Hva spiller du for tiden?

egentlig vil jeg spille shenmue 3, men min ps4 er modda og jeg kan ikke ha høyere firmware enn 5.05... (sux).. så jeg spilte house of death 4 (på pcen med arcade loader) det var ok, men spille var kort og jeg fant ut først etterpå at jeg kunne legge på sikte. Så jeg satt der å skyt i blinde og ønska meg ligth gun...

i dag fikk jeg lyst å spille Zelda 64 oot (disc versonen), drømte fortsatt om shenmue3, men zelda er jo ok og å spille de ekstra tingene ville kanskje være ok.... men det kom jo bare ut i japan så jeg må også ha en oversettelse.

starta å lete men før jeg fant noe som helst fant jeg en zelda disc hack (fanspill basert på oot) https://github.com/LuigiBlood/zelda_dawn_dusk/blob/master/doc/PLAYING.md . så nå spiller jeg dette, selv om det føles som en alfa fordi det er ingen å prate med og våpna finner man i kister plasert på andres soverom, og sengene ser jævlige ut.... jeg vil spille shenmue3 sukk
 
og der var den exp over, var kun en gråtte med en boss, og noen gåter som var litt vanskligere enn orginal spillet, feks to stokker man måtte dukke og hoppe(ta baklengs salto ) over, og en rekke tenn på fakkelen quest
 

Wootabega! Spilte nettopp gjennom det siste oppdraget i Ace Combat 7: Skies Unknown. Hva skal man si? Det er spillserien jeg ikke visste jeg savna. Det siste jeg spilte tror jeg var fireren i 2001, og på godt og vondt (for det meste godt) er spilldesignet ganske uendra siden den gang. Vi snakker naturligvis:

- En historie som er helt batshit animesprøyt, feat. subplot med ei prinsesse (ofc) og en bad guy som bokstavelig talt er Solid Snake fra MGS4
- 20 overraskende varierte oppdrag på forskjellige kart, du har dogfights over hangarskip på åpent hav, en bossfight snytt ut av Dragonball Z i en dal full av steinpillarer og lyn og torden, og her er skjermskudd av stealth-missionet, hvor jeg lister mitt 2-tonns supersoniske kampfly mellom lyskasterne så jeg ikke blir oppdaga:




- Masse autistisk modellerte fly du husker fra barndommen, f eks F-4, F-14, F-15, F-16, F-22, F-35, A-10, Su-35 osv. Eneste jeg savner hittil er F-117 men ellers er det bra utvalg. Du har også masse deler å låse opp som lar deg modde flyet med bedre gass, bedre brems, bedre tracking på missiler, flere bomber, osv osv.
- Score og ranking på alle bretta, i tillegg til fire vanskelighetsgrader og unike navngitte fly som dukker opp når du oppnår spesifikke krav til hvert mission (som regel blæste ting veldig fort og effektivt), så det er gjenspillingsverdi her er hva jeg sier
- En multiplayermodus jeg såvidt har titta innom, men som virker ... streit, om litt mangelfull? Såvidt jeg kan se er det Free-for-all og Team Deathmatch ooog det er det. Spår at metaen blir et mareritt av railguns i løpet av kort tid
- En VR-del som selvfølgelig er altfor, altfor kort, men som seriøst lett er topp 3 vr-opplevelser for min del. Den følelsen første gang du gjør en barrel roll og bare kjenner det godt i magan, det eier er hva det gjør

Alt i alt en ordentlig treat, og å riste missiler mens du looper rundt etter en rakkerfant i en Mig er fortsatt jævlig moro. Kommer nok til å pløye gjennom igjen på Hard før jeg legger det fra meg, og sekundet de slipper animeskins så er jeg der. I mellomtiden dumper jeg noen flere Episke Cinematiske Bilder her:







Husket denne anbefalingen da jeg sjekka Black Friday-salget på PSN og slo til. Alle de faste spillsjangrene mine er jeg litt smålei, og kjenner at dette er en fin avveksling. Selv om jeg suger skikkelig. Klarte nettopp femte oppdrag, det hvor du skal beskytte en fake flybase mot bombefly etter 10++ forsøk. Storyen er som du skriver helt bajas med alt for lange filmsekvenser som er fryktelig trege og uinteresante, så det spørs om jeg skipper de etterhvert. Jeg glaner på telefonen mens de surrer og går allerede. Dette ga meg i alle fall spillgleden tilbake litt, har ikke spillt noe flyspill siden Airfix Dogfight, og kommer nok til å fullføre om ikke kombinasjonen av ræva checkpointing og min udugelighet blir for frustrerende. Takk for anbefaling, hadde aldri vurdert det engang ellers.
 
