Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Ja fy faen, Carrier Command. Ett av bare en håndfull spill som følger etter Midwinter (på en måte, ingen spill følger EGENTLIG etter Midwinter og det er FAENS SKAMFULLT). Protip: Hemmelig kongespill absolutt ingen gadd å gi en kvart pul om er Hostile Waters. GOG pleide å selge det, men det dukker ikke opp når jeg søker der nå av en eller annen grunn. Siden jeg var smart nok til å kjøpe det der da de først ga det ut, kan jeg dog fortsatt laste det ned; uansett, det eier. Du styrer en diger carrier og skal beleire en øygruppe hvor det foregår noe muffens. Dette gjør du ved å samle ressurser og bruke digitaliserte sjeler fra døde soldater til å bemanne farkostene dine, som du så enten sender ut på oppdrag eller styrer selv. Kan også røpe at det er Warren Ellis som har skrevet historien så det er litt mer på lager der etter hvert enn hva man får inntrykk av innledningsvis. Skal nok skaffe Carrier Command bare det renner inn noen grunker på konto. Tripreport plz.
Ja, jeg er også spent på Carrier Command ettersom jeg var storfan av originalen i sin tid. Av det jeg har lest på diverse fora virker det som om det er ganske delte meninger om denne remaken, så jeg er fortsatt litt tvilende. Men det er også et spill jeg har veldig lyst til å prøve, så det skal ikke så mye overtaling til før jeg slår til.
Pul alt annet, her går det i Borderlands 2. Har prøvd tre av fire figurer så langt, holder meg til Siren tenker eg. Spesialangrepet hennes er å låse fiender fast I luften så man kan gjere ukristelige ting med dei og få bonuspoeng for det. Eier så jævlig. Gunzerker ruller dual wield (aka kjedelig siden eg elsker sniping) og Zero slenger inn ein lokkedue (aka kan ha det mykje moro med horder av fiender pluss granat f.eks.) Commando har eg faktisk ikkje prøvd enda siden Hallgrim ruller han, men turret og tilhørende oppgraderinger eier, så det blir å vurderes til neste gjennomkjøring. Evt dlc.
Flerspiller er fortsatt best, men her er det såpass mykje historie og bra dialog at man må ta seg god tid innen byer og på oppdrag så man får med seg alt. Dette kan fort bli kaotisk når man er tre eller fleire, så det gjelder å sei ifrå at man vil lukte på blomstene og prate med alle før man plutselig har fem nye oppdrag fullført mens man sjølv rydder opp i eget loot. Og der er det masse, masse å hente. Sammenligning av tall kan muligens gå over styr, så siden det er så marginale forskjeller på visse våpen gjelder det å ikkje bli for opphengt. Heller ha det gøy med det man har.
Uansett, områdene er varierte og det er både gøy og lønnsomt å utforske. Dro på tilfeldig ekspedisjon ei heilt anna plass enn eg skulle og fant ei svær kiste midt i ingenmannsland. Score!
Musikken eier framleis forresten. På visse steder i is-ødet minnet det meg om Metroid Prime. Grafikken også. Det er ikkje negativt!
Flerspiller er fortsatt best, men her er det såpass mykje historie og bra dialog at man må ta seg god tid innen byer og på oppdrag så man får med seg alt. Dette kan fort bli kaotisk når man er tre eller fleire, så det gjelder å sei ifrå at man vil lukte på blomstene og prate med alle før man plutselig har fem nye oppdrag fullført mens man sjølv rydder opp i eget loot. Og der er det masse, masse å hente. Sammenligning av tall kan muligens gå over styr, så siden det er så marginale forskjeller på visse våpen gjelder det å ikkje bli for opphengt. Heller ha det gøy med det man har.
Uansett, områdene er varierte og det er både gøy og lønnsomt å utforske. Dro på tilfeldig ekspedisjon ei heilt anna plass enn eg skulle og fant ei svær kiste midt i ingenmannsland. Score!
Musikken eier framleis forresten. På visse steder i is-ødet minnet det meg om Metroid Prime. Grafikken også. Det er ikkje negativt!
