Internat Norwegen
- Trådstarter Agradula
- Startdato
Greit. *tar frem en halvspist, kald hold-it fra innerlomma og tar en bit av den som han tygger langsomt* Altså. Hvem hadde god grunn til å ta knekken på Riou? Alle. Ingen likte'n. Den derre bedrevitern med det fisefine språket var irriterandes nok, og så kommer'n med trekt sei? *svelger og tar en ny bit* Hvem var'e som hadde anledning? Hvem var'e som hang rundt han hele dagen? Det var vaktmester'n, det. Han som "fant" liket. Han som "så to personer løpe vekk". HAH! Åsså er'n voldsdømt og greier. Denna saken er åpen og lukka. Tau'en inn og lås opp dørane så vi kan fortsette.. hva det enn er vi driver med på internatet her.
"Her gjelder det å ligge lavt i terrenget" tenker jeg idet jeg snur ryggen mot kjøleskapet for og ta ut en pils. "Om de andre innlosjerte finner ut at far og farfar har vært Bastøygutter blir jeg utpekt før jeg rekker å få dratt til meg no spenn".
Hva jeg vet ja? At jeg har fått jævlig dårlig betalt av noen her. *slenger beina på bordet og tar en slurk*. Men var det noen som trengte et lommeur eller to?
(Jeg er en mann av få ood)
Hva jeg vet ja? At jeg har fått jævlig dårlig betalt av noen her. *slenger beina på bordet og tar en slurk*. Men var det noen som trengte et lommeur eller to?
(Jeg er en mann av få ood)
*Kommer inn i rommet og slår ned paraplyen. Knepper opp regnjakken og blottlegger en "Hüsker Dü"-skjorte. Setter meg ned i hjørnet av rommet og krysser bena slik at støvlene lager sånn ekkel lyd.*
Faens vær, dere! Er ikke som Hawai'i dette nei! Eller Tanzania. Ja dere vet jeg har vært der, Tanzania? Fantastisk sted, og for noen folk! De hadde drept for bare en dag med sånt vær vi har nå!
Uansett, hører at gourmanden er i gang med the blame game. Tsk tsk tsk.
*rister overlegent på hodet*
Du skal ikke bry deg så mye med tenkinga, Terje. Konsentrer deg om det du er god på, spising.
*Trykker på nesebroen på brillene for å få dem på plass*
Det er dødfødt å prøve å vite hvem som har tatt livet av bestyreren på dette tidspunktet. La oss bare slappe helt av, og la den gode detektiven gjøre jobben sin.
*iPhonen ringer, ringetonen er "Love will tear us apart" med Joy Division.*
Hei mamma... hæ? Ja jeg oppfør..Nei jeg har ikke snakka med pappa... Nei karakterene kommer ikke før i slutte...
*forsvinner ut av rommet*
Faens vær, dere! Er ikke som Hawai'i dette nei! Eller Tanzania. Ja dere vet jeg har vært der, Tanzania? Fantastisk sted, og for noen folk! De hadde drept for bare en dag med sånt vær vi har nå!
Uansett, hører at gourmanden er i gang med the blame game. Tsk tsk tsk.
*rister overlegent på hodet*
Du skal ikke bry deg så mye med tenkinga, Terje. Konsentrer deg om det du er god på, spising.
*Trykker på nesebroen på brillene for å få dem på plass*
Det er dødfødt å prøve å vite hvem som har tatt livet av bestyreren på dette tidspunktet. La oss bare slappe helt av, og la den gode detektiven gjøre jobben sin.
*iPhonen ringer, ringetonen er "Love will tear us apart" med Joy Division.*
Hei mamma... hæ? Ja jeg oppfør..Nei jeg har ikke snakka med pappa... Nei karakterene kommer ikke før i slutte...
*forsvinner ut av rommet*
*Tar av headsettet og rister på den fulle løvemanken av hår*
Fy faen... Bare, fy faen.
*reiser seg opp fra en stol, sakte og med et smertefullt stønn. Går haltende rundt i rommet og tar av hettegenseren for å stolt vise frem en obskur bandskjorte fra det Japanske bandet Stereo Type, mens jeg skuler bort på CockMcBalls og tenker "jævla mainstream-hipster" før CockMcBalls går ut av rommet*
Alle er låst inne pga et drap. Fan-jævla-tastisk. Jeg som skulle vært på posten å henta vinylskivene jeg bestilte fra Japan. Alltid er det noe.
Ja, hva skjer videre her? Bare å fortelle hvor vi var og hvem vi var med, eller? Du gir oss ikke akkurat så jævla mye å gå etter her, Columbo!
