Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Spiller FTL igjen bare for å teste padde-versjonen. Ikke overraskende fungerer det utmerket med tafseskjerm. Noen menyvalg og sånn må riktignok gjøres i to steg i stedet for ett på PC, pga. mindre presis kontroll. Men det funker utmerket.
Så har man ikke spilt FTL før er det absolutt på tide. Har man spilt FTL er det en utmerket anledning for å spille det enda mer.
PS: Det går an å flytte saven fra PC til padde, sånn at man ikke får tull med statsa.
Så har man ikke spilt FTL før er det absolutt på tide. Har man spilt FTL er det en utmerket anledning for å spille det enda mer.
PS: Det går an å flytte saven fra PC til padde, sånn at man ikke får tull med statsa.
Assassin's Creed 4: Black Flag
Dette er mitt første Asscreed-spill. Hadde nok ikke kjøpt det hvis jeg ikke hadde fått det i gave, men det er et ganske ok spill. Innimellom. Det er ganske fett når det lar deg være i fred og bare være en pirat, men hver gang du må inn på et hovedoppdrag er det frustration galore. Et av de aller første oppdragene i spillet er å infiltrere et fort, stjele en nøkkel fra en fyr, og bryte noen ut av fengsel. Dette endte opp med at jeg prøvde å snike meg rundt, ble oppdaget av en av de tredve spanjolene som tilkalte alle, jeg klarte å drepe to av dem i kamp men måtte så hoppe ut av et vindu og gjemme meg under vann til alarmen gikk over. Gjenta dette fem ganger. Og så like etterpå får jeg assassin-egenskapene som hadde gjort dette mye enklere. Flott.
Der jeg er nå i sequence 4 måtte jeg snike meg gjennom en øy full av assassins, hvor jeg fikk game over hvis jeg ble sett én gang, og jeg kunne ikke drepe noen. Raeget meg gjennom oppdraget og fikk like etterpå et blåserør som gjør at du kan slå folk i svime fra avstand. HNNNNGH
Spillets største svakhet er at det er et Assassin's Creed-spill, og jeg har absolutt null interesse av disse assassin-oppdragene og alle som handler om at du må forfølge noen mens spillet roper YOU'RE TOO CLOSE eller HE'S GETTING AWAY konstant, det er faenmeg som å spille Top Gun på NES. Idiotien topper seg i oppdrag hvor du må snike etter noen i skipet ditt(!). Fordi det er aldri en person på dekk som ser bakover? Og du er den eneste på sjøen med kikkert? Og få meg ikke engang til å begynne på storyen. Du spiller en fyr som spiller at han er en pirat, basert på DNA-minnene til fyren fra de forrige spilla? Og så er det en Dennis Nedry-fyr i IT-avdelinga som vil at du skal hente noen greier fra en PC bak en level 5-clearance og levere det til en kurer og du bare gjør det uten å mukke?
I tillegg er det kontrollproblemer relatert til denne parkour-knappen din. Du kan enten bevege deg som en snile, eller holde inne R2 og løpe, med bieffekten av at Kenway henger seg fast i vegger, klatrer opp på alt mulig som ligger på bakken, og generelt gjør masse tull du ikke mente. En egen løpeknapp hadde vært fantastisk.
Ja og så Kenway's Fleet. Hva gjør dette mobilspillet i spillet mitt?
Men til tross for alt, så er det både et utrolig imponerende spill. Å kunne seile rundt og komme til en by på størrelse med andre sandkassespill, sjøslag, oppgradere skipet ditt for å kunne slåss mot enda råere skip i ekstremvær, alt dette er fantastisk. Hadde bare spillet vært et straight piratspill uten alt påhenget fra tidligere Asscreeds så hadde det vært mye mer interessant totalt sett.
Ace Attorney Investigations: Miles Edgeworth
Det er Ace Attorney men du er aldri i retten, det er kun investigation-delene. Joda, du får gjøre testimony rebuttals og sånt som i tidligere spill, men det er ikke i retten og det er aldri noe som står skikkelig på spill. Er ikke så mye mer å si om det.
