For tiden storkoser jeg meg med De Blob, som handler om å klædde maling på alt du ser, føles som en krysning av Crackdown og Katamari Damacy og er absolutt essensielt hvis du tror grunnmekanikken vil appellere til deg. Akkurat hva doktoren bestilte, for min del, og et nytt tilskudd til Wii-ens lange liste med bunnsolide-spill-ingen-verdsetter-så-mye-som-de-hadde-gjort-om-de-ikke-hadde-hodet-fullt-av-kålstuing. (Tidligere tilskudd: Zack & Wiki, Kororinpa, Tony Hawk's Downhill Jam, Excite Truck)
I tillegg har jeg lekt meg med Wii Music, som virkelig er noe for seg selv. Det er mer krevende og abstrakt enn Guitar Hero-skolen av musikkspill: Her er moroa det å eksperimentere med rytme og lyd i seg selv, samt å få det vanvittige rushet det er å dirigere et symfoniorkester. Jeg føler meg som en sprø dirigent med masse tjafsete hår når jeg dirigerer, jeg føler meg som da jeg gikk i musikkbarnehagen når jeg bruker kubjelle-rytmespillet, og jeg føler meg bare ... vel når jeg jammer. Storfornøyd så langt, og er litt usikker på hva det er som får folk til å hate dette så intenst – for meg virker det så langt å være minst like polert som Wii Fit og Wii Sports.
I tillegg har jeg lekt meg med Wii Music, som virkelig er noe for seg selv. Det er mer krevende og abstrakt enn Guitar Hero-skolen av musikkspill: Her er moroa det å eksperimentere med rytme og lyd i seg selv, samt å få det vanvittige rushet det er å dirigere et symfoniorkester. Jeg føler meg som en sprø dirigent med masse tjafsete hår når jeg dirigerer, jeg føler meg som da jeg gikk i musikkbarnehagen når jeg bruker kubjelle-rytmespillet, og jeg føler meg bare ... vel når jeg jammer. Storfornøyd så langt, og er litt usikker på hva det er som får folk til å hate dette så intenst – for meg virker det så langt å være minst like polert som Wii Fit og Wii Sports.