Hva spiller jeg for tiden? En hel del, igrunn.
Jeg og kona har nå vært på flyttefot i to måneder her i Seattle, og utfordringen for min del da er at alle konsollene står på lager og godgjør seg inntil den dagen kommer at vi finner et hus å flytte inn i.
Men spill-lysten står ikke på lager, og her om dagen fikk jeg med ett en intens higen etter å spille Flower, Sun, and Rain igjen. Det eneste problemet var at 3DS-en min var på lager, og uansett har jeg aldri vært spesielt begeistra for oppskalerte piksler i pikselestetiske spill.
Løsningen? Vel, jeg kjøpte meg en brukt DSi XL (min DS nummer 4, nummer 6 hvis vi regner med 3DS-ene) og Flower, Sun, and Rain.
Og nå når jeg først
hadde en DS, så var det igrunn masse annet moro man kunne prøve eller gjenoppleve i samme slengen. Jeg regelrett plyndret GameStop, gikk amok (på lavt nivå), og bestilte både det ene og det andre på Amazon og eBay.... og enda er det noen ting igjen i posten.
Disse ankom samme dag.
Flower, Sun, and Rain (DS) da? Jeg beskreiv det en gang som «det mest minneverdige drittspillet jeg har spilt,» og det tror jeg nok fortsatt er tilfelle, men så er det til gjengjeld svært minneverdig—som en slags proto-Deadly Premonition, kanskje, like inspirert av Twin Peaks som DP var. Anbefales, hvis du har en intens forkjærlighet for snodige stemninger, originale spillmekanikker og kan leve med masse dødtid og klønete navigasjon.
Ellers? Har bare valset innom en håndfull så langt, men det var også tanken. Unntaket heter
Picross 3D (DS), et spill jeg spiller for første gang nå, enda Yetipants gav det all heder og ære for mange herrans år siden.
Dette er et spill så avhengighetsskapende at jeg strengt tatt hadde vært mer heldig stilt om jeg ikke hadde kjøpt det. Alle pauser slukes opp og utvides slik at det blir plass til tre, fire, eller ti timinuttersgåter før jeg klapper sammen DS-en igjen.
Har også fiklet såvidt med
The World Ends With You (DS), men ikke nok til å egentlig mene noe om det. Det minner meg mest om Shin Megami Tensei: Devil Survivor Overclocked og kanskje Persona-serien, men kampsystemet er noe ganske annet. Det er mer eller mindre heldrevet med stylus og ganske desorienterende hvis du trodde dette skulle være Final Fantasy. Grafikken er flott, historien så langt er ikke helt min stil, men jeg skal nok spille det mer. Om ikke annet liker jeg det en hel del bedre enn Devil Survivor.
Ellers, gromspillene på DS er så mange.
Tony Hawk's American Sk8land var et gledelig gjensyn, og
Super Monkey Ball: Touch & Roll er festligere til spottpris
enn det var til fullpris.
Geometry Wars Galaxies har jeg bare rukket å spille et par runder, men det er temmelig digg, selv om oppløsningen setter litt ben for leseligheten på brettet.
På Vita har jeg spilt
Ridge Racer (Vita), som fortsatt er en trist svanesang for en av tidenes beste spillserier—blottet for struktur og innhold og retningsløst generelt.
Jeg kjøpte “gullpakka” med flere baner og slikt, men spillet lider fælt av den manglende strukturen. Spesielt når Ridge Racer 6 hadde en glimrende en. Men det ser lekkert ut, og spillmekanikkene er fabelaktige, så hvis vi ser på det utelukkende som femminuttersunderholdning er det fortsatt deilig å spille.
Til slutt har jeg også spilt litt
Odin Sphere: Leifthrasir (Vita), som overrasket meg litt i hvor artig og umiddelbart det var. Jeg spilte aldri PS2-originalspillet noe særlig ut over å beundre det flotte kunsthåndtverket, og basketakrollespill av denne typen er ikke egentlig helt min sjanger, men dette var så bra at det ble handlet inn ganske snart etter at jeg var ferdig med demoen. Gleder meg til å sette meg ned med fullversjonen.
Og som dere ser, det er masse annet moro også jeg skal kose meg med framover, i pausene mellom all boligjakta. Vi har sett (vært inne i) noe sånt som 70 hus nå, og markedet her i Seattle er … meget aktivt. Tretten bud på det forrige huset vi prøvde oss på, for eksempel.