Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Går i Wii for tiden gitt.
House of the Dead: Overkill er som de tidligere spilla en automatisk korridorskyter hvor man bare sikter på ting og pew pewer. Det som er nytt er at man ser siktet på skjermen hele tida så man blir mye mer treffsikker. Dette har og utviklerne innsett så de har døtta satans mange fler zombier inn på skjermen til enhver tid.
Som agent G og politimannen Isaac Washington skal man nøste opp den grusomme Papa Caesars plan for å gjøre all verdens mennesker om til zombier... eller noe. Hele greia er forma som en ræva 70-talls explotation film ala greiene til Grindhouse. Skuespillet suger balle, det begår hele tida feil som at folk bytter hånd de holder gunnern i fra scene til scene, det er livefilm av ei slire som danser med en wiimote i introen og hele greia har et lekkert 8 millimeter filter som gir det særpreg. Også bannes det jævla mye. Omtrent i hver jævla setning. Og det er jævla artig. I forhold til tidligere HotD har dette mye høyere produksjonsverdier og kan man leve med at modellene kan skjære brød (jaggies) så er dette et verdig kjøp. Ihvertfall hvis man liker røti horrorfilmer og gammeldagse lyspistolspill.
Deadly Creatures handler om to hillbillyer som drar ut i Sonora ørkenen på jakt etter begravde gullmynter. I hovedrollene er derimot en edderkopp og en skorpion som man da altså skal spille som. I praksis skal man komme seg fra A til B, spise insekter som er mindre enn seg og sloss med andre utysker man typisk finner i ørkenen. La det bare være sagt at hvis man har fobier mot krypekravlere så vil ikke dette gjøre ting bedre.
Edderkoppen er i praksis Samus Aran i den forstand at den kan komme til hvor som helst og brettene ofte er vid åpne. Kampstilen dens baserer seg på mye hopping for å holde distanse til fienden og webskyting ala Spiderman for å nøste opp svina. Skorpionen derimot liker nærkamp og har en masse forskjellige komboer for å drepe fiender effektivt med klør og brodd. Brettene dens er mer lineære og har mer slossing. I slutten av hvert brett møter hver av dem bosser og disse er ting som iguanaer og klapperslanger. Naturlig nok er disse litt for store så man går over til å bli bytte og skal kun overleve. Dette er og de mest intense situasjonene i spillet og det føles deilig å gjentatte ganger lure en klapperslange til å bite kaktus.
Grafikken er ekstremt bra til Wii å være. Istedetfor å prøve å døtte masse teknisk avansert dill inn har utviklerne brukt ting som lette snev av cell shading og andre etablerte metoder for å gjøre grafikken stilisert. Animasjonene er og supre. Noen har tydligvis brukt dagevis på å studere hvordan disse dyra beveger seg og det syns.
De førnevnte hillbillyene stemmes av Dennis Hopper og Billy Bob Thornton så shitkickerfaktoren er høy. Disse to setter en narativ til hele historien og gir ofte et annet perspektiv til hendelser enn det Eddy of Skorpy ser.
Uansett er dette moms for de av dere som husker Bad Mojo og et utmerket lite eventyr.
Gir begge spilla fira av fem :lodin:
House of the Dead: Overkill er som de tidligere spilla en automatisk korridorskyter hvor man bare sikter på ting og pew pewer. Det som er nytt er at man ser siktet på skjermen hele tida så man blir mye mer treffsikker. Dette har og utviklerne innsett så de har døtta satans mange fler zombier inn på skjermen til enhver tid.
Som agent G og politimannen Isaac Washington skal man nøste opp den grusomme Papa Caesars plan for å gjøre all verdens mennesker om til zombier... eller noe. Hele greia er forma som en ræva 70-talls explotation film ala greiene til Grindhouse. Skuespillet suger balle, det begår hele tida feil som at folk bytter hånd de holder gunnern i fra scene til scene, det er livefilm av ei slire som danser med en wiimote i introen og hele greia har et lekkert 8 millimeter filter som gir det særpreg. Også bannes det jævla mye. Omtrent i hver jævla setning. Og det er jævla artig. I forhold til tidligere HotD har dette mye høyere produksjonsverdier og kan man leve med at modellene kan skjære brød (jaggies) så er dette et verdig kjøp. Ihvertfall hvis man liker røti horrorfilmer og gammeldagse lyspistolspill.
