Dette er pinlig innlysende, men Ryu Hayabusa og Ninja Gaiden er så mye bedre enn Skrotos og God of War at det nesten ikke kan måles engang.
Når det er sagt, så besto kveldens økt av nevnte Ninja Gaiden (av type Sigma) og min første seriøse økt med Super Stardust HD. Super Stardust HD er et spill som - med mindre du er en kulturløs kødd - umiddelbart påkaller sånne koselige retrovibber fra Asteroids (og gamle Super Stardust, såklart), muligens sammen med en viss snikende anelse om at du akkurat har betalt for enda en ræva tostikkeskyter av typen som har blitt skyfla ut på diverse nedlastingstjenester siden Geometry Wars tjente en bazilliard kroner da det kom ut. (Artig notis der er at det bare er noen få av dem som er kjipe, forresten.) Den siste følelsen der er bare å kaste på danskebåten, for Super Stardust HD er samtidig både umiddelbart gjenkjennelig og et spill som kjører helt sitt eget løp. Grunnkonseptet er enklere enn enklest: Du er et romskip på en sfærisk planet, og sånn dann og vann slenger det innom noen digre steiner du må knuse. Steinene knuser - som seg hør og bør - i mindre og mindre biter, inntil de forsvinner og faren er over. I det minste i et kvart sekund. Etterhvert slenger det innom bølger med fiender, og det er disse som gjør at du går videre i spillet; steinene er et slags pauseinnslag som gir deg mer poeng, utfordrer deg til å rydde spillområdet sånn at det ikke er et eneste digert virvar av dødelig grus overalt når de virkelige motstanderne dukker opp, og en mulighet til å oppgradere våpnene dine. Hver asteroide er laget av hvert sitt stoff; stein, gull eller is. Jobben din går mye lettere hvis du passer på å oppgradere og bruke riktig våpen til hver type. I tillegg til de tre hovedvåpnene har du bomber og en boosteknapp (som jeg ikke skjønte poenget med før jeg hadde spilt cirka ti runder

), og sammen utgjør det grunnarsenalet sammen med din egen evne til å spille smart og sette opp gunstige situasjoner på spillbrettet. Ettersom spillefeltet er sfærisk og steiner du ikke knuser plutselig kan dukke opp bak deg og bite deg i ræva, er det viktig å bruke huet når du moser grus og ikke etterlate drøssevis med småtteri overalt. Denne ekstra taktiske dybden gjør Super Stardust HD til en unik opplevelse, og et spill alle skytefans burde sjekke ut sporenstreks hvis de ikke allerede har gjort det. Anbefales stort. Så var det bare å legge seg i trening til å slå Terje her på forumet, da (han har milliarder på milliarder i highscore og ligger godt innenfor de 5000 beste i verden på lista, kudos

).
PS: Jeg slo Agahnims highscore på andre forsøk. ^_^
PPS: Det derre Rocketmen: Axis of Evil er også et tostikkeskytespill, men av typen kriseræva. Aldri prøv det. Må bare minne dere på det.