Nei, det er ikke sånn det fungerer. Man blir plassert i divisjon 1-10 basert på hvor høy iRating man har ved sesongens start. Noen vil hevde at det systemet er alt for tilfeldig, og at bare 1.-divisjon/overall er det som betyr noe. Men for min egen del kan kampen om plasser i den divisjonen man er i være det som skal til for å motivere seg for å gjøre en innsats på en bane man egentlig ikke har noe lyst å kjøre. Pro series og world drivers championship (der vinneren får $10000) har mer tradisjonell progresjon, men det er ganske mange hakk over mitt nivå.
[PC] iRacing aka. kak kjører racerbil og ingen bryr seg
- Trådstarter kakarlsen
- Startdato
Ny sesong, nye muligheter, og ikke minst; ny kjerre:
Det skinnet oser av amatørmessig hastverksarbeid, men det tror jeg er i Snus Kjerra's ånd. Denne sesongen er bare seks uker, fordi det i praksis er en public beta for førerbyttegreiene jeg nevnte. Første runde i World Sportscar Series går på Daytona.
Tapet opp mobilen i går kveld. Det var 48 stykker som kjørte dette løpet. Et litt kjip tall, da det splitter på 43 (slik at vi ble delt opp i 24 + 24) Bare 5 Ford GT-er, og med splittingen ble vi bare 3 i min split. Heldigvis ble det interessant nok likevel. For meg hvertfall.
Det kan jo selvsagt tolkes som "best av to", siden den tredjemann var ute ganske tidlig. Titta på den andre splitten, og de to som var der hadde betydelig langsommere rundetider, så jeg vil hvertfall påberope meg best av fem. Høyere deltakelse i klassen hadde selvsagt vært å foretrekke. Men det får jeg ikke gjort så mye med. Alt over 100 poeng er jeg uansett strålende fornøyd med.
Det skinnet oser av amatørmessig hastverksarbeid, men det tror jeg er i Snus Kjerra's ånd. Denne sesongen er bare seks uker, fordi det i praksis er en public beta for førerbyttegreiene jeg nevnte. Første runde i World Sportscar Series går på Daytona.
Tapet opp mobilen i går kveld. Det var 48 stykker som kjørte dette løpet. Et litt kjip tall, da det splitter på 43 (slik at vi ble delt opp i 24 + 24) Bare 5 Ford GT-er, og med splittingen ble vi bare 3 i min split. Heldigvis ble det interessant nok likevel. For meg hvertfall.
Det kan jo selvsagt tolkes som "best av to", siden den tredjemann var ute ganske tidlig. Titta på den andre splitten, og de to som var der hadde betydelig langsommere rundetider, så jeg vil hvertfall påberope meg best av fem. Høyere deltakelse i klassen hadde selvsagt vært å foretrekke. Men det får jeg ikke gjort så mye med. Alt over 100 poeng er jeg uansett strålende fornøyd med.
Sist redigert:
Hva skjer her i gården? Jo, en ting som har skjedd er at iRacing har fått til en deal med SRO Motorsports, slik at GT3-serien i iRacing nå heter Blancpain GT. Som i virkeligheten er det også delt inn i en sprint-serie (korte løp) og en endurance-serie (langdistanse). Mens sprint-serien går som vanlige iRacing-serier, er endurance-serien begrenset til to løp per uke. Men så dreier det seg da også om løp på 3 timer! iRacing introduserte for en tid tilbake muligheten for å bytte fører underveis i et løp (IRL er det tre førere per bil), og det er selvsagt det det legges opp til her, men man får også lov til å kjøre heile driden alene om man ønsker det. Så i dag da, gikk det aller første løpet av stabelen. Endurance-serien følger i utgangspunktet sprint-serien, dvs. løpene går på samme bane. Jeg hadde egentlig tenkt å kjøre et eller flere løp i sprint-serien (40 minutter her i gården) først for å varme opp, men det ble det ikke noe av. Jaja, jeg får nå bare gjøre det beste ut av det. Selv om jeg ikke så for meg å være konkurransedyktig på rundetidene, kunne jeg jo fortsatt oppleve mestringsfølelsen ved å fullføre tre timer med racing.
Så etter 2t37min på Sebring:
Ble bare sittende med en følelse som best kan beskrives som en kombinasjon av tomhet og skam.
Så etter 2t37min på Sebring:
Ble bare sittende med en følelse som best kan beskrives som en kombinasjon av tomhet og skam.
Sist redigert:
Nei jaggu, se på klokka; det er tid for en ny runde med
Hardware Gjørnet
Ratt til e-racing. Der skjedde det en liten revolusjon da Leo Bodnar lanserte sitt SimSteering-konsept i 2013. Det store her var at i stedet for å basere seg på en liten elektromotor som er giret opp med tannhjul eller reimhjul, så bruker man her en industriservomotor som er kraftig nok til å levere tilbakemeldingene (force feedback) med rattet montert direkte på motorens aksel. Resultater er mye kjappere respons, mye mer kraft, og helt uten grinding fra tannhjul osv. Ulempen? Vel, det koster ca. 3000 britiske pund. Og det er bare for servomotoren og elektronikken. Et faktisk ratt er ikke inkludert.
Så det kan man vel trygt si havner i kategorien for spesielt interesserte. Så var det veldig mye entusiasme rundt Accuforce, et rattkonsept som også baserer seg på et ratt montert direkte på en motoraksel, men en noe rimeligere løsning. Ca. 1300 dollar koster det, og mens det er ganske bred enighet om at det er milevis bedre enn Logitech, Thrustmaster osv, så er det fortsatt et godt hakk under Bodnar-løsningen.
Men, så har det foregått et prosjekt i årene etter Bodnar-rattet ble lansert, som kalles OpenSimWheel (OSW). Det er enkelt og greit en gruppe mennesker i simracingmiljøet rundt om i verden som har gått sammen for å prøve å bygge noe tilsvarende Bodnar-løsningen, men basert på rimeligere komponenter man kan kjøpe løst. Eksempelvis rimelige kinesiskproduserte industriservomotorer + nødvendig elektronikk for å få det til å fungere til bilsimulatorer. Det har virket å ha i overkant høy "gjør det selv"-faktor for meg, men nå har prosjektet kommet så langt, at enkelte spesialiserte elektronikk-kretser har blitt satt i serieproduksjon av entusiaster som tilfeldigvis også jobber i elektronikkfirma.
Og da har man plutselig kommet til det punktet hvor man kan kjøpe et OSW-system, enten som et ferdig montert produkt, eller som et byggesett med alt man trenger. Også var det prisen da. Et av de billigste byggesettene koster 740 pund. Det... er fortsatt mye penger, men det er ikke mer enn vestkantkidz bruker på en håndveske. Og jeg bruker ikke håndveske, så da....
