Hva spiller du for tiden?

Lost Odyssey er OK, synes jeg. Det funker jo strengt tatt ikke, men kampene er stort sett uprovoserende, designen er fin og musikken er fin. Foretrekker dog XIII, og ingen av dem er vel det helt store. Edit: Jeg rådigger XIII jeg, hjernedødt sukkerspinn med digg animasjon og lekre modeller og såntnoe, men jeg skjønner jo at dét ikke holder for enhver.

Ellers gutta, så spiller jeg altså Harry Potter og Dødstalismanene på DS, og det er temmelig krise. Det ante man vel før man gikk til innkjøp, men min nysgjerrighet er umettelig. Spillet mangler faktisk musikk fullstendig, lydeffektene er dårlige og selve spilldesignet er minste-felles-multiplum med dårlig kollisjonshåndtering og et snikesystem som virker uforutsigbart. Eneste grunnen til at jeg ikke har kastet det fra meg enda er at jeg liker den syvende boka og synes det er litt artig å se hva de har gjort med situasjonene. Jo, og så har spillet en mikse-trylledrikker-modul som er rappet fra Cooking Mama og er litt morsom, i hvert fall første gangen.

Har også skaffet meg LEGO Harry Potter 1-4 på både DS og iOS, og der er iOS-versjonen klart å foretrekke, med drastisk bedre lydkvalitet og videoer. Spillet er for så vidt helt brukbart så langt, men som vanlig er det ikke egentlig et spill så mye som en serie ting man skal gjøre. Vi får se hva det blir.

Og så spiller jeg Splinter Cell 3D. Liker det ganske godt, fin stemning og brukbar 3D-effekt, men foreløpig er spilldesignen flat og uinspirert i den forstand at det kreves ingen forståelse for verdenen du utforsker, alt du trenger er å styre den veien nesa peker og så snubler du over neste ledetråd eller oppdrag. Spillet er imidlertid ikke SÅ mye dårligere enn originale Chaos Theory—de største feilene her har vært med Splinter Cell-serien lenge.

Så en 1/10, en 5/10 og en 5/10 omtrent altså, vi får se om det blir noe endrings eller om det blir å levere disse tilbake og heller gyve fatt på Dragon Quest IX.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Vel, hvis du har en soft spot for JRPG skal det godt gjøres å ikke bli sjarmert av Dragon Quest IX. Musikk og visuell design er i toppsjiktet av hva du finner på DS, manus er veldig bra oversatt, og formelen er - som du sier det - uprovoserende. Det eneste tillegget du har er stort sett at du kan få til et komboangrep hvis flere av folka dine angriper samme fiende etter hverandre, men det er litt tilfeldig om det skjer eller ikke. Uansett så er det et spill som har skjønt at det lønner seg å bruke mange små historier for å fortelle en stor historie, og jeg liker'e godt.
 
Problemet mitt med DQIX er at ingen av folka i teamet ditt er karakterer, samt den noe svake historien. Og selv om vennene mine sa de skulle ha det har ingen av dem giddi å anskaffet seg det enda, så har ikke fått prøvd ut noe multiplayer.
 
Jeg liker det når de som hjelper deg på ditt oppdrag kan snakke og har følelser. Det er derfor jeg elsket DQV (bortsett fra da man måtte rekruttere monstre) og ble skuffet over DQIX. Det er fortsatt et underholdende og søtt spill, for all del.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Nei la oss isteden ta en femsekunders gløtt i den jævla ordboka for faen det står der.

Ser ikke helt poenget til Patney forøvrig. Greit nok at selve rammehistorien er same ol' same ol', men settingen er i det minste frisk og som jeg nevnte er det alle de små historiene underveis som gir opplevelsen kjøtt på beina.
 
Det at gjengen din bare er der for at du skal klare kampene og grinde, de har ingen dialog eller noen personlig motivasjon for å bli med deg... Noe jeg synes er kjedelig etter nevnte DQV og DQVIII. Jeg liker spillet, men det er lett å miste motivasjonen.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Greit nok, der er vi bare uenige. For meg er folka på laget bare der for å vinne kamper, hvorfor de er der kunne jeg ikke brydd meg så veldig mye mindre om. Fylte opp laget med monstre i DQV fordi det er sånn jeg ruller.
 
