Hva spiller du for tiden?

Nei det bør du ikke. Har vært ålreit å spille gjennom på nytt, men ikke verdt mer penger.
Det som derimot er verdt penger er Blaster Master Zero og Puyo Puyo Tetris. Respektive 80 og 320 spenn
Sonic Mania er vistnok det beste i serien siden hine Mega Drive dager, men det har jeg ikke coppa ennå.
 

Sjutten

Piraten fra Sjuttavika
Hvem er best i verden?

 

Sjutten

Piraten fra Sjuttavika
Hvem er enda bestere i verden?



Jeg posta ingen video den første gangen fordi jeg ikke var fornøyd med tida og visste jeg kunne gjøre det bedre. Dette er ikke et brett hvor det bare er å løpe fortest, siden brettet er fullt av stempler som beveger seg opp og ned i en fast rytme. Jeg lå lenge over ett sekund foran verdensrekord tida på enkelte tidsbokser, men det hjalp lite siden jeg ble skrudd i pompen av den siste platformen som går opp og ned. Dermed måtte jeg finne ut en helt ny strategi som innebærer å manipulere stempel-rytmen ved å ta skade og med denne strategien er det nok også mulig å komme helt ned i 53:XX, men det får vi ta en annen dag. Her er videoen:

 

Shinra85

Spillegals effort emo
Kommet offisielt nå? Husker jeg anskaffa det fra siden deres under et eller annet alfastadie. Herlig avslappende.

Approps avslappende så kjører jeg hardt på No Man's Sky nå. Passer meg ypperlig, føler det endelig leverer litt av det det lovet på papiret. Skammelig at det tok over et år, men uansett. Er iallefall jævlig behagelig å suse rundt og samle stæsj, scanne dyr og bonde med romvesen
 

demake

Seksuelt godteri
Koser meg i hjæl med Sonic Mania. Anbefales på det sterkeste.
 
En føn fact om nye Sonic er at det er mekka av en masse folk som ROM-hacka de gamle spilla. De fikk finansierings av Sega til å starte studio og mekke Mania. Noen hos Sega har tydligvis innsett at de hakke flaten ikke greier å lage de spilla selv så hvorfor ikke gi ekspertene en sjangse? Har tydligvis funka.

Det jeg spiller er nok en gang Dungeons of Dredmor. Denne gangen kjører jeg en build med fokus på dual wielding av spyd, emomancy og communism med litt Fleshsmithing. Sliter dog med at jeg ikke finner nok lutefisk siden man må ofre det til lutefiskguden for å komme no vei.

Jo også sjøpte jeg spill for modern istad. Som vanlig lurte hu på om jeg ville ha noe så neste uke kommer jeg nok til å nærme meg en tomat. :yoshi:
 

Tomas

Frå Oslo ellår någe.
fifan merka ikke før nå at det ikke kommer til PC før om 10 dager.

Nå er jeg salty.
 

Sjutten

Piraten fra Sjuttavika
Det var moro så lenge det varte, men jeg kommer sterkere tilbake.

 

Halky

Veteran bruker ;)
Har akkurat startet på The Witcher 3: Wild Hunt etter og ha hatt deg liggende her i rundt to år :p
Koser meg så langt i den store åpne verdenen ;) Er en stor forskjell fra The Witcher 2: Assassins of Kings ja når det kommer til områder å bevege seg rundt i.

Syntes grafikken er veldig fin i spillet også, selv om det er noen grafiske små feil her og der :)
 

Vedlegg

Drauden

SGs kollektive lillebror
Verdt å nevne her at Starcraft Remastered er ute? Verdt å nevne her at Starcraft Remastered er ute.

Kjøpte det på lørdag, og det er praktisk talt nøyaktig det samme spillet koreanere har spilt de siste 19 årene, bare med moderne oppløsning. Og bare moderne oppløsning. Animasjonene har fremdeles den samme choppy frameraten, men etter en time merket jeg det ikke lenger.

