Har fullført den oransje boksen nå. All hypen og alle spoilerne for Portal som kjapt dukket opp på nettet ødela mye for meg. Akkurat som med Harry Potter og andre spoilers blir opplevelsen dempet når at du ikke får oppdage tingene på egen hånd. Ingen vitser er like morsomme andre gangen, og når man har lest alle replikkene til GlaDOS på IRC og lest om kake i alle webcomics er det ikke like spennende når du kommer over det i spillsettingen senere. (Men Still Alive var fortsatt morsom.)
Men siden Portal stjal mesteparten av hypen, var det ingenting som forberedte meg på den fantastiske opplevelsen som er Half-Life 2: Episode Two. Set-piecene som Valve skaper, og følelsen av mestring med å bruke egenskapene du har tilgjengelig skal det mye til for å slå. Og jeg er en sucker for slike sci-fi-plot også. Årets actionspill for min del.
Og Alyx da. Har det noensinnes funnes en bedre AI-partner?
1UPs reportasje fikk meg til å avbestille spillet i første omgang, men etter å ha hørt med folk som hadde spilt PS3-versjonen som kom ut, virket den som et trygt kjøp. Det er presis ett sted i spillet hvor jeg merket virkelig frame rate-drop, og det er i en oversvømt kjeller i Episode One, hvor vannoverflaten er overdrevent mye animert. Rapportene om hakking i bilkjøringsdelene i Episode Two var også bare tull, eventuelt så klarte EA å fikse det på den ene måneden spillet ble utsatt med siste gang.
Så nå spiller jeg Conan, også til PS3. Joda, det er en lettere tilbakestående God of War, men jeg elsker God of War. I likhet med Kratos mottar Conan exp som gjør at han kan kjøpe seg nye angrep og manøvre, som muligheten til å stjele våpen fra fiender, diverse grapples, og nye avslutningsangrep. Spillet er selvsagt overdrevent machoteit, med Ron Perlman som drar teite oneliners hele tida, men så lenge det er Conan er det liksom greit. Og du føler deg liksom litt tøff når du spiller en råsterk barbar som kan rive ned et helt bueskyttertårn med hendene, eller rive et skjold ut av hendene på en pict og så bruke det til å slå hodet hans rett av, for så å sette fyr på stråhyttelandsbyen hans og redde en naken dame som er lenket fast i et tre.
Men siden Portal stjal mesteparten av hypen, var det ingenting som forberedte meg på den fantastiske opplevelsen som er Half-Life 2: Episode Two. Set-piecene som Valve skaper, og følelsen av mestring med å bruke egenskapene du har tilgjengelig skal det mye til for å slå. Og jeg er en sucker for slike sci-fi-plot også. Årets actionspill for min del.
Og Alyx da. Har det noensinnes funnes en bedre AI-partner?
1UPs reportasje fikk meg til å avbestille spillet i første omgang, men etter å ha hørt med folk som hadde spilt PS3-versjonen som kom ut, virket den som et trygt kjøp. Det er presis ett sted i spillet hvor jeg merket virkelig frame rate-drop, og det er i en oversvømt kjeller i Episode One, hvor vannoverflaten er overdrevent mye animert. Rapportene om hakking i bilkjøringsdelene i Episode Two var også bare tull, eventuelt så klarte EA å fikse det på den ene måneden spillet ble utsatt med siste gang.
Så nå spiller jeg Conan, også til PS3. Joda, det er en lettere tilbakestående God of War, men jeg elsker God of War. I likhet med Kratos mottar Conan exp som gjør at han kan kjøpe seg nye angrep og manøvre, som muligheten til å stjele våpen fra fiender, diverse grapples, og nye avslutningsangrep. Spillet er selvsagt overdrevent machoteit, med Ron Perlman som drar teite oneliners hele tida, men så lenge det er Conan er det liksom greit. Og du føler deg liksom litt tøff når du spiller en råsterk barbar som kan rive ned et helt bueskyttertårn med hendene, eller rive et skjold ut av hendene på en pict og så bruke det til å slå hodet hans rett av, for så å sette fyr på stråhyttelandsbyen hans og redde en naken dame som er lenket fast i et tre.