Deadly Creatures handler om to hillbillyer som drar ut i Sonora ørkenen på jakt etter begravde gullmynter. I hovedrollene er derimot en edderkopp og en skorpion som man da altså skal spille som. I praksis skal man komme seg fra A til B, spise insekter som er mindre enn seg og sloss med andre utysker man typisk finner i ørkenen. La det bare være sagt at hvis man har fobier mot krypekravlere så vil ikke dette gjøre ting bedre.
Edderkoppen er i praksis Samus Aran i den forstand at den kan komme til hvor som helst og brettene ofte er vid åpne. Kampstilen dens baserer seg på mye hopping for å holde distanse til fienden og webskyting ala Spiderman for å nøste opp svina. Skorpionen derimot liker nærkamp og har en masse forskjellige komboer for å drepe fiender effektivt med klør og brodd. Brettene dens er mer lineære og har mer slossing. I slutten av hvert brett møter hver av dem bosser og disse er ting som iguanaer og klapperslanger. Naturlig nok er disse litt for store så man går over til å bli bytte og skal kun overleve. Dette er og de mest intense situasjonene i spillet og det føles deilig å gjentatte ganger lure en klapperslange til å bite kaktus.
Grafikken er ekstremt bra til Wii å være. Istedetfor å prøve å døtte masse teknisk avansert dill inn har utviklerne brukt ting som lette snev av cell shading og andre etablerte metoder for å gjøre grafikken stilisert. Animasjonene er og supre. Noen har tydligvis brukt dagevis på å studere hvordan disse dyra beveger seg og det syns.
De førnevnte hillbillyene stemmes av Dennis Hopper og Billy Bob Thornton så shitkickerfaktoren er høy. Disse to setter en narativ til hele historien og gir ofte et annet perspektiv til hendelser enn det Eddy of Skorpy ser.
Uansett er dette moms for de av dere som husker Bad Mojo og et utmerket lite eventyr.
Gir begge spilla fira av fem :lodin:
Huff, har egentlig altfor dårlig tid, men har allikavel begitt meg ut på fire spill samtidig. Sannsynligvis klarer jeg ikke å fullføre dem i nær framtid.
Det jeg spiller mest nå for tiden er Devil May Cry 4 til pese. Bra grafikk, flott kampmekanisme og råe videosekvenser. Historien er man litt mindre heldig med. En douche i rødt angriper en kirke, og det er din jobb å følge etter han. I det ene sekundet er man ved kaia, mens i den andre er man i et stort slott og slåss mot den fæle snømannen eller noe (fortsatt i jakten på mannen i rødt). Jeg har spilt DMC3, så jeg vet at historien ikke er hallelujah og jeg vet hvordan den sannsynligvis blir å utvikle seg her, men jeg begynner å bli litt lei. En annen skuffelse er at etter hele 5 brett, har jeg fortsatt ikke fått noen nye våpen. I DMC3 fikk man et knalltøft våpen allerede på føste brettet etter den trehodede bissevofsen, og nye skytevåpen kunne man skaffe seg straks etterpå. I DMC4 må jeg takke meg fornøyd med den foreløpige utrustningen. Til gjengjeld er oppgraderingene kjempefine. Nero sin arm er forresten digg!
Bully til Wii har jeg kommet meg 5 % utti, ifølge statistikken. Et virkelig knall spill. Jeg elsker, virkelig elsker, settingen og utføringen lever opp til den. Det som overrasker er atmosfæren og slåssmekanismen. Alt annet er knall som forventet, men å denge usle nerder med remoten er Tilfredsstillene med stor te, og spillet er meget stemningsfullt.
Til Wii-en holder jeg også på med Ingen flere Helta. Banalt, men konge spill! Det eneste som skuffer er til tider FPS-drops og litt enkel slåssmekanismen. Ikke misforstå meg, det er jævlig kult å denge idiotene, men kombo, dodging og sånt er det ikke mye av. Anbefales likevel!
