Hva spiller du for tiden?

Det hele kunne godt ha føltes litt mindre flytende, men er jo ikke egentlig noe problem. Skal kose meg masse med LBP når jeg endelig får skaffet meg en PS3.

Selv spiller jeg Left 4 Dead, Fallout 3 og Mirror's Edge for tiden. De to førstnevnte har vel "alle" spillt, men kan si litt om hva jeg synes om Mirror's Edge. Det er... ikke så fryktelig bra. Har ikke fått hevet meg på Time Trial enda, men campaignen er en oppstykket og haltende opplevelse. Hovedproblemet er den dårlige flyten. Spillet er helt utrolig ukonsistent i å lede deg videre; noen ganger markerer det nøyaktig hva du skal fokusere på, andre ganger virker det å forvirre deg med vilje. Fable 2 sitt bread crumb-konsept hadde vært perfekt her! Det er synd at det skal være sånn, for Dice har virkelig fått til grunnmekanikkene. Det er hva de har bygget rundt disse som er heller middelmådig. Ellers sliter det også med litt identitetskrise. Spillet lærer deg tidlig at du skal sky konfrontasjoner, i tillegg til at det har en achievement for å ikke avfyre skudd iløpet av hele campaignen. Allikevel forer det deg med sittuasjoner hvor du uskadeligjøre fiendene, og da er det et problem at skytingen suger og nærkampen er heller innefektiv om du har mer enn én fiende å bekjempe. Ja, spillet lærer deg at du skal isolere fiendene å ta dem ut en av gangen, men dette bryter igjen med flyten i spillet, som burde vært dets definitive styrke. Jeg håper virkelig at de kommer en oppfølger eller en klone som gjør konseptet bedre, for alle feilene til tross så er det glimt av noe veldig kult her!
 
Jeg tenkte noe av det samme for noen måneder tilbake, men har kommet til at det sannsynligvis er en uinteressant innvending. Verken Braid eller Little Big Planet gjør noe som helst forsøk på å ut-Super Mario-e Super Mario, og jeg mistenker at du bør spille dem litt mer før du kritiserer hoppemodellen. Braids hoppemodell er f.eks. tydelig nedtonet for å gjøre gåteløsningen til fokuset.
 

Libresse

Sharing is caring, Fisting is assisting
Synes ikke Braid hadde saa innmari slepen kontroll. LBP er det litt verre med, og jeg ser ikke helt den store innovasjonen med en platform editor, men saa er vel ikke jeg target audience heller.

Personlig saa spiller jeg litt WoW om dagen, men det er vel mer et tidsfordriv en noe seriøs spilling, litt lei egentlig. Holder paa a levele en Shaman, og det er jo greit, bare litt... lei wow og vil ha noe nytt MMO (noe som ikke suger eller lyver til meg plz).

Ogsaa har jeg plukket opp Guitar Hero. Maa si jeg har gaatt glipp av det her, dette er stort :) Et av faa spill som er en fryd aa spille. Det er vel nesten mer en opplevelse enn et spill, selvom jeg ser at det kan bli veldig gamey om man spiller det til døde. I short bursts saa er det helt herlig, og jeg lurer paa hvorfor jeg ikke skaffet meg det før.
 
Kjøpte meg en DS på lørdag så har plukket med meg FF IV, og gamer det flittig på bussen til og fra jobb. Ellers går det i WoW, selv om jeg er ganske lei. Mulig jeg skal plukke med meg Left 4 dead til uka, litt smått med penger om dagen, men må nesten prøve det.
 
Har blitt helt hekta på army of two, makan til et testo-spill skal du lete sjeldent etter, runnet det akkurat for andre gang (spillet er ikke så langt) og lastet ned sånne nye maps og alternativ ending så har blitt mye gaming på meg denne jula så langt. ;D
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Bare for å komme med en sånn liten kommentar så er sofa-coop i Little Big Planet noe av det artigste jeg har spilt i år. Ikke for å spekulere i hva det er for noe gæærnt med dere som ikke fikser kontrollene, men kompisen min hadde aldri rørt spillet før og etter fem minutter var det full fres. Jetpacks + bomber var en umiddelbar klassiker, så det spørs om ikke jeg får smekke sammen en sånn bane etter at mitt store zombiekrig-epos blir ferdig. ^_^

Edit: Noe annet som er stas, forøvrig, er introen til Little Big Planet. Å høre Stephen Fry fortelle om den magiske verdenen skapt av alle menneskers drømmer og fantasi er den beste åpningen på et spill jeg har opplevd på ganske lenge.

