Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Er vel søtten kapitler i Sigma 2, mener jeg å huske. Men ja, Sigma 2 er godsaker. Vanskelighetsgraden er mer menneskelig, som nevnt, og Trophies krever ikke at du spiller gjennom HELE spillet med ett våpen bare for å få Master-Trophies lenger. For å nevne noe. Team Missions er også gode greier, er du med på noen en kveld Jostein? Har bare tatt et par-tre stykker, har lyst til å fullføre spillet på Path of the Mentor og sånn først.
En ting som er jævla unødvendig er at Chapter Challenges er blitt en egen modus. I NG2 var det sånn at du automatisk fikk poeng og rank på alle brett når du spilte aleine, mens i NGS2 må du spille dem om igjen for å få poeng. Ja, og du må runde spillet en gang først også. Irriterer meg selvfølgelig over dette fordi jeg glatt hadde fått Master Ninja på samtlige ved første gjennomspilling. :smøgg:
Bare for å ta et eksempel: Vanskelighetsgraden er blitt så redusert at jeg, som var vant til NG2 på 360, ikke døde en eneste gang på Path of the Warrior da jeg spilte gjennom. Mentor er fortsatt verre, men ekstremt mye lettere enn på Xbox.
Edit: Og Thinaran trenger å lære seg å blokkere. Eller bare å få litt innsikt i hva invulnerability frames er for noe.
En ting som er jævla unødvendig er at Chapter Challenges er blitt en egen modus. I NG2 var det sånn at du automatisk fikk poeng og rank på alle brett når du spilte aleine, mens i NGS2 må du spille dem om igjen for å få poeng. Ja, og du må runde spillet en gang først også. Irriterer meg selvfølgelig over dette fordi jeg glatt hadde fått Master Ninja på samtlige ved første gjennomspilling. :smøgg:
Bare for å ta et eksempel: Vanskelighetsgraden er blitt så redusert at jeg, som var vant til NG2 på 360, ikke døde en eneste gang på Path of the Warrior da jeg spilte gjennom. Mentor er fortsatt verre, men ekstremt mye lettere enn på Xbox.
Edit: Og Thinaran trenger å lære seg å blokkere. Eller bare å få litt innsikt i hva invulnerability frames er for noe.
Sånn ellers, bare for å si ifra: Testa litt League of Legends akkurat, og det er et sånt spill som lett glir inn i det som etterhvert har blitt en sjanger: DotA-etterligninger. Har aldri spilt DotA selv, men jeg har spilt Demigod og Heroes of Newerth i tillegg til dette. Demigod er litt juks siden det er forholdsvis lett å sette seg inn i uten å måtte lese seg opp på forhånd, men HoN er som kjent like lett å komme inn i som kyskhetsbeltet til Marian i Helter i strømpebukser. Kan si det sånn at jeg ikke skjønte at Demigod var en DotA-klone før jeg leste det et sted. Uansett, League of Legends (med det beste akronymet: LoL) er DotA for mennesker (og altså ikke for rasende fanboys). Du får - gisp! - en opplæringskamp, hint og tips hele tida, og alle de viktigste elementene blir enkelt og greit forklart. Begynner å fatte poenget med killing blow, minion-management og sånt, og jeg kan se at det er moro å utforske de forskjellige heltene for å finne en jeg trives med. Testa en melee-kis akkurat, det var tilfredsstillende å gjøre ganske mye skade, men ikke så kult å være helt uten avstandsangrep. Grafikken er pen også, men lydene er litt kjipe. Uansett en lovende beta, dette. Sånn bortsett fra at siden det er gratis å spille må du regne med å bruke spenn i nettbutikken for å låse opp alt bortsett fra et halvt snes med begynner-helter og -utstyr. Møkk.
Jeg har LoL installert og klar til bruk (og newerth og demigod for den saks skyld) hvis noen trenger en noob å spelle med. Jeg liker spillene, men mengden nerdrage i dem er bare fornøyelig et par timer om gangen.