Dette er mitt første Asscreed-spill. Hadde nok ikke kjøpt det hvis jeg ikke hadde fått det i gave, men det er et ganske ok spill. Innimellom. Det er ganske fett når det lar deg være i fred og bare være en pirat, men hver gang du må inn på et hovedoppdrag er det frustration galore. Et av de aller første oppdragene i spillet er å infiltrere et fort, stjele en nøkkel fra en fyr, og bryte noen ut av fengsel. Dette endte opp med at jeg prøvde å snike meg rundt, ble oppdaget av en av de tredve spanjolene som tilkalte alle, jeg klarte å drepe to av dem i kamp men måtte så hoppe ut av et vindu og gjemme meg under vann til alarmen gikk over. Gjenta dette fem ganger. Og så like etterpå får jeg assassin-egenskapene som hadde gjort dette mye enklere. Flott.
Der jeg er nå i sequence 4 måtte jeg snike meg gjennom en øy full av assassins, hvor jeg fikk game over hvis jeg ble sett én gang, og jeg kunne ikke drepe noen. Raeget meg gjennom oppdraget og fikk like etterpå et blåserør som gjør at du kan slå folk i svime fra avstand. HNNNNGH
Spillets største svakhet er at det er et Assassin's Creed-spill, og jeg har absolutt null interesse av disse assassin-oppdragene og alle som handler om at du må forfølge noen mens spillet roper YOU'RE TOO CLOSE eller HE'S GETTING AWAY konstant, det er faenmeg som å spille Top Gun på NES. Idiotien topper seg i oppdrag hvor du må snike etter noen i skipet ditt(!). Fordi det er aldri en person på dekk som ser bakover? Og du er den eneste på sjøen med kikkert? Og få meg ikke engang til å begynne på storyen. Du spiller en fyr som spiller at han er en pirat, basert på DNA-minnene til fyren fra de forrige spilla? Og så er det en Dennis Nedry-fyr i IT-avdelinga som vil at du skal hente noen greier fra en PC bak en level 5-clearance og levere det til en kurer og du bare gjør det uten å mukke?
I tillegg er det kontrollproblemer relatert til denne parkour-knappen din. Du kan enten bevege deg som en snile, eller holde inne R2 og løpe, med bieffekten av at Kenway henger seg fast i vegger, klatrer opp på alt mulig som ligger på bakken, og generelt gjør masse tull du ikke mente. En egen løpeknapp hadde vært fantastisk.
Ja og så Kenway's Fleet. Hva gjør dette mobilspillet i spillet mitt?
Men til tross for alt, så er det både et utrolig imponerende spill. Å kunne seile rundt og komme til en by på størrelse med andre sandkassespill, sjøslag, oppgradere skipet ditt for å kunne slåss mot enda råere skip i ekstremvær, alt dette er fantastisk. Hadde bare spillet vært et straight piratspill uten alt påhenget fra tidligere Asscreeds så hadde det vært mye mer interessant totalt sett.
Ace Attorney Investigations: Miles Edgeworth
Det er Ace Attorney men du er aldri i retten, det er kun investigation-delene. Joda, du får gjøre testimony rebuttals og sånt som i tidligere spill, men det er ikke i retten og det er aldri noe som står skikkelig på spill. Er ikke så mye mer å si om det.
Mens jeg ble lei Dynasti Warriors pga jævla Gan Ning, og har uansett hatt mer lyst til å fikle med Kindelen jeg fikk på søndag når jeg kjører tog. Har kjøpt et par ebok-bundler til det formålet. Men, hvorfor skriver jeg om det her, og ikke i boktråden? Jo, for i en av dem fikk jeg med et spill i bokform, en litt absurd choose your own adventure greie, nemlig:
Greia er at man "spiller" seg gjennom Hamlet, som enten Hamlet senior, Hamlet junior eller Ophelia (dama til Hamlet). Det hele er rimelig absurd, og jeg har hittil blant annet stukket fra Danmark for å bekjempe terorrister, forandret hele boka til en dating-sim, og drept kongen av norge. Det hele er skrevet på en ganske absurd måte, og forfatteren virker som han har ADHD. Jeg blir ikke veldig overrasket når jeg googler han og finner ut at han har tilknytning til Adventure Time, for å si det sånn. Forfatteren driver også ofte og gir deg subtile hint om hva du burde velge, og velger du "feil" nok blir han grinete og tar over kontrollen, slik at du bare har et valg en stund. Valgene Shakespeare tok når han "spillte" boka er også merket, og de er som regel de valgene forfatteren hinter sterkt om at du ikke burde ta. Anbefales!