Til slutt så nevner jeg Metroid Prime 3 : Corruption til Wii. Fabelaktig spill, indeed. Det var direkte deilig å styre samus de første minuttene. Spiller imponerer på alle områder, den beste FPS-en til Wii! Men så vi putte på en men: Jeg opplever ikke den magien jeg opplevde i Metroid Prime til gc. Jeg kan selvfølgelig ikke kreve dette ettersom at dette er en sjelden tilskudd i spillmediet, men Nintendo beviste at dette er fullt mulig i moderne spill med Super Mario Galaxy. :elsk: Samtidig er dette selveste avslutningen på denne herlige triologien og da er det litt skuffende.
Det jeg spiller mest nå for tiden er Devil May Cry 4 til pese. Bra grafikk, flott kampmekanisme og råe videosekvenser. Historien er man litt mindre heldig med. En douche i rødt angriper en kirke, og det er din jobb å følge etter han. I det ene sekundet er man ved kaia, mens i den andre er man i et stort slott og slåss mot den fæle snømannen eller noe (fortsatt i jakten på mannen i rødt). Jeg har spilt DMC3, så jeg vet at historien ikke er hallelujah og jeg vet hvordan den sannsynligvis blir å utvikle seg her, men jeg begynner å bli litt lei. En annen skuffelse er at etter hele 5 brett, har jeg fortsatt ikke fått noen nye våpen. I DMC3 fikk man et knalltøft våpen allerede på føste brettet etter den trehodede bissevofsen, og nye skytevåpen kunne man skaffe seg straks etterpå. I DMC4 må jeg takke meg fornøyd med den foreløpige utrustningen. Til gjengjeld er oppgraderingene kjempefine. Nero sin arm er forresten digg!
Bully til Wii har jeg kommet meg 5 % utti, ifølge statistikken. Et virkelig knall spill. Jeg elsker, virkelig elsker, settingen og utføringen lever opp til den. Det som overrasker er atmosfæren og slåssmekanismen. Alt annet er knall som forventet, men å denge usle nerder med remoten er Tilfredsstillene med stor te, og spillet er meget stemningsfullt.
Til Wii-en holder jeg også på med Ingen flere Helta. Banalt, men konge spill! Det eneste som skuffer er til tider FPS-drops og litt enkel slåssmekanismen. Ikke misforstå meg, det er jævlig kult å denge idiotene, men kombo, dodging og sånt er det ikke mye av. Anbefales likevel!
Til slutt så nevner jeg Metroid Prime 3 : Corruption til Wii. Fabelaktig spill, indeed. Det var direkte deilig å styre samus de første minuttene. Spiller imponerer på alle områder, den beste FPS-en til Wii! Men så vi putte på en men: Jeg opplever ikke den magien jeg opplevde i Metroid Prime til gc. Jeg kan selvfølgelig ikke kreve dette ettersom at dette er en sjelden tilskudd i spillmediet, men Nintendo beviste at dette er fullt mulig i moderne spill med Super Mario Galaxy. :elsk: Samtidig er dette selveste avslutningen på denne herlige triologien og da er det litt skuffende.
Gjorde meg nettop ferdig med Dawn of War 2 i coop (på VANSKELIGSTE SETTING! FUCK YEAH! *slå på brystet fordi han er så mannlig*).
Kjempeartig, og jeg anbefaler andre å prøve en høyere vanskelighetsgrad hvis du føler oppdragene blir monotone. Det største problemet er at dudesene dine blir kraftigere raskere enn oppdragene stiger i utfordring, så spillet blir faktisk lettere etterhvert, og ikke helt på den positive måten.
Det gøyeste var å ha dine egne små spess mahreens og jobbe sammen i coop, liksom hele grunnformelen. Dritgøy å utfylle forskjellige roller og hele tiden hjelpe hverandre. Jeg sier meg noe enig i mye av kritikken andre gir mtp. at sideoppdragene fort blir repetive (ala mass effect), og at mengden innhold føles tynt til tider.
Versus er også gøy, men man må nesten spille 3v3 med 2 kamerater. 3v3 føles mye mer dynamisk enn 1v1 og man føler seg ikke så bæsj når man taper, men det er bare frustrerende å spille med dustete lagkamerater.
Kjempeartig, og jeg anbefaler andre å prøve en høyere vanskelighetsgrad hvis du føler oppdragene blir monotone. Det største problemet er at dudesene dine blir kraftigere raskere enn oppdragene stiger i utfordring, så spillet blir faktisk lettere etterhvert, og ikke helt på den positive måten.
