Vel, kan jo slenge inn mine to øre også. Slik jeg ser det er både mus/tastatur og spillkontroller på omtrent samme nivå av abstraksjon så lenge du slår på "Invert Y-Axis" på glanestikka, de største egentlige forskjellene er at der tastatur og mus lar deg køle på med akkurat så mange knapper du gidder å bruke i spillet ditt, er du mer begrenset på en kontroller; og dessuten er musbevegelsene ganske forskjellige fra stikkebevegelsene du foretar for å kikke rundt: På PC definerer du selv hastigheten på bevegelsen, det kan du ikke like godt på en konsoll. Sånn sett kan man si at så lenge denne spesifikke abstraksjonen av å styre huet til en person er det gjeldende paradigmet, så ligger PC-en et hestehode foran. Greia er den at jeg også var rimelig skeptisk til å bruke stikker til å kope med, men ettersom utviklere verden over har skjerpa seg betraktelig i det siste har det begynt å bli moro med FPS på konsoll også. Gears of War er kanskje stjerneeksempelet (selv om det ikke er et FPS); da jeg spilte det på PC ble jeg pukka nødt til å fiske fram 360-kontrolleren, siden mus og tastatur var kledd rundt et konsolltilpasset system og skjøten var lett å få øye på. Siden det er så lett å finne gode eksempler på konsoll-FPS-er med koselige kontrollsystemer (stort sett alle jeg har prøvd de siste årene), vil jeg heller preike litt om Gears of War og den egentlig ganske sofistikerte måten de har løst kontrollutfordringen på.
I Gears of War (eneren, har ikke spilt toeren så altfor mye så jeg veit ikke hvor mye de har endra der, selv om det virka rimelig likt) føler jeg at du ikke så mye styrer kameraet som du samarbeider med det for å finne optimal vinkel. Noen vil sikkert si at du heller motarbeider det; jeg synes det blir for lettvint. Det er en terskel der, og den eneste måten du egentlig kan lære deg systemet skikkelig å kjenne er ved å spille mye over nett. Du styrer ikke kameraet direkte, men kameraet er til enhver tid forutsigbart; hver gang du gjør handling X så justerer kameraet seg på viset Y og så videre. Det som er greia er at du etter hvert kommer inn i ritualene for å sikte akkurat dit du vil, og systemet er så presist at du kan - med tilstrekkelig øvelse - bedømme akkurat hvor du kan sikte hen fra ethvert punkt på hvert brett. Det finnes ingen relativitet eller tilfeldigheter i Gears of War (øh, bortsett fra lag da), det er et spill hvor alle muligheter er absolutter, også kameravinklene. Etterhvert begynner du å se på kameraet som en egen entitet i spillet (noe det jo også er), sammen med kameraene til de du spiller mot. Uansett, i Gears of War har Epic gått bort fra "høyrestikka er huet ditt"-paradigmet, og jeg synes det fungerer ypperlig.
Øh, så ja, det var da noen betraktninger omkring kontrollsystemer i konsollspill. Carry on.