Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Ferdig med Trine. Den greia hvor du skal klare det siste brettet uten å tape skapte ganske mye RAEG, men den satt til slutt.
Også begynte jeg på Skyrim. Spilte en times tid og kom til en by hvor blant annet Faendal og Alvor bor, men spillet var tydeligvis føkka siden det hverken gikk an å save eller quitte, så der gikk all den progressen i dass. Drittspill.
Også begynte jeg på Skyrim. Spilte en times tid og kom til en by hvor blant annet Faendal og Alvor bor, men spillet var tydeligvis føkka siden det hverken gikk an å save eller quitte, så der gikk all den progressen i dass. Drittspill.
Onkel Jubalon's Fiin Gammel Piratversion av Skyrim, eller?
Uansett, hvis du synes en time er mye å kaste bort på fjas, er nok ikke Skyrim det du bør satse på i første omgang.
Edit: Og ja, sistebrett av Trine er noe piss. Det slutter å være utfordrende og blir til kongen befaler etter cirka to minutter.
Uansett, hvis du synes en time er mye å kaste bort på fjas, er nok ikke Skyrim det du bør satse på i første omgang.
Edit: Og ja, sistebrett av Trine er noe piss. Det slutter å være utfordrende og blir til kongen befaler etter cirka to minutter.
Spilt litt Anarchy Reigns og Far Cry 3 i det siste.
Kjenner jeg bør si noe om de, men tror nok det kommer ennå mer utfyllende om hver av de senere også
Anarchy Reigns
Platinum Games. Altså, lista blir lagt der. Ikke masse ekstra-dill, bare en rein og skjær knus-trynet-på-henchmen-med-en-motorsykkel-ooops-der-kom-den-dobble-motorsaga-på-armen-gøy.
Kan oppsummeres i at spillet er Japansk. Veldig japansk. Og de eier kraftig!
Kampsystemet er lett å bruke (to angrep, blokk, hopp, "lock-on", våpenknapp), men krever tålmodighet for å klare å mestre fullt ut. Kreves mye taktikk til å være en brawler.
Brettene er store (men med en del usynlige vegger), det kommer en eller annen hendelse annenhvert minutt (sorte hull, løpsk trailer med flammekastere bak, jagerfly som teppebomber arenaen) noe som gir et ekstra dytt med kaos ned i halsen din. For det er akkurat dét jeg virkelig liker med spillet; kontrollert kaos. I det ene øyeblikket føles alt som en trasketur i parken, men i neste sekund blir du løpt ned av 50 fiender og tre mutanter, og stressnivået går i taket mens du går fra kalkulerte angrep til panisk button-mashing. Det er en følelse som eier
Enspillerdelen virker mest som en lang tutorial for å lære deg spillet, introdusere figuerer og finpusse på kampstilen din. Fra å være en lavpanna brawler i enspillerdelen, gjør spiller en helomvending og sparker ræva de herfra til Evigheten når man spiller på flerspillerdelen. Spiller går fra en hack'n slash til en velkalkulert og -balansert figher. Man har private kamper (be med venner, velg blant 10ish modier), quick match (ikke rangert, bare slåssing) og ranked match. Ranked match er hovedsaklig å bli banka opp av japanere på Level 50. Man blir banka og banka og banka. Men så lærer man spillet. Man klarer å dukke unna, man får inn et slag før man blir banka. Man ser gleden av å ha 16 spillere i kontrollert kaos på en stor bane med en løpsk flammekastende trailer susende rundt
Spillet eier, men er nok for spesielt interesserte mennesker
Far Cry 3
Vel, sandkasse med masse våpen. Spillet sier i bunn og grunn "gjør de tre tingene her, så får du feite våpen, feit lommebok og muligheten til å rocke". Stor frihetsgrad, mye våpen og mye spektakulære actionscener
Du er en fyr, Jason Brody; typisk California-brah som fester med søsken og venner på ei øy. Hopper i fallskjerm, bæsj treffer vifte, tatt til fange av pirater, rømmer, "å nei min bror døde!", blir Messias, "Jammen, jeg har aldri skutt før! Oi, Light Machine Gun, ja ja får vel massakrere de femten leirene her å nei jeg har ikke tatt liv før jeg er redd".