Greia er at man "spiller" seg gjennom Hamlet, som enten Hamlet senior, Hamlet junior eller Ophelia (dama til Hamlet). Det hele er rimelig absurd, og jeg har hittil blant annet stukket fra Danmark for å bekjempe terorrister, forandret hele boka til en dating-sim, og drept kongen av norge. Det hele er skrevet på en ganske absurd måte, og forfatteren virker som han har ADHD. Jeg blir ikke veldig overrasket når jeg googler han og finner ut at han har tilknytning til Adventure Time, for å si det sånn. Forfatteren driver også ofte og gir deg subtile hint om hva du burde velge, og velger du "feil" nok blir han grinete og tar over kontrollen, slik at du bare har et valg en stund. Valgene Shakespeare tok når han "spillte" boka er også merket, og de er som regel de valgene forfatteren hinter sterkt om at du ikke burde ta. Anbefales!
Sist redigert:
Tar en liten oppdatering fra FFX. Har kommet meg til Omega, sånn etter å nesten ha kommet frem, blitt ambushet av en helvetes auto-ambush-breath-squid som kjørte confuse+poison+darkness+curse på alle folka mine. Sploooge. Etter en rask omgang med equipment og litt grining over å ha mistet 30 levels tok jeg til motet og løp opp. Omega weapon er latterlig enkel, Omega... Not so much. Døde egentlig en gang (Nova tok alle igjennom shell og protect), men det viser seg at auto-life fungerer selv om hele party blir slått ut. Funky. Også litt rart at Kimahri får den best animerte overdriven, men men.
Nå har jeg kommet hit: Skal jeg gå for arena, dark aeons og så Penance eller skal jeg bare gønne på? Er det noen her som i det hele tatt har sett den valgfrie sistebossen i spillet? Vurderer å bare gå mot Sin og fullføre spillet, men elitisten i meg føler for å prøve det som faktisk er vanskelig. Downside er at de siste timene i spillet blir mash x for å komme seg igjennom til siste boss.
Nå har jeg kommet hit: Skal jeg gå for arena, dark aeons og så Penance eller skal jeg bare gønne på? Er det noen her som i det hele tatt har sett den valgfrie sistebossen i spillet? Vurderer å bare gå mot Sin og fullføre spillet, men elitisten i meg føler for å prøve det som faktisk er vanskelig. Downside er at de siste timene i spillet blir mash x for å komme seg igjennom til siste boss.
Suikoden (ePSXe og bukta)
Dette er ene og alene Mohawk sin skyld. Hans tråd i kjøp salg og bytte fikk meg til å vandre nedover memory lane.
Jeg var vel ca 10 år den gangen jeg var på besøk hos en kompis. En kompis som var generelt dårlig på impulskjøp. Han visste ingenting om spill, og kjøpte (fikk av mamma) alltid ut fra coveret. Dette endte blant annet i Suikoden. Han likte det ikke, og jeg kan aldri tenkte meg at han ga det mer enn en time. I tillegg til å være dårlig i på impulskjøp av han også dårlig på å ta vare på spilla sine. Jeg fant en gang suikoden med knust cover og ripete disk under senga hans. Jeg synes det så megafett ut, og lånte det med meg hjem.
Jeg ble forelska fra første sekund. Den herlige 2D-med hint av 3D grafikken, den hyggelige lyden og ikke minst tårnet ute i innsjøen. Dette tårnet er hovedkvarteret ditt, og det ekspanderer avhengig av hvor mange du klarer å rekerutere. Det er totalt 108 stars of destiny, hvorav de fleste er spillbare. Å følge utviklingen av hovedkvarteret, og vandre rundt og snakke med alle folka dine er verdt mange timer alene.
Historien er såre enkel og du har garantert sett det før, så jeg gidder ikke en gang spandere en spoiler tag. Du er sønn av en general, og gjør noen små oppdrag for imperiet mens faren din er borte. Du ser at imperiet er korrupt og generelt ræva. På det ene oppdraget finner du at kompisen din innehar en av de "27 true runes". Imperiet blir sinna. Du overtar runa, og blir redda av rebellene. Du blir lederen for gruppa, innvaderer et tårn og sloss mot imperiet og din far.
Nå har jeg spilt det i fire timer og akkurat tatt over tårnet, og nå gleder jeg meg til å starte rekrutteringen. Foreløpig har nostalgifaktoren vært på topp, og kombinasjonen av alt dette gjør dette til et av verdens koseligste spill.
Det fortjener lett en plass høyt på lista over Topp 10 J-RPG noensinne.