Å høre Harald Eia fortelle om "Drømmekula" og "sack-personer" - og uttale "energi" med hard G - var ikke like kult, men det måtte testes det også.
 
Det har noe med at vedkommende som styrte sesjonen med Eia stod over han med spanskrør og smekka ham hver gang han ikke holdt seg 100% til manus. Med tanke på at hans virkelige styrke er å være spontan blir det ufattelig ræva. Som all annen norsk dubbing av Sony sine spill.
 
Riktignok greide han å snike inn noe om å rocke med skrukken, men selv det var tamt. Ser for meg at Nils Ole Oftebro hadde gjort en mye bedre rolle.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Det har noe med at vedkommende som styrte sesjonen med Eia stod over han med spanskrør og smekka ham hver gang han ikke holdt seg 100% til manus. Med tanke på at hans virkelige styrke er å være spontan blir det ufattelig ræva. Som all annen norsk dubbing av Sony sine spill.
Jeg ser den, det virkelige spørsmålet blir hvem i helvete det egentlig er som oversetter spill i Norge. Jeg tipper Tommy Sharif, eller kanskje Petter Solberg. Noen annen forklaring har jeg ikke. Høydepunktet var da jeg så at begrepet "Switch triggers" i popit-en (som da betegner klistremerker du kan klistre på utløsere for å - jepp - utløse dem) var oversatt med "Bytte avtrekkere" eller noe sånt. Samme som at "Produce" (i betydningen "grønnsaker") i Viva Piñata var oversatt med "Produser"; manus er blitt oversatt uten at oversetteren har gløtta på spillet engang. :mad:
 

kakarlsen

Høyere yrkesfaglig
Edit: Noe annet som er stas, forøvrig, er introen til Little Big Planet. Å høre Stephen Fry fortelle om den magiske verdenen skapt av alle menneskers drømmer og fantasi er den beste åpningen på et spill jeg har opplevd på ganske lenge.

Å høre Harald Eia fortelle om "Drømmekula" og "sack-personer" - og uttale "energi" med hard G - var ikke like kult, men det måtte testes det også.
Hvordan skifter man egentlig språk? :$
 
D

Deleted member 91

Gjest
Det er faktisk så mongo at du må gå inn på systeminnstillingene på dashboardet til PS3-en, spillene stiller nemlig språket etter hvilket språk du har satt som standard på selve PS3-en. Men men. Så sånn er det.
 
Sony har ikke helt skjønt hva teksting egentlig ble funnet opp for i sin tid. Ok, delvis for folk med dårlig hørsel, men og for at folk som ikke kan språket i en film særlig godt fremdeles skal kunne følge med. Mool kommer til å slite no jævlig når han skaffer PS3. :p
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Det er konge. Kjøp det hvis du synes Castlevania er godsaker.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Har ikke skaffa meg ordentlig kopi av spillet enda, men det lille jeg har prøvd var veldig lovende. Det er litt mer Simon's Quest-aktig, bare oppdatert til dagens standard. Uansett går det ikke an å bli skuffa hvis du liker Castlevania, siden jeg ikke spotta noe som ikke var bedre enn tidligere da jeg spilte.
 

Buggz

Jævla Buggz
Medlem av ledelsen
Jeg var på vei til å kjøpe det i november før jeg fikk vite at europeisk release var slutten av november. Ergo bestilte jeg det fra CDon.no i stedet for Canada et sted. Litt senere fant jeg ny releasedato på lenge etterpå og jeg gadd ikke avbestille det fordi høsten/vinteren 2008 bød på altfor mye å dille med fra før av.

On topic: jeg ble ferdig med Persiaprinsen og det var en blandet opplevelse. Akrobatikken er både avslappende og tilfredsstillende og morsom. Kampsystemet er repetitivt, siden man finner frem til den lengste komboen man får til og bruker utelukkende den i all fremtid. I tillegg er bosskampene utrolig frustrerende med et utall QTE-er der fiendene også støtt og stadig blokkerer angrepene dine så det går over i et nytt sett med QTE-er. Bommer du på én QTE (det kan komme opptil fire etter hverandre hos noen bosser, og de fire kan starte på nytt igjen hvis du driter deg ut med et angrep etterpå) står du i fare for at bossen får igjen helsa si. Derfor er det synd at noen av brettene er kjapt gjennomklatret.