Altså, typisk 80/90talls action sånn sett. Men det som eier er det ganske levende kartet med ville dyr og piratleire og ting man kan samle. Man kan ta over leire for å få kontroll over kartet. Mens man driver med rekognisering kan man høre fresing bak seg, for å snu seg og bli angrepet av to leoparder. Som egentlig jakta på bjørnen som forvillet seg inn i leieren og begynte å knaske på folk
Problemet mitt er, som i alle sånne spill, historien. Jeg klarer ikke å få meg selv til å gå videre i historien da det er mye som skjer ellers på øya man rocker rundt på. Det spillet har gjort da er ganske lurt; Man får ikke låst opp alle ferdigheter med en gang (noe som er litt frustrerende, MEN man blir ikke overpowered med en eneste gang) og de fleste oppdragene i hovedhistorien er grisefeite. Altså, tilogmed JEG satte pris på dubstep-reggae mens jeg brant ned en hasjplantasje med flammekaster
Sideoppdragene er som regel bare tull. "Steinplatene har vært borte i 60 år og INGEN VET HVOR DE ER!", man får tre markører på kartet, alle innen en 200meters radius av oppdrsgsgiveren. Kun for å gi XP og penger
For min del er AIen enten idiotisk eller skarpskyttere. Gjerne så ser de deg på 750meters hold og treffer deg i hodet med en AK47 fra samme distansen. Ellers så står de rett foran deg og bommer når de skyter (om de ser deg).
Men så har man draps-drepings-oppdrag (som regel med kniv, da det er tr00 cvlt) og jakt. Jakt eier. Virkelig. Adrenalinpumpende og svetterennende jakt på en gigantisk, mannevond tiger, og man er kun utstyrt med pil og bue. Det eier
Når det er sagt er våpenfølelsen og -lyden deilig designet. Litt lite umph her og der, men det føles godt med en skyter som gir meg samme følelse som de aller første skytespillene jeg spilte; Det er gøy og det er action over hele fjøla
Folk sier Skyrim med våpen. Jeg er ikke enig, men skjønner sammenligninga. Blir litt som å sammenligne Driver: San Fransico med GTAIV
Kjenner jeg bør si noe om de, men tror nok det kommer ennå mer utfyllende om hver av de senere også
Anarchy Reigns
Platinum Games. Altså, lista blir lagt der. Ikke masse ekstra-dill, bare en rein og skjær knus-trynet-på-henchmen-med-en-motorsykkel-ooops-der-kom-den-dobble-motorsaga-på-armen-gøy.
Kan oppsummeres i at spillet er Japansk. Veldig japansk. Og de eier kraftig!
Kampsystemet er lett å bruke (to angrep, blokk, hopp, "lock-on", våpenknapp), men krever tålmodighet for å klare å mestre fullt ut. Kreves mye taktikk til å være en brawler.
Brettene er store (men med en del usynlige vegger), det kommer en eller annen hendelse annenhvert minutt (sorte hull, løpsk trailer med flammekastere bak, jagerfly som teppebomber arenaen) noe som gir et ekstra dytt med kaos ned i halsen din. For det er akkurat dét jeg virkelig liker med spillet; kontrollert kaos. I det ene øyeblikket føles alt som en trasketur i parken, men i neste sekund blir du løpt ned av 50 fiender og tre mutanter, og stressnivået går i taket mens du går fra kalkulerte angrep til panisk button-mashing. Det er en følelse som eier
Enspillerdelen virker mest som en lang tutorial for å lære deg spillet, introdusere figuerer og finpusse på kampstilen din. Fra å være en lavpanna brawler i enspillerdelen, gjør spiller en helomvending og sparker ræva de herfra til Evigheten når man spiller på flerspillerdelen. Spiller går fra en hack'n slash til en velkalkulert og -balansert figher. Man har private kamper (be med venner, velg blant 10ish modier), quick match (ikke rangert, bare slåssing) og ranked match. Ranked match er hovedsaklig å bli banka opp av japanere på Level 50. Man blir banka og banka og banka. Men så lærer man spillet. Man klarer å dukke unna, man får inn et slag før man blir banka. Man ser gleden av å ha 16 spillere i kontrollert kaos på en stor bane med en løpsk flammekastende trailer susende rundt
Spillet eier, men er nok for spesielt interesserte mennesker
Far Cry 3
Vel, sandkasse med masse våpen. Spillet sier i bunn og grunn "gjør de tre tingene her, så får du feite våpen, feit lommebok og muligheten til å rocke". Stor frihetsgrad, mye våpen og mye spektakulære actionscener
Du er en fyr, Jason Brody; typisk California-brah som fester med søsken og venner på ei øy. Hopper i fallskjerm, bæsj treffer vifte, tatt til fange av pirater, rømmer, "å nei min bror døde!", blir Messias, "Jammen, jeg har aldri skutt før! Oi, Light Machine Gun, ja ja får vel massakrere de femten leirene her å nei jeg har ikke tatt liv før jeg er redd".
