Tro det eller ei, men Sonic Generations er faktisk... et genuint... ålreit Sonicspill. I 2011.

Jeg tror det i grunn ikke helt selv ennå heller og det var grunnen til at jeg pirata det. Nå som jeg drimot har spillt noen brett med både gamle og nye Sonic så er jeg ikke i tvil om at det er verdt et copp. Så da kjøpte jeg det på Steam nå.
Ihvertfall er spillet delt opp i to biter hvor man spiller som Sonic 2 era Sonic og i motsetning til 4 og alle de andre gangene de har prøvd å gjenskape kontrollen og fysikken fra de tidligere spilla så har de klart det her. Eneste jeg stussa litt over var at ringer ikke alltid lar seg plukke opp igjen når man er truffet. Uansett var det en fryd å spille remaker av Green Hill- og Chemical Plant Zone i gloriøs 2D.
Andre delen er nye Sonic og han er litt verre å vende seg til, men siden Unleashed har Sonic Team blitt bedre på å lage brett hvor man ikke gjør annet enn å løpe fort. Det er alt det handler om her så da er det vel forsåvidt greit. Det er ihvertfall flerfoldige mil unna hvor ille det var på sitt vprste i 2006. Ihvertfall er det mye grinding på skosåler og sinnsykt kjapp løping i tredjeperson.
Historien er ikke all verden, en eller annen slemming kidnapper alle venna til moderne Sonic så han og gamle utgaven slår seg sammen så de kan redde dagen eller no. Desverre dukker avskum som Silver, Shadow og Team Chaotix opp, men det er bare i gjesteroller. Om ikke annet er det genuint morsomt med scener hvor gamle Sonic ikke kan prate og Tails er for dum til å se at han har kulemage og ikke grønne øyne.

Underlig nok er dette altså et spill Sega har valgt å gi ut på PC og det fungerer. Med gamepad såklart, men det sier seg selv. Det merkes i grunn godt at dette er en konsollport, men det kjører fint og det er uten tvil det peneste spillet i serien når alt oppskaleres på mesterrasens vis.
Så ja, dette er ikke no man trenger å løpe å kjøpe, men det koster allerede 30 Euro så når det blir satt ned enda mer ved neste Steamsalg er det klart en ting man bør raske med seg.