Dette er ene og alene Mohawk sin skyld. Hans tråd i kjøp salg og bytte fikk meg til å vandre nedover memory lane.
Jeg var vel ca 10 år den gangen jeg var på besøk hos en kompis. En kompis som var generelt dårlig på impulskjøp. Han visste ingenting om spill, og kjøpte (fikk av mamma) alltid ut fra coveret. Dette endte blant annet i Suikoden. Han likte det ikke, og jeg kan aldri tenkte meg at han ga det mer enn en time. I tillegg til å være dårlig i på impulskjøp av han også dårlig på å ta vare på spilla sine. Jeg fant en gang suikoden med knust cover og ripete disk under senga hans. Jeg synes det så megafett ut, og lånte det med meg hjem.
Jeg ble forelska fra første sekund. Den herlige 2D-med hint av 3D grafikken, den hyggelige lyden og ikke minst tårnet ute i innsjøen. Dette tårnet er hovedkvarteret ditt, og det ekspanderer avhengig av hvor mange du klarer å rekerutere. Det er totalt 108 stars of destiny, hvorav de fleste er spillbare. Å følge utviklingen av hovedkvarteret, og vandre rundt og snakke med alle folka dine er verdt mange timer alene.
Historien er såre enkel og du har garantert sett det før, så jeg gidder ikke en gang spandere en spoiler tag. Du er sønn av en general, og gjør noen små oppdrag for imperiet mens faren din er borte. Du ser at imperiet er korrupt og generelt ræva. På det ene oppdraget finner du at kompisen din innehar en av de "27 true runes". Imperiet blir sinna. Du overtar runa, og blir redda av rebellene. Du blir lederen for gruppa, innvaderer et tårn og sloss mot imperiet og din far.
Nå har jeg spilt det i fire timer og akkurat tatt over tårnet, og nå gleder jeg meg til å starte rekrutteringen. Foreløpig har nostalgifaktoren vært på topp, og kombinasjonen av alt dette gjør dette til et av verdens koseligste spill.
Det fortjener lett en plass høyt på lista over Topp 10 J-RPG noensinne.
Jeg og Robsnow har coopa Resident Evil 5 på datapesen, og det er jo et kanonspill når du spiller med alt annet enn Sheva. Han har aldri spilt det før, så det ble litt ekstramorro når vi satt klokken halv fire på natta og ble angrepet av horder med Majinis og killerkrokodiller.
Rob kjørte på med smg og rifle som weapons of choice, mens jeg er litt urklassisk med maxa ut handgun og shotgun. Går temmelig greit. Vi spilte oss til kapittel 5-2 i en sitting, og skulle egentlig gjøre oss ferdig i går, men det blir nok ikke noe mer før i kveld tenker jeg. Jeg elsker det spillet.
Rob kjørte på med smg og rifle som weapons of choice, mens jeg er litt urklassisk med maxa ut handgun og shotgun. Går temmelig greit. Vi spilte oss til kapittel 5-2 i en sitting, og skulle egentlig gjøre oss ferdig i går, men det blir nok ikke noe mer før i kveld tenker jeg. Jeg elsker det spillet.
Var ikke fan av spillet da det kom ut (bare sjekk tråden), men som coop med @justincase på streamen vår var det dødsgøy.
Første gangene jeg spilte gjennom det var faktisk helt alene. Da hadde jeg ingen å spille med, så jeg lærte meg å leve med Sheva, men det ble veldig spesielt litt uti spillet fordi man har begrenset plass i inventory, og jeg følte jeg måtte velge mellom å enten ha med meg healing items, eller våpen og ammo, så jeg endte som oftest opp med å gi Sheva overskuddsherbs, som alltid ender i instaheal, fordi det dumme nautet ikke klarer å løpe mer enn fem sekunder med hp under 40%.
Men etter at jeg spilte det coop har jeg aldri snudd meg tilbake.
Jeg liker det faktisk hakket mer (i coop vel og merke) enn Resident Evil 4. Mye pga at Wesker fortsatt er med, og man kommer til en Umbrella lab, og det er lickere med.
Men firern er et kongespill uten tvil. Jeg leste faktisk at Resi 6 skal ha ganske tilfredsstillende coop, men det har jeg ikke våget å prøve skikkelig. (enda)
Men etter at jeg spilte det coop har jeg aldri snudd meg tilbake.