Altså, typisk 80/90talls action sånn sett. Men det som eier er det ganske levende kartet med ville dyr og piratleire og ting man kan samle. Man kan ta over leire for å få kontroll over kartet. Mens man driver med rekognisering kan man høre fresing bak seg, for å snu seg og bli angrepet av to leoparder. Som egentlig jakta på bjørnen som forvillet seg inn i leieren og begynte å knaske på folk
Problemet mitt er, som i alle sånne spill, historien. Jeg klarer ikke å få meg selv til å gå videre i historien da det er mye som skjer ellers på øya man rocker rundt på. Det spillet har gjort da er ganske lurt; Man får ikke låst opp alle ferdigheter med en gang (noe som er litt frustrerende, MEN man blir ikke overpowered med en eneste gang) og de fleste oppdragene i hovedhistorien er grisefeite. Altså, tilogmed JEG satte pris på dubstep-reggae mens jeg brant ned en hasjplantasje med flammekaster
Sideoppdragene er som regel bare tull. "Steinplatene har vært borte i 60 år og INGEN VET HVOR DE ER!", man får tre markører på kartet, alle innen en 200meters radius av oppdrsgsgiveren. Kun for å gi XP og penger
For min del er AIen enten idiotisk eller skarpskyttere. Gjerne så ser de deg på 750meters hold og treffer deg i hodet med en AK47 fra samme distansen. Ellers så står de rett foran deg og bommer når de skyter (om de ser deg).
Men så har man draps-drepings-oppdrag (som regel med kniv, da det er tr00 cvlt) og jakt. Jakt eier. Virkelig. Adrenalinpumpende og svetterennende jakt på en gigantisk, mannevond tiger, og man er kun utstyrt med pil og bue. Det eier
Når det er sagt er våpenfølelsen og -lyden deilig designet. Litt lite umph her og der, men det føles godt med en skyter som gir meg samme følelse som de aller første skytespillene jeg spilte; Det er gøy og det er action over hele fjøla
Folk sier Skyrim med våpen. Jeg er ikke enig, men skjønner sammenligninga. Blir litt som å sammenligne Driver: San Fransico med GTAIV
Skyrim
Har kasta bort alt for mange timer på dette spillet som egentlig er bare helt greit. The Witcher 2 er så ekstremt mye bedre. Skyrim føles mer som en jobb. Det er ingen engasjerende historie, og jeg tar meg selv i bare trykke meg gjennom dialog uten å ofre de stakkars skjebnene fem flate øre. Ting er hvertfall ikke like generiske som i Oblivion, men det begynner å bli litt ensformig likevel.
Til tross for at jeg har kost meg mye, så har begeret nå rent over. Jeg er ferdig, frustrert, oppgitt. Jeg gidder ikke mer. Ferdig.
Jeg holder på med WAKING NIGHTMARE og sist gang jeg lagra var like etter jeg fant den dustedrikken som sender meg på andre siden av "the magic barrier". Man må gå en laaang og kjedelig rute, og første gang dævva jeg pga en Orkejævel.
Jeg prøver igjen, og jeg gidder ikke dø igjen, så jeg velger å lagre like før han. Spillet fryser.
Jeg prøver igjen, og jeg gidder ikke dø igjen, så jeg lagrer nok en gang. SPILLET FRYSER IGJEN
Jeg prøver igjen, og denne gangen kommer jeg helskinna gjennom, og fullfører oppdraget.
AUTOSAVE og spillet fryser igjen.
Har kasta bort en time på samme kjedelig oppdraget, og den samme kjedelige ruta. Takk for ingenting Skyrim. Vårt forhold slutter her.
Jævla drittspill.
Har kasta bort alt for mange timer på dette spillet som egentlig er bare helt greit. The Witcher 2 er så ekstremt mye bedre. Skyrim føles mer som en jobb. Det er ingen engasjerende historie, og jeg tar meg selv i bare trykke meg gjennom dialog uten å ofre de stakkars skjebnene fem flate øre. Ting er hvertfall ikke like generiske som i Oblivion, men det begynner å bli litt ensformig likevel.
Til tross for at jeg har kost meg mye, så har begeret nå rent over. Jeg er ferdig, frustrert, oppgitt. Jeg gidder ikke mer. Ferdig.
Jeg holder på med WAKING NIGHTMARE og sist gang jeg lagra var like etter jeg fant den dustedrikken som sender meg på andre siden av "the magic barrier". Man må gå en laaang og kjedelig rute, og første gang dævva jeg pga en Orkejævel.
Jeg prøver igjen, og jeg gidder ikke dø igjen, så jeg velger å lagre like før han. Spillet fryser.
Jeg prøver igjen, og jeg gidder ikke dø igjen, så jeg lagrer nok en gang. SPILLET FRYSER IGJEN
Jeg prøver igjen, og denne gangen kommer jeg helskinna gjennom, og fullfører oppdraget.
AUTOSAVE og spillet fryser igjen.
Har kasta bort en time på samme kjedelig oppdraget, og den samme kjedelige ruta. Takk for ingenting Skyrim. Vårt forhold slutter her.
Jævla drittspill.
Kjøpte meg Dubstep: The Game (også kjent som SSX) i går. Det har visst begynt å bli billig, ga bare 170 kr for det på gamestop, ubrukt. Styringa er helt forskjellig fra de gamle spillene, men den begynner å sitte nå etter et par timer gameplay. Digger fortsatt spillet, også suge rjeg fortsatt i poengscore-greiene, men eier i Race. Så spørs det om jeg gidder å invistere i Gold for å få leke på nett etterhvert, også.