StarEye: Det Need for Speed-spillet som sitter friskest i min hukommelse er Hot Pursuit II, som det minner veldig om. Jeg skjønner forresten veldig godt at du ble turned off av demoen, det samme ble jeg (heldigvis overbeviste diverse anmeldelser og inntrykk meg om å sjekke det ut alikevel). Det er litt sånn de første minuttene i hovedspillet også, men etter et par-tre løp så klikker det skikkelig og da er kjøremodellen ytterst nice. Demoen burde egentlig hatt litt pimpere biler, for å gi et godt inntrykk av hvordan det egentlig burde være, for ikke å snakke om driftinga som bare blir gærnere og gærnere desto høyere opp i klassene du kommer. PS: Få deg noen venner om du seriøst var den eneste på vennelista di som testa demoen. Jeg syns det er festlig at du nevnte Blur som et counterpoint forresten, jeg har spilt det en god stund også og kjøremodellen der var for min del skikkelig skuff. PGR-serien er blant mine favoritter, men jeg føler de dumma ned kjøringa/prioriterte power-ups-spillet alt for mye i Blur (der snakker vi forøvrig Wall Grinder). Bevares, det er fortsatt råkult (da især i split-screen, raegen det skaper under rette omstendigheter er av episke proporsjoner) men det er litt sluggish bumper cars over kjøringa syns jeg, det er liksom ett fett om du braser inn i en sving i hundreoghælvete og skraper langs veggen eller om du bremser ned først og prøver å ta hjørnet ordentlig (i motsetning til NFS: HP, hvor det korrekte svaret alltid er DRIFT DRIFT DRIFT).
Vi kan i det minste hi-five over å være uimponerte over Paradise da, og for at B2 eide.