Hva spiller du for tiden?
- Trådstarter Klaymen
- Startdato
Tesla Effect er en typisk Tex Murphy adventure-greie. Hadde du transportert folka som laga de spilla til 2014 hadde mekka dette. Det er akkurat samme prompete FMV-greiene som før og den største forbedringen på gameplayet er at de mekker utforskerbiten i Quake 3 eller noe. Denne gangen krever det ikke en monster-PC å rendre kontoret til Tex!
Men som sagt er det akkurat samme greia og jeg syns det er gloriøst. All FMVen er faktisk filma i 2K og det syns. Det gjør også dette til det spillet med høyest native resolution noensinne.
E: Jo også er PDAen til Tex voica av Tom faens Servo. Herre Snute!
Men som sagt er det akkurat samme greia og jeg syns det er gloriøst. All FMVen er faktisk filma i 2K og det syns. Det gjør også dette til det spillet med høyest native resolution noensinne.
E: Jo også er PDAen til Tex voica av Tom faens Servo. Herre Snute!
Sist redigert:
Ikke bry deg så hardt om snarveiene 
De er sjekke for at du skal få testa områder og bli kjent med dem litt enklere, men hvis du vil runde spillet så burde ta det fra starten uansett. Jeg pleide å pløye gjennom gruvene så fort jeg kunne da jeg var nubb og det var en liten åpenbaring da jeg fikk et tips om å ta tiden til å samle så mye penger, bomber og tau som mulig og kjøpe bra utstyr. Shotgun og jet-pack gjør alt så utrolig mye mer overkommelig! Spike boots og sticky bombs er ikke dumt det heller.
De er sjekke for at du skal få testa områder og bli kjent med dem litt enklere, men hvis du vil runde spillet så burde ta det fra starten uansett. Jeg pleide å pløye gjennom gruvene så fort jeg kunne da jeg var nubb og det var en liten åpenbaring da jeg fikk et tips om å ta tiden til å samle så mye penger, bomber og tau som mulig og kjøpe bra utstyr. Shotgun og jet-pack gjør alt så utrolig mye mer overkommelig! Spike boots og sticky bombs er ikke dumt det heller.
Jeg kjøpte Factorio i dag. Det er enda et "samle ressurser og utvikle teknologien din"-spill, men med samlebåndsproduksjon. Jeg har ikke kommet så langt enda, men grunnleggende handler det om å sette opp gruver, og å sette opp systemer for å foredle ressursene de graver opp automatisk. Jo lenger i teknologirangstigen du kommer, jo mer kompliserte strukturer må du bygge. Det er litt som Minecraft med noen av de industrielle moddene, men uten å bevege seg under overflaten, grafikken er litt som Fallout 1 og 2, og atmosfæren i spillet minner også om de to første Fallout. Kan anbefale det til de som har noen timer å kaste bort.
Edit: Ville nevne at det deler en del elementer med Transport Tycoon Deluxe, også. Og et screenshot fra rimelig mye lenger ut i utviklinga enn jeg er kommet.
Edit: Ville nevne at det deler en del elementer med Transport Tycoon Deluxe, også. Og et screenshot fra rimelig mye lenger ut i utviklinga enn jeg er kommet.
Sist redigert:
Herregud. Har testet Factorio-demoen en liten halvtime nå og dette er helt klart en timesink, men det føles mer givende enn sanking av ressurser i C&C og WarStarCraft. Bare måten man kan automatisere på i begynnelsen er ekstremt besnærende. Minner vel kanskje litt om nyere Settlers-spill på den måten. Det var egentlig dette jeg hadde lyst på når jeg punga ut for Anno 2070.
Garantert kjøp, om så bare for å støtte den Praha-ske indie-gjengen. Vakkert er det søren meg og. Gir meg Z-vibber, og 3D-rendrede sprites har aldri sett bedre ut.
Garantert kjøp, om så bare for å støtte den Praha-ske indie-gjengen. Vakkert er det søren meg og. Gir meg Z-vibber, og 3D-rendrede sprites har aldri sett bedre ut.