Ok, så her er greia;
Jeg satt i fellesstua og hørte på den nye minidisk-utgivelsen til Cannibalistic Mecca Goats (finnes bare i 30 eksemplar, sinnsykt feit doom-step fra Urugay) mens demake satt og så på Pregnant Teen Pawn Stars of New Jersey på TLC. Han var litt deppa igjen, noe han har vært siden Overbestyrer Riou bestemte seg for å kutte finansieringa for forskningsprosjektene hans. Er det godt nok for deg, Kommisär Rex?
Mer? Ja, ok... GREIT! Jeg tok min daglige dose med morfin så ryggen ikke tar kvelden, og det svartna litt for meg. Jeg våknet opp på samme sted av alt rabaldret som pågikk, og demake var borte. Nå da, Derrick? Faens fornøyd nå? Eller hva, Sherlock? Hæ, Dick Tracy?
Fy faen... Bare, fy faen.
*reiser seg opp fra en stol, sakte og med et smertefullt stønn. Går haltende rundt i rommet og tar av hettegenseren for å stolt vise frem en obskur bandskjorte fra det Japanske bandet Stereo Type, mens jeg skuler bort på CockMcBalls og tenker "jævla mainstream-hipster" før CockMcBalls går ut av rommet*
Alle er låst inne pga et drap. Fan-jævla-tastisk. Jeg som skulle vært på posten å henta vinylskivene jeg bestilte fra Japan. Alltid er det noe.
Ja, hva skjer videre her? Bare å fortelle hvor vi var og hvem vi var med, eller? Du gir oss ikke akkurat så jævla mye å gå etter her, Columbo!
Ok, så her er greia;
Jeg satt i fellesstua og hørte på den nye minidisk-utgivelsen til Cannibalistic Mecca Goats (finnes bare i 30 eksemplar, sinnsykt feit doom-step fra Urugay) mens demake satt og så på Pregnant Teen Pawn Stars of New Jersey på TLC. Han var litt deppa igjen, noe han har vært siden Overbestyrer Riou bestemte seg for å kutte finansieringa for forskningsprosjektene hans. Er det godt nok for deg, Kommisär Rex?
Mer? Ja, ok... GREIT! Jeg tok min daglige dose med morfin så ryggen ikke tar kvelden, og det svartna litt for meg. Jeg våknet opp på samme sted av alt rabaldret som pågikk, og demake var borte. Nå da, Derrick? Faens fornøyd nå? Eller hva, Sherlock? Hæ, Dick Tracy?
Vinden ulte gjennom de morkne dragerne som såvidt holdt taket i storsalen på Internat Norwegen oppe. Det var tidlig på seinsommeren, men høstkulda hadde likevel satt inn. Kulda kom alltid tidlig her oppe. Det var som om vinden hadde blåst dem inn hit, alle sammen, både ansatte og elever ved internatet. Det kjølige luftdraget fikk alle til å trekke de tynnslitte klærne sine tettere rundt seg; alle så utilpass ut. Alle unntatt én, mannen som hadde inntatt podiet og holdt tale.
"Bestyrer Riou er død. Han har blitt myrdet, og jeg er her for å finne ut hvem som gjorde det." Håh, joda, tenkte Yetipants der han sto lent inntil veggen i det mørkeste hjørnet i et fåfengt forsøk på å gjøre seg ubemerket. "Jeg vil at vi skal diskutere i fellesskap først. Hva vet dere? Hvem tror dere gjorde det? Hvem lyver?" Yetipants fulgte halvveis med mens han studerte ansiktet til Sheriffen. Det var lenge siden sist, men han husket fortsatt hvordan Sheriffen hadde vaklet da han stirret døden i hvitøyet. Joda, han hadde lest boka hans, men hvis han skulle ha rettet det manuset ville det vært nok å ta tak i selv før han kom så langt som å vurdere sannhetsgehalten. "Etter at vi har diskutert nok til å ta en beslutning skal vi stemme frem hvem som skal avhøres. Jeg tar kommandoen her, og jeg skal løse dette mysteriet." Selvsikker som alltid, Yetipants syntes han så et lite smil danse i munnviken til Sheriffen idet han rundet av setningen. Han så eldre ut nå. Hva drev han med når han ikke var her? Satt han fortsatt aleine på kontoret, henfallen til rusmidler og nostalgi? Trekkene i ansiktet til Sheriffen var mer dratt nå, huden hang litt mer pløsete over kinnbeina. Det begynnende forfallet minte Yetipants på hans egne laster og lyter. Skjelvingen i hånda var blitt kraftigere siden i vår, uansett hvor mye han prøvde å overse det. Det hendte han tok seg selv i å ha holdt på med noe en god stund, uten å ha den fjerneste anelse om hvorfor. Han skjøv tankene bort med en dyp slurk fra lommelerka.
"Nå forteller dere meg alt dere vet." Sheriffen hevet stemmen akkurat nok til å trekke Yetipants ut av dagdrømmen og inn igjen i storsalen. Han ristet på hodet. Han visste uansett ingenting, bortsett fra at Riou virkelig hadde bikka over stupet i det siste. Han brydde seg ikke all verdens om å miste professorstillingen, en mer tilbaketrukket kontortilværelse passet uansett godt sammen med den stadig eskalerende alkoholismen. Han hadde ikke fungert spesielt bra de siste månedene han underviste. Likevel... han hadde fått med seg ett og annet. Han hadde plukket opp noen små detaljer som virket ubetydelige der og da, men som nå plutselig sto i et helt annet lys. Var det...? Han kunne ikke være sikker, men han bestemte seg for å holde øynene åpne. Han var tross alt ikke helt dement ennå, og kunne fortsatt lese ansikter godt nok til å vite når noen løy. En drapsetterforskning kunne, morbid nok, være akkurat hva han trengte for å få fart på de små grå cellene igjen. Han smilte, og med ett virket tilværelsen langt mindre dyster.
Det varte ikke så lenge. Sheriffen vinket på ham, ville ta en prat under to par øyne, finne ut hva han mente med kommentaren da Sheriffen først ankom internatet. Sheriffen la ikke fingra imellom, akkurat. Han gjorde det krystallklart at her var alle mistenkte, jobben hans var å se objektivt på alt og alle, og så videre. Yetipants senket hodet. Skuffelsen var vond å svelge. Han hadde sett for seg at Sheriffen kunne vært med på et samarbeid, at de to sammen kunne fakket drapsmannen. Isteden satt han her og måtte svare for en ubetenksom kommentar. Yetipants brysket seg og svarte.
"Nei, nå må du høre på mei! Je mente itt'no mæ dæ je sa åt dei da du kom seie je, å dæ kavvere je for! 'N Riou va itte den såmmå den siste tia, je mærte dæ, je! Spør åkken som helst her inne, dom kjæm te å seia akkorat dæ såmmå. Je brydde mei itt'no om at je miste den proffesorstillinga, je. Nei, seie je! Je... je va nok itte helt den såmmå je hell. Å da du kom, så vart je så gla, for da... ja, je tenkte kænskje vi to kunne fønni ut åkken som gjorde detti, i lag! Men... nei, je vet itt'no lengre, je. Å je vet itte å du tenkje om mei, hell."
Yetipants ble stille og ristet sakte på hodet. Sheriffen så bort på ham, med et ansiktsuttrykk som var umulig å tolke.
"Bestyrer Riou er død. Han har blitt myrdet, og jeg er her for å finne ut hvem som gjorde det." Håh, joda, tenkte Yetipants der han sto lent inntil veggen i det mørkeste hjørnet i et fåfengt forsøk på å gjøre seg ubemerket. "Jeg vil at vi skal diskutere i fellesskap først. Hva vet dere? Hvem tror dere gjorde det? Hvem lyver?" Yetipants fulgte halvveis med mens han studerte ansiktet til Sheriffen. Det var lenge siden sist, men han husket fortsatt hvordan Sheriffen hadde vaklet da han stirret døden i hvitøyet. Joda, han hadde lest boka hans, men hvis han skulle ha rettet det manuset ville det vært nok å ta tak i selv før han kom så langt som å vurdere sannhetsgehalten. "Etter at vi har diskutert nok til å ta en beslutning skal vi stemme frem hvem som skal avhøres. Jeg tar kommandoen her, og jeg skal løse dette mysteriet." Selvsikker som alltid, Yetipants syntes han så et lite smil danse i munnviken til Sheriffen idet han rundet av setningen. Han så eldre ut nå. Hva drev han med når han ikke var her? Satt han fortsatt aleine på kontoret, henfallen til rusmidler og nostalgi? Trekkene i ansiktet til Sheriffen var mer dratt nå, huden hang litt mer pløsete over kinnbeina. Det begynnende forfallet minte Yetipants på hans egne laster og lyter. Skjelvingen i hånda var blitt kraftigere siden i vår, uansett hvor mye han prøvde å overse det. Det hendte han tok seg selv i å ha holdt på med noe en god stund, uten å ha den fjerneste anelse om hvorfor. Han skjøv tankene bort med en dyp slurk fra lommelerka.
"Nå forteller dere meg alt dere vet." Sheriffen hevet stemmen akkurat nok til å trekke Yetipants ut av dagdrømmen og inn igjen i storsalen. Han ristet på hodet. Han visste uansett ingenting, bortsett fra at Riou virkelig hadde bikka over stupet i det siste. Han brydde seg ikke all verdens om å miste professorstillingen, en mer tilbaketrukket kontortilværelse passet uansett godt sammen med den stadig eskalerende alkoholismen. Han hadde ikke fungert spesielt bra de siste månedene han underviste. Likevel... han hadde fått med seg ett og annet. Han hadde plukket opp noen små detaljer som virket ubetydelige der og da, men som nå plutselig sto i et helt annet lys. Var det...? Han kunne ikke være sikker, men han bestemte seg for å holde øynene åpne. Han var tross alt ikke helt dement ennå, og kunne fortsatt lese ansikter godt nok til å vite når noen løy. En drapsetterforskning kunne, morbid nok, være akkurat hva han trengte for å få fart på de små grå cellene igjen. Han smilte, og med ett virket tilværelsen langt mindre dyster.
Det varte ikke så lenge. Sheriffen vinket på ham, ville ta en prat under to par øyne, finne ut hva han mente med kommentaren da Sheriffen først ankom internatet. Sheriffen la ikke fingra imellom, akkurat. Han gjorde det krystallklart at her var alle mistenkte, jobben hans var å se objektivt på alt og alle, og så videre. Yetipants senket hodet. Skuffelsen var vond å svelge. Han hadde sett for seg at Sheriffen kunne vært med på et samarbeid, at de to sammen kunne fakket drapsmannen. Isteden satt han her og måtte svare for en ubetenksom kommentar. Yetipants brysket seg og svarte.
"Nei, nå må du høre på mei! Je mente itt'no mæ dæ je sa åt dei da du kom seie je, å dæ kavvere je for! 'N Riou va itte den såmmå den siste tia, je mærte dæ, je! Spør åkken som helst her inne, dom kjæm te å seia akkorat dæ såmmå. Je brydde mei itt'no om at je miste den proffesorstillinga, je. Nei, seie je! Je... je va nok itte helt den såmmå je hell. Å da du kom, så vart je så gla, for da... ja, je tenkte kænskje vi to kunne fønni ut åkken som gjorde detti, i lag! Men... nei, je vet itt'no lengre, je. Å je vet itte å du tenkje om mei, hell."
Yetipants ble stille og ristet sakte på hodet. Sheriffen så bort på ham, med et ansiktsuttrykk som var umulig å tolke.
Ikke pådra deg en mental skade også nå, Christer.
Disse nye reglene suger! Jeg har mistet mine moderasjonskrefter, forbudet mot torrenting gjør at jeg har missa de siste fem episodene Zyuden Sentai Kyoryuger, og jeg hater hvit fisk!
Alibi for i går kveld? Med alle restriksjonene har jeg måtte underholde meg selv med å slamre Striker Eureka og Otachi-figurene mine mot hverandre i en by jeg bygde av fagbøker og gamle utgaver av Stavanger Aftenblad.
Jeg synes det er mistenkelig at de andre med noe makt her virker så tafatte og ikke får gjennomført ting. Buggz for eksempel, han hører jo ikke på oss. Det var jo hans ansvar å bytte ut alle de kvadratiske portrettrammene rundtom på internatet til den nye rektangulære varianten, men ingenting blir gjort. Og hans kompis Justincase har tydeligvis underslått alle penga som var oppspart og reist til utlandet. Er usikker på om Riou faktisk var skurken her.
Jeg eier forsåvidt et sverd, men det er laget av plast.
Disse nye reglene suger! Jeg har mistet mine moderasjonskrefter, forbudet mot torrenting gjør at jeg har missa de siste fem episodene Zyuden Sentai Kyoryuger, og jeg hater hvit fisk!
Alibi for i går kveld? Med alle restriksjonene har jeg måtte underholde meg selv med å slamre Striker Eureka og Otachi-figurene mine mot hverandre i en by jeg bygde av fagbøker og gamle utgaver av Stavanger Aftenblad.
Jeg synes det er mistenkelig at de andre med noe makt her virker så tafatte og ikke får gjennomført ting. Buggz for eksempel, han hører jo ikke på oss. Det var jo hans ansvar å bytte ut alle de kvadratiske portrettrammene rundtom på internatet til den nye rektangulære varianten, men ingenting blir gjort. Og hans kompis Justincase har tydeligvis underslått alle penga som var oppspart og reist til utlandet. Er usikker på om Riou faktisk var skurken her.
Jeg eier forsåvidt et sverd, men det er laget av plast.
*skuler over på Cock mens han svelger den siste biten av hold-iten* Tenker jeg tenker akkurat det jeg vil tenke jeg tenker jeg.
Men søren, som jeg sa, så vidt jeg veit var det ingen som likte fyren. Men det er forskjell på å ikke like en fyr og å ønske'n dau. Det gjorde ivæffal ikke jeg. Så hvem på bruket var'e som virkelig hata'n? Noe å tenke på.
Men søren, som jeg sa, så vidt jeg veit var det ingen som likte fyren. Men det er forskjell på å ikke like en fyr og å ønske'n dau. Det gjorde ivæffal ikke jeg. Så hvem på bruket var'e som virkelig hata'n? Noe å tenke på.
Vel om det er noe jeg har lært så er det å aldri stole på håndverkere, hva med at riffen starter med Terje.
Queue fanatisk forsvaring
*spankluerer ut av salen, men snur meg i døra*
Nå som Riou er dævv kan jeg like så godt annonsere det her og slippe all snikingen; har fått inn nytt shipment med godsaker, bare å komme innom
(requester Maraj som bouncer og partner in crime for underground smugling på internatet, jf boss niggers)
Queue fanatisk forsvaring
*spankluerer ut av salen, men snur meg i døra*
Nå som Riou er dævv kan jeg like så godt annonsere det her og slippe all snikingen; har fått inn nytt shipment med godsaker, bare å komme innom
(requester Maraj som bouncer og partner in crime for underground smugling på internatet, jf boss niggers)
Dette er Drauden. Han kan knyte sine sko og gange med to. I dag kommer det en detektiv på besøk. "D-E-T-E-K-T-I-V", staver Drauden og ser ut av vinduet. Alle de voksne blir gradvis borte. Drauden står alene ved vinduet og puster på ruta. "Tiss" skriver han og fniser.
Nede i salen diskuteres det voldsomt. En liten promp høres rundt hjørnet. Inn fiser Drauden på elleve år og han skal finne ut av hva alle disse voksne folka prater om sånn på ekte. Riou var en spesiell skrue som ingen egentlig. var noe særlig glad i på grunn av nazitendensene hans, men Drauden mimret tilbake til den gangen Riou var full. Barnet ble tilbudt en shot voksenbrus av Riou, som rett og slett var så snydens at han hadde glemt alderen til Drauden. Det syntes Drauden var veldig stas.
Ingen enser barnet som vanlig, og Drauden sniker seg fram til første rad. Han strekker armene opp på rekkverket og drar den lille kroppen opp for å kunne titte opp mot Sheriffen med store øyne.
"I går oppdaget jeg onani etter at onkel Nabbe viste meg et par ting, så jeg lå i senga mi så og si hele dagen" forteller Drauden. "Jeg syntes forresten det var ironisk at Riou skulle bli fløyet på den måten, fordi jeg har alltid sagt at han minner meg om Hannibal Lecter."
Nede i salen diskuteres det voldsomt. En liten promp høres rundt hjørnet. Inn fiser Drauden på elleve år og han skal finne ut av hva alle disse voksne folka prater om sånn på ekte. Riou var en spesiell skrue som ingen egentlig. var noe særlig glad i på grunn av nazitendensene hans, men Drauden mimret tilbake til den gangen Riou var full. Barnet ble tilbudt en shot voksenbrus av Riou, som rett og slett var så snydens at han hadde glemt alderen til Drauden. Det syntes Drauden var veldig stas.
Ingen enser barnet som vanlig, og Drauden sniker seg fram til første rad. Han strekker armene opp på rekkverket og drar den lille kroppen opp for å kunne titte opp mot Sheriffen med store øyne.
"I går oppdaget jeg onani etter at onkel Nabbe viste meg et par ting, så jeg lå i senga mi så og si hele dagen" forteller Drauden. "Jeg syntes forresten det var ironisk at Riou skulle bli fløyet på den måten, fordi jeg har alltid sagt at han minner meg om Hannibal Lecter."
Syntes dette er sinnsykt stress, hadde sett for meg at det var mer chill her, at alle skulle være litt mer rundere i kantene. Hadde gledet meg til å pilse litt med folket og komme i godstemninga. Men neida, det måtte jo selvfølgelig innføres naziregime og trekt sei til middag, hater fisk, spesielt hvit fisk, liker bare ørret.
Øl er det heller ikke her og jeg kjenner jeg får abstinenser nå som det snart er helg og det er tid for å blæste beers! Hadde en gang en drøm, der jeg drømte at jeg sov forbi ølsalget, fy faen for et mareritt! Dette er jo værre! Hadde jo tenkt å lære Drauden å styrte halvlitere og så le litt av ham etterpå. Man skulle jo tro at nå som Riou tok sin siste karusell, at ting skulle blitt litt mykere, men nå er det jo bare faenskap her. Folk som skuler og klikker på hverandre, folk som følger med på hver minste ting man gjør og finner noe mistenkelig med alt. Håper noen snart kommer til bunns i dette slik at ting blir som normalt igjen.
Hører forøvrig at Eivind muligens har noe pils, tror jeg må hooke opp!
Øl er det heller ikke her og jeg kjenner jeg får abstinenser nå som det snart er helg og det er tid for å blæste beers! Hadde en gang en drøm, der jeg drømte at jeg sov forbi ølsalget, fy faen for et mareritt! Dette er jo værre! Hadde jo tenkt å lære Drauden å styrte halvlitere og så le litt av ham etterpå. Man skulle jo tro at nå som Riou tok sin siste karusell, at ting skulle blitt litt mykere, men nå er det jo bare faenskap her. Folk som skuler og klikker på hverandre, folk som følger med på hver minste ting man gjør og finner noe mistenkelig med alt. Håper noen snart kommer til bunns i dette slik at ting blir som normalt igjen.
Hører forøvrig at Eivind muligens har noe pils, tror jeg må hooke opp!
Jeg veit jeg vanligvis er en tilbakelent fyr, men jeg liker ikke åssen alle snakker i munnen på hverandre her, og allerede er'em ute med pekefingra! Slapp helt faens ned da faen, hva faen liksom?
Jeg? Nei, jeg veit ikke en dritt, men jeg veit jeg begynner å ha sett disse gutta spille nok spill til å vite åssen pokertryna deres ser ut, om du skjønner hva jeg mener? Men jække typen til å bare peke og si det var han der og alt det der. Vel var Riou i ferd med å kuke det til helt her, jeg mener, jeg skulle ha bøffelmozzarella- og dunkellag, men neeeiiida; men jeg veit da åssen man jenker til sånt i det lange løp, åssen man fikser det sånn litt etter litt, man trenger da ikke fly rundt og drepe folk, liksom, sånt går an å ordne med ord, ikke sant?
Jeg? Nei, jeg veit ikke en dritt, men jeg veit jeg begynner å ha sett disse gutta spille nok spill til å vite åssen pokertryna deres ser ut, om du skjønner hva jeg mener? Men jække typen til å bare peke og si det var han der og alt det der. Vel var Riou i ferd med å kuke det til helt her, jeg mener, jeg skulle ha bøffelmozzarella- og dunkellag, men neeeiiida; men jeg veit da åssen man jenker til sånt i det lange løp, åssen man fikser det sånn litt etter litt, man trenger da ikke fly rundt og drepe folk, liksom, sånt går an å ordne med ord, ikke sant?
.Hva faen er det for noe jævla oppstyr om nå da? Er dette virkelig noe å bruke ressurser på? Riou har faen ikke vært aktiv på Internat Norwegen på åresvis, og nå skal vi plutselig /care så jævla mye at vi setter himmel og jord i bevegelse for å finne morderen. Kan vi ikke heller bruke pengene på forskningen min i stedet for å blåse dem på riffen? Vi husker vel hva som skjedde i påsken? En eneste stor skuffelse var det.
Jeg har forresten laget den alkoholen du ba om SirkusMartin. 2-((4Z,5aZ,6Z)-1,1,2,2,3,3,8,8,9,9,10,10-dodekametyl-2,3,8,9,10,10a,10b,10c,10d,11,13b,13c,13d,13e-tetradekahydro-1H-syklopenta[3''',4''']syklobuta[1''',2''':3'',4'']syklobuta[1'',2'':3',4']syklobuta[1',2':4,5]syklopenta[1,2,3-fg]oktalen-12-yl)etan-1-ol.
Hvorfor gidder jeg egentlig å kaste bort til til å skrive navnet. Her, la meg tegne den for dere.
Jeg har forresten laget den alkoholen du ba om SirkusMartin. 2-((4Z,5aZ,6Z)-1,1,2,2,3,3,8,8,9,9,10,10-dodekametyl-2,3,8,9,10,10a,10b,10c,10d,11,13b,13c,13d,13e-tetradekahydro-1H-syklopenta[3''',4''']syklobuta[1''',2''':3'',4'']syklobuta[1'',2'':3',4']syklobuta[1',2':4,5]syklopenta[1,2,3-fg]oktalen-12-yl)etan-1-ol.
Hvorfor gidder jeg egentlig å kaste bort til til å skrive navnet. Her, la meg tegne den for dere.
*Kremt...*
Flere snur seg mot meg, mens andre kjenner igjen kremtet og enten ignorerer det eller legger hodet oppgitt småristende i armene. Jeg hører hvisking og tisking i rekkene, og klarer å skille ut noen ufine ord rettet mot meg. Jeg venter til jeg ser at Sheriffen har saumfart rekkene, en gang, to ganger, før han låser blikket i meg.
Jeg spretter målrettet opp fra stolen og legger ut:
Nå, først og fremst vil jeg påpeke hvilket tap dette var for internatet og for oss alle. Jeg vet at vår store leder Rious metoder ikke alltid falt i smak hos alle, og beklager utrykket, de fleste av oss har tenkt tanken på at han burde trekke seg.
MEN! Vi må også huske på at han alltid hadde våres beste interesser i bakhodet, og jeg tviler på at vi hadde blitt norges mest sofistikerte internat uten ham. Hvem her kan si med hånden på hjertet at Riou ikke hjalp de med å utvikle seg? Lærte ikke Riou til Lodin hvordan man skal stryke pinnsvin med hårene? Brukte ikke Riou av stipendpengene sine til lab utstyr som Demake og Shinra drar nytte av (den tiden Shinra ikke drar Demake that is)?
Og ga han oss ikke tidenes reklame alle gangene han nevnte internatet i de lange rantene hans i aftenposten om hvordan alt var bedre før?
Jeg vet ikke med dere, men jeg skal respektere hans ønsker og vil fortsette den spartanske livsstilen han så higet etter.
Og nå for noe helt annet. Som vi alle vet tok Riou lærdom svært alvorlig og gjorde som sagt alt for at vi skulle utvikle oss mentalt, men han glemte helt å dyrke det fysiske. Så mens Sheriffen undersøker dette beklagelige dødsfallet vil jeg bringe fysisk fostring tilbake i hverdagen vår. Jeg foreslår en joggetur på morgenkvisten og felles styrketrening på ettermiddagen etter endt undervisning. Jeg tror det sunneste vi kan gjøre nå er å fortsette med våre daglige rutiner og holde sammen mens Sheriffen finner ut hvem står bak denne bestialske udåden.
Og for å ha nevnt det, så trente jeg når mordet fant sted. beklagelig var det ingen andre i treningsrommet som kan skrive under på dette, men jeg førte navnet mitt i loggen som alltids. Det var alt.
Sheriffen holder fortsatt blikket i meg mens jeg setter meg ned. Jeg holder det tilbake uten tegn til å vike før jeg blir distrahert av noen andre som vil ha oppmerksomhet.
Flere snur seg mot meg, mens andre kjenner igjen kremtet og enten ignorerer det eller legger hodet oppgitt småristende i armene. Jeg hører hvisking og tisking i rekkene, og klarer å skille ut noen ufine ord rettet mot meg. Jeg venter til jeg ser at Sheriffen har saumfart rekkene, en gang, to ganger, før han låser blikket i meg.
Jeg spretter målrettet opp fra stolen og legger ut:
Nå, først og fremst vil jeg påpeke hvilket tap dette var for internatet og for oss alle. Jeg vet at vår store leder Rious metoder ikke alltid falt i smak hos alle, og beklager utrykket, de fleste av oss har tenkt tanken på at han burde trekke seg.
MEN! Vi må også huske på at han alltid hadde våres beste interesser i bakhodet, og jeg tviler på at vi hadde blitt norges mest sofistikerte internat uten ham. Hvem her kan si med hånden på hjertet at Riou ikke hjalp de med å utvikle seg? Lærte ikke Riou til Lodin hvordan man skal stryke pinnsvin med hårene? Brukte ikke Riou av stipendpengene sine til lab utstyr som Demake og Shinra drar nytte av (den tiden Shinra ikke drar Demake that is)?
Og ga han oss ikke tidenes reklame alle gangene han nevnte internatet i de lange rantene hans i aftenposten om hvordan alt var bedre før?
Jeg vet ikke med dere, men jeg skal respektere hans ønsker og vil fortsette den spartanske livsstilen han så higet etter.
Og nå for noe helt annet. Som vi alle vet tok Riou lærdom svært alvorlig og gjorde som sagt alt for at vi skulle utvikle oss mentalt, men han glemte helt å dyrke det fysiske. Så mens Sheriffen undersøker dette beklagelige dødsfallet vil jeg bringe fysisk fostring tilbake i hverdagen vår. Jeg foreslår en joggetur på morgenkvisten og felles styrketrening på ettermiddagen etter endt undervisning. Jeg tror det sunneste vi kan gjøre nå er å fortsette med våre daglige rutiner og holde sammen mens Sheriffen finner ut hvem står bak denne bestialske udåden.
Og for å ha nevnt det, så trente jeg når mordet fant sted. beklagelig var det ingen andre i treningsrommet som kan skrive under på dette, men jeg førte navnet mitt i loggen som alltids. Det var alt.
Sheriffen holder fortsatt blikket i meg mens jeg setter meg ned. Jeg holder det tilbake uten tegn til å vike før jeg blir distrahert av noen andre som vil ha oppmerksomhet.
Riou ja. Den glattbarberte spirrevippen med en flosshatt to størrelser større enn hans eget hode. Jævelen tok livet av Knut-Perry og sendte han til limfabrikken før jeg fikk gitt kjøttet til kokkene her på huset. Ja, også gjorde han Snus Kjerra om til pinneved. Nå står jeg og opererer den forbanna handicapheisen, som bare blir brukt av Shinra når han har glemt ettermiddagsdosa med Tramadol.Før Riou ble gal var jeg en anerkjent hestekjerresjåfør som møtte statsledere og skuespillere, men det eneste jeg har nå er heisen og noen A-preparater Shinra mister ut av lommene sine.
Jeg kommer ikke til å savne Riou, men jeg trodde han ville krepere av andre årsaker. At han har blitt drept av noen her på huset er på mange måter en ekkel tanke. Vedkommende kan være en tikkende bombe, og jeg håper Sheriffen kommer til bunns i saken før flere liv går tapt!
Jeg holder til utenfor heisen døgnet rundt, og fikk vite om drapet først på vei inn i salen her, så jeg har ingen ledetråder eller tips til detektiven. Dere får ha meg unnskyldt, men heisen trenger å smøres.
Jeg kommer ikke til å savne Riou, men jeg trodde han ville krepere av andre årsaker. At han har blitt drept av noen her på huset er på mange måter en ekkel tanke. Vedkommende kan være en tikkende bombe, og jeg håper Sheriffen kommer til bunns i saken før flere liv går tapt!
Jeg holder til utenfor heisen døgnet rundt, og fikk vite om drapet først på vei inn i salen her, så jeg har ingen ledetråder eller tips til detektiven. Dere får ha meg unnskyldt, men heisen trenger å smøres.
"HÆLVETE heller, hvor ble det av den jævla ungen?? Her kan man ikke engang sitta et minnutt i fred og ta en røyk en gang!" utbryter jeg irritert, mens jeg rutinert peller gloen av rullingsen og legger den centimeterkorte sneipen tilbake i pakka med Rød3. Jeg nøler litt og legger pakka på bordet, på sitt faste sted mellom fjernkontrollen og askebegeret. Jeg retter litt på blondeduken og plukker opp en halvfull tjuepakning med blodprince. Får spanndere på seg en ferdigrøyk når man skal møte folk, tenker jeg, og lar pakka gli ned i lomma på den selvstrikka vesten.
På vei ut døra stopper jeg opp. Jeg står en stund i døråpningen, før jeg snur meg og går tilbake i rommet. På gulvet ved siden av stresslessen står en svart veske med nagler. Jeg plukker den opp og lar fingrene gli over den blanke skaien, før jeg fyller veska med en halvflaske Baileys blandet ut med vodka og en pocketbok. "Fy faaaen denna er så spennende assa!" Sier jeg til meg selv, og beundrer en kort stund den halvnakne dama på coveret. I det jeg går ut døra, tenker jeg raskt at det er noe sånt burde jeg hatt som profilbilde på feisern. Jeg slår tanken fra meg for nå, skritter ut i gangen og roper "DRAUDEEEN!!"
På vei ut døra stopper jeg opp. Jeg står en stund i døråpningen, før jeg snur meg og går tilbake i rommet. På gulvet ved siden av stresslessen står en svart veske med nagler. Jeg plukker den opp og lar fingrene gli over den blanke skaien, før jeg fyller veska med en halvflaske Baileys blandet ut med vodka og en pocketbok. "Fy faaaen denna er så spennende assa!" Sier jeg til meg selv, og beundrer en kort stund den halvnakne dama på coveret. I det jeg går ut døra, tenker jeg raskt at det er noe sånt burde jeg hatt som profilbilde på feisern. Jeg slår tanken fra meg for nå, skritter ut i gangen og roper "DRAUDEEEN!!"