Har spilt hovedsakelig Use Map Settings på det gode, gamle Battle Net (som forøvrig ser prikk likt ut), og det går mest i alle de kreative defence-modusene som har blitt laget opp gjennom årene. Spilte jo en deeel Starcraft da jeg var mye yngre, så har hatt en solid nostalgi-tripp de siste dagene.
Når det gjelder standard versus, så tør jeg ennå ikke spille online. Testet ut litt mot komputærn, bare for å sjekke hvordan jeg lå an. Mye ligger i muskelminne, men jeg blir fremdeles rævkjørt etter 10 minutter. Min løsning er å la meg selv jukse èn gang, enten det er Show me the money-koden når jeg holder på å dø. MEN jeg kommer meg sakte. Kanskje jeg klarer meg uten koder om en ukes tid.

Men ja, gode saker om dere brukte å dabble i Starcraft. Fortsatt et solid jævla RTS, og desidert min favoritt.
 

Terje

mostly harmless
Jeg har hatt Neon Drive liggende på ønskelista på Steam en stund, og for tiden er det rabattert med 60%. Altså 28 kroner. Så da var det på tide å ta en titt. Det er rimelig enkle greier, det er et rytmespill hvor alt du gjør er å styre til venstre eller høyre. That's it. Men så er det stilen da. Åttitalls-estetikk og synthmusikk hjelper, og det er unektelig stilrent og pent. Og selv om det er gameplay av simpleste sort så er det stadige vrier på hva som skjer på skjermen før du går lei. Du er en bil, og så plutselig er du en svevebil tatt rett fra Back to the Future, og så et fly, og romskip og så videre. Det er sju nivåer med tre vanskelighetsgrader, etter cirka to timer hadde jeg klart alle på normal, tre på hard og en på insane. Og så var jeg ferdig med det. Helt greit for 28 kroner.

 
Hva spiller jeg for tiden? En hel del, igrunn.

Jeg og kona har nå vært på flyttefot i to måneder her i Seattle, og utfordringen for min del da er at alle konsollene står på lager og godgjør seg inntil den dagen kommer at vi finner et hus å flytte inn i.

Men spill-lysten står ikke på lager, og her om dagen fikk jeg med ett en intens higen etter å spille Flower, Sun, and Rain igjen. Det eneste problemet var at 3DS-en min var på lager, og uansett har jeg aldri vært spesielt begeistra for oppskalerte piksler i pikselestetiske spill.

Løsningen? Vel, jeg kjøpte meg en brukt DSi XL (min DS nummer 4, nummer 6 hvis vi regner med 3DS-ene) og Flower, Sun, and Rain.



Og nå når jeg først hadde en DS, så var det igrunn masse annet moro man kunne prøve eller gjenoppleve i samme slengen. Jeg regelrett plyndret GameStop, gikk amok (på lavt nivå), og bestilte både det ene og det andre på Amazon og eBay.... og enda er det noen ting igjen i posten.

Disse ankom samme dag.



Flower, Sun, and Rain (DS) da? Jeg beskreiv det en gang som «det mest minneverdige drittspillet jeg har spilt,» og det tror jeg nok fortsatt er tilfelle, men så er det til gjengjeld svært minneverdig—som en slags proto-Deadly Premonition, kanskje, like inspirert av Twin Peaks som DP var. Anbefales, hvis du har en intens forkjærlighet for snodige stemninger, originale spillmekanikker og kan leve med masse dødtid og klønete navigasjon.



Ellers? Har bare valset innom en håndfull så langt, men det var også tanken. Unntaket heter Picross 3D (DS), et spill jeg spiller for første gang nå, enda Yetipants gav det all heder og ære for mange herrans år siden.



Dette er et spill så avhengighetsskapende at jeg strengt tatt hadde vært mer heldig stilt om jeg ikke hadde kjøpt det. Alle pauser slukes opp og utvides slik at det blir plass til tre, fire, eller ti timinuttersgåter før jeg klapper sammen DS-en igjen.