Stort sett er det også bare tilfredsstillende når du får lov til å klatre, man unlocker etter hvert spesielle magiske egenskaper som brukers i fargede pads, og disse egenskapene er direkte latterlige. Det er tre måter å fly på og én løpe-greie der man beiner opp langs en vegg. I to av tilfellene skal man i tillegg unngå hindringer underveis, og ett miss betyr at man starter på nytt, og da hjelper det lite mde Elika når hun tar deg tilbake til der du sist sto på fast grunn. Noen av brettene består utelukkende av disse magiske padsene..

Atmosfæren fikk meg likevel til å gjøre meg ferdig med spillet, grafikken er til tider alldeles nydelig å se på, men da stort sett etter man har refertilisert de fertile grunnene. Tips til drikkelek som fungerer bedre enn feilgiringa til Postmann Pat: ta en dram/shot/slurk hver gang noen nevner fertile grounds. Garantert canaccas innen et kvarter. Dialogene er ellers av varierende grad, der de to protagonistene prøver å outwitte hverandre til stadighet med noen ekstremt tørre fjortissfilm-kommentarer slengt her og der. På det beste fikk det meg til å trekke på smilebåndet, på det verste fikk det romkameraten til å grine i smerter.

Sisteboss var bæsj, men jeg forventet ikke noe annet.

Nå har jeg satt i gang med Assassin's Creed, siden jeg ikke hadde burk da det kom ut. Til nå har det levert varene, jeg har blitt avhengig til tross for irritasjonsfaktorer som at man må smyge seg i erketreigt tempo på hesten for ikke å vekke oppmerksomhet. Takk gud for at jeg slipper å heste så mye rundt ettersom jeg har oppdaga alle byene og kan teleportere meg dit jeg skal. En annen ting som slo meg var hvor pent spillet er. Skyggespillet, som jeg først oppdaget da jeg så hvert minste lille blad av en palme kaste skyggen sin autentisk over Altaïrs hode, skuldre, knær og tær, imponerer sterkt, og den enorme mengden mennesker, som alle beveger seg veldig naturlig pga unnvikelsesmekanikken (skuldre/kropp vrir seg for å komme seg forbi folk), gjør det hele til en digg opplevelse. Nå er jeg bare redd for at snikmorderspillet mitt begynner å bli et klyngeslagsmålspill, siden de siste to bossene/målene har resultert i scriptede jakt- og slåss-sekvenser, i stedet for at jeg kan planlegge det perfekte mord og komme meg unna. Dermed føler jeg også at all informasjonen jeg samler i forkant er poengløs. Jeg får se hvordan det utvikler seg videre.
 

SirkusMartin

σῶμα σῆμα
Nå har jeg satt i gang med Assassin's Creed, siden jeg ikke hadde burk da det kom ut. Til nå har det levert varene, jeg har blitt avhengig til tross for irritasjonsfaktorer som at man må smyge seg i erketreigt tempo på hesten for ikke å vekke oppmerksomhet. Takk gud for at jeg slipper å heste så mye rundt ettersom jeg har oppdaga alle byene og kan teleportere meg dit jeg skal. En annen ting som slo meg var hvor pent spillet er. Skyggespillet, som jeg først oppdaget da jeg så hvert minste lille blad av en palme kaste skyggen sin autentisk over Altaïrs hode, skuldre, knær og tær, imponerer sterkt, og den enorme mengden mennesker, som alle beveger seg veldig naturlig pga unnvikelsesmekanikken (skuldre/kropp vrir seg for å komme seg forbi folk), gjør det hele til en digg opplevelse. Nå er jeg bare redd for at snikmorderspillet mitt begynner å bli et klyngeslagsmålspill, siden de siste to bossene/målene har resultert i scriptede jakt- og slåss-sekvenser, i stedet for at jeg kan planlegge det perfekte mord og komme meg unna. Dermed føler jeg også at all informasjonen jeg samler i forkant er poengløs. Jeg får se hvordan det utvikler seg videre.
Yetitips: Jag gjennom en hel by og få alle soldata etter deg. Drep alle. Føl deg mann.
Yetitips 2: Parker hesten utafor byen, kom deg opp på husa, og bein rundt. Om noen skulle slumpe til å se deg er det bare å stupe i en høysåte uansett. Eller drepe hver jævla en av dem.