Fikk hjerteinfarkt da sagosen plutselig var inne i spillet mitt igår. Litt for stor level-forskjell, men fortsatt awesome de få minuttene før han stakk for å spille med Halgrim
Men, ja; Borderlands 2 er det som står i spilleren nå, selvom Sleeping Dogs også er testa litt. Mer utfyllende om det senere
Synes Borderlands 2 balanserer hårfint mellom alvorlig skyte-RPG og humoristisk jegveitafaen. Proppfull av popkultur- og spillreferanser, godt stemmeskuespill og gode dialoger gjør det det uten tvil blir å pløye igjennom igjen.
Spillet er ganske rett frem mens man ennå er under level 10, men når man kommer til Sanctuary (spoiler: Man får beskjed om å gå dit iløpet av de 3 første minuttene av spiller), så åpner spillet seg
Har prøvd både Zero (assassin) og Siren, og merker at Siren er mer min greie. Tenkte ikke på at dette er Borderlands; klasser gjelder egentlig ikke på samme måte som i andre RPG. Jeg mener; Zero (som er stealth og sniper) kan bli like god med bazooka og assult rifle som Gunzerker. Man bør egentlig velge ut fra hvilken skill man liker. Og jeg liker egentlig ikke Zero sin skill
Men, ja; Borderlands 2 er det som står i spilleren nå, selvom Sleeping Dogs også er testa litt. Mer utfyllende om det senere
Synes Borderlands 2 balanserer hårfint mellom alvorlig skyte-RPG og humoristisk jegveitafaen. Proppfull av popkultur- og spillreferanser, godt stemmeskuespill og gode dialoger gjør det det uten tvil blir å pløye igjennom igjen.
Spillet er ganske rett frem mens man ennå er under level 10, men når man kommer til Sanctuary (spoiler: Man får beskjed om å gå dit iløpet av de 3 første minuttene av spiller), så åpner spillet seg
Har prøvd både Zero (assassin) og Siren, og merker at Siren er mer min greie. Tenkte ikke på at dette er Borderlands; klasser gjelder egentlig ikke på samme måte som i andre RPG. Jeg mener; Zero (som er stealth og sniper) kan bli like god med bazooka og assult rifle som Gunzerker. Man bør egentlig velge ut fra hvilken skill man liker. Og jeg liker egentlig ikke Zero sin skill
Vil bare snakke litt om Gunzerking her, og det jeg vil si er at hvis det å kunne avfyre to våpen samtidig høres ut som noe kjedelig så sier igrunn det mer om den som spiller enn om Gunzerking. Jeg pleier å spare det til badasses (ikke for det, cooldown blir så kort etter hvert at du kan Gunzerke konstant), og da er det bare å sikte i røffli riktig retning og buttonmashe musknappene så blir den badassen spist opp på noen sekunder. En ting jeg liker, er at jeg - akkurat som sagosen - er glad i sniping, så innimellom de rundene hvor alt er hvit støy og konstant skyting så pleier jeg å være litt mer metodisk og skyte noen folk i skolten på en mer snikete måte, og spillet har ingen problemer med det. Og så kanskje jeg finner en rakettkaster og vil bruke den en stund til det ikke er like moro lenger (det tar riktignok en liten stund), og da er det også greit.
Borderlands var et bra spill som hadde noen litt pussige designavgjørelser (det tok en gooood stund før Siren-en min kom til sin rett, og da det først skjedde brakk spillet), og ikke minst ganske døll områdedesign til tider. Korridorer som bare tilfeldigvis har en stilig skybox på den ene veggen er fortsatt en korridor, liksom. Men: Borderlands 2 fikser stort sett alle de greiene der. Mindre grind, færre korridorer og flere åpne plasser, flere muligheter til å gjøre ting annerledes enn å bare tyte på med rifle. Og, MYE bedre manus. Det var noen sprø figurer i Borderlands også, men det var ikke før i DLC-pakkene de virkelig fant ut at hei dere hva med å ha det litt artig mens vi skriver. I Borderlands 2 har de hatt det artig hele tida, virker det som. Og det liker jeg, da.
Borderlands var et bra spill som hadde noen litt pussige designavgjørelser (det tok en gooood stund før Siren-en min kom til sin rett, og da det først skjedde brakk spillet), og ikke minst ganske døll områdedesign til tider. Korridorer som bare tilfeldigvis har en stilig skybox på den ene veggen er fortsatt en korridor, liksom. Men: Borderlands 2 fikser stort sett alle de greiene der. Mindre grind, færre korridorer og flere åpne plasser, flere muligheter til å gjøre ting annerledes enn å bare tyte på med rifle. Og, MYE bedre manus. Det var noen sprø figurer i Borderlands også, men det var ikke før i DLC-pakkene de virkelig fant ut at hei dere hva med å ha det litt artig mens vi skriver. I Borderlands 2 har de hatt det artig hele tida, virker det som. Og det liker jeg, da.
