Med tanke på perspektiv så tenker jeg det er lurest å holde seg til Final Fantasy/Chrono Trigger-perspektivet. Altså, en mellomting mellom ovenfra og forfra, uten perspektivforskyvning. "Perspektivet" i 2D-Zelda-spillene er for eksempel et dårlig utgangspunkt, for det er et nøye beregnet sammensurium av tre-fire ulike perspektiver, avhengig av hvilket spill og hvilken situasjon du er i. Tenk på at figurene er 32x64 piksler, så en vanlig vegg bør også være 32x64. MEN hver tile er 32x32, så en enkelt vegg blir dermed to tiles. Jepp.
Hva slags tiles...? Fantasy-ish, bare gjør det du vil hvis du vil mekke noe. Det går alltids an å gjøre om ting.
Alyosha: Skal vi bli enige om at vi jobber med å få til et spill først, og så en historie etterpå? Det hjelper ikke å ha to timer med cutscenes hvis det ikke er noe spill å hekte det på. Jeg får også si at jeg er veldig fan av spill som klarer å si mye med få ord, noe som er årsaken til at jeg har respekt for slutten i Gears of War. De kunne ha hatt en lang monolog der, men isteden har de en scene på fem sekunder hvor han sjenneralen som hele tida har sagt at Marcus Fenix er en forræder som ikke er til å stole på, heller tar tak i armen hans, drar ham inn i helikopteret, og så ser ham rett i øynene og nikker anerkjennende.