Luigi's Mansion 3 da? Det er jævlig bra. Mario, Luigi og Peach sammen med masse Toads har blitt innvitert til no nytt hotell så det drar de såklart til. Det er såklart en felle fra King Boo så da må Luigi nok en gang redde dagen.
Så da er det tilbake til de samme gamle greiene. Vandre rundt fra rom til rom og fange spøklingser. Kontrollen tok litt tid å vende seg til, men det er masse options med bla. motion control så nå får busting meg til å føles godt. Hovedproblemet mitt fra det forrige spillet var at skrømtene ikke hadde noen personlighet og det har de fiksa. Disse spøkelsene man møter eier!
Sånn ellers gir jeg spillet pluss for fantastisk grafikk. Trynen til Luigi har aldri vært så bra animert og dette er på høyde med noe Hollywood kunne gitt ut.
Alt i alt en super spille og jeg skal faktisk prøve multiplayeren. Om den er like bra som i Dark Moon blir det å eie.

Også soundtracket da. Flere ganger har jeg bare pausa spillet siden musikken fortsetter på den shitty Virtual Boy menyen man får av E. Gadd.
 
Noen av dere vet vel at jeg liker Vampire The Masquerade: Bloodlines og syns det er et av tidenes beste RPGer? Vel nå spiller jeg Vampire The Masquerade - Coteries of New York og det er jaggu noe.
Dette er ikke Bloodlines 2 og jeg var skeptisk. Det er en chose your own adventure-bok av den gamle skolen. Jeg elsker dem, men var alikevel skeptisk.
Så viste det seg ganske snart at dissa greiene er jævlig bra skrevet og Vampire som faen. Man starter ved å velge som Brujah, Toreador eller Ventrue. Man blir såklart skrudd i pompen av New Yorks prins, men får heldigvis en veldig ålreit ste-sire. Hu beråder deg å finne venner blant de vandøde og har ei liste. Det var her spillet ramla høyt opp på lista over GOATSE.
En av folka man kan finne er en malkav som henger på en interbutt-cafe. Etter mye gromling finner jeg ut at hu
holder til i kjelleren. Der streamer hu kinky liveshow hvor hu gjør ting som å bite seg i armen og suge blod eller forsvinne. For at hu skal joine deg må du gå med på å være moderator til chatten hennes.
Så da gjør man det og det er ganske lol å banne folk i hytt og pine. Men så når alt er sagt og spist og showet er ferdig kommer plot twisten.
Hele tiden mens showet har pågått har hu dilla med mobilen sin. Hu er samtlige folk der! Skiten er offline!
Det var en så woah! opplevelse at jeg bare satt å måpte.
Så ja, dette er jævlig Vampire og eier til tross for formen. Fin grafikk og musikk har det også.
Muligens min GOATSE for desember.

 
Fant frem RDR2 igjen og koser meg mer enn aldri før etter 7-8 mnd det jeg knapt har rørt det. I den perioden har jeg rukket å bli kurert for Rockstar-sjuka og skal klare å holde ut all janken og irritasjonen over timesvis med riding fra det ene siden av kartet til den andre for et drittmission sånn at jeg skal ta de siste 40% som gjenstår.
 
Jøss spillegal lever fortsatt. Moro. Kult å se noen gamle kjente navn her.

Shenmue 3 er seff vært en gigantisk milepæl og en fryd spille gjennom. Smash Ultimate går varmt, Tetris 99 og litt random Mario Maker 2. Ellers levd i Final Fantasy XI men mått parkere det da det spiser vel mye av RL.
 
Hardcore Mecha Simulator har mye å leve opp til med et sånt navn, men heldigvis greier det dette sånn passe. Det er 2D platformer og minner mest av alt om Cybernator til SNES. Gimmicken her er da at det er mætti med robutter man får spille som og enda mer våpen og utstyr å velge i. Ikke like mye stæsj som i si Armored Core, men alikevel litt hardcore på denne fronten. Det er mekka av japanske Rocket Punch som jeg aldri har hørt om og de har ikke giddi å gi det engelsk stemmeskuespill. Det passer utmerket siden storyen er jævlig Gundam og andre sånne serier. Grafikk og musikk er såklart også tilstrekkelig animu.
Sånn ellers er kontrollen i dette super. Man har to melee-knapper så man kan mekke egne comboer og robuttene har jetpacks så de kan fly omkring ganske fritt. Jo også kan man hoppe ut av cockpiten og vandre rundt som animukis, men det vil man ikke.
Alt i alt et supert lite spill for oss som liker digre robutter som slåss. Fins til PC og PS4 samt Switch etterhvert.