Men ja Carrier Command dere. Nå har ikke jeg spilla orginalen av det, men jeg har spilla Hostile Waters og dette er Hostile Waters. Det har to moduser, en som er en typisk sandkasse hvor man enten skal ta over hele kartet eller knerte fiendens hangarskip og en kampanje med masse story og sånn. Har knota litt med den sistnevnte i dag og det er artig nok.
Som kjent er dette mekka av ARMA-folka og bruker deler av den motoren og siden det alikevel er en FPS er det sånn spillet starter. Det er no dill med Vesten mot Asia som slåss om en måne med masse ferskvann. Eller noe. I starten blir dropshipet ens skutt ned så man må traske til fots og skyte roboter. Det er ikke så veldig engasjerende og alle er australske, men det gir i det minste litt følelse av størrelsen på øyene og hangarskipet. Vesten har tydligvis ikke finni på sånne selv ennå så det første man gjør er å bøffe et fra gulingene. Når det er gjort starter det på orntlig og man får farte mellom øyer og sende ut APCer og VTOLer. Akkurat som i Hostile Waters kan man enten styre dem direkte eller gi ordre via kart og det eier. Ting er veldig enkelt i starten, men dette er såklart en tutorial. Jeg spiller med gamepad og kontrollene på menyer og sånn er ikke alltid intuitive så det hjelper at de bruker lang tid på å lære. Mus og keyboard er sikkert å foretrekke, men å fly Mantaene med det var helt jævlig i betaen så ja, gamepad.
Så kommer man noen missions uti og spillet blir en total lurve. Kan ikke si jeg gleder meg til å møte første hangarskip på motsatt side.
Men men, det er en unik take på RTS som gjøres ytterst sjeldent og virker rimlig kompetent. Rimlig sikker på at de to sjefa fra Bohemia sa de starta utviklinga av dette fordi HW ble fjerna fra GoG.
Som kjent er dette mekka av ARMA-folka og bruker deler av den motoren og siden det alikevel er en FPS er det sånn spillet starter. Det er no dill med Vesten mot Asia som slåss om en måne med masse ferskvann. Eller noe. I starten blir dropshipet ens skutt ned så man må traske til fots og skyte roboter. Det er ikke så veldig engasjerende og alle er australske, men det gir i det minste litt følelse av størrelsen på øyene og hangarskipet. Vesten har tydligvis ikke finni på sånne selv ennå så det første man gjør er å bøffe et fra gulingene. Når det er gjort starter det på orntlig og man får farte mellom øyer og sende ut APCer og VTOLer. Akkurat som i Hostile Waters kan man enten styre dem direkte eller gi ordre via kart og det eier. Ting er veldig enkelt i starten, men dette er såklart en tutorial. Jeg spiller med gamepad og kontrollene på menyer og sånn er ikke alltid intuitive så det hjelper at de bruker lang tid på å lære. Mus og keyboard er sikkert å foretrekke, men å fly Mantaene med det var helt jævlig i betaen så ja, gamepad.
Så kommer man noen missions uti og spillet blir en total lurve. Kan ikke si jeg gleder meg til å møte første hangarskip på motsatt side.
Men men, det er en unik take på RTS som gjøres ytterst sjeldent og virker rimlig kompetent. Rimlig sikker på at de to sjefa fra Bohemia sa de starta utviklinga av dette fordi HW ble fjerna fra GoG.
Joa, går som regel i PES 2013 nå (kongen er virkelig tilbake denne gangen, hadde tenkt å gå for FIFA i år fra begynnelsen av, men så ble PES 13 så jævlig bra atte nei), og leker så smått med Tomb Raider 1. Det må jeg nok ta i små doser for å ikke dø av frustrasjon over kontrollene. Carmageddon har jeg (faktisk) spill for første gangen denne uken her. Det er ikke Carmageddon 2, men det er det nest beste, og det er dritbra nok for øyeblikket. Håper virkelig det nye Carmageddon blir bra, og at Carmageddon 2 kommer på GOG før eller siden også.
Ellers har jeg prøvd meg litt på Soul Reaver også. Fikk aldri spillt særlig langt når det var nytt (det var på den tiden da jeg betalte en venn av far min en ti'er pr CD for Playstation spill, og da ble det liksom ikke så mange spill som ble fullført i og med at jeg fikk noe nytt hele tida). Men denne spillen er bra, og har en kontroll som hadde vært fullt godkjent i dag også. Må være et av de spillene som tåler tidens tann best fra den perioden. Analogen gjør at den løper i ring, så jeg måtte Xpadde denne også, og da ble det digital kontroll i og med at jeg emulerer tastaturet. Får se om jeg kan få til analog kontroll etterhvert. Kom uansett så lang som til første boss, før jeg døde og endte opp i abyssen og da gadd jeg ikke mer i dag. Satt nemlig foran PC skjermen, og tenker jeg heller spiller det fra sofaen etterhvert. Men jo, like gøy å impalere vampyrsjimpanser i dag som for 10+ år siden.
Ellers har jeg prøvd meg litt på Soul Reaver også. Fikk aldri spillt særlig langt når det var nytt (det var på den tiden da jeg betalte en venn av far min en ti'er pr CD for Playstation spill, og da ble det liksom ikke så mange spill som ble fullført i og med at jeg fikk noe nytt hele tida). Men denne spillen er bra, og har en kontroll som hadde vært fullt godkjent i dag også. Må være et av de spillene som tåler tidens tann best fra den perioden. Analogen gjør at den løper i ring, så jeg måtte Xpadde denne også, og da ble det digital kontroll i og med at jeg emulerer tastaturet. Får se om jeg kan få til analog kontroll etterhvert. Kom uansett så lang som til første boss, før jeg døde og endte opp i abyssen og da gadd jeg ikke mer i dag. Satt nemlig foran PC skjermen, og tenker jeg heller spiller det fra sofaen etterhvert. Men jo, like gøy å impalere vampyrsjimpanser i dag som for 10+ år siden.
Nettopp testet Shootmania. Litt vanskelig for MEG og beskrive det veldig, men kan si at det virker greit nok. Kan også si at Tribes Ascend er hundremilliarder ganger fetere. Dette føles rett og slett litt... treigt? Ja? Men det kan godt hende det er kulere å spille dette med folk man faktisk kjenner.
Bøh, Shootmania treigt? Nei, ikke enig der ass. Det er jævlig nedstrippa, og det er mye mer i gata til Quake enn til Unreal Tournament/Tribes, men jeg syntes ikke det var treigt overhodet. Når det er sagt hender det du stikker innom en kamp eller ti hvor folk bare spretter rundt og ALDRI TREFFER EN DRITT, men så finner du en match hvor plutselig hvert eneste skudd betyr noe og du må holde deg oppdatert på lanes eller bare tape og tape og tape. Synes de har gjort en god jobb med å fange essensen i akkurat den typen FPS som er veldig basic og 100% skillbasert, men det er litt rart at man bare har ett våpen, siden det forringer mulighetene en del. Altså, selv i Quake har du rom for flere roller på et lag, men det har du ikke i like stor grad i Shootmania. På den annen side er det bare capture camping og ikke spawn camping som gjelder, sååå... øhm. Egentlig er jeg ikke misfornøyd i det hele tatt, så lenge jeg bare husker på hva de faktisk prøver å gjøre med spillet.
Ekke enig ass. Synes ikke det minner om quake at all, og jeg vet faktisk ikke helt hva som er greia med spillet, annet enn å plaff plaff plaffe. Det føles litt som dritt egentlig. Jo mer jeg tenker tilbake på den lille tiden jeg spilte, jo mer småirritert bli jeg faktisk. Skytinga var jo sånn prosjektilbasert og greier og det er jo smooth nok, men ting føltes treigt, ting ser jævlig kjipt ut faktisk og nei jeg vet ikke. ja, jeg prøver å tenke mer tilbake på spillet og da jeg akkurat var ferdig virka det ganske kult, men nå er det eneste jeg egentlig syntes var kult var at jeg kom på andre og tredjeplass der jeg spilte på de to forskjellige banene jeg prøvde. Men skal gi det en sjanse til. Kanskje det er kulere da.
Tokyo Jungle da dere? Jeg hadde fått for meg at det var fysisk og gikk for full pris så jeg dreit i det inntil videre. Viste seg derimot at det går for 105 spenn på PSN og som den dyrefantasten jeg er måtte det teste umiddelbart.
Menneskene forsvant da fra storbyen for ti år sida så dyr og planter har tatt over. Ett av måla i spillet er å finne ut hvorfor det skjedde. Dette er derimot ikke hovedmålet, men bare å overleve lenge nok til at man kan forplante seg. Gameplayet består av at man velger et dyr, finner passende ting å spise, enten andre dyr eller planter. Dette hjelper en både ved at man ikke sulter ihjæl og får tilbake liv, men man levler og krypet sitt. Forhåpentligvis har man maxa nivået og blitt boss før man er 15 år, for det er så lenge de greier seg uansett rase. Så må man ta over en bydel ved å markere på visse punkter. Etter det går man på leit etter en passende make og jo høyere level desto bedre bitches. Man tar med seg en av dem til et rede, puler og så starter man hele greia på nytt med neste genrasjon. Avkommet arver deler av egenskapene til foreldra. Nå har man forhåpentligvis og med seg noen søsken sånn at man har mer slagkraft samt at man tar over en av dem om man dør.
En av grunnene til at jeg ble lysten var at ene kisen hos Giantbomb brukte det beryktede ordet roguelike når han beskrev dette. Bydelene er de samme hver gang, men dyra som befinner seg der endres. Det er og masse random events som at det er tørke, regn eller hele jævla byen er forgifta. Det betyr såklart at man kan skrus fullstendig i pumpen, men det må man deale med. Noe annet tilfeldig er at man finner items lagt igjen av mennesker. Dette kan enten være praktiske saker som loppeshampoo man bruker i spesifikke øyeblikk eller permanente boosts i form av klær.
Når man starter spillet har man kun tilgang på en pomeran og en hjort. Jeg gikk såklart for bisken og greide meg i tre generasjoner fram til det 23 året. Underveis fikk jeg forskjellige småutfordringer og en av dem var å ta over kattene sitt revir. Etter at jeg gjorde det unlocka jeg dem og kan starte neste game som puse. Egentlig føltes runnet veldig bra, men så kom jeg til en bydel som var full av hyener og de kunne ikke min lille pom måle seg med. Mens jeg rømte fra dem traff jeg og på en løve og en krokodille. Det gikk ikke helt uventet ikke så bra.
Det virker ganske grindete og kontrollen er så som så. Den sitter forsåvidt, men det var et clusterfuck når fire pomeraner og en haug med katter skulle denge hverandre. Får se åssen det går etterhvert.
Ihvertfall er alle dyra spillbare, men noen er desverre DLC. Særlig det at krokodilla og kenguruen må betales for er litt surt. Kommer nok til å måtte bite i det eplet når de dukker opp for jeg vil oppleve et spill hvor jeg er en krokodille kledd i hightops, smoking og sombrero. Allerede nå kan man kjøpe en pakke med Toro, kattemaskoten til Sony og de gule dingsene fra LocoRoco. Må nesten finne ut av åssen de formerer seg.
Konklusjonen er at dette spillet er veldig japansk og det lages ikke nok av dem lenger.
E: Sony maskottene er ikke spillbare, de er dill man equiper på dyret og gir bonuser. Gratis erem også.
Menneskene forsvant da fra storbyen for ti år sida så dyr og planter har tatt over. Ett av måla i spillet er å finne ut hvorfor det skjedde. Dette er derimot ikke hovedmålet, men bare å overleve lenge nok til at man kan forplante seg. Gameplayet består av at man velger et dyr, finner passende ting å spise, enten andre dyr eller planter. Dette hjelper en både ved at man ikke sulter ihjæl og får tilbake liv, men man levler og krypet sitt. Forhåpentligvis har man maxa nivået og blitt boss før man er 15 år, for det er så lenge de greier seg uansett rase. Så må man ta over en bydel ved å markere på visse punkter. Etter det går man på leit etter en passende make og jo høyere level desto bedre bitches. Man tar med seg en av dem til et rede, puler og så starter man hele greia på nytt med neste genrasjon. Avkommet arver deler av egenskapene til foreldra. Nå har man forhåpentligvis og med seg noen søsken sånn at man har mer slagkraft samt at man tar over en av dem om man dør.
En av grunnene til at jeg ble lysten var at ene kisen hos Giantbomb brukte det beryktede ordet roguelike når han beskrev dette. Bydelene er de samme hver gang, men dyra som befinner seg der endres. Det er og masse random events som at det er tørke, regn eller hele jævla byen er forgifta. Det betyr såklart at man kan skrus fullstendig i pumpen, men det må man deale med. Noe annet tilfeldig er at man finner items lagt igjen av mennesker. Dette kan enten være praktiske saker som loppeshampoo man bruker i spesifikke øyeblikk eller permanente boosts i form av klær.
Når man starter spillet har man kun tilgang på en pomeran og en hjort. Jeg gikk såklart for bisken og greide meg i tre generasjoner fram til det 23 året. Underveis fikk jeg forskjellige småutfordringer og en av dem var å ta over kattene sitt revir. Etter at jeg gjorde det unlocka jeg dem og kan starte neste game som puse. Egentlig føltes runnet veldig bra, men så kom jeg til en bydel som var full av hyener og de kunne ikke min lille pom måle seg med. Mens jeg rømte fra dem traff jeg og på en løve og en krokodille. Det gikk ikke helt uventet ikke så bra.
Det virker ganske grindete og kontrollen er så som så. Den sitter forsåvidt, men det var et clusterfuck når fire pomeraner og en haug med katter skulle denge hverandre. Får se åssen det går etterhvert.
Ihvertfall er alle dyra spillbare, men noen er desverre DLC. Særlig det at krokodilla og kenguruen må betales for er litt surt. Kommer nok til å måtte bite i det eplet når de dukker opp for jeg vil oppleve et spill hvor jeg er en krokodille kledd i hightops, smoking og sombrero. Allerede nå kan man kjøpe en pakke med Toro, kattemaskoten til Sony og de gule dingsene fra LocoRoco. Må nesten finne ut av åssen de formerer seg.
Konklusjonen er at dette spillet er veldig japansk og det lages ikke nok av dem lenger.
E: Sony maskottene er ikke spillbare, de er dill man equiper på dyret og gir bonuser. Gratis erem også.
Tokyo Jungle... ja, må skaffes. Uansett, måtte snike meg til Carrier Command jeg også.
Førsteinntrykket var "hva i helvete er dette for noe drit"; jeg starta rett på Campaign istedenfor å teste Strategy Game-modusen, og det man får da er noen minutter med ræva FMV straight outta 1996 og en enspillerdel som starter som en utrolig mye kjipere utgave av Halo. FPS med ett våpen, en fiendetype, ingen hopping, korridorer, waypoints som eneste kompanjong (bortsett fra noen dritstygge folk du må følge etter sånn dann og vann), det er fullstendig krise på alle punkter. Og så har det gått nesten en halvtime, og så capter du en base og så kjører du en Hvalross (navnet på amfibie-jeepen du får i starten av spillet) bort til Carrieren din og så begynner det å demre litt hva Bohemia egentlig prøvde på.
Altså, den kvasi-realistiske FPS-mekanikken i ArmA2-motoren fungerer helt kurant i ArmA2 fordi det er ment å basere seg mer på taktikk, posisjonering og sånt, men i en arkade-FPS-setting faller den helt gjennom. Begynnelsen på enspillerdelen er virkelig under enhver kritikk, men på den annen side var det ganske så awesome å endelig få komme til Carrieren og se hva man får dille med etter hvert. Men... vel, det er dårlig uansett hvordan du vrir og vender på det.
Men samma det. Det er sci-fi-taktikk og strategi i ArmA2-motoren, og jeg er fortsatt ikke overbevist om at det kan bli ordentlig ræva. Gleder meg til å teste mer.
Førsteinntrykket var "hva i helvete er dette for noe drit"; jeg starta rett på Campaign istedenfor å teste Strategy Game-modusen, og det man får da er noen minutter med ræva FMV straight outta 1996 og en enspillerdel som starter som en utrolig mye kjipere utgave av Halo. FPS med ett våpen, en fiendetype, ingen hopping, korridorer, waypoints som eneste kompanjong (bortsett fra noen dritstygge folk du må følge etter sånn dann og vann), det er fullstendig krise på alle punkter. Og så har det gått nesten en halvtime, og så capter du en base og så kjører du en Hvalross (navnet på amfibie-jeepen du får i starten av spillet) bort til Carrieren din og så begynner det å demre litt hva Bohemia egentlig prøvde på.
Altså, den kvasi-realistiske FPS-mekanikken i ArmA2-motoren fungerer helt kurant i ArmA2 fordi det er ment å basere seg mer på taktikk, posisjonering og sånt, men i en arkade-FPS-setting faller den helt gjennom. Begynnelsen på enspillerdelen er virkelig under enhver kritikk, men på den annen side var det ganske så awesome å endelig få komme til Carrieren og se hva man får dille med etter hvert. Men... vel, det er dårlig uansett hvordan du vrir og vender på det.
Men samma det. Det er sci-fi-taktikk og strategi i ArmA2-motoren, og jeg er fortsatt ikke overbevist om at det kan bli ordentlig ræva. Gleder meg til å teste mer.
Chivalry: Medieval Warfare. Det er akkurat det det høres ut som, i første person. Dette er nok ikke e-sportens neste slager, men det kan være ganske så hysterisk til tider. Her flyr hoder og lemmer alle veier når idiotene svinger gigantiske sverd, økser og annet faenskap i alle retninger. Det er noe tilfredsstillende i det å endelig bane vei fram til bueskytterne og se panikken i øynene deres like før hodet deres skilles fra kroppen på en måte som mangler enhver form for kirurgisk presisjon. Det er alt fra team deathmatch til FFA, men det er den målbaserte spillmodusen som er den artigste. Her begynner det angripende laget med et mål om å slakte X antall "Filthy peasants". Når dette er gjort så kommer neste oppgave, dytte ei jævla likvogn ned i vannforsyningen til fiendens slott. Neste og siste oppgave er å drepe kongen og hele familien hans.
Det er foreløpig i beta, dukker opp på Steam den 16.oktober hvis jeg ikke husker feil.
Sånn ellers så går det mest i Dota 2 om dagen.
Det er foreløpig i beta, dukker opp på Steam den 16.oktober hvis jeg ikke husker feil.
Sånn ellers så går det mest i Dota 2 om dagen.
Tatt et par timer med Tokyo Jungle idag, da det omsider kom ned fra PSN. Bakgrunnen for spillet er at menneskene har forsvunnet helt plutselig, og dyr eier gatene. Man må kjempe for å overleve, og man kan finne ting fra menneskene som bodde der før.
Spillet føles i bunn og grunn som en god, gammel sidescrollende brawler, og tanken gikk litt fort til Street Gangs (som spillet heter i mitt hode, evt River City Ransom). Man velger da et dyr, og man følger dyret opp til det dør. I mellomtiden skal man jakte (evt gresse), markere revir og parre seg. Når man parrer seg, kommer en ny generasjon med dyr, som arver litt av statsen til mor og far. Det gjelder altså å bli alfahann for å få fatt på den beste dama, etc. Er med andre ord en leksjon i evolusjonsteorien.
Da dette kanskje ble for seriøst, fant skaperene ut at "hei... La oss gi den bikkja en hiphop-trøye!" for å få bedre stats. Så, hva med et rådyr med caps og løsbart og -briller? Jo, da. Hvorfor ikke
Alt i alt så falt jeg veldig for spillet. Er noe eget å være en katt som sniker seg innpå, og hopper i strupen på, en jakal. Evt være en beagle med briller og tanktop
Spillet føles i bunn og grunn som en god, gammel sidescrollende brawler, og tanken gikk litt fort til Street Gangs (som spillet heter i mitt hode, evt River City Ransom). Man velger da et dyr, og man følger dyret opp til det dør. I mellomtiden skal man jakte (evt gresse), markere revir og parre seg. Når man parrer seg, kommer en ny generasjon med dyr, som arver litt av statsen til mor og far. Det gjelder altså å bli alfahann for å få fatt på den beste dama, etc. Er med andre ord en leksjon i evolusjonsteorien.
Da dette kanskje ble for seriøst, fant skaperene ut at "hei... La oss gi den bikkja en hiphop-trøye!" for å få bedre stats. Så, hva med et rådyr med caps og løsbart og -briller? Jo, da. Hvorfor ikke
Alt i alt så falt jeg veldig for spillet. Er noe eget å være en katt som sniker seg innpå, og hopper i strupen på, en jakal. Evt være en beagle med briller og tanktop