Det gøyeste var å ha dine egne små spess mahreens og jobbe sammen i coop, liksom hele grunnformelen. Dritgøy å utfylle forskjellige roller og hele tiden hjelpe hverandre. Jeg sier meg noe enig i mye av kritikken andre gir mtp. at sideoppdragene fort blir repetive (ala mass effect), og at mengden innhold føles tynt til tider.
Versus er også gøy, men man må nesten spille 3v3 med 2 kamerater. 3v3 føles mye mer dynamisk enn 1v1 og man føler seg ikke så bæsj når man taper, men det er bare frustrerende å spille med dustete lagkamerater.
Låner Prince of Persia (du vet, det nye) av en kompis og selv om jeg bare har spilt det i knappe to timer må jeg si det virker som veldig labre greier. Det er liksom ingenting som virkelig klaffer; jeg har ikke funnet noen som helst form for flyt og den eneste grunnen til at det er så enkelt er fordi at spillet nermest gjør ting for deg. Det føles som at jeg grinder meg gjennom områdene heller enn at jeg overkommer hinder. Det er som en lang rekke quick time events hvor knappene man skal trykke representeres med visuelle cues plassert rundt i miljøet.
Det som frustrerer meg mest er dog at jeg hele tiden føler at jeg mister momentumet mitt. Jeg klager selvsagt ikke på at spillet er urealistisk, men det ser og føles rett og slett unaturlig når prinsen har en liten stopp f.eks hver gang man hopper inn og ut av en wall run. Nå er det lenge siden jeg spilte noen av dem, men i forrige generasjons PoP-spill så husker jeg hvor godt det føltes å hele tiden ta med seg farten sin inn i neste animasjon. Det skapte en helt utrolig deilig rytme som det virker at er fullstendig borte i dette spillet.
Bah, jeg kunne fortsatt å klage på manuset, kampsystemet osv, men hovedproblemet mitt med det er rett og slett Ubi Soft tilsynelatende har klart å ødelegge det viktigste aspektet i denne serien. Jeg kunne lett ha godtatt raua manus og kjedelig kampsekvenser om platformingen/akrobatikken var god.
Det som frustrerer meg mest er dog at jeg hele tiden føler at jeg mister momentumet mitt. Jeg klager selvsagt ikke på at spillet er urealistisk, men det ser og føles rett og slett unaturlig når prinsen har en liten stopp f.eks hver gang man hopper inn og ut av en wall run. Nå er det lenge siden jeg spilte noen av dem, men i forrige generasjons PoP-spill så husker jeg hvor godt det føltes å hele tiden ta med seg farten sin inn i neste animasjon. Det skapte en helt utrolig deilig rytme som det virker at er fullstendig borte i dette spillet.
Bah, jeg kunne fortsatt å klage på manuset, kampsystemet osv, men hovedproblemet mitt med det er rett og slett Ubi Soft tilsynelatende har klart å ødelegge det viktigste aspektet i denne serien. Jeg kunne lett ha godtatt raua manus og kjedelig kampsekvenser om platformingen/akrobatikken var god.
Testa litt Battlefield Heroes istad og det var ganske artig. Selve gameplayet er standard capping av flaggpunkter som vanlig og skytinga er veldig løs. I praksis bare peke og være sånn ca. på motstandern. Veldig konsollete, men det var vel poenget.
Man har tre typer økonomi som man kjøper ting for. Spenna som man kjøper klær for tror jeg man må bruke ekte penger på, men de to andre enhetene som lar en bygge skillsene sine og kjøpe våpen får man for å spille. Det er med andre ord ikke sånn mange frykta at man bare kan betale for å bli bedre enn andre.
Desverre er det bare et kart med i betaen og det er bare trange gater med noen få jeeper så det artigste i BF, tanksene får man ikke lekt seg med. :hmm:
Uansett skal jeg kjøpe meg en bazooka nå. Den varer i tre dager må vite.
EDIT: Nei, var to kart til med. Tanksene eier.
Man har tre typer økonomi som man kjøper ting for. Spenna som man kjøper klær for tror jeg man må bruke ekte penger på, men de to andre enhetene som lar en bygge skillsene sine og kjøpe våpen får man for å spille. Det er med andre ord ikke sånn mange frykta at man bare kan betale for å bli bedre enn andre.