 
The Pedestrian kommer nok til å havne på diverse folks liste over 2020s spill og jeg skal ikke si dem imot. Man er han fyren eller dama på do skiltet, ikke gå skiltet eller det som advarer om at du kommer til å dø skiltet.
Men du må gå for det er eneste måten å komme videre i spillet. Så da jazzer man fra skilt til skilt og løser pussler og det er såklart her jeg blir for dum. Men dette eier. Konseptet er genialt og veldig pent.
Syns dog de burde smelle på med no gratis Linus på Linen DLC.

 

Houseman

Filmnerden
Medlem av ledelsen
Koser meg glugg med Dishonored 2 til PS4. Elsker, snikingen, settingen, å spille med Emily, ja, det meste igrunn, kanskje nok til å spille igjennom én gang til for noen ekstra achievements og følelsen av å beherske spillen. Siden man kan spille missions om igjen skulle jeg gjerne hatt en oversikt over hva man mangler og at det ble lagt til totalen, framfor å måtte spille igjennom fra start til slutt. Og, ja, litt færre bugs, man prøver å gjøre det riktig og likevel blir noen sivile drept, robotene i Clockwork Mansion begynner å angripe eller Jindosh skjønner du er på vei og da får du ikke achievement for å ta ham uoppdaget. Men ja, bra greier.
 

Buggz

Jævla Buggz
Medlem av ledelsen
Jeg koser meg glugg ihjel med Escape From Tarkov for tida! Hver jævla kveld. I såpass stor grad at jeg må bare kalle meg avhengig, dette er virtuelt crack jeg ikke har set makan til siden Transport Tycoon Deluxe. Jeg er så satans imponert av hva et lite russisk team har fått til at jeg slang 1000 ekstra kronasjer i deres retning for ultrautgaven, som sikrer alle fremtidige DLC-er og whatnot. Jeg har litt større stash, men ellers er det ingen fordeler overfor andre spillere. Og det er slik jeg likere!

Sånn ellers, spillet fikk jo en gigantisk skare med nye spillere og det merkes på serverproblemer i helgene. Også bruker spillet en eldre utgave av Unity, som har en ganske hardcore garbage collector som kjører med jevne men uforutsigbare mellomrom. Da skjer slikt som dette:


Jeg elsker spillet fordet.
 
Lair of the Clockwork God er endelig ute og dette er jaggu noe. Det er da en uavhengig oppfølger til Ben There, Dan That og Time Gentlemen, Please, to Høggamle pek og klikkere som var jævla morsomme. Ihvertfall er greia nå at Ben innsisterer på å fortsatt være adventure gamer mens Dan vil være indie platform darling ala. Meat Boy. Det betyr at man skifter mellom de to og løser puzzler med inventory og hjernen eller hopper rundt på platformer som en gærning. Dette fungerer utmerket da puzzlene er smarte og platforminga sitter som et skudd.
Jo også er det såklart jævla bra skrevet med funny vitser i omtrent hver samtale. Den konstante kranglinga om hvilken sjanger som er best eier.
Så ja, dette er lett årets beste spill sålangt. Riktignok er det det eneste nye spillet jeg har testa i år, men men.
En ting jeg sleit med i starten var kontrollen. Endte med å remappe litt ting og nå skifter jeg mellom å holde høyre hånd på gamepadden og musa avhengig av sjanger. Litt merkelig, men det funker.
Følger og med Devil's Kiss når du kjøper dette og det er såklart en dating sim om da de to heltene våre traff hverandre på skolen. Den er ikke særlig bra, selv til sånt spill å være.
Kjøp dette.