Ikke helt plug & play, men ikke så langt unna heller. Det eneste som mangler er en kasse å montere greiene i. Motoren har oppgitt vekt på 11,5 kg.
Til det formålet kjøpte jeg et CM Elite PC-kabinett. Det er passe stort og relativt billig.
Jepp, det følger med en nødstopp-knapp. Fordi dette er ikke et leketøy.
Måtte borre nye hull, men ellers greit å montere på riggen.
Ferdig montert. Ish. Jeg skal ha noe quick-release slik at det er enklere å bytte ratt (eller bare ta det av for å ikke blokkere skjermen når jeg ikke kjører). Må også ha et nytt ratt med girskiftere på, siden de jeg har brukt tidligere var en del av Logitech G25-basen.
Som en liten kuriosa kan det også nevnes at jeg har skaffet meg en Thrustmaster TH8A girskifter. Den er ca. 9000 ganger mer beefy enn plastleken som kommer med Logitech-rattene. (og kan også brukes som sekvensiell girspak, noe jeg har savnet).
Men er det noe bra da???? Får oppsummere litt:
1. Ingen "grinding" fra tannhjul/reimer. Det er bare "smooth".
2. Ingen dødgang rundt senter, som var et problem på Logitech-rattet.
3. Force feedbacken er utrolig kjapp og kontant. Man får beskjed med en eneste gang eks. bakhjulene begynner å miste veigrepet.
4. Mer kraft. Force feedback er som regel skalert for å tilpasses svake motorer. I eks. iRacing kan man sette FF helt linjær basert på hvor mye moment motoren klarer å levere. Et Logitech G25 leverer ca. 3 Nm, mens Thrustmasters ratt ligger på rundt 6. Servomotoren jeg kjøpte skal ligge på rundt 20 Nm (derav nødstoppknappen).
Jeg har ikke kjørt så mange timer med det enda, men det jeg umiddelbart merker er at den kjappe tilbakemeldingen gjør det mye enklere å kompensere når man kjører over grensen. Mye enklere å unngå at alt går til faens lzm.
Får vel nesten poste en liten demovideo også. Kjører en stykk V8 Supercar på Bathurst (hei @sheriffen). Disse bilene er noen beist som biter veldig hardt fra seg om man gir for mye gass i svingene, og jeg har aldri blitt helt komfortabel med å kjøre dem med Logitech-rattet. Det betyr selvsagt ikke at ikke det er mulig, og det skyldes nok først og fremst at jeg ikke har brukt så mye tid på å prøve å mestre dem, men med OSW-rattet så klarer jeg å hente meg inn så godt som hver gang jeg gjør en liten småfeil.
Så sånn er det.
Hardware Gjørnet
Ratt til e-racing. Der skjedde det en liten revolusjon da Leo Bodnar lanserte sitt SimSteering-konsept i 2013. Det store her var at i stedet for å basere seg på en liten elektromotor som er giret opp med tannhjul eller reimhjul, så bruker man her en industriservomotor som er kraftig nok til å levere tilbakemeldingene (force feedback) med rattet montert direkte på motorens aksel. Resultater er mye kjappere respons, mye mer kraft, og helt uten grinding fra tannhjul osv. Ulempen? Vel, det koster ca. 3000 britiske pund. Og det er bare for servomotoren og elektronikken. Et faktisk ratt er ikke inkludert.
Så det kan man vel trygt si havner i kategorien for spesielt interesserte. Så var det veldig mye entusiasme rundt Accuforce, et rattkonsept som også baserer seg på et ratt montert direkte på en motoraksel, men en noe rimeligere løsning. Ca. 1300 dollar koster det, og mens det er ganske bred enighet om at det er milevis bedre enn Logitech, Thrustmaster osv, så er det fortsatt et godt hakk under Bodnar-løsningen.
Men, så har det foregått et prosjekt i årene etter Bodnar-rattet ble lansert, som kalles OpenSimWheel (OSW). Det er enkelt og greit en gruppe mennesker i simracingmiljøet rundt om i verden som har gått sammen for å prøve å bygge noe tilsvarende Bodnar-løsningen, men basert på rimeligere komponenter man kan kjøpe løst. Eksempelvis rimelige kinesiskproduserte industriservomotorer + nødvendig elektronikk for å få det til å fungere til bilsimulatorer. Det har virket å ha i overkant høy "gjør det selv"-faktor for meg, men nå har prosjektet kommet så langt, at enkelte spesialiserte elektronikk-kretser har blitt satt i serieproduksjon av entusiaster som tilfeldigvis også jobber i elektronikkfirma.
Og da har man plutselig kommet til det punktet hvor man kan kjøpe et OSW-system, enten som et ferdig montert produkt, eller som et byggesett med alt man trenger. Også var det prisen da. Et av de billigste byggesettene koster 740 pund. Det... er fortsatt mye penger, men det er ikke mer enn vestkantkidz bruker på en håndveske. Og jeg bruker ikke håndveske, så da....
Ikke helt plug & play, men ikke så langt unna heller. Det eneste som mangler er en kasse å montere greiene i. Motoren har oppgitt vekt på 11,5 kg.
Til det formålet kjøpte jeg et CM Elite PC-kabinett. Det er passe stort og relativt billig.
Jepp, det følger med en nødstopp-knapp. Fordi dette er ikke et leketøy.
Måtte borre nye hull, men ellers greit å montere på riggen.
Ferdig montert. Ish. Jeg skal ha noe quick-release slik at det er enklere å bytte ratt (eller bare ta det av for å ikke blokkere skjermen når jeg ikke kjører). Må også ha et nytt ratt med girskiftere på, siden de jeg har brukt tidligere var en del av Logitech G25-basen.
Som en liten kuriosa kan det også nevnes at jeg har skaffet meg en Thrustmaster TH8A girskifter. Den er ca. 9000 ganger mer beefy enn plastleken som kommer med Logitech-rattene. (og kan også brukes som sekvensiell girspak, noe jeg har savnet).
Men er det noe bra da???? Får oppsummere litt:
1. Ingen "grinding" fra tannhjul/reimer. Det er bare "smooth".
2. Ingen dødgang rundt senter, som var et problem på Logitech-rattet.
3. Force feedbacken er utrolig kjapp og kontant. Man får beskjed med en eneste gang eks. bakhjulene begynner å miste veigrepet.
4. Mer kraft. Force feedback er som regel skalert for å tilpasses svake motorer. I eks. iRacing kan man sette FF helt linjær basert på hvor mye moment motoren klarer å levere. Et Logitech G25 leverer ca. 3 Nm, mens Thrustmasters ratt ligger på rundt 6. Servomotoren jeg kjøpte skal ligge på rundt 20 Nm (derav nødstoppknappen).
Jeg har ikke kjørt så mange timer med det enda, men det jeg umiddelbart merker er at den kjappe tilbakemeldingen gjør det mye enklere å kompensere når man kjører over grensen. Mye enklere å unngå at alt går til faens lzm.
Får vel nesten poste en liten demovideo også. Kjører en stykk V8 Supercar på Bathurst (hei @sheriffen). Disse bilene er noen beist som biter veldig hardt fra seg om man gir for mye gass i svingene, og jeg har aldri blitt helt komfortabel med å kjøre dem med Logitech-rattet. Det betyr selvsagt ikke at ikke det er mulig, og det skyldes nok først og fremst at jeg ikke har brukt så mye tid på å prøve å mestre dem, men med OSW-rattet så klarer jeg å hente meg inn så godt som hver gang jeg gjør en liten småfeil.
Så sånn er det.
Sist redigert:
Får teste en dag, Lodin. I 2011, da kjørte mine første løp i iRacing, så var det Mazda MX5 på Okayama (kort layout) det gikk i. Fant faktisk resultatene fra det aller første løpet jeg kjørte:
Nå har det jo kommet en ny generasjon MX5, både IRL og i iRacing, og denne ukens runde går på Okayama, så da tenkte jeg jo at det kunne være artig å prøve. Tok det gamle skinnet og testa det ut på den nye Mazdaen. Det... matchet tydeligvis ikke, men jeg føler det er i Snus Kjerras ånd.
Har jo faktisk hatt over et års pause fra iRacing før jeg fyrte det opp nå nylig, men ratingen min gjør uansett at jeg havner i top-splitten. Så da får man bare håpe på det beste.
Nå har det jo kommet en ny generasjon MX5, både IRL og i iRacing, og denne ukens runde går på Okayama, så da tenkte jeg jo at det kunne være artig å prøve. Tok det gamle skinnet og testa det ut på den nye Mazdaen. Det... matchet tydeligvis ikke, men jeg føler det er i Snus Kjerras ånd.
Har jo faktisk hatt over et års pause fra iRacing før jeg fyrte det opp nå nylig, men ratingen min gjør uansett at jeg havner i top-splitten. Så da får man bare håpe på det beste.
Ikke uventet hadde jeg ikke så mye å stille opp med blant de beste, men jeg ble heldigvis ikke sist. Litt surt å rote vekk en plassering på siste runden, men...
Jeg kom på 9.-plass både i 2011 og nå, så da er det sikkert en mening med det.
Jeg kom på 9.-plass både i 2011 og nå, så da er det sikkert en mening med det.
Sist redigert:
Så jeg satt oppe i natt og passa på noe vann, og fikk for alvor bekreftet at e-racing kan være minst like gøy å se på som ekte racing. Snubla over en stream av Rubens Barrichello challenge:
No innsamling til veldedighet da, men det vesentlige å vise frem her, er at de siste ni minuttene av dette løpet (spol til 1:31) er mer spennende racing enn noe F1-løp han har kjørt. (Det vil jeg hvertfall påstå.)
(Rubens i den turkise bilen)
Måtte bare få påpeke dette.
No innsamling til veldedighet da, men det vesentlige å vise frem her, er at de siste ni minuttene av dette løpet (spol til 1:31) er mer spennende racing enn noe F1-løp han har kjørt. (Det vil jeg hvertfall påstå.)
(Rubens i den turkise bilen)
Måtte bare få påpeke dette.
Det er sommer og sol... eller ikke, så da kan man like godt prøve seg på en ny sesong i noe. Jeg nevnte for hundre år siden at jeg hadde lyst å kjøre en serie som het Proto & GT, men den ble nuka så det har jeg ikke fått gjort. Men nå har den jaggu blitt blåst liv i igjen.
Tre klasser, i form av LMP2 (HPD ARX), GT1 (Corvette C6.R/Aston Martin DBR9( og GT2 (Ford GT). Alle disse bilene ble kjørt rundt 2005 - 2010, og passer sånn sett sammen. All tid iRacing mangler dagsaktuelle LMP/GTE-biler, så er det det nærmeste man kommer en Le Mans-serie. Håper de har noen nye biler på lur når de lanserer banen (Le Mans) senere i år.
Det var liksom GT1 jeg hadde lyst å kjøre, og da stod valget mellom brumlende V8 eller skrikende V12. Gikk for sistnevnte siden det føltes mest riktig.
Ikke så veldig mye nytt innhold i den nye sesongen, men en ny bane, Imola, og det er her første runde i ProtoGT kjøres.
Jeg har jo kjørt mye GT3-biler i iRacing, og de største forskjellene mellom de mer moderne GT3-bilene og denne GT1-bilen, er at mens GT3-bilene har høyere toppfart, har GT1 langt bedre bremser og bedre aero, slik at det går mye fortere i svingene. Ikke er det ABS heller, og jeg sleit litt med å få til å bremse konsekvent med G25-pedalene mine uten å låse hjulene. Løsningen (så langt) ble å velge "low friction" bremseklosser. Det betyr bittelitt svakere bremser, men mye enklere å bremse kontrollert med. Også har de ganske old-school sekvensiell girkasse som krever litt timing på mellomgassingen når man girer ned, men det sitter greit etter noen timer.
Sjarmen med denne type serie er at man hele tiden må forholde seg til trafikk, og i den mellomste klassen betyr det både de langt raskere LMP2-bilene, samt de noe langsommere GT2-bilene. Jeg har ikke orket å mekke noe skin enda, så jeg er den kjedelige blå midt oppi kaoset.
Disse løpene er 60-70 minutter lange, hvilket egentlig er akkurat passe. Drivstofftankene er begrenset til 80%, slik at man uansett må tanke underveis, men samtidig er det helt i grenseland for hvorvidt man kan fullføre på ett sett dekk. Hvertfall når det er snakk om 60 minutter. Skal man ofre ca. 16 sekunder på å bytte dekk, eller satser man på at man ikke taper så mye tid om man kjører med slitte dekk mot slutten? Taktisk problemstilling!
Fikk kjørt tre løp denne uka, der dette ble det beste resultatet, med 100 poeng:
Hadde en tredjeplass i det siste jeg kjørte, men svakere felt gav meg bare 91 poeng.
Iratingen min ved sesongstart plasserer meg i tredjedivisjon, og der holder det til en foreløpig niendeplass (av 63). Her er det helt klart målsetning om et diplom!
Kan også nevnes at denne serien streames av Racespot på onsdager 1945 norsk tid. Jeg har nok ikke høy nok iRating til å havne i streamen per nå, men men.
Tre klasser, i form av LMP2 (HPD ARX), GT1 (Corvette C6.R/Aston Martin DBR9( og GT2 (Ford GT). Alle disse bilene ble kjørt rundt 2005 - 2010, og passer sånn sett sammen. All tid iRacing mangler dagsaktuelle LMP/GTE-biler, så er det det nærmeste man kommer en Le Mans-serie. Håper de har noen nye biler på lur når de lanserer banen (Le Mans) senere i år.
Det var liksom GT1 jeg hadde lyst å kjøre, og da stod valget mellom brumlende V8 eller skrikende V12. Gikk for sistnevnte siden det føltes mest riktig.
Ikke så veldig mye nytt innhold i den nye sesongen, men en ny bane, Imola, og det er her første runde i ProtoGT kjøres.
Jeg har jo kjørt mye GT3-biler i iRacing, og de største forskjellene mellom de mer moderne GT3-bilene og denne GT1-bilen, er at mens GT3-bilene har høyere toppfart, har GT1 langt bedre bremser og bedre aero, slik at det går mye fortere i svingene. Ikke er det ABS heller, og jeg sleit litt med å få til å bremse konsekvent med G25-pedalene mine uten å låse hjulene. Løsningen (så langt) ble å velge "low friction" bremseklosser. Det betyr bittelitt svakere bremser, men mye enklere å bremse kontrollert med. Også har de ganske old-school sekvensiell girkasse som krever litt timing på mellomgassingen når man girer ned, men det sitter greit etter noen timer.
Sjarmen med denne type serie er at man hele tiden må forholde seg til trafikk, og i den mellomste klassen betyr det både de langt raskere LMP2-bilene, samt de noe langsommere GT2-bilene. Jeg har ikke orket å mekke noe skin enda, så jeg er den kjedelige blå midt oppi kaoset.
Disse løpene er 60-70 minutter lange, hvilket egentlig er akkurat passe. Drivstofftankene er begrenset til 80%, slik at man uansett må tanke underveis, men samtidig er det helt i grenseland for hvorvidt man kan fullføre på ett sett dekk. Hvertfall når det er snakk om 60 minutter. Skal man ofre ca. 16 sekunder på å bytte dekk, eller satser man på at man ikke taper så mye tid om man kjører med slitte dekk mot slutten? Taktisk problemstilling!
Fikk kjørt tre løp denne uka, der dette ble det beste resultatet, med 100 poeng:
Hadde en tredjeplass i det siste jeg kjørte, men svakere felt gav meg bare 91 poeng.
Iratingen min ved sesongstart plasserer meg i tredjedivisjon, og der holder det til en foreløpig niendeplass (av 63). Her er det helt klart målsetning om et diplom!
Kan også nevnes at denne serien streames av Racespot på onsdager 1945 norsk tid. Jeg har nok ikke høy nok iRating til å havne i streamen per nå, men men.
Sist redigert:
Bare hyggelig det. Her har det blitt tynt med oppdateringer, men effortposten er i hodet et sted.
Frem til da får dere heller lese om NASCAR Camping Worlds (NASCARs tredje nivå) sammenlagtleder for øyeblikket. 18 år gamle William Byron. Hva tror dere han har bakgrunn fra???
Frem til da får dere heller lese om NASCAR Camping Worlds (NASCARs tredje nivå) sammenlagtleder for øyeblikket. 18 år gamle William Byron. Hva tror dere han har bakgrunn fra???
Sist redigert:
Ja.. det blir jo litt av samme historien som Glenn McGee. Kom rett fra iRacing til pro-series.
Lando Norris er jo og en Simracer tenåring som potensielt kan bli Formel1 fører. Etter som han dominerer NEC Formula2 i år. Kjørt mot han flere ganger i iRacing.
Selv måtte jeg sette Formula 2 sim-karrieren min litt til side før jeg får inn litt mer racecraft.
Var ikke bare-bare de bilene der merka jeg. Så jeg gikk tilbake til GTC der jeg leder 6.divisjon ganske klart med Solstice for øyeblikket. Ble nødt til å ta det derfra. Satser på litt GT3 neste sesong.
Lando Norris er jo og en Simracer tenåring som potensielt kan bli Formel1 fører. Etter som han dominerer NEC Formula2 i år. Kjørt mot han flere ganger i iRacing.
Selv måtte jeg sette Formula 2 sim-karrieren min litt til side før jeg får inn litt mer racecraft.
Var ikke bare-bare de bilene der merka jeg. Så jeg gikk tilbake til GTC der jeg leder 6.divisjon ganske klart med Solstice for øyeblikket. Ble nødt til å ta det derfra. Satser på litt GT3 neste sesong.
Nei som tiden flyr, sesongen er over og greier.
Ble litt tynt med oppdateringer, men fikk i det minste kjørt en hel sesong med Proto GT. Hadde et håp om et diplom, og da regnet jeg med at et snitt på 100 poeng per løp skulle sånn ca. holde. Fikk kjørt 9 av 12 runder (og det er som kjent de 8 beste som teller. Det gikk sånn:
Mange resultater rundt 100 poeng, men også noen relativt svake. Holder det da?
Bare til en lusen 6.-plass i 3.-divisjon. Og som man kan se, hadde det holdt med et snitt på 100 for å klare topp 3, som er diplomutløsende. Her er det bare å bukke i dyp skam.
Noe nytt og spennende i den nye builden da? Foruten diverse teknisk småtteri (flagg som vaier i retning med vinden!!!), så har det kommet en liten bane i Frankrike, men den er vel neppe spesielt bra siden den bare brukes én gang i året.
I andre nyheter har iRacing annonsert en... hemmelighet som skal avsløres under en live-stream i morgen, så det er jo noe.
Ja, også er det tid for en liten mini-runde med:
Hardware Gjørnet
Har savnet gir-hendler og knapper en periode. Det finnes mye pent i det markedet, og... mye dyrt. En som har laget mye fint i flere år er Sam Maxwell. Et komplett ratt med knapper, gir, display og full pupp koster fort rundt 1500 USA-penger. Jeg hadde ikke tenkt å svi av så mye i denne omgang, også dukker det jo av og til opp noe på bruktmarkedet.
En pent brukt plate med knapper og gir-hendler som passer til Momo 78-rattet mitt. Denne er av relativ enkel utførelse, men den fungerer utmerket. Kostet "bare" 250 USA-penger. Dette rattet er riktignok litt i største laget for formel-biler, prototyper og moderne GT-biler, så....
Vi får se.
Ble litt tynt med oppdateringer, men fikk i det minste kjørt en hel sesong med Proto GT. Hadde et håp om et diplom, og da regnet jeg med at et snitt på 100 poeng per løp skulle sånn ca. holde. Fikk kjørt 9 av 12 runder (og det er som kjent de 8 beste som teller. Det gikk sånn:
Mange resultater rundt 100 poeng, men også noen relativt svake. Holder det da?
Bare til en lusen 6.-plass i 3.-divisjon. Og som man kan se, hadde det holdt med et snitt på 100 for å klare topp 3, som er diplomutløsende. Her er det bare å bukke i dyp skam.
Noe nytt og spennende i den nye builden da? Foruten diverse teknisk småtteri (flagg som vaier i retning med vinden!!!), så har det kommet en liten bane i Frankrike, men den er vel neppe spesielt bra siden den bare brukes én gang i året.
Jeg gliste bredt første gangen jeg kjørte gjennom Porsche-kurvene i en LMP2-bil.
I andre nyheter har iRacing annonsert en... hemmelighet som skal avsløres under en live-stream i morgen, så det er jo noe.
Ja, også er det tid for en liten mini-runde med:
Hardware Gjørnet
Har savnet gir-hendler og knapper en periode. Det finnes mye pent i det markedet, og... mye dyrt. En som har laget mye fint i flere år er Sam Maxwell. Et komplett ratt med knapper, gir, display og full pupp koster fort rundt 1500 USA-penger. Jeg hadde ikke tenkt å svi av så mye i denne omgang, også dukker det jo av og til opp noe på bruktmarkedet.
En pent brukt plate med knapper og gir-hendler som passer til Momo 78-rattet mitt. Denne er av relativ enkel utførelse, men den fungerer utmerket. Kostet "bare" 250 USA-penger. Dette rattet er riktignok litt i største laget for formel-biler, prototyper og moderne GT-biler, så....
Vi får se.
Sist redigert:
Oppdaterings!
Så, den hemmeligheten iRacing skulle annonsere? Vel, det viste seg å være to hemmeligheter! De ble presentert med en ukes mellomrom gjennom noen elegant produserte 80-tallstuber:
Eksepsjonelt store mengder 80-tall altså. To biler ingen visste at vi ville ha, men selvfølgelig ville man det. Felles for begge er store motorer med turbo-lag fra helvete, men der stopper også likheten. Audien var særdeles unik i sin tid, da de fleste bilene den kjørte mot hadde bakhjulstrekk og ca. 1000 hestekrefter, men her kom noen noen tyskere durende inn i USA med firehjulstrekk og usle 720ish hestekrefter. Den gjorde så godt som reint bord, så de var tydeligvis inne på noe da. Nissanen på sin side var den første bilen i GTP som klarte å stoppe Porsches dominans med 962, så selv om den ikke er like ikonisk som 956/962, så er det absolutt ingen sinke det er snakk om.
Men glem virkeligheten, er de noe å kjøre i iRacing da? Audien er en håndfull i form av at den på tross av hysterisk brede dekk klarer begrenset fart gjennom svinger, men pga. firehjulstrekken er den svært enkel å få opp i fart ut av svinger. Dette blir egentlig en motsetning til Nissanen, som med venturitunneler* sitter klistret til asfalten i høyhastighets-svinger, men samtidig gjør bakhjulstrekken i kombinasjon med fraværet av antispinn at man må være svært forsiktig med gassen i de tre laveste girene. Det blir ikke bedre av den treige turboen, som medfører at man fint kan mose gasspedalen i bånn på lavt turtall, men så snart turbotrykket kommer opp, ender man opp med en trippel piruett om man ikke slipper pedalen litt tilbake når det inntreffer. Krever litt tilvenning med andre ord.
* Skaper undertrykk under bilen som "suger" den til underlaget. Veldig effektivt, men også veldig bannlyst i det meste av moderne motorsport)
Ikke uventet, ble begge disse bilene plassert i samme serie, som fikk det kledelige navnet Kamel GT (fordi tobakksreklame går ikke i 2016). Måtte selvsagt kjøre i den, og det ble Nissan GTP fordi den bare eier. Samspillet er litt spesielt, siden toppfarten for begge ikke er så ulik (ca. 280 avhengig av oppsett), og selv om Nissanen er klart raskere på rundetider, har Audien såpass bra akselerasjon ut av svinger at det ikke alltid er like enkelt å passere dem.
Det har så langt gått rimelig bra på 3.-divisjonsnivå:
De åtte beste resultatene som teller, og med tre runder igjen er det fortsatt muligheter for å forbedre summen, men også risiko for at folk som står med fem-seks løp kommer flyvende oppover lista. Nå har jeg sikkert jinxa det uansett...
Så, den hemmeligheten iRacing skulle annonsere? Vel, det viste seg å være to hemmeligheter! De ble presentert med en ukes mellomrom gjennom noen elegant produserte 80-tallstuber:
Eksepsjonelt store mengder 80-tall altså. To biler ingen visste at vi ville ha, men selvfølgelig ville man det. Felles for begge er store motorer med turbo-lag fra helvete, men der stopper også likheten. Audien var særdeles unik i sin tid, da de fleste bilene den kjørte mot hadde bakhjulstrekk og ca. 1000 hestekrefter, men her kom noen noen tyskere durende inn i USA med firehjulstrekk og usle 720ish hestekrefter. Den gjorde så godt som reint bord, så de var tydeligvis inne på noe da. Nissanen på sin side var den første bilen i GTP som klarte å stoppe Porsches dominans med 962, så selv om den ikke er like ikonisk som 956/962, så er det absolutt ingen sinke det er snakk om.
Men glem virkeligheten, er de noe å kjøre i iRacing da? Audien er en håndfull i form av at den på tross av hysterisk brede dekk klarer begrenset fart gjennom svinger, men pga. firehjulstrekken er den svært enkel å få opp i fart ut av svinger. Dette blir egentlig en motsetning til Nissanen, som med venturitunneler* sitter klistret til asfalten i høyhastighets-svinger, men samtidig gjør bakhjulstrekken i kombinasjon med fraværet av antispinn at man må være svært forsiktig med gassen i de tre laveste girene. Det blir ikke bedre av den treige turboen, som medfører at man fint kan mose gasspedalen i bånn på lavt turtall, men så snart turbotrykket kommer opp, ender man opp med en trippel piruett om man ikke slipper pedalen litt tilbake når det inntreffer. Krever litt tilvenning med andre ord.
* Skaper undertrykk under bilen som "suger" den til underlaget. Veldig effektivt, men også veldig bannlyst i det meste av moderne motorsport)
Ikke uventet, ble begge disse bilene plassert i samme serie, som fikk det kledelige navnet Kamel GT (fordi tobakksreklame går ikke i 2016). Måtte selvsagt kjøre i den, og det ble Nissan GTP fordi den bare eier. Samspillet er litt spesielt, siden toppfarten for begge ikke er så ulik (ca. 280 avhengig av oppsett), og selv om Nissanen er klart raskere på rundetider, har Audien såpass bra akselerasjon ut av svinger at det ikke alltid er like enkelt å passere dem.
Det har så langt gått rimelig bra på 3.-divisjonsnivå:
De åtte beste resultatene som teller, og med tre runder igjen er det fortsatt muligheter for å forbedre summen, men også risiko for at folk som står med fem-seks løp kommer flyvende oppover lista. Nå har jeg sikkert jinxa det uansett...
Sist redigert:
Nei. Det holdt bare ikke.
Den kjedelige fjerdeplassen gir selvsagt ikke noe virtuelt diplom med tilhørende virtuell heder og ære. Det var en artig serie å kjøre i da, så vi får se om jeg gjentar det.
Uansett er det tid for en nye runde med...
Hardware Gjørnet!
Pedaler. Mmmm, pedaler. Har ruget lenge på hva jeg skulle finne på der i gården, fordi Logitech G25-pedalene står liksom ikke i stil med nivået på resten av riggen. Det eneste som har vært klart er at jeg nok siktet på det øvre sjikt av markedet. De mest omtalte modellene der i gården er som følger:
HPP PRX. Disse er så pent laget at de nesten burde stå på utstilling i stedet for å bli brukt.
Også har de den tiltrekkende faktoren som er hydraulisk bremsepedal. Men 1200++ USA-penger + frakt + moms etter at OLJÅ er mye ass.
HE Ultimate. Disse bruker et helt annet prinsipp, der alle pedalene registrerer input basert på strekklapper (load cell), og i stedet for en faktisk hydraulisk krets, er det noen løse hydrauliske dempere som skal gi rette "feels". Ikke like attraktive som HPP sine, men mange mener disse er minst like bra og kanskje hakket bedre. Det burde de jo også være til 1329 Euro...
Så dukket det opp et "billig"-alternativ for rundt et år siden i form av PT-1 Til $ 439 er de visstnok ikke langt unna å være på høyde med pedaler til dobbel pris. Ulempen er hovedsaklig tilgjengelighet, siden det er en én-manns-fabrikk som lager dem, og det har frem til nå vært lange ventelister for å få kjøpe dem. Hadde muligens hoppet på disse om jeg kunne ha kjøpt dem nå.
Nei, gidder ikke vente i uvisshet, og sliter med å forsvare femsifra beløp i nårske kroner.
Men HE har også noen Pro-pedaler. De er litt simplere enn Ultimate, men koster "bare" halvparten. Forskjellen er i hovedsak at disse mangler de hydrauliske demperne, og at bremsepedalen ikke er like kraftig. Pro-bremsen kan registrere maksimalt 55 kg bremsekraft på pedalen, mens på Ultimate er denne 136 kg. (skal tilsvare kraften man må bruke på de hardeste racingbremsene IRL) Anyways, de var på lager så da
Ikke helt plug-and-play ut av eska, skjønt de selger også en montasjeplate som passer samme hull som Logitech, men jeg hadde mer lyst til å bolte dem rett i bunnplata til Obuttoen. Så kjapt at noen av hullene i den passer mot pedalene.
Måtte lage noen flere. Ikke spesielt pent, men det funker.
Pedalplata til Obutto er i likhet med de fleste andre ferdig-rigger skråstilt, da dette passer best for "Elkjøp-pedaler" fra Logitech og Thrustmaster, men det blir helt feil her. Improviserte litt for å løfte plata i framkant.
Sier meg rimelig fornøyd med resultatet, selv om Obutto-plata som forventet er i mykeste laget. På tross av at den er avstivet med tre firkantprofiler på undersiden, bøyer hele driten seg når man tråkker hardt på bremsen. Ikke mer enn at jeg lever med det, men tankene om å bygge noe mer solid melder seg jo.
Men er de noe bra da? Felles for alle tre pedalene er at de kan justeres i alle tenkelige retninger, det være seg vinkel, avstand, høyde, vandring, motstand osv. Ut av eska syntes jeg gasspedalen var i hardeste laget, så da bare justerte jeg motstandfjæra slik at den ble litt lettere. Senket fotplata gjorde jeg også, siden det passet meg bedre på en pedal som skal trykkes så langt inn. Den største forskjellen på gasspedalen i forhold til den jeg brukte før, er at denne ha mye lengre vandring/slaglengde. Det gjør det umiddelbart enklere å finjustere gasspådraget når man ikke ønsker full gass.
Bremsen er som alle andre high-end-pedaler basert på hvor hardt du trykker på den, ikke hvor langt inn man trykker den. Hvor mye kraft man trenger å bruke for å oppnå 100% in-game kan man selvsagt kalibrere slik man ønsker, og hvor hard pedalen er å tråkke på, kan man justere ved å skifte ut noen gummiklosser som man tråkker mot, og erstatte dem med enten hardere gummi, eller spacere av hardplast. I tillegg er det en liten fjær som skal simulere dødgangen før bremseklossene begynner å presse mot bremseskiven. Selvsagt justerbart dette også. Startet med å kalibrere pedalen til 70% av de 55 kg-ene, samt halv-stiv motstand. De føltes umiddelbart veldig tungt, og jeg lurte på hva slags monster-muskler man trenger for å presse 136 kg som Ultimate-utgaven tåler. Men det gikk bare noen timer så var det helt naturlig å bruke så mye kraft, og jeg vurderer å kalibrere opp mot 100%. Får satse på at jeg ikke begynner å sikle på enda tyngre (og dyrere) pedal.
Clutchen har en artig liten svingarm som gjør at når man presser den forbi et visst punkt, så blir den plutselig lettere. Kjennes definitivt mer ekte ut enn en rent fjærbelastet sak, men ordet på gata er at HPP sin løsning er enda bedre. Uansett er det noe man har begrenset nytte av da det ikke er noen mekanisk forbindelse mellom clutch og girkasse (det er noe prototyper på den type løsninger på gang, men her snakker vi selvsagt store penger). Føles bra, men ikke den pedalen man "tjener" mest på sammenlignet med billigere pedalsett.
Har ikke fått kjørt så veldig mange timer enda, men det føles så langt top nice. RIP Logitech G25 2007 - 2016
Denne uka er Uke 13, dvs. nye oppdateringer slippes (ikke noe nytt innhold denne gangen, siden #Dirt er utsatt) og de eneste offisielle seriene er rookie-serier. Resten er "just for fun", men det går vel an å lage en pedal-demo ut av det:
Den kjedelige fjerdeplassen gir selvsagt ikke noe virtuelt diplom med tilhørende virtuell heder og ære. Det var en artig serie å kjøre i da, så vi får se om jeg gjentar det.
Uansett er det tid for en nye runde med...
Hardware Gjørnet!
Pedaler. Mmmm, pedaler. Har ruget lenge på hva jeg skulle finne på der i gården, fordi Logitech G25-pedalene står liksom ikke i stil med nivået på resten av riggen. Det eneste som har vært klart er at jeg nok siktet på det øvre sjikt av markedet. De mest omtalte modellene der i gården er som følger:
HPP PRX. Disse er så pent laget at de nesten burde stå på utstilling i stedet for å bli brukt.
Også har de den tiltrekkende faktoren som er hydraulisk bremsepedal. Men 1200++ USA-penger + frakt + moms etter at OLJÅ er mye ass.HE Ultimate. Disse bruker et helt annet prinsipp, der alle pedalene registrerer input basert på strekklapper (load cell), og i stedet for en faktisk hydraulisk krets, er det noen løse hydrauliske dempere som skal gi rette "feels". Ikke like attraktive som HPP sine, men mange mener disse er minst like bra og kanskje hakket bedre. Det burde de jo også være til 1329 Euro...
Så dukket det opp et "billig"-alternativ for rundt et år siden i form av PT-1 Til $ 439 er de visstnok ikke langt unna å være på høyde med pedaler til dobbel pris. Ulempen er hovedsaklig tilgjengelighet, siden det er en én-manns-fabrikk som lager dem, og det har frem til nå vært lange ventelister for å få kjøpe dem. Hadde muligens hoppet på disse om jeg kunne ha kjøpt dem nå.
Nei, gidder ikke vente i uvisshet, og sliter med å forsvare femsifra beløp i nårske kroner.
Men HE har også noen Pro-pedaler. De er litt simplere enn Ultimate, men koster "bare" halvparten. Forskjellen er i hovedsak at disse mangler de hydrauliske demperne, og at bremsepedalen ikke er like kraftig. Pro-bremsen kan registrere maksimalt 55 kg bremsekraft på pedalen, mens på Ultimate er denne 136 kg. (skal tilsvare kraften man må bruke på de hardeste racingbremsene IRL) Anyways, de var på lager så da
Ikke helt plug-and-play ut av eska, skjønt de selger også en montasjeplate som passer samme hull som Logitech, men jeg hadde mer lyst til å bolte dem rett i bunnplata til Obuttoen. Så kjapt at noen av hullene i den passer mot pedalene.
Måtte lage noen flere. Ikke spesielt pent, men det funker.
Pedalplata til Obutto er i likhet med de fleste andre ferdig-rigger skråstilt, da dette passer best for "Elkjøp-pedaler" fra Logitech og Thrustmaster, men det blir helt feil her. Improviserte litt for å løfte plata i framkant.
Sier meg rimelig fornøyd med resultatet, selv om Obutto-plata som forventet er i mykeste laget. På tross av at den er avstivet med tre firkantprofiler på undersiden, bøyer hele driten seg når man tråkker hardt på bremsen. Ikke mer enn at jeg lever med det, men tankene om å bygge noe mer solid melder seg jo.
Men er de noe bra da? Felles for alle tre pedalene er at de kan justeres i alle tenkelige retninger, det være seg vinkel, avstand, høyde, vandring, motstand osv. Ut av eska syntes jeg gasspedalen var i hardeste laget, så da bare justerte jeg motstandfjæra slik at den ble litt lettere. Senket fotplata gjorde jeg også, siden det passet meg bedre på en pedal som skal trykkes så langt inn. Den største forskjellen på gasspedalen i forhold til den jeg brukte før, er at denne ha mye lengre vandring/slaglengde. Det gjør det umiddelbart enklere å finjustere gasspådraget når man ikke ønsker full gass.
Bremsen er som alle andre high-end-pedaler basert på hvor hardt du trykker på den, ikke hvor langt inn man trykker den. Hvor mye kraft man trenger å bruke for å oppnå 100% in-game kan man selvsagt kalibrere slik man ønsker, og hvor hard pedalen er å tråkke på, kan man justere ved å skifte ut noen gummiklosser som man tråkker mot, og erstatte dem med enten hardere gummi, eller spacere av hardplast. I tillegg er det en liten fjær som skal simulere dødgangen før bremseklossene begynner å presse mot bremseskiven. Selvsagt justerbart dette også. Startet med å kalibrere pedalen til 70% av de 55 kg-ene, samt halv-stiv motstand. De føltes umiddelbart veldig tungt, og jeg lurte på hva slags monster-muskler man trenger for å presse 136 kg som Ultimate-utgaven tåler. Men det gikk bare noen timer så var det helt naturlig å bruke så mye kraft, og jeg vurderer å kalibrere opp mot 100%. Får satse på at jeg ikke begynner å sikle på enda tyngre (og dyrere) pedal.
Clutchen har en artig liten svingarm som gjør at når man presser den forbi et visst punkt, så blir den plutselig lettere. Kjennes definitivt mer ekte ut enn en rent fjærbelastet sak, men ordet på gata er at HPP sin løsning er enda bedre. Uansett er det noe man har begrenset nytte av da det ikke er noen mekanisk forbindelse mellom clutch og girkasse (det er noe prototyper på den type løsninger på gang, men her snakker vi selvsagt store penger). Føles bra, men ikke den pedalen man "tjener" mest på sammenlignet med billigere pedalsett.
Har ikke fått kjørt så veldig mange timer enda, men det føles så langt top nice. RIP Logitech G25 2007 - 2016
Denne uka er Uke 13, dvs. nye oppdateringer slippes (ikke noe nytt innhold denne gangen, siden #Dirt er utsatt) og de eneste offisielle seriene er rookie-serier. Resten er "just for fun", men det går vel an å lage en pedal-demo ut av det:
Sist redigert:
*host host* Denne tråden var et mye støv i. Nesten like mye som i iRacing-statsa mine de siste årene.
Mens det en periode lett var tre-sifret antall løp per år har det spesielt i 2018 og 19 vært stusselige greier.
Mye nytt innhold i iRacing siden siste innlegg i denne tråden, men vi hopper bare rett til noe av det aller nyeste; en touring car, nærmere bestemt TCR. Folk har masa om en touring car i iRacing i evigheter, og på et tidspunkt hadde de en deal med BTCC, men det rant ut i tom luft (en ting iRacing har blitt mye bedre til de senere årene er å ikke annonsere ting før det er 100% bankers) Bilen iRacing har lansert i siste oppdatering er en Audi RS3 LMS, og TCR har en ganske stram spec som betyr den i likhet med alle andre TCR-biler har forhjulstrekk og en firesylindra 2-liter med 350 hk. Med kalde dekk betyr det hjulspinn ut fjerdegiret om man ønsker. Jeg bestemte meg relativt tidlig for at jeg skulle prøve å la dette bli min veg inn i iRacing igjen.