Har også fiklet såvidt med The World Ends With You (DS), men ikke nok til å egentlig mene noe om det. Det minner meg mest om Shin Megami Tensei: Devil Survivor Overclocked og kanskje Persona-serien, men kampsystemet er noe ganske annet. Det er mer eller mindre heldrevet med stylus og ganske desorienterende hvis du trodde dette skulle være Final Fantasy. Grafikken er flott, historien så langt er ikke helt min stil, men jeg skal nok spille det mer. Om ikke annet liker jeg det en hel del bedre enn Devil Survivor.



Ellers, gromspillene på DS er så mange. Tony Hawk's American Sk8land var et gledelig gjensyn, og Super Monkey Ball: Touch & Roll er festligere til spottpris enn det var til fullpris. Geometry Wars Galaxies har jeg bare rukket å spille et par runder, men det er temmelig digg, selv om oppløsningen setter litt ben for leseligheten på brettet.

På Vita har jeg spilt Ridge Racer (Vita), som fortsatt er en trist svanesang for en av tidenes beste spillserier—blottet for struktur og innhold og retningsløst generelt.



Jeg kjøpte “gullpakka” med flere baner og slikt, men spillet lider fælt av den manglende strukturen. Spesielt når Ridge Racer 6 hadde en glimrende en. Men det ser lekkert ut, og spillmekanikkene er fabelaktige, så hvis vi ser på det utelukkende som femminuttersunderholdning er det fortsatt deilig å spille.



Til slutt har jeg også spilt litt Odin Sphere: Leifthrasir (Vita), som overrasket meg litt i hvor artig og umiddelbart det var. Jeg spilte aldri PS2-originalspillet noe særlig ut over å beundre det flotte kunsthåndtverket, og basketakrollespill av denne typen er ikke egentlig helt min sjanger, men dette var så bra at det ble handlet inn ganske snart etter at jeg var ferdig med demoen. Gleder meg til å sette meg ned med fullversjonen.



Og som dere ser, det er masse annet moro også jeg skal kose meg med framover, i pausene mellom all boligjakta. Vi har sett (vært inne i) noe sånt som 70 hus nå, og markedet her i Seattle er … meget aktivt. Tretten bud på det forrige huset vi prøvde oss på, for eksempel.
 
Sist redigert:
Mario + Rabbids er faktisk sjokkerende bra. Det er dønn solid turbassert strategi i sopperiket. Riktignok veldig enkelt kampsystem, men så er det jo meninga at babby skal kunne spille.
Ihvertfall har kaninsvina innvadert så Mario, Luigi, Peach og Yoshi samt fire "snille" rabbidser som tilsvarer dem skal ut på eventyr. En ting som gjør dette mer enn levbart er at de har tona ned kansvina no jævlig og heller gitt dem personlighet. Rabbid Peach er en av de beste nye karakterene sålangt i år. Hade aldri trudd jeg skulle le av et spill med de dildoene, men det har altså skjedd.
Sånn ellers har spillet masse små snedige detaljer og referanser til Mario-serien. Et av movesene til Luigi er Steely Stare som funker som Overwatch. Grunnen til at det eier er fordi han bruker dødsblikket sitt fra Mario Kart 8.

Jo også har spillet mætti med rumpehumor.


Ellers da? Vel det slo meg at musikken hørtes jævlig ut som Banjo Kazooie. Kanskje ikke så rart siden Grant Kirkhope står bak den.

Så ja, med mindre du absolutt ikke kan utstå strategispill så er dette noe man bør coppe. Vil og tippe det er utmerket å spille med kidsa.
 

Drauden

SGs kollektive lillebror
Ble overtalt til å kjøpe Playerunknown Battlegrounds i går, og det er jo et spill jeg kan skrive et par paragrafer om.

Hovedsakelig, Battle Royale-skytespill på en gigantisk øy, hvor hundre heldige fallskjermer inn, og velger startposisjon selv. For å opprettholde spenningen, blir øya sakte mindre og mindre ved bruk av den elektriske veggen fra Cabin in the Woods. Den skrumper inn rundt øya som en dødssfære, og alle utenfor den mister liv.