Sånn ellers så kjøpte jeg meg Bionic Commando (dreads-versjonen, ja) her om dagen. Jeg forventet meg ikke så mye, og koser meg mer enn det jeg hadde trodd. Selve svinginga fungerer imponerende bra (og ser fett ut med alle de kontekstuelle animasjonene) og jeg liker generelt designet på ting - ofte lyst og fargerikt, og roboter og slikt har litt ghost in the shell over seg. Det er dog en håndfull områder som består av rustne paneler og gråbrune oljeraffineri.
Det jeg liker mest er at det er morro å bli flink i svinginga, og at spillet blir gøyere desto vanskeligere det er. Jeg tror dette er et punkt hvor man enten liker eller hater det, da hvis man ikke liker mekanikken som involverer armen så er det nærmest ingenting å hente her.
Ikke noe jeg ville betalt fullpris for, men verdt å plukke opp fra billigkurven.
Sånn ellers så kjøpte jeg meg Bionic Commando (dreads-versjonen, ja) her om dagen. Jeg forventet meg ikke så mye, og koser meg mer enn det jeg hadde trodd. Selve svinginga fungerer imponerende bra (og ser fett ut med alle de kontekstuelle animasjonene) og jeg liker generelt designet på ting - ofte lyst og fargerikt, og roboter og slikt har litt ghost in the shell over seg. Det er dog en håndfull områder som består av rustne paneler og gråbrune oljeraffineri.
Det jeg liker mest er at det er morro å bli flink i svinginga, og at spillet blir gøyere desto vanskeligere det er. Jeg tror dette er et punkt hvor man enten liker eller hater det, da hvis man ikke liker mekanikken som involverer armen så er det nærmest ingenting å hente her.
Ikke noe jeg ville betalt fullpris for, men verdt å plukke opp fra billigkurven.
Det er det så absolutt. Og, jeg ædder dere neste gang jeg spiller.
Sånn ellers, jeg spiller Might & Magic: Clash of Heroes på DS-en. Glem at det har en tittel de fleste vil ha trøbbel med å huske selv etter å ha prøvd spillet, for dette er must-buy. Med mindre du virkelig hater high-fantasy, puzzlers og Magic: The Gathering. Kort fortalt så er det Heroes of Might and Magic i en forenklet versjon (du har en helt som ikke deltar i kampen utover å ha en spesiell magisk egenskap og Artifacts som påvirker ting i kampen, du får ressurser rundtom på kartet og i kamp, og det er såvidt jeg har sett ingen capting av byer og ressurser), koblet med en puzzler-hybrid som minner litt om Meteos eller Puzzle League, men bare litt.
Vel. Du får forskjellige typer soldater, og du kan kjøpe elite-soldater noen steder. Vanlige soldater har du en evig forsyning av, elites er begrenset. Så, når det er kamp, stilles fienden opp på toppskjermen, og dine folk på berøringsskjermen. Når det er din tur får du noen få flytt før det er fienden sin tur. Målet er å lage rader med tre like enheter; både lik type og farge. Lager du en vertikal rekke utfører de et angrep etter en bestemt tid (for eksempel etter tre runder), lager du en horisontal rekke blir de en vegg som blokkerer fiender mer effektivt enn enkeltsoldater. Henger du med? Vel, akkurat som i Magic: The Gathering er målet å angripe fienden; fienden oppholder seg bak soldatene. Et angrep mister kraft hvis det står soldater mellom angriperne og fienden. Så... det er da det grunnleggende oppsettet. Og så har du alle de små detaljene i kampsystemet som åpner opp den store taktiske dybden og gjør Clash of Heroes til noe helt spesielt. Du kan fjerne egne soldater fra brettet, dette kan gjøres hvor som helst og koster et flytt. Men hvis du fjerner en soldat, flyttes de bak ham nærmere toppen, og hvis den da utgjør en rekke, får du et ekstra flytt. Og hvis du klarer å matche angrep slik at de er av samme farge og vil bli utført samtidig, skaper du en Link, noe som styrker alle angrepene du linker sammen. Og du kan fusjonere flere angrep ved å lage nye grupper bak et eksisterende angrep. Og det finnes mange forskjellige tropper med forskjellige egenskaper og det er jævla komplekst, og veldig logisk, og det tar tid å lære seg, men det er sinnssykt tilfredsstillende. Spår at dette vil synke som en stein ganske fort på grunn av ræva navn og elendig markedsføring, så jeg foreslår at hvis du har en DS skaffer du deg dette fort som svint. Usannsynlig bra spill. Og det ser helt nydelig ut, med små, utsøkt detaljerte og animerte sprites. Fan-tastisk.