Jeg liker det faktisk hakket mer (i coop vel og merke) enn Resident Evil 4. Mye pga at Wesker fortsatt er med, og man kommer til en Umbrella lab, og det er lickere med.
Men firern er et kongespill uten tvil. Jeg leste faktisk at Resi 6 skal ha ganske tilfredsstillende coop, men det har jeg ikke våget å prøve skikkelig. (enda)
Skriv meg opp på lista over de vantro som foretrekker RE5 over 4 btw, co-op eller ei. 
Fikk PS4 rett før vi dro på påskeferie (dagen etter bestilling ffs), så det har blitt en del Second Son, som var en helt rimelig AA-opplevelse. Teknisk imponerende, særlig partikkeleffektene, og variert bydesign med masse farger, om noe dødt når det kommer til hvor interaktiv den er. Det går stort sett i å skyte på ting til de sprenger i fillebiter. Skjønner ikke at folk klager på historien, dog. Den er rett fram, relativt logisk og gir en god grunn til å jakte etter ny superkreft. Alt i alt standard førstespill på relativt nylansert konsoll. Mener å huske at jeg hadde det ca. like gøy med Resistance når det kom.
Det jeg derimot har involvert meg i, er Final Fantasy. FF:TA på GBA-emu, FF X HD på Vita og (drumroll...) FF XIV på PC.
Det første sier seg selv, FFX HD er et kjært gjensyn med FFX, synes det er gjort en svært god jobb med oppussinga, og det går smoothere enn jeg husker at det gikk på PS2, (selv NTSC-versjonen 60hz-reppin´) Herclich.
Så til rosinen i pølsa, følkens: Final Fantasy XIV: A Realm Reborn
Har bare spilt en mørperger før, og det var WoW et halvt år i 2005-ish. Etter sommerferien det året bestemte jeg meg for å droppe å drive det mer fordi jeg merka hvor hekta jeg var ... på å trykke på ting til de døde. Følte at det var som en megarepetiv jobb, selv på høyere level, og raiding var bare så-så artig.
Så... ni år senere har jeg fortsatt ikke gidda å prøve en mmorpg på nytt. Kanskje det har noe med at jeg har vært sammen med kjæresten i åtte av dem. (sannsynligvis). Men nå som jeg skal være gressenke i en måned, og har blitt bitt av FF-basillen en stund nå, fikk jeg tydeligvis lysten på å senke meg min ned i time-sink-suppa en gang til.
Og dette er saker! :
Jeg vet ikke om jeg vil fortsette å abonnere på dette etter gratismåneden er brukt opp, men skal i alle fall spille det så lenge. Skal se om jeg får effortet et emne om spillet for å vise dere mine første timer og sjekke ut om det er flere som spiller.
hvis det er noen andre som spiller det her, så er jeg Nova Rolny på Moogle (EU)-serveren
Skal visstnok være herlig på PS4 også, og det skal funke bra med RemotePlay på Vita, så mulig jeg kopper det der også, hvis hjernen min ikke klarer å stoppe meg.
Til slutt en liten achievment som bør glede en viss hest:
Det jeg derimot har involvert meg i, er Final Fantasy. FF:TA på GBA-emu, FF X HD på Vita og (drumroll...) FF XIV på PC.
Det første sier seg selv, FFX HD er et kjært gjensyn med FFX, synes det er gjort en svært god jobb med oppussinga, og det går smoothere enn jeg husker at det gikk på PS2, (selv NTSC-versjonen 60hz-reppin´) Herclich.
Så til rosinen i pølsa, følkens: Final Fantasy XIV: A Realm Reborn
Har bare spilt en mørperger før, og det var WoW et halvt år i 2005-ish. Etter sommerferien det året bestemte jeg meg for å droppe å drive det mer fordi jeg merka hvor hekta jeg var ... på å trykke på ting til de døde. Følte at det var som en megarepetiv jobb, selv på høyere level, og raiding var bare så-så artig.
Så... ni år senere har jeg fortsatt ikke gidda å prøve en mmorpg på nytt. Kanskje det har noe med at jeg har vært sammen med kjæresten i åtte av dem. (sannsynligvis). Men nå som jeg skal være gressenke i en måned, og har blitt bitt av FF-basillen en stund nå, fikk jeg tydeligvis lysten på å senke meg min ned i time-sink-suppa en gang til.
Og dette er saker! :
- Et av de peneste spillene der ute, uavhengig av plattform, ultraoptimalisert for PC selv om det er japansk.