Det eneste jeg egentlig har testa av online på WiiU var Tekken Tag 2, men det funka som faen. Søk etter en match, finn den, slåss.
De har ikke brukt det til noe ennå, men onlinegreiene deres funker som faen nå. Det var allerede ok på 3DS, men det blir en drøm å carte i 1080P og 60 FPS på den eneste konsollen som gjelder.
De har ikke brukt det til noe ennå, men onlinegreiene deres funker som faen nå. Det var allerede ok på 3DS, men det blir en drøm å carte i 1080P og 60 FPS på den eneste konsollen som gjelder.
Kirby ass, det er så koscheli atte fy! Denne gangen har en masse bønnestengeler vokst opp i Drømmeland og en ekkel insektridder har kidnappa Dedede. Kirby er såklart den eneste rosa ballen som kan redde dagen og heldigvis har han noen nye egenskaper på lur denne gangen. Den mest slående er at han kan bli Super Kirby og suge i seg omtrent hva som helst på bretta. Fiender, trær og deler av bakken går rett ned. Awesome!
Sånn ellers er det akkurat samme spillet som vanlig, men det er hva vi vil ha. Grafikken er fin og 3Den gjør seg. Brettene er ofte delt inn i forskjellige plan som man hopper fram og tilbake i og det gjør noen fiender også. Det er fornøyelig når både Kirby og fiender blir smella inn i skjermen ala. Turtles in Time.
Som alltid har det også awesome soundtrack og stemmen til Kirby sjarmerer som vanlig. Hee~y!
Jeg er egentlig mest glad over at de har droppa gimmickene i spilla. Det til DS hvor man var en kule og tegna ruter med stylusen var fett nok, men jeg vil ha klassikern. Det fikk vi i de to siste til Wii og det er tilbake igjen her. Som før nevnt får man med Kirby 2 til GB om man kjøper før juli så det er en ting man kan gjøre.
Sånn ellers er det akkurat samme spillet som vanlig, men det er hva vi vil ha. Grafikken er fin og 3Den gjør seg. Brettene er ofte delt inn i forskjellige plan som man hopper fram og tilbake i og det gjør noen fiender også. Det er fornøyelig når både Kirby og fiender blir smella inn i skjermen ala. Turtles in Time.
Som alltid har det også awesome soundtrack og stemmen til Kirby sjarmerer som vanlig. Hee~y!
Jeg er egentlig mest glad over at de har droppa gimmickene i spilla. Det til DS hvor man var en kule og tegna ruter med stylusen var fett nok, men jeg vil ha klassikern. Det fikk vi i de to siste til Wii og det er tilbake igjen her. Som før nevnt får man med Kirby 2 til GB om man kjøper før juli så det er en ting man kan gjøre.
Dro ned Ascendant fra Steam istad etter en interessant WTF is... fra TotalBiscuit. Og det var virkelig verdt €6.95, ja. Spillet er en estetisk nytelse og en stram brawler med Rogue-inspirerte elementer (det typiske; permadeath, tilfeldig genererte brett). Forskjellen fra andre såkalte Rogue-lite-spill er at jeg føler kampmekanikken sitter godt. Det føles mer som Shank og Guacameele, og mindre Rogue Legacy.
Premissene for spillet er at du er en demi-god (halvgud?) som finner ut at du skal rævkjøre folka ved makta. Du har et sverd og et magiangrep, samt en parreringsfunksjon som reflekterer fiendens prosjektilangrep. Du plukker opp spirits (som er minimale forsterkninger, som f.eks 5% mer skade, osv), samt Breaths, som er en fiffig sak; Du skal armere Breaths på spesifikke steder på spillfiguren; To på kroppen, to på sverdet og en på den ledige hånda. Det fiffige er at hver Breath har forskjellig funksjon ut fra hvor du setter den på figuren; En Breath som gir deg mulighet til å sette fyr på fiender om du slenger den på sverdet kan gi deg muligheten til å sveve om du plasserer den et annet sted på figuren.