Trailer:
[yt]wccV45fsoJI[/yt]
Sånn ellers, jeg spiller Might & Magic: Clash of Heroes på DS-en. Glem at det har en tittel de fleste vil ha trøbbel med å huske selv etter å ha prøvd spillet, for dette er must-buy. Med mindre du virkelig hater high-fantasy, puzzlers og Magic: The Gathering. Kort fortalt så er det Heroes of Might and Magic i en forenklet versjon (du har en helt som ikke deltar i kampen utover å ha en spesiell magisk egenskap og Artifacts som påvirker ting i kampen, du får ressurser rundtom på kartet og i kamp, og det er såvidt jeg har sett ingen capting av byer og ressurser), koblet med en puzzler-hybrid som minner litt om Meteos eller Puzzle League, men bare litt.
Vel. Du får forskjellige typer soldater, og du kan kjøpe elite-soldater noen steder. Vanlige soldater har du en evig forsyning av, elites er begrenset. Så, når det er kamp, stilles fienden opp på toppskjermen, og dine folk på berøringsskjermen. Når det er din tur får du noen få flytt før det er fienden sin tur. Målet er å lage rader med tre like enheter; både lik type og farge. Lager du en vertikal rekke utfører de et angrep etter en bestemt tid (for eksempel etter tre runder), lager du en horisontal rekke blir de en vegg som blokkerer fiender mer effektivt enn enkeltsoldater. Henger du med? Vel, akkurat som i Magic: The Gathering er målet å angripe fienden; fienden oppholder seg bak soldatene. Et angrep mister kraft hvis det står soldater mellom angriperne og fienden. Så... det er da det grunnleggende oppsettet. Og så har du alle de små detaljene i kampsystemet som åpner opp den store taktiske dybden og gjør Clash of Heroes til noe helt spesielt. Du kan fjerne egne soldater fra brettet, dette kan gjøres hvor som helst og koster et flytt. Men hvis du fjerner en soldat, flyttes de bak ham nærmere toppen, og hvis den da utgjør en rekke, får du et ekstra flytt. Og hvis du klarer å matche angrep slik at de er av samme farge og vil bli utført samtidig, skaper du en Link, noe som styrker alle angrepene du linker sammen. Og du kan fusjonere flere angrep ved å lage nye grupper bak et eksisterende angrep. Og det finnes mange forskjellige tropper med forskjellige egenskaper og det er jævla komplekst, og veldig logisk, og det tar tid å lære seg, men det er sinnssykt tilfredsstillende. Spår at dette vil synke som en stein ganske fort på grunn av ræva navn og elendig markedsføring, så jeg foreslår at hvis du har en DS skaffer du deg dette fort som svint. Usannsynlig bra spill. Og det ser helt nydelig ut, med små, utsøkt detaljerte og animerte sprites. Fan-tastisk.
Trailer:
[yt]wccV45fsoJI[/yt]
Blitt veldig lite spilling på meg i det siste, travelt som et helvete på jobb. Men jeg hadde meg en aldri så liten kos kveld med Left 4 Dead 2 igår kveld/natt.
Vi prøvde oss på å få Gnome achievement på Dark Carnival og uten hell. Spillet pøser på med så mange zombies at man mister helt oversikten over hvor gnomen ligger hen når man prøver å springe den siste biten. Veldig frustrerende, men vi prøver nok igjen i dag med forhåpentligvis bedre utfall.