- Mix&Match med klasser, trenger ikke ha ørten figurer for å teste ut de forskjellige klassene.
- Det er Final Fantasy. Chocobos, Moogles, FFI White Mage-dokker og fuckings Magitek Armor mount fra FFVI
Jeg vet ikke om jeg vil fortsette å abonnere på dette etter gratismåneden er brukt opp, men skal i alle fall spille det så lenge. Skal se om jeg får effortet et emne om spillet for å vise dere mine første timer og sjekke ut om det er flere som spiller.
hvis det er noen andre som spiller det her, så er jeg Nova Rolny på Moogle (EU)-serveren
Skal visstnok være herlig på PS4 også, og det skal funke bra med RemotePlay på Vita, så mulig jeg kopper det der også, hvis hjernen min ikke klarer å stoppe meg.
Til slutt en liten achievment som bør glede en viss hest:
Selv koppa jeg Guild Wars 2 for litt siden da det var på salg og har testa det litt, og det er mye interresant der. For de som har spilt GW1 så kan jeg meddele at dette er veldig annerledes og hvis de hadde kalt det noe anna og skifta litt på navn her og der så tror jeg ikke mange hadde merka at det er en oppfølger. De fleste har sikkert hørt om alle disse eventsene og public questsene som de skrøyt så fælt av, men det jeg ville brukt som analogi er øh, Assassin's Creed. Greia er at hver sone har fire kategorier med ting du kan gjøre. Oppdrag, landemerker, utsiktspunkt, og waypoints. De tre sistnevnte er "gå her" men ofte er gå-der'en bevisst lagt opp som utfordringen.
Ser du lista til venstre der? Du kan jo ikke ikke "skal bare" hente det skillpointet når du bare har én igjen, og da trenger du jo bare ett landemerke for å fullføre sonen som gir deg en belønning som kan mulighens inneholde ting fra cashshoppen dems. Ikke det? Kanskje neste sone.
Du har også en serie qvests som hører til rasen din og som finner sted kun i instanser, men disse er såpass enkle og fylt med high fantasy-dialog som ingen bryr seg om. Jeg kan ikke begynne å forklare hvor mye jeg driter i at en eller anna fyr blei kidnappa av banditter og vi må redde ham også vant vi.
Den største grunnen til at jeg likte GW1 og mye av grunnen til at jeg liker GW2 litterann er kampsystemet. Det er ikke nødvendigvis så komplisert i GW2 men bare litt keitete å forklare. La meg prøve.
Er det noen som husker alle skillsa fra GW1? Ikke jeg heller, for der er det bokstavelig talt over 1300 av dem. I tillegg til at det nå er færre skills generelt så er de fem første av dine ti totale ferdigheter reservert til våpenet du har i handa, tre fra høyre hånd og to fra venstre, fem fra tohåndsvåpen såklart. Jeg hadde vansker med å svelge det i starten men det er nok våpen å velge mellom og ferdighetene som kommer fra dem er rare og kule nok til at det er gøy å eksperimentere og prøve ut kombinasjoner. Her har du till exempel skytten sine våpenferdigheter. Andre klasser har andre ferdigheter med de samme våpnene, og når det gjelder enhåndsvåpen kan du mixe og matche som du vil.
Det er heller ingen mana eller annen form for energi lenger, men alle klassene har sin egen mekanikk og noen har en slags form for ressurs de kan leke med. Necromancer får energi når ting dør i nærheten som han kan bruke til å skrømte, magikeren kan skifte mellom fire elementer, slike ting.
Alt i alt så liker jeg det, men det er en mmorpg. Det jeg synes er litt rart er hvor mye som er lagt opp til å bare være filler og kaste bort tiden din når spillet ikke har månedsavgift. Mye kommer vel også av at de har en cash shop nå og kanskje må gjøre ting ubekvemmelig for at du skal ville kjøpe ting. Uattraktive priser er det også. Tror det er rundt hundrelappen for å øke antall characters på kontoen din med én. Du kan kjøpe monopolpenger av andre spillere ala Eve, men det er kanskje ikke overraskende at du må regne med dagevis av målrettet spilling for å kjøpe penger verdt mer enn femtilappen.
Ser du lista til venstre der? Du kan jo ikke ikke "skal bare" hente det skillpointet når du bare har én igjen, og da trenger du jo bare ett landemerke for å fullføre sonen som gir deg en belønning som kan mulighens inneholde ting fra cashshoppen dems. Ikke det? Kanskje neste sone.