 
Wasteland Remastered blei slippi den 25 uten mye fanfare. Jeg bestemte meg ihvertfall for teste detta og er ikke særlig imponert.
De har lagt til ny grafikk som er helt ålreit og musikken er fin. Får bonus for at kisen som var Vargas i 2 er fortellerstemme i introen.
Som forventa har de ellers ikke gjort omtrent noe som helst. Det er nøyaktig samme spill som i 1987 og er derfor såklart et helvete å spille. Kontrollene og interfacet er ekstremt arkaiske. Vil tippe det tok mange år å mekke for selv da det kom ut var det ganske utdatert. Det er dog ikke no problem, dette prosjektet er tross alt egentlig bare ment for de gamle fansa og ikke babbyer som meg. De kunne såklart slengt med tutorials og gjort ting mer brukervennlig, men da hadde gamlinga begynt å syte. Uansett er det ikke dette jeg ikke er imponert over.
Med orginalen fulgte det flere manualer som er helt nødvendige å lese for å kunne spille. En av dem var lefse med tekst som forteller historien. Når du kommer til et viktig punkt får du beskjed om å slå opp på en viss side og lese derfra. Det var såklart nødvendig for å få plass til det på f.eks en C64 og en ganske elegant løsning. Disse tekstbitene er nå fasa inn i spillet. Resten av manualene får man ikke med i remasteren. Kjipingene hos inXile forventer istedet at du allere veit åssen det funker eller du må saumfare nettet etter kopier til orginalen. Det tok såklart ikke lang tid å finne, men alikevel. Feiginger!
Starta istedet opp enda et run av Wasteland 2, men jeg har tatt meg faen på at dette skal jeg lære meg å spille. :v
 
Sist redigert:

Terje

mostly harmless
Skal definitivt testes. Nei, jeg spilte aldri originalen men jeg har heldigvis ganske høy smerteterskel for sånne gamle arkaiske systemer.
 
Viste seg at på hovedmenyen velger man help og da får man tilgang på "manualen". Der får man omtrent ikke no nyttig informasjon. F.eks forklares ikke det meste av kontroller eller hva de jævla knappene nederst på skjermen faktisk gjør. No så enkelt som å lade om våpenet ditt er ikke nevnt engang.
Satte meg derimot ned med C64-manualen og der står alt sånt. Følger og med en guide som er skrevet som memoarer fra spillet og er jævla morsom. Her finner man og alle karta som man strengt tatt trenger sårt. Ganske stusselige greier, men men.
 

Drauden

SGs kollektive lillebror
Masse innetid i det siste - mye rydding i backloggen!

Resident Evil 2
Desidert mitt favoritt RE av de få jeg har spilt, mye mer fokus på overlevelse enn action, det forventet jeg ikke. Tror jeg er halvveis, men mine to siste timer i spillet har jeg blitt jaget av en svær fyr i frakk og hjertet mitt takler det ikke lenger, så har måttet sette spillet på vent til jeg blir tøffere.

Jurassic World: Evolution

Parksimulator er ikke noe jeg ofte spiller, men med riktig IP kan jeg lett bli fristet.
Min erfaring med slike spill er som sagt mager, og jeg trooor ikke JW:E gjør forferdelige mye nytt, men jeg trivdes med å mekke mark. Det blir litt repetativ busywork til tider, men jeg gjennomførte det uten å surmule. Den kleine sannheten er om dette var en original IP i stedet for Jurassic Park, hadde jeg sikkert kjedet meg mer.

Wreckfest
Tror dette er det første bilspillet jeg har kjøpt. Gran Turismo var alltid dritkjedelig i mine barnslige øyne, fordi bilene der aldri fikk en skramme. I Wreckfest er det fullstendig rabalder, og jeg digger det.

The Sinking City
Detektivspill på en fiktiv øy på østkysten i USA, kraftig inspirert av Lovecraft. Minner veldig på Vampyr fra et par år tilbake på både godt og vondt. Settingen, designet og selve historien er tåpp nåtsj, mens gameplayet til tider bare er noe man må komme seg gjennom. Detektivarbeidet på hovedoppdragene hviler tungt på hvor interessant storyen er, da selve puslinga nesten løser seg selv. Og skytinga føles som en ettertanke.
Men jeg liker det. Når jeg blir ferdig med dette, tror jeg at jeg skal fyre opp Vampyr igjen, det ble jeg aldri ferdig med.

Mordhau

Dette har vært mitt go-to online spill siden januar når jeg bare vil slå ihjel en halvtime eller to. Tilfredstillende FPS med sverd og bue, men det er det eneste spillet har å tilby. Har også tatt endel opptak i replay-moden som jeg deretter har klipt til blodharry kortfilmer.

Så ja, bra jeg får noe fornuftig ut av denne rare tiden!
 
