Njaaaaaa. Ikke helt. De aller fleste adventure-spill fungerer slik at det du gjør bare trigger neste historiebolk, men det er som regel en tettere forbindelse mellom det du gjør og det som skjer i spillet. Ikke for det, jeg elsker adventure-sjangeren og har spilt massevis av pek-og-klikkere i min tid, men de er ikke noe godt eksempel på levende verdener hvor du kan smi din egen historie slik jeg ser det. Historien er der fra før av, det du gjør er fortsatt å nå mål slik at du blir fortalt neste del av den. Stort sett, da. Adventurespill er dog gode eksempler på forskjellige måter å knytte gameplay og historie sammen, siden de virkelig gode sørger for at du bruker kunnskapen du får fra historien for å løse gameplayutfordringene du møter underveis. Ikke at det ikke finnes tonnevis med råtne adventurespill også, for det gjør det faenmeg.
Men ja, i kveld spilte jeg Boom Blox for første gang. En kamerat som er på besøk for tiden skaffa det, og vi tok en testerunde i kveld. Den testerunden besto av at vi drakk pils mens vi spilte et par av Versus-modiene. La meg si at Boom Blox imponerte meg med sin knallsterke og bunnsolide design allerede før jeg fikk prøve det; du har ett eller flere tårn med klosser, og du skal enten kaste baller på klossene eller dra og dytte klossene rundt (med Wii-fjernkontrollen, såklabbert) for å få dem til å falle i bakken og dermed tjene poeng. Noen modi slenger inn multiplikatorfelt, klosser med spesielle egenskaper og andre fiffige mekanikker i røra på en sømløs måte, slik at opplevelsen blir variert. Det aller mest briljante med Versus-modiene vi spilte var dog at den valutaen du bruker for å vinne en omgang er total poengsum fra alle rundene du har spilt istedenfor antall seiere, slik at hvis du taper tre av fem runder kan du likevel komme sterkt tilbake i de to siste for å kuppe pokalen til slutt. Spillet ser veldig bra ut uten å være fantastisk, og litt antialiasing hadde gjort seg, men sammen med koselige lydeffekter er presentasjonen mer enn god nok. Briljansen i designen vises også gjennom den robuste fysikkmotoren som er selve hjørnesteinen i Boom Blox; du trenger ikke lære deg hvordan spillmotoren fungerer, fordi klossene oppfører seg slik de ville gjort i virkeligheten om du hadde en klossestabel som du pælma baller på. Boom Blox er med ett ord herlig, og et essensielt kjøp om du har en Wii. Og dette er før jeg engang har snust på enspillermodusen, som lover hundrevis av vriene fysikkpuslespill du kan kose deg med på seine kvelder. Løp og kjøp, og hvis du ikke har en Wii fra før av er det fare for at du må skaffe deg en sånn en også siden spillet ville bomba totalt uten det plettfrie kontrollsystemet muliggjort av Wii-fjernkontrollen. Kan også nevne at hvis det er noen flerspillerbrett du synes er litt dølle eller kunne vært mer spennende hvis bare noen ting var endra på, så går det fint an å oppnå ved hjelp av redigeringsverktøyet som er innebygd i spillet. Godt jobba, Steven Spielberg.