Du har også en serie qvests som hører til rasen din og som finner sted kun i instanser, men disse er såpass enkle og fylt med high fantasy-dialog som ingen bryr seg om. Jeg kan ikke begynne å forklare hvor mye jeg driter i at en eller anna fyr blei kidnappa av banditter og vi må redde ham også vant vi.
Den største grunnen til at jeg likte GW1 og mye av grunnen til at jeg liker GW2 litterann er kampsystemet. Det er ikke nødvendigvis så komplisert i GW2 men bare litt keitete å forklare. La meg prøve.
Er det noen som husker alle skillsa fra GW1? Ikke jeg heller, for der er det bokstavelig talt over 1300 av dem. I tillegg til at det nå er færre skills generelt så er de fem første av dine ti totale ferdigheter reservert til våpenet du har i handa, tre fra høyre hånd og to fra venstre, fem fra tohåndsvåpen såklart. Jeg hadde vansker med å svelge det i starten men det er nok våpen å velge mellom og ferdighetene som kommer fra dem er rare og kule nok til at det er gøy å eksperimentere og prøve ut kombinasjoner. Her har du till exempel skytten sine våpenferdigheter. Andre klasser har andre ferdigheter med de samme våpnene, og når det gjelder enhåndsvåpen kan du mixe og matche som du vil.
Det er heller ingen mana eller annen form for energi lenger, men alle klassene har sin egen mekanikk og noen har en slags form for ressurs de kan leke med. Necromancer får energi når ting dør i nærheten som han kan bruke til å skrømte, magikeren kan skifte mellom fire elementer, slike ting.
Alt i alt så liker jeg det, men det er en mmorpg. Det jeg synes er litt rart er hvor mye som er lagt opp til å bare være filler og kaste bort tiden din når spillet ikke har månedsavgift. Mye kommer vel også av at de har en cash shop nå og kanskje må gjøre ting ubekvemmelig for at du skal ville kjøpe ting. Uattraktive priser er det også. Tror det er rundt hundrelappen for å øke antall characters på kontoen din med én. Du kan kjøpe monopolpenger av andre spillere ala Eve, men det er kanskje ikke overraskende at du må regne med dagevis av målrettet spilling for å kjøpe penger verdt mer enn femtilappen.
Hadde jeg fortsatt hatt tid til å spille MMORPGs så ville jeg nok fortsatt på Guild Wars 2-figuren min, gitt.
Ellers, hva spiller jeg for tida? Quake 3. Enspillerdelen. Nei, jeg aner ikke hvorfor, men det er fortsatt dritfett. Det er også dritfett at etter X antall år klarer jeg fortsatt å peise gjennom Hardcore uten særlig stress. Nightmare utgår men det gjør det for de aller fleste.
Ellers, hva spiller jeg for tida? Quake 3. Enspillerdelen. Nei, jeg aner ikke hvorfor, men det er fortsatt dritfett. Det er også dritfett at etter X antall år klarer jeg fortsatt å peise gjennom Hardcore uten særlig stress. Nightmare utgår men det gjør det for de aller fleste.
Kjipern! Hvilken server var det som ikke gikk ann?
Har ikke spilt noe XIV i dag da jeg har grilla, men i går kveld ble jeg sittende en time (eller to?) og levle carprenty. Det var en merkelig repetiv og tilfredstillende opplevelse. Også kom jeg meg endelig ut av starterbyen, og det som skjer da var mildt sagt spesielt. Har ikke lyst til å spoile noe, men historien har mange snev av en FF i seg, og små nerdgasms "kommer" titt og ofte.
Her vinker dem meg farvel:
Også en hestegreie til - fordi det er noe som heter Guildhest i dette spillet, og da er det selvsagt ord med hest som gjelder:
Har ikke spilt noe XIV i dag da jeg har grilla, men i går kveld ble jeg sittende en time (eller to?) og levle carprenty. Det var en merkelig repetiv og tilfredstillende opplevelse. Også kom jeg meg endelig ut av starterbyen, og det som skjer da var mildt sagt spesielt. Har ikke lyst til å spoile noe, men historien har mange snev av en FF i seg, og små nerdgasms "kommer" titt og ofte.
Her vinker dem meg farvel:
Også en hestegreie til - fordi det er noe som heter Guildhest i dette spillet, og da er det selvsagt ord med hest som gjelder: