Oooog i dag fikk jeg endelig ræva meg til å spille ferdig
MURI, som jeg kjøpte med en gang jeg så det på Steam i fjor en gang, spilte første episode av, og så lot ligge til i dag. Uansett, det ser da sånn ut:
Hvis noen gjetter at det er et retro-spill som henter inspirasjon fra gamliser som Commander Keen og Duck'e Nucke'm (ikke 3D eller Forever), så er det helt riktig. Til den grad at spillet kjører i 16fps som standard, men du kan jukse litt og doble det antallet. Protip: Gjør det.
Uansett, det er som gamle DOS-actionspill fra den tida flest: Dass rundt, skyt en skokk med fiender, samle mer eller mindre meningsløse pickups, deng en boss sånn dann og vann, lås opp dører, og så videre. Men: Dette er et solid stykke arbeid, som henger godt sammen og byr på stramt regisserte brett, fete setpieces (til å være et 16-fargers EGA-spill med PC-speaker-lyd), og - kanskje viktigst - genuint god design som står på egne bein uten å bruke retro-estetikken som krykke.
Gamle DOS-spill var ofte jæskla urettferdige, vanskelige og lange, med en god del filler. Her er det ikke noe sånt; bare noen få brett som byr på moderat utforsking, kule kamper, stadig noe nytt, og masse skyting. Fine ting inkluderer at du ikke kan velge selv hvilket av de seks våpnene du skal bruke, spillet velger automatisk det beste for deg. Hvorfor er det fint? Vel, fordi da bruker du faktisk våpnene. Jeg veit selv at jeg finner en favoritt og hamstrer ammoen til de andre våpnene gjennom hele spillet hvis jeg får muligheten, og jeg tror kanskje mange andre også har det sånn. En liten genistrek.
På Normal er det akkurat passe vanskelig; jeg stressa aldri, men det var litt hårete på sistebossen. To timer for å peise gjennom hele, forøvrig.
Men ja, skal du kjøpe dette? Hvis et retro-DOS-actionspill gjør deg fuktig i øyekroken, så kjør på. Hvis ikke så spørs det litt. Verdt å nevne er også at grunnen til at jeg kjøpte det usett var fordi det er Daniel Remar som har laget det, og han mekka også Hero Core som gjorde en liten runde her på forumen for noen år siden. Dessuten har spillet også en historie, den er egentlig ikke så hakkandes gæærnt presentert, lett original og stiller noen ålreite spørsmål men jeg aner ikke hva som skjedde underveis for ingenting forklares og det som skjer underveis er bare ræv. På det jevne der altså.
Og her er Bjørn Johan Muri.