Velvel. Som nevnt i Dagen i dag-tråden så fikk jeg plutselig beskjed om at Yakuza, et PS2-spill jeg bestilte for snart trekvart år siden, var på vei i posten. Det er omtrent like lenge siden jeg spilte noe på PS2 som det er siden jeg bestilte greia, så å si at å spille Yakuza var en uvant opplevelse er ikke å overdrive. På den ene siden er det teknisk godt under det beste PS2 har å by på, men man merker at noen har følt at dette har vært et spill som var verdt å lage. Jeg forventa et slags japansk GTA, men det Yakuza er føles mer som en oppdatert utgave av River City Ransom/Street Gangs, bare ganske tona ned. Kort fortalt så styrer du Kazuma, en japansk gangster (de kalles Yakuza, for de som ikke visste) som akkurat har sluppet ut av spjellet etter å ha blitt dømt til ti år for drap. Saken er at han ble uskyldig dømt; han tok på seg skylda for at en kamerat skulle ha anledning til å ta seg av søstra si på dødsleiet. Rørende. Det verste er at selv om jeg mistenker at manus var betraktelig mer subtilt på japansk, er det faktisk godt spilt. Kazuma selv later til å bli spilt av en kar som gadd å legge litt mer i rollen enn bare det absolutte minimum (det virker, iallfall for mitt utrente øre, som om han har litt schwung over uttalen av de mange japanske navnene i spillet), og sammen med gode bidrag fra flere sentrale figurer skapes en merkelig engasjerende atmosfære. Der hvor GTA er litt prat, masse banning (iallfall fra og med San Andreas), så mye skyting og bang og smell, er dette mye prat, så mer prat, enorme mengder banning (noen sier "fuck", "shit" eller "motherfucker" i annenhver setning virker det som), og så samles kara til en real runde håndgemeng. Det er mye mer nedtonet, nøkternt, mindre flashy og mer formalisert enn GTA, men figurmodellene knuser alt Rockstar har prestert før GTA IV, og den varemerkede Rockstar-mocap-realismen i animasjonene finner man også her. Pluss at slåssesystemet i Yakuza faktisk har dybde og et RPG-lite-system i bakgrunnen som veier opp for at man er mye mindre fri enn i GTA (du kan ikke kjøre bil såvidt jeg kan se, og iallfall til å begynne med er du låst inne i en liten del av byen (som antageligvis er Tokyo)). Kort sagt, en gledelig overraskelse og de to timene jeg har spilt har allerede vært verdt de 150 kronene jeg gav for det. Gi det en sjanse hvis du finner det billig.