Spilte meg ferdig med Max Payne 2 og det er bare å fastslå at det spillet, og det første, fortsatt er noe av det beste gamingverdenen har å tilby. Tror kanskje Max Payne 2 trekker det lengste strået, selv om jeg også er veldig fan av den langt mer mørke vinklinga til det første. Blir som å sammenligne venstre med høyre pupp uansett. Og Vinnie det jævla kostymet er noe av det beste. Synd at slutten for Max Payne ble at Remedy solgte rettighetene til spillet, da det egentlig skulle endt med at Max Payne to svalgte dualpistolene sine. Han har ingenting å leve for. :(

Nei, finn fram Max Payne igjen, dudes. Det blir verdt det og mer.
 

Drauden

SGs kollektive lillebror
Skulle gjerne spilt Max Payne 1, men lyden har problemer med å spille av på Vista-peser. Max Payne 2 fungerer heldigvis, og som du sier er det fantastisk.

Jeg monger mye rundt på spillfronten for øyeblikket. Litt Mount & Blade her, litt MW2 der, Bioshock, 123spill faktisk...
Siden Mortal Kombat ikke kommer før jeg får post, som sikkert er etter påske, vurderer jeg sterkt å bruke penger på Portal 2. Jeg elsket Portal og jeg vet Portal 2 kommer til å gi meg orgasmer osv, men jeg har bevisst ikke kjøpt det fordi jeg er 12
 
Går stort sett i Street Fighter på 3DS, kjører gjennom challenges og leker stort sett med Akuma. Kjører gjennom arcade med alle karakterene etter tur så eg veit kva eg kan møte online, og når eg først er online irriterer eg meg over lag. Jaja. Prøvde nett å kampe mot Tryggve og Filip. Var artig, men, LAG. Goddamnit.
 

Tutankoopa

Ole (オーレ)
Kjøpte Might and Magic: Clash of Heroes til DSen min, og har spilt masse i ferien. Spillet er en slags rollespillversjon av Heroes med mangastil og en rammehistorie om demoner som angriper Athran eller hva verdenen nå enn heter. Det fete i spillet er kampsystemet, som ligner et slags puzzle hvor man skal stille styrkene sine i formasjon for å treffe den fiendtlige helten eller blokkere hans angripende formasjoner. Det er passe variert og tilfredstillende når man låser sammen kraftige komboer som feier bort all motstand i en manøver. Litt kjedelig virker derimot strukturen i spillet. Nå er jeg riktignok bare på andre helt, men det ser ut til at hver gang man runder et kapittel må man starte forfra igjen med en ny fraksjon. Etter å ha gruset demonbosser med ildsprutende drager og skadet 50hp med digre enter er det litt kjipt å gå tilbake til å leke med spydmenn.

Jeg tror nok jeg kommer til å spille gjennom hele. Historien er passe interessant, og jeg er enda ikke lei av kampsystemet!

 

justincase

Jjang
Medlem av ledelsen
Jeg har alltid vært ganske decent i TV-spill men etter at jeg ikke vant over sagosen her om dagen i Street Fighter IV på 3DS har jeg satt meg litt ned med det. Spilte noen få timer av original-SF4 da det kom men endelig lekt litt med forskjellige figurer istedenfor å spille med han samme jeg brukte på Street Fighter Alpha 3 på PS1 (det eide forresten) og jammen er det ikke masse moro å hente.
Utover at jeg tar meg selv i å skru av 3D-effekten har jeg ikke så mye å melde om selve spillet, det er Street Fighter i håndholdt utgave. Online fungerer fint nok MEN er litt lag, og det at man må avtale utenom 3DSen (forumet, irc, msn whatever) om man vil spille med hverandre er ganske dritt.
Du kan jo selvfølgelig sjekke om noen andre spiller SFIV når du logger på, og om det er det løpe inn og lage lobby og håpe på at han søker etter lobby samtidig som du har laget en men ja.

Men så moro er det at jeg bestilte Super Street Fighter IV til PS3 fra Zavvvi etter kak sitt herlige tips. Noen her som spiller det på PS3? Stusset litt over det da jeg nok vil ha flere å spille med på 360 men den d-paden er laget for å -ikke- spilles slossespill på så jepp.