Det er ikke så ofte man poster her noe mer, men det er ikke ofte vi får tre storspill så tett på hverandre heller:

Doom: Eternal
Blir det teit å kritisere et Doom-spill for å ha en skuffende historie? Doom fra covid19-frie 2016 hadde en tilnærming til fortellingen det fortalte som det var lett å stå inne for. Doom-guy ga like faen som deg i plottet og selv om det hele ble litt one-note så virka det iallefall som at manus-forfatterne viste at historien er ikke grunnen til at du spiller Doom. Det ble alright humor ut av det, imo, og jeg fikk derfor litt whiplash når Doom: Eternal plutselig virker å ha lyst til å bli tatt litt mer på alvor. Altså, jeg tror fortsatt de vet at hele greia stort sett er teit, men... de dedikerer mye tid til mælet sitt og det meste, både verdenbygging og humor faller fullstendig flatt. Jeg himla med øynene av "mortally challenged"-vitsen første gangen og begynte å bli ordentlig irritert av den den tjuende.

Uansett, du har iallefall muligheten til å skippe cut-scenes i dette spillet, noe det forrige sårt manglet og heldigvis leverer Doom: Eternal der det virkelig gjelder: kampene eier hardt og rent mekanisk er dette kanskje det beste singleplayer skytespillet noensinne? Det er taktisk, mekanisk og reaksjonsmessig krevende og det tok tid før jeg følte jeg hadde kontroll over kaoset, men da det først satt så ga det en mestringfølelse på samme måte som kun multiplayer skytespill har gitt meg før. Doom 2016 var mycket bra det, altså, men tilleggene til repertoaret man får denne gangen gjør at jeg tror jeg aldri kan gå tilbake til det spillet igjen. Å spille Doom uten dodge, dobbelt hopp og motorsag med dedikert hurtigknapp blir nå å føles litt som å spille Sekiro uten muligheten til å deflecte. En del av kjernen er borte, liksom.

Så ja, dette er hektisk, vanskelig og sabla morsomt (å spille). Tommel opp, rævva manus til tross!

Animal Crossng: New Horizon
Et Animal Crossing det er mulig å binge litt mer enn de forrige får meg til å innse at real time-klokken som jo er en grunnpillar i denne serien kanskje også er det som gjør at jeg aldri spiller dem så ekstremt masse? Jeg liker å spille spillene mine i lange strekk av gangen og dette er mer tilbøyelig til det enn alle andre jeg har spilt i serien, men ja, når jeg så er nødt å vente til neste dag for å få progresjon så klør det i fingrene etter å gjøre litt time travel. Når det er sagt, at akkurat dette spillet ble lansert i disse isolasjons-tider må jo være tidenes mest perfekte sammentreff hva spill-lanseringer angår? Det er noe litt magisk med å ha noe å se fram til å skru på hver morgen og så lenge jeg faktisk har massevis av tid å slå ihjel hver dag er det godt å ha noe som ikke lar seg bli spilt ferdig iløpet av en økt eller to.

Half-Life: Alyx
Er dette oppfølgeren til Half-Life vi alle har ventet på? Er det killer appen til VR som gjør at alle burde springe ut å skaffe seg en Valve Index til 10 000 og svi av 15 000 på en bra VR-pc? Nei til begge, men det er (så langt) jævlig bra? Det er som et rolig pacet Half-Life hvor alle kapitlene (så langt) virker inspirert av Ravenholm, med polish kun Steam-penger kan rettferdiggjøre å utføre for det relativt begrensede VR-markedet. Jeg vet ikke hva slags voodoo Valve har gjort, men i mine Rift S-briller så ser spillet helt ufattelig bra ut, med anti-aliasing som får det til å føles som at noen har byttet ut headsetet mitt med ett bedre ett. Jeg elsker det og det er sammen med Super Hot det andre spillet jeg har prøvd som har holdt på wow-faktoren kun vr kan gi forbi de første timene. Jeg tror ikke det alene er verdt den enorme investeringen vr jo kan være, men jeg sammen med Super Hot er det VR-spillet jeg vil anbefale alle å skaffe seg den gangen i fremtiden hvor inngangsprisen er litt mer overkommelig.
 

Shinra85

Spillegals effort emo
Er også på Doom Eternal om dagen, og spillmekanisk så herjer det. Historien er herlig C-film (vel, HERLIG er det ikke), og kriseræva. Men de har virkelig naila hektisk gunplay og følelsen av ekstremt tilfredsstillende pangpang. Og såklart små fine referanser til Fallout (Guns and Bullets-blad i kjellern til Fortress of Doom, etc).

Det ser bra ut og kjører silkemykt på ps4, så jeg er mer enn fornøyd