Nå skal jeg først ha i meg noe mat, deretter blir det Bad Company 2 beta. Og kanskje jeg prøver meg på Dantes Inferno demoen igjen, gleder meg til det kommer ut
Vi prøvde oss på å få Gnome achievement på Dark Carnival og uten hell. Spillet pøser på med så mange zombies at man mister helt oversikten over hvor gnomen ligger hen når man prøver å springe den siste biten. Veldig frustrerende, men vi prøver nok igjen i dag med forhåpentligvis bedre utfall.
Nå skal jeg først ha i meg noe mat, deretter blir det Bad Company 2 beta. Og kanskje jeg prøver meg på Dantes Inferno demoen igjen, gleder meg til det kommer ut
Da er jeg ferdig med NG∑2. Det var et nydelig spill fra start til sluttt. Rachel var nesten ikke med, og de to andre damene var ikke så fæle å styre. Momiji var faktisk ganske kul. Jeg er litt stolt av at jeg ikke døde en eneste gang igjennom hele spillet, men så er det som sagt en del enklere enn tidligere spill i serien.
Det som derimot er irriterende og utilgivelig er at jeg ikke fikk trophy for path of the acolyte(som da er det samme som easy) når jeg runda det på path of the warrior. Det er ingen unnskyldning for å gjøre slikt.
Det som derimot er irriterende og utilgivelig er at jeg ikke fikk trophy for path of the acolyte(som da er det samme som easy) når jeg runda det på path of the warrior. Det er ingen unnskyldning for å gjøre slikt.
Spiller Arkham Asylum på PC. Litt ghetto at lyden ikke funker som den skal (Creatives drivere og Win7s generiske løsning cramper hverandres stil, tror jeg), men det glir nå over skjermen og jeg skipper videosekvensene uansett. Jeg ble gledelig overrasket over å finne ut at er mer av en Metroid/Zelda-mashup enn Gears of War/Splinter Cell-blandingsen demoen forberedte meg på. Synes den Metroid Prime-aktige rominndelingen med enhetlige dengepuslespill er skikkelig heldig, selv om de kanskje kunne spart seg å bøffe Bioshock-estetikken også. Til og med Sancti kommenterte det etter å ha sett på i et par minutter. Liker kampsystemet veldig godt også, etter å ha innsett at det ikke var like Assassin's Creed som jeg fryktet. Fikk godfølelsen da jeg nærmet meg første 20x combo, regner med å nå høyere innen leken er over.
Er ikke helt happy med den versjonen av Batman de kjører, og synes bablingen til Joker er ... ennerverende fremfor alt, og en billig løsning men effektiv nok i at den underretter deg om nøyaktig hva fienden vet og pakker det inn i fiksjon. Likevel unngår det å bli helt mekanisk, så jeg er happy. Detective Vision er en litt homo copout i forhold til level design som faktisk egner seg til utforskning, men grætt nog. Mindre døllt enn å sjekke kartet hele tiden, mer engasjerende enn Lionheads løsning i Fable 2. Litt mye att og fram og helt intetsigende plott, men jeg er bare glad for å se at folk har respawna i de ulike courtyardene, det er jo denginga som er party.
Er ikke helt happy med den versjonen av Batman de kjører, og synes bablingen til Joker er ... ennerverende fremfor alt, og en billig løsning men effektiv nok i at den underretter deg om nøyaktig hva fienden vet og pakker det inn i fiksjon. Likevel unngår det å bli helt mekanisk, så jeg er happy. Detective Vision er en litt homo copout i forhold til level design som faktisk egner seg til utforskning, men grætt nog. Mindre døllt enn å sjekke kartet hele tiden, mer engasjerende enn Lionheads løsning i Fable 2. Litt mye att og fram og helt intetsigende plott, men jeg er bare glad for å se at folk har respawna i de ulike courtyardene, det er jo denginga som er party.
