Internat Norwegen
- Trådstarter Agradula
- Startdato
Agradula står i byssa foran arbeidsbenken. Han er usikker idag. Trekke sei? Hver dag? Også uten saus? “bbbbbrrrrrrrrrrr. bbbrrrrrrrrrrrr.” iPhonen vibrerte i lomma. Han hører en velkjent stemme i den andre enden.
“Chef! Har De startet paa forberedelsene til aftenmaten?” Det var Bestyrer Riou i den andre enden av røret.
“Jada, Bestyrer. Jeg skulle akkurat til å finne frem løken. Tenkte jeg kunne ta å brune litt løk, for det er jo ganske godt ti..” men Riou avbryter: “NEI! De kan ike servere brunet lök. Der skal være presis slik det var för. Presis. Slik. Det. Var. För. De skal have raa lök som tilbehör. Trekt sei på en seng av raa lök og asparges.. Ved siden af skal der være ett schnapsglass fylt til randen med tran, og til dessert skal der serveres coctailblanding. Economisk, næringsrikt og samtidig er det med å øke studenternes og lærernes hjerneaktivitet. Forstaar De? Vi skal have den bedste Internatskolen i landet, og for aa faa det til maa vi rett og slett starte med det mest vesentlige organet i kroppen. Hjernen.”
“Forstår. Men det er jo ikke særlig godt da. Rå løk med trekt sei liksom og stekt aspa.” men Riou avbryter igjen. “NEI! FORSTAAR DE INGENTING! DER SKAL VÆRE RAA GROENSAKER. VI SKAL IKE MISTE NOEN NÆRINGSSTOFFER! KUN DET BEDSTE ER GODT NOK FOR OSS”, Riou smeller på røret ved å trykke fingeren sin på iPhonen veldig hardt.
Agradula går til kjøla for å hente grønnsakene, hermetikken og ikke minst, Seien.
Nesten alle på Internat Norwegen har samlet seg i Kantinen. Man kan høre at det murres om at De Gamle Reglerne skal iverksettes, og folk virker generelt sinte.
“De gamle reglene? Men husker ikke Riou hva som skjedde sist?” sa Buggz.
“Det går ikke an, jeg som ikke engang liker løk” ropte Sjutten.
Flere og flere begynner å rope ut deres misnøye med situasjonen, helt til sistemann på Internat Norwegen åpner døren.
“Kære Elever, untervisningsinspekteurer, lærere og alle dere andre som vier livene deres til Internat Norwegen. Deres innsats gør at dette er blandt Landets bedste institutioner for at fremme læring, dannelse og ikke mindst. Intellektet.
Der haver seg slik at i den seneste tiden er der en del av eder der ike forstaar hva vi bedriver her, paa Internat Norwegen. Det er nogen der driver og oppholder seg inne paa lageret, selv om dere VET at det er imot reglementet. Det er en del sensitif information der inne vi ikke må miste.
Deriblant alle journaler om elevene og hva De har utrettet her, på Internat Norwegen. Det ville vært en synd og en skam hvis alle her på Internatet måtte vurderes paa nytt.
Dermed tar jeg, Bestyrer Riou, en beslutning om at De Gamle Reglærne skal iverksettes. Jeg vet at dette vil være hårdt for mange av dere, men som vi alltid haver sagt her på Internatet. “Riou haver alltid rett.” Så fra og med i aftes, skal der serveres trekt sei. Ihvertfall frem til dere forstaar at vi haver ike anledninger til aa ha focus på noget annet enn Internatet.
Vi maa være flere enn bare Meg for aa faa til dette. Det er en kjent vitenskapelig lov at for at skape en kjernereaktion, maa massen være over en viss störrelse, og i dette tilfellet er det internatets lotierende som maa skape denne kjerneraktionen for at vi skal naa vaare maal. For at vi paa Internat Norwegen skal ha..:”
Folk i kantina slutter å følge med på hva Riou har å si. “På’n igjen” sier Terje som er meget misfornøyd med situasjonen, mens han gomler på en Hold-It med ketchup på.
Etter at Riou er ferdig med talen sin, og får den forventede applausen sin, trekker han seg fornøyd tilbake til sitt værelse. “Det var det jeg vidste. De stødter mig fremdeles.” sier han til vaktmester Lodin, som fulgte han. “De haver alltid støttet mig og mine afgørelser.”
“Natta, Riou.” sier Lodin mens han halter seg bortover mot bøttekottet på den andre siden av gangen, hvorpå Riou svarer. “ Vi haver en drabelig dag i morgen. De trenger ikke vaske lageret i dag. Ta det heller i morgen.
Agradula våkner grytidlig av en uforklarlig lyd som skjærer i gjennom Internatets korridorer. Han går ut av sengen sin og på vei mot døren hører han løpende skritt utenfor rommet.
Ute i gangen ser han to skikkelser løpe ut nødutgangen til bakgården. “Hva faen? Prøver å sove her!“, ropte han.
Kokken går tilbake mot rommet, men legger plutselig merke til at døra til at det kommer en merkelig, rytmisk dunkelyd fra kontoret til Riou.
Han går stille bortover og legger merke til at døra er åpen. I frykt for å bli sett sniker han såvidt hodet sitt rundt hjørnet for å se inn. Han blir derimot fylt av en annen frykt. Bestyrer Riou er festet opp ned i takvifta og hadde blitt sløyt og renset som en fisk. Vifta snurret fortsatt rundt og hodet til Riou dunket med jevne mellomrom i kommoden.
Flere kommer stormende etter alt bråket og alle har samme reaksjonen når de ser hva Rious skjebne.
Elevtillitsvalgt Buggz tar ordet.“Ring Detektiv Sheriffen, og du Agradula? Du skal ned i cella.”
Mesterdetektiv Sheriffen satt på kontoret i Oslo med beina på mahogni-skrivebordet og fedoraen på snei mens han pattet på pipa med fersk tobakk importert fra Malawi. Tung, tung jazz surrer i bakgrunnen. Ved siden av seg hadde han fått et whisky-bord fra Terje som takk for at han hjalp han ved en tidligere anledning. Han gir det et lite kakk med fingeren. "Perfekt høyde på bordet. Utsøkte materialer. Han Terje vet hva han driver med. Han trengte kanskje ikke lage en ekstra nuddelplate man kan dra ut, men man veit jo aldri. Nei. Man vet jo aldri", tenkte mesterdetektiven og skjenket seg et glass til. I rommet fløy det tykke skyer av tobakk, som et tegn på at Detektiven hadde sittet stille i flere timer med whiskyen, pipa og rett og slett bare nytt livet.
"RRRRRRRRRRRRING"
"RRRRRRRRRRRRRRRING", hvert ring fra telefonen virket som om de ble høyere og høyere, men detektiven gadd rett og slett ikke ta telefonen. Den siste tiden hadde han vært plaget av fulle nordlendinger som ringer på natta og kommer med diverse trusler.
"Du har kommet til Mesterdetektiv Sheriffens telefonsvarer. Vær så snill og legg igjen en beskjed etter pipetonen. *piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip*".
Sheriffen venter spent på om det er en ny trussel, eller bare er enda en av de som ikke rekker å klikke på 'legg-på-knappen' før pipetonen er over. Hittil idag har han telt tyve.
"Mæsterdækedæktiv Shærrifen? Det e hænn unnervisningsinspektør Yetipants som ringe åt døkk. Du skjønne næmli at non har tætt knækken på'n Rio å då tinkte vi: Åffer itte ta å ringe tell hainn Mæsterdækdæktiv Sherrifen? Je harl sikkert prøvd tå ring.. tja.. Må vel væla en tjue gonge no. Sherrifen? Dækdæktiv Sherrifen? E du itte der? Je harl aldri forrstått dom herran tællefonsvareran*klikk* *piiiip*
"Jaggu" Sheriffen pattet på pipa. Han lener seg frem til skrivebordet, trykker på den grønne knappen på callinganlegget og sier: "Jante? Jeg tror jeg må ta meg en tur opp til Internat Norwegen igjen."
Jante kommer løpende inn kontordøra: "Sheriffen. Hva har skjedd? Er det et nytt...", Sheriffen bare nikker på hodet.
"Og denne gangen er det Bestyrer Riou som har måttet bøte med livet. Det blir, forhåpentligvis med litt hjelp fra de andre der oppe, mulig å finne morderen. Men som vi alle vet så er det umulig å forberede seg på hva som kan skje der oppe". Han hadde sverget til seg selv å aldri dra opp til internatet igjen, men som de forrige gangene viste det seg å være et løfte som var vanskelig å holde.
Sheriffen går ned trappen, ut hoveddøra og roper på en taxi. Jante kommer løpende ut med dagens avis og en kopp kaffe.
"Jeg anbefaler at du leser dagens avis. Det er en 8-siders artikkel om Bestyrer Riou oppe på Internat Norwegen og hvordan han har tenkt til å vinne alt som er av internatskole-priser rundt omkring i verden ved å være med på debatter rundt omkring. Han har nesten sluttet å snakke med sine egne. Eneste han pratet ordentlig med var vaktmesteren der oppe. Odin eller noe."
Endelig kom drosjen, den stoppet noen få meter foran Sheriffen, som løp bort, for det hadde nemlig nettopp begynt å regne. Han setter seg inn i bilen, lener seg halveis ut av regnet og sier: "Han heter Lodin. Vaktmester Lodin. Og han er en jævla gærning!"
Drosjesjåføren kjører fryktelig fort, til tross for meget dårlig vær. Det regner nå så mye at han sliter med å se ut av vinduet selv om vindusviskerne er på full guffe. Jaja, tenkte Sheriffen og åpnet avisa etter å ha fyllt opp koppen med en skvett Bailey`s.
Gammelt bilde av flere elever som spiser sei, med bildekommentaren: Ekke bare bare å trekke sei.
Drauden (11): D ær egentlig ikke såååå halvgæli når du først blir vant til d. Også gjør jo Bestyreren det med de beste intensjoner."
Elevtillitsvalgte Buggz (27): Det kan være jævla slitsomt til tider, men tipper at når vi er ferdige vil det være verdt det.
Professor og forsker Demake: Det er utrolig hvilken utvikling vi har hatt her oppe, men det kan selvsagt bli litt ensomt til tider. Heldigvis har jeg en utrolig skjønn assistent.
Også er det et gruppebilde av noen av de som jobber der: Undervisningsinspektør Yetipants, bibliotekar SirkusMartin, Kokk Sortulv...
"Det blir 460 kroner det", taxisjåføren ser spørrende på Mesterdetektiven. "Hva er det egentlig du skal her? Jeg har bare kjørt opp hit en gang tidligere, og jeg har jobba som taxisjåffør i 40år".
Sheriffen gir han 140kroner i tips.
"Jeg skal finne ut hvem som har tatt knekken på bestyreren!"
____________________
Jeg skal så kjapt som mulig sende ut informasjon til hver av dere om hvilke roller dere har fått tildelt.
“Chef! Har De startet paa forberedelsene til aftenmaten?” Det var Bestyrer Riou i den andre enden av røret.
“Jada, Bestyrer. Jeg skulle akkurat til å finne frem løken. Tenkte jeg kunne ta å brune litt løk, for det er jo ganske godt ti..” men Riou avbryter: “NEI! De kan ike servere brunet lök. Der skal være presis slik det var för. Presis. Slik. Det. Var. För. De skal have raa lök som tilbehör. Trekt sei på en seng av raa lök og asparges.. Ved siden af skal der være ett schnapsglass fylt til randen med tran, og til dessert skal der serveres coctailblanding. Economisk, næringsrikt og samtidig er det med å øke studenternes og lærernes hjerneaktivitet. Forstaar De? Vi skal have den bedste Internatskolen i landet, og for aa faa det til maa vi rett og slett starte med det mest vesentlige organet i kroppen. Hjernen.”
“Forstår. Men det er jo ikke særlig godt da. Rå løk med trekt sei liksom og stekt aspa.” men Riou avbryter igjen. “NEI! FORSTAAR DE INGENTING! DER SKAL VÆRE RAA GROENSAKER. VI SKAL IKE MISTE NOEN NÆRINGSSTOFFER! KUN DET BEDSTE ER GODT NOK FOR OSS”, Riou smeller på røret ved å trykke fingeren sin på iPhonen veldig hardt.
Agradula går til kjøla for å hente grønnsakene, hermetikken og ikke minst, Seien.
Nesten alle på Internat Norwegen har samlet seg i Kantinen. Man kan høre at det murres om at De Gamle Reglerne skal iverksettes, og folk virker generelt sinte.
“De gamle reglene? Men husker ikke Riou hva som skjedde sist?” sa Buggz.
“Det går ikke an, jeg som ikke engang liker løk” ropte Sjutten.
Flere og flere begynner å rope ut deres misnøye med situasjonen, helt til sistemann på Internat Norwegen åpner døren.
“Kære Elever, untervisningsinspekteurer, lærere og alle dere andre som vier livene deres til Internat Norwegen. Deres innsats gør at dette er blandt Landets bedste institutioner for at fremme læring, dannelse og ikke mindst. Intellektet.
Der haver seg slik at i den seneste tiden er der en del av eder der ike forstaar hva vi bedriver her, paa Internat Norwegen. Det er nogen der driver og oppholder seg inne paa lageret, selv om dere VET at det er imot reglementet. Det er en del sensitif information der inne vi ikke må miste.
Deriblant alle journaler om elevene og hva De har utrettet her, på Internat Norwegen. Det ville vært en synd og en skam hvis alle her på Internatet måtte vurderes paa nytt.
Dermed tar jeg, Bestyrer Riou, en beslutning om at De Gamle Reglærne skal iverksettes. Jeg vet at dette vil være hårdt for mange av dere, men som vi alltid haver sagt her på Internatet. “Riou haver alltid rett.” Så fra og med i aftes, skal der serveres trekt sei. Ihvertfall frem til dere forstaar at vi haver ike anledninger til aa ha focus på noget annet enn Internatet.
Vi maa være flere enn bare Meg for aa faa til dette. Det er en kjent vitenskapelig lov at for at skape en kjernereaktion, maa massen være over en viss störrelse, og i dette tilfellet er det internatets lotierende som maa skape denne kjerneraktionen for at vi skal naa vaare maal. For at vi paa Internat Norwegen skal ha..:”
Folk i kantina slutter å følge med på hva Riou har å si. “På’n igjen” sier Terje som er meget misfornøyd med situasjonen, mens han gomler på en Hold-It med ketchup på.
Etter at Riou er ferdig med talen sin, og får den forventede applausen sin, trekker han seg fornøyd tilbake til sitt værelse. “Det var det jeg vidste. De stødter mig fremdeles.” sier han til vaktmester Lodin, som fulgte han. “De haver alltid støttet mig og mine afgørelser.”
“Natta, Riou.” sier Lodin mens han halter seg bortover mot bøttekottet på den andre siden av gangen, hvorpå Riou svarer. “ Vi haver en drabelig dag i morgen. De trenger ikke vaske lageret i dag. Ta det heller i morgen.
Agradula våkner grytidlig av en uforklarlig lyd som skjærer i gjennom Internatets korridorer. Han går ut av sengen sin og på vei mot døren hører han løpende skritt utenfor rommet.
Ute i gangen ser han to skikkelser løpe ut nødutgangen til bakgården. “Hva faen? Prøver å sove her!“, ropte han.
Kokken går tilbake mot rommet, men legger plutselig merke til at døra til at det kommer en merkelig, rytmisk dunkelyd fra kontoret til Riou.
Han går stille bortover og legger merke til at døra er åpen. I frykt for å bli sett sniker han såvidt hodet sitt rundt hjørnet for å se inn. Han blir derimot fylt av en annen frykt. Bestyrer Riou er festet opp ned i takvifta og hadde blitt sløyt og renset som en fisk. Vifta snurret fortsatt rundt og hodet til Riou dunket med jevne mellomrom i kommoden.
Flere kommer stormende etter alt bråket og alle har samme reaksjonen når de ser hva Rious skjebne.
Elevtillitsvalgt Buggz tar ordet.“Ring Detektiv Sheriffen, og du Agradula? Du skal ned i cella.”
------------------------------------------
Mesterdetektiv Sheriffen satt på kontoret i Oslo med beina på mahogni-skrivebordet og fedoraen på snei mens han pattet på pipa med fersk tobakk importert fra Malawi. Tung, tung jazz surrer i bakgrunnen. Ved siden av seg hadde han fått et whisky-bord fra Terje som takk for at han hjalp han ved en tidligere anledning. Han gir det et lite kakk med fingeren. "Perfekt høyde på bordet. Utsøkte materialer. Han Terje vet hva han driver med. Han trengte kanskje ikke lage en ekstra nuddelplate man kan dra ut, men man veit jo aldri. Nei. Man vet jo aldri", tenkte mesterdetektiven og skjenket seg et glass til. I rommet fløy det tykke skyer av tobakk, som et tegn på at Detektiven hadde sittet stille i flere timer med whiskyen, pipa og rett og slett bare nytt livet.
"RRRRRRRRRRRRING"
"RRRRRRRRRRRRRRRING", hvert ring fra telefonen virket som om de ble høyere og høyere, men detektiven gadd rett og slett ikke ta telefonen. Den siste tiden hadde han vært plaget av fulle nordlendinger som ringer på natta og kommer med diverse trusler.
"Du har kommet til Mesterdetektiv Sheriffens telefonsvarer. Vær så snill og legg igjen en beskjed etter pipetonen. *piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip*".
Sheriffen venter spent på om det er en ny trussel, eller bare er enda en av de som ikke rekker å klikke på 'legg-på-knappen' før pipetonen er over. Hittil idag har han telt tyve.
"Mæsterdækedæktiv Shærrifen? Det e hænn unnervisningsinspektør Yetipants som ringe åt døkk. Du skjønne næmli at non har tætt knækken på'n Rio å då tinkte vi: Åffer itte ta å ringe tell hainn Mæsterdækdæktiv Sherrifen? Je harl sikkert prøvd tå ring.. tja.. Må vel væla en tjue gonge no. Sherrifen? Dækdæktiv Sherrifen? E du itte der? Je harl aldri forrstått dom herran tællefonsvareran*klikk* *piiiip*
"Jaggu" Sheriffen pattet på pipa. Han lener seg frem til skrivebordet, trykker på den grønne knappen på callinganlegget og sier: "Jante? Jeg tror jeg må ta meg en tur opp til Internat Norwegen igjen."
Jante kommer løpende inn kontordøra: "Sheriffen. Hva har skjedd? Er det et nytt...", Sheriffen bare nikker på hodet.
"Og denne gangen er det Bestyrer Riou som har måttet bøte med livet. Det blir, forhåpentligvis med litt hjelp fra de andre der oppe, mulig å finne morderen. Men som vi alle vet så er det umulig å forberede seg på hva som kan skje der oppe". Han hadde sverget til seg selv å aldri dra opp til internatet igjen, men som de forrige gangene viste det seg å være et løfte som var vanskelig å holde.
Sheriffen går ned trappen, ut hoveddøra og roper på en taxi. Jante kommer løpende ut med dagens avis og en kopp kaffe.
"Jeg anbefaler at du leser dagens avis. Det er en 8-siders artikkel om Bestyrer Riou oppe på Internat Norwegen og hvordan han har tenkt til å vinne alt som er av internatskole-priser rundt omkring i verden ved å være med på debatter rundt omkring. Han har nesten sluttet å snakke med sine egne. Eneste han pratet ordentlig med var vaktmesteren der oppe. Odin eller noe."
Endelig kom drosjen, den stoppet noen få meter foran Sheriffen, som løp bort, for det hadde nemlig nettopp begynt å regne. Han setter seg inn i bilen, lener seg halveis ut av regnet og sier: "Han heter Lodin. Vaktmester Lodin. Og han er en jævla gærning!"
Drosjesjåføren kjører fryktelig fort, til tross for meget dårlig vær. Det regner nå så mye at han sliter med å se ut av vinduet selv om vindusviskerne er på full guffe. Jaja, tenkte Sheriffen og åpnet avisa etter å ha fyllt opp koppen med en skvett Bailey`s.
--------------------------
Riou vil være Internat-best i Verden.Gammelt bilde av flere elever som spiser sei, med bildekommentaren: Ekke bare bare å trekke sei.
Drauden (11): D ær egentlig ikke såååå halvgæli når du først blir vant til d. Også gjør jo Bestyreren det med de beste intensjoner."
Elevtillitsvalgte Buggz (27): Det kan være jævla slitsomt til tider, men tipper at når vi er ferdige vil det være verdt det.
Professor og forsker Demake: Det er utrolig hvilken utvikling vi har hatt her oppe, men det kan selvsagt bli litt ensomt til tider. Heldigvis har jeg en utrolig skjønn assistent.
Også er det et gruppebilde av noen av de som jobber der: Undervisningsinspektør Yetipants, bibliotekar SirkusMartin, Kokk Sortulv...
--------------------------
"Hm. Men. Jeg trodde han var død?" Sheriffen studerer avisen nøyere.. "Fra ifjor? Nøyaktig ett år siden, på dagen. Hvorfor ville Jante gitt meg denne avisen? Med mindre noen andre gav han den først?""Det blir 460 kroner det", taxisjåføren ser spørrende på Mesterdetektiven. "Hva er det egentlig du skal her? Jeg har bare kjørt opp hit en gang tidligere, og jeg har jobba som taxisjåffør i 40år".
Sheriffen gir han 140kroner i tips.
"Jeg skal finne ut hvem som har tatt knekken på bestyreren!"
____________________
Jeg skal så kjapt som mulig sende ut informasjon til hver av dere om hvilke roller dere har fått tildelt.
Mesterdetektiven går ut av taxien. Et kaldt gys går nedover ryggen hans idet han passerer portene til Internat Norwegen. I de digre vinduene i borgen kan han se nyskjerrige ansikt som kikker på han. Kjente ansikter etter mange mysterium på internatet.
Det lille barnet, Drauden står i et av vinduene. Han roper etter noe, bak han kommer Sofie som ser ut av vinduet. Hun får øyekontakt med Sheriffen og hun fryser helt før hun snur seg vekk - helt blek i ansiktet. I et annet vindu kan han se SirkusMartin og Demake i intenst opphetet diskusjon. Demake legger en hånd på den langhårede videoteknikeren, som snur seg unna og løper vekk. CockMcBalls, ikledt altfor store briller, en bitteliten hatt og kledelige støvler stirrer på mesterdetektiven fra en av balkongene. Han holder en paraply over hodet, selv om det ikke regner ute.
Eivind, tidligere leder i den farlige gruppen Boss Niggers, gir Sheriffen et anerkjennende nikk fra en annen balkong før han tar opp en mobiltelefon for å ringe noen. Den entusiastiske Ganon vinker og smiler nervøst fra balkongen ved siden av, som om han prøver å dra oppmerksomheten bort fra Eivind?
Vakmester Lodin kommer haltende ut av inngangsdøra.
"Ja, der var du jo. Du tar'ei god tid må jeg si. Har måttet låse inne alle de jævla fiseminkene her så de ikke stikker av."
Mesterdetektiven fyrer opp pipa mens hans betrakter den gamle borgen og landskapet rundt.
"Riou. Hva skjedde med han?"
"Drept. Kokken Agradula fant'n oppe på kontoret. Sløyd og bløgga som en sei."
"Jaggu, hva gjorde han helt oppe i tårnet når han jobber på kjøkkenet?. Hva mer vet dere?"
"Ingenting. I tråd med prosedyrene låste vi alle rommene og alle utganger. Ingen har kommet seg ut eller inn av internatet det siste døgnet."
De går inn sammen igjennom den store inngangshallen. Det massive portrettet av Riou henger fortsatt i andre enden av gangen, som om den våker over internatet.
Sheriffen møter en kjent mann utenfor spisesalen og strekker ut hånda for å hilse.
"Professor Yetipants!"
Yetipants hilser, noe motvillig og brydd.
"Hei Riffen. Je ærnte proffessor no længre, n' Riou nedgraderte mei til underinspektør. Det vart noko av det.. ææ... siste hainn gjorlde før n' daua."
Sheriffen ser han i øynene og tenker at den gamle sulliken kanskje har forsnakket seg.
Alene i et hjørne kan se en krokrygget kar som sitter alene og hører på musikk. Shinra85 møter blikket til Sheriffen, men snur seg bort.
"Han vilke snakke med noen for tida. Han holder seg bare sammen med Demake i det sære laboratoriet sitt." Lodin rister på hodet mens han forklarer.
Inne i matsalen kan Sheriffen se Sjutten, Terje og Thinaran, tre av studentene som har vært her lengst, pirke i middagen sin. Sjutten skraper vekk løken fra seibiffen sin. Thinaran rister på hodet mens han skyver tallerkenen i fra seg. Han holder seg på magen, og går nok en sulten kveld i møte.
Cycerin står ved mikrobølgeovnene i matsalen. Han ser seg nervøst rundt før han lurer en pakke melkesjokolade, som er forbudt ved interatet, ut av innerlomma og legger den i mikrobølgeovnen. 1 minutt, 900W.
Mesterdetektiven gjør som han ofte gjør, og tar mentale notat. Ingen detalj er for liten tenker han, ingenting er ubetydelig.
Utenfor står ExciteMike, en av de nyeste studentene på internatet.
"Hei du, detektiv. Trenger du noe fiksa eller? Jeg har lave priser jeg ass, cash only."
Sheriffen får ikke sjans til å svare før Lodin tar frem den lille sammenleggbare metallskinnen sin og svinger etter ExciteMike, som løper unna mens vaktmesteren gauler etter han.
"Dumme pokemon! Du pussa opp kontoret til Riou og nå ern dau, du skal ikke fikse noe som helst!"
Buggz kommer løpende til, inntil nylig internatets fungerende bestyrer men nå bare internatets femte høyest rangerte - som elevtillitsvalgt.
"Du kan stole på meg, Sheriffen. Jeg vet alt. Hvem som lyver, hvem som har noe å skjule. Vi kan diskutere det på elevrådskontoret mitt over en kopp kaffe. Det vil ta noen timer å koke den da, men det er verdt det."
Sheriffen patter på pipa.
"Beklager, Buggz. Jeg jobber alene. Og er du helt nøytral etter at du ble degradert fra internatledelsen?"
Buggz svarer ikke. Han gir et mesterdetektiven et kaldt blikk før han beveger seg videre inn i spisesalen.
Sheriffen og Lodin beveger seg mot trappene som fører til den store oppholdssalen. Ved styringskonsollen for handicapliften ser de Neocon.
"Neocon!" Sheriffen løfter på hatten til sin gamle venn, kjent som den store helten under det lille zombieproblemet de hadde for noen år siden. "Hva gjør du her ved liften? Er ikke du ute i stallen og ser til hesten?"
Neocon sukker tungt.
"Bestyreren bestemte seg for å avlive hesten og knuse Snus Kjerra. Han ville bare ha meg til å styre handicapliften her i trappa. Selv om vi ikke har noen handicappede på internatet. Så her står jeg da...."
Sheriffen blir avbrutt i det en av studentene bryter i mellom med hurtig og målbevisst gange. Capsen er trukket langt ned mot øynene, og det ser ut som han skjuler noe inni den store genseren. "Var det Maximum? Rart han ikke ville hilse på meg..."
De går opp trappene, og Lodin trekker på skuldrene. "Hva skal vi gjørra?"
Sheriffen tenker seg om, og legger en ny ladning tobakk i pipa. I det de går inn i den store oppholdssalen snur han seg mot Lodin.
"Vi skal innkalle til allmøte. Alle skal hit om 10 minutter, jeg må snakke med dem i fellesskap"
Lodin halter seg ut, mens Sheriffen gjør seg klar.
-----
En etter en kommer alle inn i salen, og tar plass foran podiet. Lodin låser døra bak dem før Sheriffen tar ordet.
"Bestyrer Riou er død. Han har blitt myrdet, og jeg er her for å finne ut hvem som gjorde det."
Elevene og de ansatte visker i mellom seg, før han fortsetter.
"Jeg vil at vi skal diskutere i fellesskap først. Hva vet dere? Hvem tror dere gjorde det? Hvem lyver?"
En nervøs latter kan såvidt høres. Sheriffen banker knyttneven i bordet.
"Etter at vi har diskutert nok til å ta en beslutning skal vi stemme frem hvem som skal avhøres. Jeg tar kommandoen her, og jeg skal løse dette mysteriet."
Han peker opp mot et maleri av Riou.
"Nå forteller dere meg alt dere vet."
(dette betyr at vi starter spillet)
Det lille barnet, Drauden står i et av vinduene. Han roper etter noe, bak han kommer Sofie som ser ut av vinduet. Hun får øyekontakt med Sheriffen og hun fryser helt før hun snur seg vekk - helt blek i ansiktet. I et annet vindu kan han se SirkusMartin og Demake i intenst opphetet diskusjon. Demake legger en hånd på den langhårede videoteknikeren, som snur seg unna og løper vekk. CockMcBalls, ikledt altfor store briller, en bitteliten hatt og kledelige støvler stirrer på mesterdetektiven fra en av balkongene. Han holder en paraply over hodet, selv om det ikke regner ute.
Eivind, tidligere leder i den farlige gruppen Boss Niggers, gir Sheriffen et anerkjennende nikk fra en annen balkong før han tar opp en mobiltelefon for å ringe noen. Den entusiastiske Ganon vinker og smiler nervøst fra balkongen ved siden av, som om han prøver å dra oppmerksomheten bort fra Eivind?
Vakmester Lodin kommer haltende ut av inngangsdøra.
"Ja, der var du jo. Du tar'ei god tid må jeg si. Har måttet låse inne alle de jævla fiseminkene her så de ikke stikker av."
Mesterdetektiven fyrer opp pipa mens hans betrakter den gamle borgen og landskapet rundt.
"Riou. Hva skjedde med han?"
"Drept. Kokken Agradula fant'n oppe på kontoret. Sløyd og bløgga som en sei."
"Jaggu, hva gjorde han helt oppe i tårnet når han jobber på kjøkkenet?. Hva mer vet dere?"
"Ingenting. I tråd med prosedyrene låste vi alle rommene og alle utganger. Ingen har kommet seg ut eller inn av internatet det siste døgnet."
De går inn sammen igjennom den store inngangshallen. Det massive portrettet av Riou henger fortsatt i andre enden av gangen, som om den våker over internatet.
Sheriffen møter en kjent mann utenfor spisesalen og strekker ut hånda for å hilse.
"Professor Yetipants!"
Yetipants hilser, noe motvillig og brydd.
"Hei Riffen. Je ærnte proffessor no længre, n' Riou nedgraderte mei til underinspektør. Det vart noko av det.. ææ... siste hainn gjorlde før n' daua."
Sheriffen ser han i øynene og tenker at den gamle sulliken kanskje har forsnakket seg.
Alene i et hjørne kan se en krokrygget kar som sitter alene og hører på musikk. Shinra85 møter blikket til Sheriffen, men snur seg bort.
"Han vilke snakke med noen for tida. Han holder seg bare sammen med Demake i det sære laboratoriet sitt." Lodin rister på hodet mens han forklarer.
Inne i matsalen kan Sheriffen se Sjutten, Terje og Thinaran, tre av studentene som har vært her lengst, pirke i middagen sin. Sjutten skraper vekk løken fra seibiffen sin. Thinaran rister på hodet mens han skyver tallerkenen i fra seg. Han holder seg på magen, og går nok en sulten kveld i møte.
Cycerin står ved mikrobølgeovnene i matsalen. Han ser seg nervøst rundt før han lurer en pakke melkesjokolade, som er forbudt ved interatet, ut av innerlomma og legger den i mikrobølgeovnen. 1 minutt, 900W.
Mesterdetektiven gjør som han ofte gjør, og tar mentale notat. Ingen detalj er for liten tenker han, ingenting er ubetydelig.
Utenfor står ExciteMike, en av de nyeste studentene på internatet.
"Hei du, detektiv. Trenger du noe fiksa eller? Jeg har lave priser jeg ass, cash only."
Sheriffen får ikke sjans til å svare før Lodin tar frem den lille sammenleggbare metallskinnen sin og svinger etter ExciteMike, som løper unna mens vaktmesteren gauler etter han.
"Dumme pokemon! Du pussa opp kontoret til Riou og nå ern dau, du skal ikke fikse noe som helst!"
Buggz kommer løpende til, inntil nylig internatets fungerende bestyrer men nå bare internatets femte høyest rangerte - som elevtillitsvalgt.
"Du kan stole på meg, Sheriffen. Jeg vet alt. Hvem som lyver, hvem som har noe å skjule. Vi kan diskutere det på elevrådskontoret mitt over en kopp kaffe. Det vil ta noen timer å koke den da, men det er verdt det."
Sheriffen patter på pipa.
"Beklager, Buggz. Jeg jobber alene. Og er du helt nøytral etter at du ble degradert fra internatledelsen?"
Buggz svarer ikke. Han gir et mesterdetektiven et kaldt blikk før han beveger seg videre inn i spisesalen.
Sheriffen og Lodin beveger seg mot trappene som fører til den store oppholdssalen. Ved styringskonsollen for handicapliften ser de Neocon.
"Neocon!" Sheriffen løfter på hatten til sin gamle venn, kjent som den store helten under det lille zombieproblemet de hadde for noen år siden. "Hva gjør du her ved liften? Er ikke du ute i stallen og ser til hesten?"
Neocon sukker tungt.
"Bestyreren bestemte seg for å avlive hesten og knuse Snus Kjerra. Han ville bare ha meg til å styre handicapliften her i trappa. Selv om vi ikke har noen handicappede på internatet. Så her står jeg da...."
Sheriffen blir avbrutt i det en av studentene bryter i mellom med hurtig og målbevisst gange. Capsen er trukket langt ned mot øynene, og det ser ut som han skjuler noe inni den store genseren. "Var det Maximum? Rart han ikke ville hilse på meg..."
De går opp trappene, og Lodin trekker på skuldrene. "Hva skal vi gjørra?"
Sheriffen tenker seg om, og legger en ny ladning tobakk i pipa. I det de går inn i den store oppholdssalen snur han seg mot Lodin.
"Vi skal innkalle til allmøte. Alle skal hit om 10 minutter, jeg må snakke med dem i fellesskap"
Lodin halter seg ut, mens Sheriffen gjør seg klar.
-----
En etter en kommer alle inn i salen, og tar plass foran podiet. Lodin låser døra bak dem før Sheriffen tar ordet.
"Bestyrer Riou er død. Han har blitt myrdet, og jeg er her for å finne ut hvem som gjorde det."
Elevene og de ansatte visker i mellom seg, før han fortsetter.
"Jeg vil at vi skal diskutere i fellesskap først. Hva vet dere? Hvem tror dere gjorde det? Hvem lyver?"
En nervøs latter kan såvidt høres. Sheriffen banker knyttneven i bordet.
"Etter at vi har diskutert nok til å ta en beslutning skal vi stemme frem hvem som skal avhøres. Jeg tar kommandoen her, og jeg skal løse dette mysteriet."
Han peker opp mot et maleri av Riou.
"Nå forteller dere meg alt dere vet."
(dette betyr at vi starter spillet)
Reglene er slik de har vært i Mafia.
Folk prater, anklager, backstabber og diskuterer. Og selvsagt. Man stemmer på en som det skal skje noe med. Dette gjør vi hver dag.
For de av dere som er Losjerte, Dere må jobbe mot motstanderne slik at de ikke legger ned, eller hva verre er, tar over Internat Norwegen. Men dere vet ikke hvem dere kan stole på, for dere jobber i blinde. De eneste som kan prate med hverandre er motstanderne, og de kan kun prate med hverandre på natta.
Vit også dette. Ting dere skriver her i tråden vil også tweake historien delvis, så hvis folk klarer å skrive litt "in character" så hadde det vært flott.
Folk prater, anklager, backstabber og diskuterer. Og selvsagt. Man stemmer på en som det skal skje noe med. Dette gjør vi hver dag.
For de av dere som er Losjerte, Dere må jobbe mot motstanderne slik at de ikke legger ned, eller hva verre er, tar over Internat Norwegen. Men dere vet ikke hvem dere kan stole på, for dere jobber i blinde. De eneste som kan prate med hverandre er motstanderne, og de kan kun prate med hverandre på natta.
Vit også dette. Ting dere skriver her i tråden vil også tweake historien delvis, så hvis folk klarer å skrive litt "in character" så hadde det vært flott.