Desverre er det bare et kart med i betaen og det er bare trange gater med noen få jeeper så det artigste i BF, tanksene får man ikke lekt seg med. :hmm:
Uansett skal jeg kjøpe meg en bazooka nå. Den varer i tre dager må vite.
EDIT: Nei, var to kart til med. Tanksene eier.
I går fikk jeg endelig tak i Shadow of the Colossus, og har banka de seks første kolossene. "Episk" har sjelden vært et mer passende ord. Det er sabla pent (om enn lidende av slowdowns syndrom), men jeg tør ikke tenke på hvor fett dette hadde vært i glorious high definition :O
Kom igjen, Team ICO, vis oss hva dere holder på med!
Kom igjen, Team ICO, vis oss hva dere holder på med!
Kødder du? 
Det er en svær blemme på et spill som ellers er mer eller mindre feilfritt rent visuelt. Ingen game breaker, men det tar en stund å venne meg til det etter lengre sessions med... nesten hva som helst annet. Men med tanke på hva det spillet presser ut av PS2en så er det vel et nødvendig offer.
Og ja, jeg tror Sony eier Team ICO. At de utvikler eksklusivt for Sony er jeg ihvertfall sikker på.
Det er en svær blemme på et spill som ellers er mer eller mindre feilfritt rent visuelt. Ingen game breaker, men det tar en stund å venne meg til det etter lengre sessions med... nesten hva som helst annet. Men med tanke på hva det spillet presser ut av PS2en så er det vel et nødvendig offer. Og ja, jeg tror Sony eier Team ICO. At de utvikler eksklusivt for Sony er jeg ihvertfall sikker på.
Har kun prøvd Shadow Of The Colossus i ca 10 minutter før eg synes frameraten var for dårlig til å fortsette. Men det var mest for å teste spelet, så eg skal gi det ein minst timelang sjanse til. Ico var herlig å spele på, blir gjennomkjøring på sikt. 
Holder for tiden på med Tales Of Symphonia: Dawn Of The New World med dama på Wii, synes det er så-så men dama elsker det så vi kjører gjennom det sammen. Ellers synes eg Peggle på Nintendo DS og World Of Goo på Wii er fabelaktig casual moro. Når eg ein sjelden gang får speletid for meg sjølv i heimen holder eg på med Resident Evil 4: Wii Edition. Fabelaktig spel!
Når Xbox360'en kjem tilbake fra reparasjon kjem eg til å fortsette på Earth Defence Force 2017 med ein kompis som kjem på besøk med pizza, cola og smokes. Urteit spel, men satan så morsomt.
Holder for tiden på med Tales Of Symphonia: Dawn Of The New World med dama på Wii, synes det er så-så men dama elsker det så vi kjører gjennom det sammen. Ellers synes eg Peggle på Nintendo DS og World Of Goo på Wii er fabelaktig casual moro. Når eg ein sjelden gang får speletid for meg sjølv i heimen holder eg på med Resident Evil 4: Wii Edition. Fabelaktig spel!
Når Xbox360'en kjem tilbake fra reparasjon kjem eg til å fortsette på Earth Defence Force 2017 med ein kompis som kjem på besøk med pizza, cola og smokes. Urteit spel, men satan så morsomt.
Og etter masse utsettelser fikk jeg gjort meg ferdig med Metal Gear Solid 4. Startet umiddelbart på nytt, denne gang med høyere vanskelighetsgrad (Hard). Prøvde meg også for første gang i online i MGO universet. Det var helt ålreit, verken mer eller mindre.
Skal bli morro å se hvor lang tid det tar å pløye gjennom når man skipper filmene, var litt for lite gameplay i forhold til film
Og til tider ble det vel mye repetisjon og japansk jammer. MGS på godt og vondt :elsk: Venter spent på neste spill.
Skal bli morro å se hvor lang tid det tar å pløye gjennom når man skipper filmene, var litt for lite gameplay i forhold til film
Og til tider ble det vel mye repetisjon og japansk jammer. MGS på godt og vondt :elsk: Venter spent på neste spill.
Når Xbox360'en kjem tilbake fra reparasjon kjem eg til å fortsette på Earth Defence Force 2017 med ein kompis som kjem på besøk med pizza, cola og smokes. Urteit spel, men satan så morsomt.