Fant ut at jeg like godt kunne teste ut Asshole's Dillweed Bloodfarts på PSP siden alt jeg har nå bare får meg til å rage. Det var... Asshole 1 bare med utrolig snevre brett og stygg grafikk. Stemmeskuespillet er og forferdelig. Særlig det at Altair nå voices av en generisk araber er litt forstyrrende. Jo også er kontrollen for å akrobatikke rundt omkring rimlig mongo.
På den annen side har de beholdt feelingen av å være en luskefis og selve snikmordinga og slossinga fungerer som ellers. De har og fiksa ellementære mangler fra orginalen som at missionsene er mer historiedrevet og varierte enn at man skal gjøre fire sidequests og så drepe en fyr. Her kan det faktisk hende at man skal drepe en annen fyr først sånn at man kommer til det virkelige offeret i neste mission.
Samlegreiene er og litt mer motiverende å finne. Denne gangen er det myntene til tempelriddere og for de kan man kjøpe oggraderinger som fler kniver og mer liv. Utviklerne har heldigvis drivi å smugtitta på hvordan Ass2-teamet har jobba. Jo også har de faktisk funnet på noe så genialt som at kastekniver blir liggende ved lik etter at man har brukt dem og man bare kan plukke dem opp igjen. Hakket bedre enn jævla Ezio som må kjøpe nye til 200 Forentiner per stykk.
Historien foregår en måned etter første spillet og Desmond er ingensteds i spillet så langt. Subject 17 nevnes bare såvidt så for alt jeg vet spiller man en tempelridder som bruker en primitiv Animus på en kopi av minnet hans. Forklarer hvorfor grafikken er så stygg og alt så mye simplere. Altair har bestemt seg for å ta ut de gjenværende tempelridderne og finne ut om de har fler biter av Eden. Da er det praktisk at samtlige av dem har rømt til Kypros så han har dem på et sted. Det er og fint for utviklerne fordi det ikke var noe særlig byer på øya da, men en masse festninger. I praksis er det nesten ingen sivile ute, men en masse soldater og det betyr mer slossing og mindre sniking.
For å være ælrig kjøpte jeg det mest fordi jeg vil vite konkret hva som skjer mellom de to forrige spilla og det ser det ut til at de leverer.
På den annen side har de beholdt feelingen av å være en luskefis og selve snikmordinga og slossinga fungerer som ellers. De har og fiksa ellementære mangler fra orginalen som at missionsene er mer historiedrevet og varierte enn at man skal gjøre fire sidequests og så drepe en fyr. Her kan det faktisk hende at man skal drepe en annen fyr først sånn at man kommer til det virkelige offeret i neste mission.
Samlegreiene er og litt mer motiverende å finne. Denne gangen er det myntene til tempelriddere og for de kan man kjøpe oggraderinger som fler kniver og mer liv. Utviklerne har heldigvis drivi å smugtitta på hvordan Ass2-teamet har jobba. Jo også har de faktisk funnet på noe så genialt som at kastekniver blir liggende ved lik etter at man har brukt dem og man bare kan plukke dem opp igjen. Hakket bedre enn jævla Ezio som må kjøpe nye til 200 Forentiner per stykk.
Historien foregår en måned etter første spillet og Desmond er ingensteds i spillet så langt. Subject 17 nevnes bare såvidt så for alt jeg vet spiller man en tempelridder som bruker en primitiv Animus på en kopi av minnet hans. Forklarer hvorfor grafikken er så stygg og alt så mye simplere. Altair har bestemt seg for å ta ut de gjenværende tempelridderne og finne ut om de har fler biter av Eden. Da er det praktisk at samtlige av dem har rømt til Kypros så han har dem på et sted. Det er og fint for utviklerne fordi det ikke var noe særlig byer på øya da, men en masse festninger. I praksis er det nesten ingen sivile ute, men en masse soldater og det betyr mer slossing og mindre sniking.
For å være ælrig kjøpte jeg det mest fordi jeg vil vite konkret hva som skjer mellom de to forrige spilla og det ser det ut til at de leverer.