Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Høh. Altså, det er ikke feil det du skriver her, men... for min del var det noen sekunder med tweakings etter hvert oppdrag, sjekke stats på avdelingene og så eventuelt spane inn nye greier jeg kunne bygge. Og, vel, du kan tusle gjennom hele spillet uten å ha 'searcha fram Mosin-Nagant med suppressor, men spørsmålet da blir jo hvorfor.
Edit: Har også løst på Dragon's Crown til Vita, så får jeg heller bare skamme meg over at jeg kommer til å spille som denne dama.
Edit: Har også løst på Dragon's Crown til Vita, så får jeg heller bare skamme meg over at jeg kommer til å spille som denne dama.
Joda, det er som du sier litt auto-assigning og dilling med oppskrifter til nachos o.l.. Greia var at det ikke fenga noe særlig, og jeg skulle helst sluppet å gjøre noe som helst. Noe jeg også gjorde. Som sagt, de som ønsker å skaffe Mosin-Nagant med suppressor kan gjøre det, og de som vil komme seg gjennom spillet fortest mulig kan gjøre det.
Fullførte Brothers: A Tale of two Sons i går kveld, og jeg klarer ikke fatte hvorfor dette får så mye skryt. Det er kjedelig. Historien er full av død og liv og dysterhet og sånn, men jeg klarte rett og slett ikke bry meg om det. Du fikk liksom ikke stifte bekjentskap til personene. Du fikk ikke opparbeidet deg noe forhold til dem. Til det var spillet alt for kort. Man sitter bare igjen med en følelse tilsvarende noe slikt: Oi der døde han gitt. Synd....Åååå herregud bli ferdig å sippe jeg orker ikke se på det her. Jeg vil videre!
Spillet byr på null utfording. Det er overhode ikke vanskelig, og det eneste som kan minne om utfordring er at du styrer hver av brødrene med hver sin analogstikke og trigger. Artig vri på styring, men det er heller klønete enn utfordrende.
Grafikken er søt og lyden la jeg aldri merke til, bortsett fra på det litt irriterende fantasispråket de snakker.
Ellers spiller jeg Papers Please, og det bør dere gjøre også.
Spillet byr på null utfording. Det er overhode ikke vanskelig, og det eneste som kan minne om utfordring er at du styrer hver av brødrene med hver sin analogstikke og trigger. Artig vri på styring, men det er heller klønete enn utfordrende.
Grafikken er søt og lyden la jeg aldri merke til, bortsett fra på det litt irriterende fantasispråket de snakker.
Ellers spiller jeg Papers Please, og det bør dere gjøre også.
Her er en blog som tar for seg det ene plotet i spillet som aldri blir helt forklart, men jeg var ganske sikker på når jeg hadde runna det. Setter visse ting i et helt annet perspektiv og er såklart spoiler som faen.