Første runde gikk på Laguna Seca, og det passet meg bra å starte med en bane man har kjørt mye på tidligere, slik at man kan fokusere mest på å bli kjent med hvordan bilen oppfører seg. Som seg hør og bør med forhjulstrekk og mye hestekrefter understyrer bilen ganske mye med gasspådrag. Trikset er derfor å begrense seg slik at man a) ikke kjører rett frem i utgangen av svingene og b) ikke tar død på dekkene. Med den siste generasjonen av dekkfysikken i iRacing, også kjent som New Tyre Model V7, trenger man noen runder før man får temperatur i dekkene og skikkelig grep. Man kan velge å kjøre ganske hardt i starten for å få opp temperaturen, men da risikerer man å ha dårlige dekk på slutten av løpet og plutselig blir man innhentet av noen som har kjørt mer konservativt. Noe jeg fikk smake på et par ganger.
Løpene i denne serien er 30 minutter, og det er egentlig akkurat passe, spesielt i VR (dog jeg har fullført et to timer langt NASCAR-løp uten at det var noe problem.)
Sa jeg VR? Å ja, det stemmer. Jeg slo til på Oculus Rift CV1 da prisen ble halvert for ganske nøyaktig to år siden. tldr: Det er ingen veg tilbake for meg.
Opplevelsen av å "sitte i bilen" er helt uslåelig, men det er definitivt ikke perfekt. Ikke denne generasjonen hvertfall. De største problemene jeg har med CV1 er "screen door" dvs. det ser ut som man ser gjennom en finmasket myggnetting, og at synsvinkelen er for smal, slik at man må vri på hodet i stedet for å bare snu øynene til høyre/venstre. Jeg hører mye gode ting om Valve Index og HP Reverb (og generelle forbedringer i alle headsetene som har kommet ut i det siste) men det får bli i fremtiden. Ja også ytelsen da, men det er ikke VR-brillene sin feil, men det faktum at jeg har en åtte år gammel CPU og et fire år gammelt grafikkort.
Ja også skaper det jo noen små praktiske utfordringer i forhold til å håndtere ting rundt selve kjøringen, men her kommer tredjepartsprogrammet Crew Chief inn i bildet, men det får vi komme tilbake til.
Resultatmessig er det ikke så veldig mye å snakke om etter fire kjørte løp på Laguna Seca, med en 8.-plass som beste i første uke. Det blir ikke bedre enn 246.-plass sammenlagt i tredjedivisjon etter første runde, men jeg er mest fornøyd med å være kommet igang, og ikke minst føle meg mer komfortabel for hvert eneste løp jeg kjører, så får vi se om jeg holder ut hele sesongen.
Mens det en periode lett var tre-sifret antall løp per år har det spesielt i 2018 og 19 vært stusselige greier.
Mye nytt innhold i iRacing siden siste innlegg i denne tråden, men vi hopper bare rett til noe av det aller nyeste; en touring car, nærmere bestemt TCR. Folk har masa om en touring car i iRacing i evigheter, og på et tidspunkt hadde de en deal med BTCC, men det rant ut i tom luft (en ting iRacing har blitt mye bedre til de senere årene er å ikke annonsere ting før det er 100% bankers) Bilen iRacing har lansert i siste oppdatering er en Audi RS3 LMS, og TCR har en ganske stram spec som betyr den i likhet med alle andre TCR-biler har forhjulstrekk og en firesylindra 2-liter med 350 hk. Med kalde dekk betyr det hjulspinn ut fjerdegiret om man ønsker. Jeg bestemte meg relativt tidlig for at jeg skulle prøve å la dette bli min veg inn i iRacing igjen.
Første runde gikk på Laguna Seca, og det passet meg bra å starte med en bane man har kjørt mye på tidligere, slik at man kan fokusere mest på å bli kjent med hvordan bilen oppfører seg. Som seg hør og bør med forhjulstrekk og mye hestekrefter understyrer bilen ganske mye med gasspådrag. Trikset er derfor å begrense seg slik at man a) ikke kjører rett frem i utgangen av svingene og b) ikke tar død på dekkene. Med den siste generasjonen av dekkfysikken i iRacing, også kjent som New Tyre Model V7, trenger man noen runder før man får temperatur i dekkene og skikkelig grep. Man kan velge å kjøre ganske hardt i starten for å få opp temperaturen, men da risikerer man å ha dårlige dekk på slutten av løpet og plutselig blir man innhentet av noen som har kjørt mer konservativt. Noe jeg fikk smake på et par ganger.
Løpene i denne serien er 30 minutter, og det er egentlig akkurat passe, spesielt i VR (dog jeg har fullført et to timer langt NASCAR-løp uten at det var noe problem.)
Sa jeg VR? Å ja, det stemmer. Jeg slo til på Oculus Rift CV1 da prisen ble halvert for ganske nøyaktig to år siden. tldr: Det er ingen veg tilbake for meg.
Opplevelsen av å "sitte i bilen" er helt uslåelig, men det er definitivt ikke perfekt. Ikke denne generasjonen hvertfall. De største problemene jeg har med CV1 er "screen door" dvs. det ser ut som man ser gjennom en finmasket myggnetting, og at synsvinkelen er for smal, slik at man må vri på hodet i stedet for å bare snu øynene til høyre/venstre. Jeg hører mye gode ting om Valve Index og HP Reverb (og generelle forbedringer i alle headsetene som har kommet ut i det siste) men det får bli i fremtiden. Ja også ytelsen da, men det er ikke VR-brillene sin feil, men det faktum at jeg har en åtte år gammel CPU og et fire år gammelt grafikkort.
Ja også skaper det jo noen små praktiske utfordringer i forhold til å håndtere ting rundt selve kjøringen, men her kommer tredjepartsprogrammet Crew Chief inn i bildet, men det får vi komme tilbake til.
Resultatmessig er det ikke så veldig mye å snakke om etter fire kjørte løp på Laguna Seca, med en 8.-plass som beste i første uke. Det blir ikke bedre enn 246.-plass sammenlagt i tredjedivisjon etter første runde, men jeg er mest fornøyd med å være kommet igang, og ikke minst føle meg mer komfortabel for hvert eneste løp jeg kjører, så får vi se om jeg holder ut hele sesongen.
Sist redigert: