hele tatt. Ikke at Ninja Gaiden gadd å slenge seg på pause av den grunn, da. Nytt forsøk!


:riffa:

Bonus (ja, jeg spiller med undertekster, forhandle med det):


Mer da. Siden man har spilt Ninja Gaiden før har man så klart brukt en faens formue på det komplett ubrukelige tresverdet man kan kjøpe helt i starten av spillet, sånn at man til slutt får... dette.

Unlabored Flawlessness, folkens. Det er virkelig saker. Som skarpe observatører har observert, er det også ei diger åre.


Ei åre som drapsmyrder det aller meste på et par treff så lenge du faktisk klarer å treffe noe (et hett tips er at Ryu ikke akkurat er raskere enn sin egen skygge med denne kvisten i nevene), og hvis du får ladet opp en fullstendig UT så eksploderer det du treffer bare for å være helt sikker.

Unlabored Flawlessness er helt fantastisk overpowered, krever absurd mye innsats for å få brukt i det hele tatt, og den er komplett ubrukelig bortsett fra i noen få situasjoner (det brettet jeg er på nå er en av de få situasjonene). En av grunnene til at jeg virkelig liker Ninja Gaiden, dette.
 

Javi

elsker dette landet
Begynte på The Book of Unwritten Tales" i dag og er ca fire timer inne i det. Dette her dere, det er kjempemorsomt!
Det er et typisk adventure/point'n'tclick-spill som kom ut sent i Juli. Har ikke spilt så fryktelig mange humoristiske adventurespill før, så dette her var noe annet. Historien er kanskje ikke den mest originale, men det er nok ikke heller poenget.

In a world torn by war, the aged gremlin archaeologist Mortimer MacGuffin harbors the dark secret of a powerful artifact. Whoever calls this artifact his own, will determine the fate of the world. While the Army of the Shadows sends out its best and most devious agents to discover the secret, the Alliance's four heroes find themselves...

Det ser nydelig ut, veldig gode bakgrunner og fine animasjoner. Mange adventurespill blir gjerne litt stuck i tegnet bakgrunn der figuren er det eneste animerte. Mye bruk av 3D-animasjoner her gjør at det føles som et nyere spill. Visuelt sett kan man se at utviklerne er veldig inspirert av fargene og den generelle Warcraftstilen, aka koselig og litt overdrevet.
Det hele virker som en eneste stor mashup av Warcraft og Discworldworlduniverset, med en god dose selvironi for adventure og massevis av spillkulturreferanser. Her er et par festlige ting jeg har kommet over til nå(ikke klikk om du vil beholde overraskelsen):

Du må spille magic mot en vakt for å få det som du vil.
En mage og en gremlin som spiller ett mmo(Lvl 40 bank accountant yesss) der en må få dem ut av spillet for å snakke med dem. Det hele ender med at en plukker opp innsekter(bugs) som en hiver i pelsen på en ape (aka serveren som sitter på bakrommet og holder spillet online)

Dette spillet får meg til å le for meg selv, det er godt gjort. Jeg har storkost meg i flere timer i kveld og gleder meg resten.

Edit: her er noen bilder:





Her sitter gutta og gamer mens helten vår er irritert
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Takk for å minne meg på det der, har hatt planer om å sjekke det ut i snart ett år.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Det heter bare Ninja Gaiden Sigma Plus. Bare.
 
Duster! Alle burde spille Dust! Ikke det derre islandske FPS-opplegget som skal tjene penger for folk i EVE Online, men det én-manns-prosjektet, 2D hack'n'slash med håndtegna animasjoner i brillefin full 60fps – heftig inspirert av Vanillawares Odin Sphere og Muramasa, med forskjellige stikk til diverse spillreferanser (hei shoppeduden i Resi4).
Subtittelen er visst An Elysian Tail. Haha Tail istedetfor Tale? Den vitsen faller flatt på meg.



Blir litt weirda out av alle de antropomorfiske cartoon network-dyrefolka, men hovedpersonen minner meg samtidig om Usagi Yojimbo.



Ikke minst: indiefigur-easter eggs. Har finni Meat Boy. Er definitivt flere.
 

justincase

Jjang
Medlem av ledelsen
Oh snap det ser funky ut. Men er vel no sånn PC-eksklusivt tull kanskje?
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Eksbåks 360, føll me a.