På øya er det lewt i form av våpen, dop og klær, og det beste av det beste finnes selvsagt inni de mest turbulente byområdene. Har et par ganger forsøkt å lande i militærbasen, men der er faren stor for at noen jævler er raskere enn deg, og da er man ute av spillet i løpet av et minutt.

Min rangering i twitch-skytespill har alltid vært ganske lav. Når ting blir for hektisk og kaotisk, gjør jeg som Hodor og Hodør. For mye ting på èn gang. PUBG er heldigvis av den lavmælte skytespill-sjangeren hvor planlegging og en treig, gjennomtenkt fremgangsmåte tillater deg å pwne nubs. Jeg lander ofte på de kjipere områdene, og bruker noen minutter på å skaffe meg halvkjip loot, for så å bevege meg med en gang mot der hvor jeg ser Cabin in the Woods-veggen vil dukke opp. En god vantage point der gjør at jeg kan se de som bare har fokusert på å loote alt og ikke har fulgt med på bobla, og som stresser altfor mye for å komme seg inn i den trygge diameteren. Forhåpentligvis er det da bare snakk om et par skudd med hagla når de kommer trampende over åsen, og daaa har får jeg også bra loot, og kan fortsette ferden innover mot sentrum, i rolig fasjon.

Dette her har sålangt bare skjedd èn gang, fordi dette spillet er så jævla uforutsigbart. Folk kjører biler og motorsykler rundt deg, jeg holder alltid pusten når jeg hører motorduringa fra langt unna forsiktig nærme seg, og legger meg som regel ned i gresset og bare observerer. En annen gang havna jeg i en crossfire mens jeg krabba i høyt gress, og da det bare var èn igjen, reiste jeg meg opp og skjøt ham. Han skjøt meg hardere og jeg daua.
Det er også drops fra fly med superduper-loot (som man enten kan hente, eller campe i nærheten av og kaste en granat når man ser noen andre prøve seg).

Jeg har spilt noen spill i denne sjangeren, som DayZ, men dette fungerer både bedre, rent teknisk, og er mye artigere. Vil gjerne ha flere folk å spille dette med, ser at flere SG-ere har det, så holla at me yo. Jeg suger.
 
Sist redigert:
Worder det der. Har vunnet en solo-kamp hittil. Den utspilte seg akkurat slik: Jeg lootet et skjul, dama ropte og jeg måtte ned å underholde ungen mens hu skulle ordne med ett eller annet. Kom opp 10 min senere og sirkelen hadde sirklet seg rundt skjulet mitt. Jeg beveget meg ut til et jorde rett utenfor, la meg ned. Så to fyrer skyte på hverandre, reiste meg opp og skjøt han som overlevde. "Winner winner chicken dinner!". Sånn utenom det er jeg han fyren du jakter på som aldri klarer å samle sammen nok loot før han blir drept mens han rusher inn i safe zone. Like gøy er det.
 

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
Har vært i noen rimelig intense topp 10-shootouts selv, best var en hvor en kis satt i et vindu på andre siden av et jorde og snipa og jeg hadde han foran meg og hovedinnfartsåra fra dødsveggen i ryggen. Klarte å ice fire stykk før jeg måtte gi tapt, men følte meg som en vinner. Selv om jeg var en taper. Uansett tiltredes vurderingen, dette er mye mer snappy og tight enn alskens DayZ-er så får gamlisene bare grine over at unga foretrekker dette istedenfor å vente i halvannen time på å bli kniva i pungen av en russer. Det der er en 100% nøyaktig beskrivelse av alle DayZ-runder noensinne, nemlig.
 
Etter all hypen og konstant masing om PUBG hver uke hos Bombcast er dette iferd med å bli min neste The Big Lebowski/The Usual Suspects. Har hatt spillet liggende en stund, men nå vil jeg ihvertfall ikke spille det. Og nei, jeg har ikke sett de filmene.


I bedre nyheter har Mario XCOM de beste to bossene: