Rundt påske var visst tida hvor alle HD-remakes noensinne skulle slippes, Planescape Torment kom jo også nyss i tillegg til det jeg har kost meg med på Switch i det siste:
Wonder Boy: The Dragon's Trap. Lanseringstraileren viser ganske greit hva som er greia:
Som man kan se, har de som har laget denne nyversjonen valgt å gå for håndtegnet grafikk og musikk spilt inn med ånklie instrumenter, og resultatet er at det er omtrent umulig å se for seg hvordan det kunne ha blitt laget en bedre versjon av spillet enn dette. Grafikken er kort og greit helt utrolig stilig, og en så stor forbedring fra originalen at det nesten ikke kan sammenlignes. Jeg har fulgt med på denne remaken litt, og veit blant annet at han som sto for programmeringa analyserte assemblykoden fra det originale spillet for å kunne passe på at alt som var med i originalen ble med på riktig måte i den nye utgaven. Så det kan virke som om utviklerne har vært engasjerte i at dette skal bli så bra som mulig, egentlig.
Men hvordan er spillet, da? Vel, det er en slags metroidvania-greie, hvor du kan velge hvilken vei du vil utforske fra midtpunktet i spillet som er en liten landsby. Målet er å bekjempe dragene som kan fjerne forbannelsen din, og koselig nok er det ikke snakk om ilddrage, isdrage osv., men heller robotdrage, zombiedrage, mumiedrage, sjørøverdrage osv. Designen er veldig sprikende, men jeg synes det er artig. Det eneste problemet for min del er at spillet er strukturert som et gammalt arkadespill, altså at du måker på bortover og så kommer det stadig nye bølger med fiender; først røde fiender, og så litt sterkere grønne fiender osv. Det føles veldig formelbasert og litt lite gjennomtenkt, men det er en større struktur der som trer fram når du får utforska litt. Det er kanskje litt urettferdig å stille større krav til noe som kom ut til et 8-bits-system i 1989, men likevel. Ikke forvent noe med samme dybde som Metroid eller Zelda.
Men er det verdt å spille, da? Tjah, hvis du tåler å traske gjennom snart tredve år gammal spilldesign, så ja. Det eneste som er gjort for å lempe på opplevelsen i nyutgaven, er at ting blir bittelitt bedre forklart (grisen i kirka og butikkene gir små hint og forklarer stats på utstyret du kjøper), og at du kan lagre spillet. Dermed må du traske hele veien gjennom spillet (som innrømmelsesvis ikke er veldig stort) hvis du tror at du har glemt noe borte ved en boss du allerede har tatt. Men sånn er det, og selv om det er enkelt fungerer det helt greit, så jeg klager ikke. Vel verdt tid og penger for min del, iallfall.