Thief II: The Metal Age nikker anerkjennende.
(Jada, det er fra en HD-teksturmod og originalspillet ser ut som ei brent bikkje, men det er fortsatt kult, ok).
Ellers da, jeg spiller spillet med det snappy navnet
Super Mario Maker for Nintendo 3DS.
Som er Super Mario Maker (det til Wii U) som kom ut i 2015, bare til 3DS. Med færre features. Og noe annet, som kommer etterpå.
Så: Hvor mange visste at Super Mario Maker kom ut til 3DS i fjor? Hvor mange av dem tenkte at "jo, det må jeg kjøpe meg nå, til 3DS, når jeg allerede har det/ikke gadd å kjøpe det til Wii U"? Samma det; mye av moroa i originalen er rett og slett fordunstet i 3DS-utgaven. Kjøper du det fysisk (jeg gjorde det, impuls) får du ikke en gang med Course World, den ble lagt til i en patch. Og selv
da får du bare en hånlig faksimile av Course World, som ikke lar deg laste opp egne baner, søke etter andres baner eller noe som helst annet enn å spille "Recommended Courses", som er en samling baner fra Wii U-utgaven satt sammen av
noen. Jeg orka ikke å teste ut over et par som var ræva. Ja, og du får Super Mario Challenge. Og muligheten til å bytte baner via StreetPass. Det eksisterer ingen på kloden som driver og bytter baner via StreetPass. Ja, og selve redigeringsgreia er stort sett lik som på Wii U, men du har ikke muligheten til å ta opp egne lyder, og det er litt flere lastepauser pga. kjipere maskinvare. Ja, og spillet støtter ikke amiiboer og dermed heller ikke kostymer, noe som antageligvis er grunnen til at Course World er så gimpa. Jeg aner ikke hvorfor. Kanskje fordi en vanlig 3DS ikke har nubbsjans til å ha så mye på gang samtidig (jeg spiller på en New 3DS, null stress).
Men - og, hvis du har giddet å følge med på omtalene mine så veit du at jeg er glad i en "men", men dette er kanskje mer et...
MEN!!!!
Det har en greie som gjør at du i praksis kan ta alt det som står over her, og kaste det kjepprett til hælvete. For dette er, helt udiskutabelt og uten et fnugg av forbehold, det beste 2D-Super Mario Bros-spillet jeg har spilt siden øøøøh Super Mario World er vel egentlig fair. Men uansett da. Da Super Mario Maker kom ut, klagde jeg - og, antar jeg, mange andre - over at
- det ikke var med noen enspillerdel, og
- at det ikke fantes noe "verdenskonsept", altså at du kunne strenge sammen noen brett i en slags rekkefølge, noe som er ganske åpenbart, eller hur
.
Så gjett hva de har fiksa i 3DS-utgaven da. Øh, ikke det siste, egentlig, men enspillerdelen er delt inn i verdener så det teller, nesten, kanskje, omtrent. Okay egentlig ikke. Samma.
Super Mario Challenge er det beste Super Mario-spillet du antageligvis ikke har spilt (og hvis du har spilt det, så har du gjort det feil hele livet [kjøp SG Pluss for å lese hele saken]), og det er akkurat den klin kokos SMB-mashupen du får av de beste brettene på SMM til Wii U, bare at det er Nintendo som har laga det og dermed finnes det ingen svake brett. Og: Du kan samle medaljer. Den første medaljen krever at du fullfører brettet med en ekstra liten twist, som regelmessig har noe med utformingen av brettet å gjøre. Et brett med masse spørsmålstegnblokker kan for eksempel kreve at du klinker borti hver eneste av dem, og da kan du ta deg faen på at det er et par bortgjemte du må finne. Men så kommer den andre medaljen - som du ikke får vite om før du klarer den første, eller hvis du skulle klare den uten å vite om den - og da bare (╯°□°)╯︵ ┻━┻
For eksempel blir utfordringen på spørsmålstegnblokkbrettet - hvor du er avhengig av å finne ting i spørsmålstegnblokker for å i det hele tatt komme videre - å fullføre brettet
uten å klinke noen spørsmålstegnblokker. Harde bossbrett kan bli til heseblesende speedruns, en genialt utformet puzzle/skattjakt som bruker Mario-mekanikkene perfekt for å pace et i utgangspunktet helt åpent brett blir en ekstra utfordring hvor du må finne absolutt alle hemmeligheter... og så viser det seg at den siste hemmeligheten er
helt fullstendig banal og det er så genialt atte. Sånne ting. #justnintendothings
Hva gjør medaljene du får for disse utfordringene, da? Aner ikke! Mest sannsynlig ingenting. Jeg bare liker å samle dem. Hvis du ikke liker dem, kan du drite i dem.
Og mer da. Istedenfor at opplæringa er som i Wii U-utgaven, at du bare får opp noen bokser med info (mener jeg iallfall å huske) ettersom du låser opp ting, så låser du opp nye ajtems ettersom du fullfører Super Mario Challenge-verdener (18 i alt mener jeg å huske), og så får du en liten leksjon av de to som lærer deg opp i å mekke brett: Ei av resepsjonistdamene hos Nintendo og en snakkende due. Fordi selvfølgelig. Genialt nok består brettmekker-opplæringa av at du først spiller gjennom et brett, og så tar dua en liten gjennomgang med deg og viser tankegangen bak designen, og hvordan ting fungerer. Det føles som en ekte, ordentlig leksjon i spilldesign, kanskje fordi det er det det er. Og resepsjonistdama og dua er så klart laget sånn for at du lettere skal ta det supergeeky og abstrakte designpratet dua kommer med for god fisk, og så skal dama være den menneskelige faktor som gjør det mer håndgripelig. Andre utviklere hadde antageligvis scripta Designus, the Level Design Guru med overblåst voiceover av Patrick Stewart eller noe, og gjort noe som kunne vært artig til et hælvetes ork (LittleBigPlanet-spillene, med sine flere hundre stemmelagte opplæringsvideoer, kommer eksempelvis farlig nære mesterstykket å gjøre Stephen Fry uutholdelig).
Uansett, dette er jo et jævla dilemma da. På den ene siden elsker jeg begge utgavene av spillet, på den andre siden er det liten tvil om at dette er så jævla kynisk atte hjælp. Ikke kom her og si at ikke mye av enspillerdelen i 3DS-spillet lå klar da Wii U-utgaven ble sendt til trykkeriet. Du får ikke meg til å tro at ikke Nintendo-folka mekka hundrevis, tusenvis av fete brett i utviklingsprosessen, og foredlet de beste. Og, igjen, noe av det beste fra Wii U-utgaven er bare helt borte i 3DS-utgaven. Så... gi det ut igjen, da vel. På Switch. Kanskje vi som har brukt åtte hundre spenn på det allerede kan få litt rabatt. Kommer det til å skje? Ja, samme dagen Nintendo annonserer at jeg slipper å betale for Virtual Console-spillene mine for tredje gang, og at de har mekka en venneliste som ikke krever vennekoder og signert samtykke fra begge parter foretatt i vitners attesterte nærvær i tre eksemplarer.
Kort fortalt er Super Mario Maker Nintendo på både sitt beste og verste. Jeg veit ikke, alt jeg ikke liker med Nintendo gir også på en måte en slags mening i det rette lyset, og jeg kommer antageligvis aldri til å gå lei av spillene de gir ut. Men akkurat sånne greier som dette her må man nok være card-carrying fanboy for å kunne forsvare. Jeg gir det
10/10.