Estetisk sett så virker det som den latin-amerikanske fargepalletten som Guaccameele bruke er ganske representativ. Figurene kunne like gjerne vært sett på hulemalerier eller innrissinger i stein fra Maya- eller Inkaindianere, noe som hjelper til å få følelsen at det er mytologiske slag som utspilles.
De forskjellige verdnene man spiller i er basert på årstidene; Tidlig og sein vår, tidlig og sein sommer, osv. Fargepalletten bærer preg av det ved at f.eks grønnfargen er sterkere på sein vår enn tidlig.
Det eneste minuset for min del er lydproduksjonen; lite UMPH på slag og magi, samt at lydsporet er litt anonymt. Men fytte faen, har ikke kost meg med en Rogue-lite på samme måte som siden jeg testa ut Risk of Rain første gang
Premissene for spillet er at du er en demi-god (halvgud?) som finner ut at du skal rævkjøre folka ved makta. Du har et sverd og et magiangrep, samt en parreringsfunksjon som reflekterer fiendens prosjektilangrep. Du plukker opp spirits (som er minimale forsterkninger, som f.eks 5% mer skade, osv), samt Breaths, som er en fiffig sak; Du skal armere Breaths på spesifikke steder på spillfiguren; To på kroppen, to på sverdet og en på den ledige hånda. Det fiffige er at hver Breath har forskjellig funksjon ut fra hvor du setter den på figuren; En Breath som gir deg mulighet til å sette fyr på fiender om du slenger den på sverdet kan gi deg muligheten til å sveve om du plasserer den et annet sted på figuren.
Estetisk sett så virker det som den latin-amerikanske fargepalletten som Guaccameele bruke er ganske representativ. Figurene kunne like gjerne vært sett på hulemalerier eller innrissinger i stein fra Maya- eller Inkaindianere, noe som hjelper til å få følelsen at det er mytologiske slag som utspilles.
De forskjellige verdnene man spiller i er basert på årstidene; Tidlig og sein vår, tidlig og sein sommer, osv. Fargepalletten bærer preg av det ved at f.eks grønnfargen er sterkere på sein vår enn tidlig.
Det eneste minuset for min del er lydproduksjonen; lite UMPH på slag og magi, samt at lydsporet er litt anonymt. Men fytte faen, har ikke kost meg med en Rogue-lite på samme måte som siden jeg testa ut Risk of Rain første gang
Hvis du ikke er Undead når du kommer til Ruin Sentinels, kan du alltid gå inn i den ene fengselscella på høyre siden og få med deg ei magi-berte som summon derfra. Jeg lot henne ta litt aggro og posisjonerte meg for bækkstæbbs. Så er det ekstremt lurt å ha et bra skjold når du ramler ned i gropa, og passe på å ta en om gangen. Løkke tel, og koz deg med at neste boss er lettere.
Oooog i dag fikk jeg endelig ræva meg til å spille ferdig MURI, som jeg kjøpte med en gang jeg så det på Steam i fjor en gang, spilte første episode av, og så lot ligge til i dag. Uansett, det ser da sånn ut:
Hvis noen gjetter at det er et retro-spill som henter inspirasjon fra gamliser som Commander Keen og Duck'e Nucke'm (ikke 3D eller Forever), så er det helt riktig. Til den grad at spillet kjører i 16fps som standard, men du kan jukse litt og doble det antallet. Protip: Gjør det.
Uansett, det er som gamle DOS-actionspill fra den tida flest: Dass rundt, skyt en skokk med fiender, samle mer eller mindre meningsløse pickups, deng en boss sånn dann og vann, lås opp dører, og så videre. Men: Dette er et solid stykke arbeid, som henger godt sammen og byr på stramt regisserte brett, fete setpieces (til å være et 16-fargers EGA-spill med PC-speaker-lyd), og - kanskje viktigst - genuint god design som står på egne bein uten å bruke retro-estetikken som krykke.
Gamle DOS-spill var ofte jæskla urettferdige, vanskelige og lange, med en god del filler. Her er det ikke noe sånt; bare noen få brett som byr på moderat utforsking, kule kamper, stadig noe nytt, og masse skyting. Fine ting inkluderer at du ikke kan velge selv hvilket av de seks våpnene du skal bruke, spillet velger automatisk det beste for deg. Hvorfor er det fint? Vel, fordi da bruker du faktisk våpnene. Jeg veit selv at jeg finner en favoritt og hamstrer ammoen til de andre våpnene gjennom hele spillet hvis jeg får muligheten, og jeg tror kanskje mange andre også har det sånn. En liten genistrek.
På Normal er det akkurat passe vanskelig; jeg stressa aldri, men det var litt hårete på sistebossen. To timer for å peise gjennom hele, forøvrig.
Men ja, skal du kjøpe dette? Hvis et retro-DOS-actionspill gjør deg fuktig i øyekroken, så kjør på. Hvis ikke så spørs det litt. Verdt å nevne er også at grunnen til at jeg kjøpte det usett var fordi det er Daniel Remar som har laget det, og han mekka også Hero Core som gjorde en liten runde her på forumen for noen år siden. Dessuten har spillet også en historie, den er egentlig ikke så hakkandes gæærnt presentert, lett original og stiller noen ålreite spørsmål men jeg aner ikke hva som skjedde underveis for ingenting forklares og det som skjer underveis er bare ræv. På det jevne der altså.
Og her er Bjørn Johan Muri.
Hvis noen gjetter at det er et retro-spill som henter inspirasjon fra gamliser som Commander Keen og Duck'e Nucke'm (ikke 3D eller Forever), så er det helt riktig. Til den grad at spillet kjører i 16fps som standard, men du kan jukse litt og doble det antallet. Protip: Gjør det.
Uansett, det er som gamle DOS-actionspill fra den tida flest: Dass rundt, skyt en skokk med fiender, samle mer eller mindre meningsløse pickups, deng en boss sånn dann og vann, lås opp dører, og så videre. Men: Dette er et solid stykke arbeid, som henger godt sammen og byr på stramt regisserte brett, fete setpieces (til å være et 16-fargers EGA-spill med PC-speaker-lyd), og - kanskje viktigst - genuint god design som står på egne bein uten å bruke retro-estetikken som krykke.
Gamle DOS-spill var ofte jæskla urettferdige, vanskelige og lange, med en god del filler. Her er det ikke noe sånt; bare noen få brett som byr på moderat utforsking, kule kamper, stadig noe nytt, og masse skyting. Fine ting inkluderer at du ikke kan velge selv hvilket av de seks våpnene du skal bruke, spillet velger automatisk det beste for deg. Hvorfor er det fint? Vel, fordi da bruker du faktisk våpnene. Jeg veit selv at jeg finner en favoritt og hamstrer ammoen til de andre våpnene gjennom hele spillet hvis jeg får muligheten, og jeg tror kanskje mange andre også har det sånn. En liten genistrek.
På Normal er det akkurat passe vanskelig; jeg stressa aldri, men det var litt hårete på sistebossen. To timer for å peise gjennom hele, forøvrig.
Men ja, skal du kjøpe dette? Hvis et retro-DOS-actionspill gjør deg fuktig i øyekroken, så kjør på. Hvis ikke så spørs det litt. Verdt å nevne er også at grunnen til at jeg kjøpte det usett var fordi det er Daniel Remar som har laget det, og han mekka også Hero Core som gjorde en liten runde her på forumen for noen år siden. Dessuten har spillet også en historie, den er egentlig ikke så hakkandes gæærnt presentert, lett original og stiller noen ålreite spørsmål men jeg aner ikke hva som skjedde underveis for ingenting forklares og det som skjer underveis er bare ræv. På det jevne der altså.
Og her er Bjørn Johan Muri.