Metal Gear Solid 4: Guns of the Patriots (PS3, og bare PS3)
- Trådstarter Petter-Ole
- Startdato
Har sett litt mer på videoen nå, og foreløpig konklusjon må bli at dette ser ut som Metal Gears of War Solid. Noe som så klart ikke er negativt. ^_^
PS3 ned i pris før dette kommer? Ja takk.
Sånn ellers: Det er mye kult i videoen, men det er også mye som ikke overbeviser. Hva er det første Kojima gjør etter at han sier at FPS-fans kan spille i førstepersonsmodus? Joa, han smetter ut i tredjepersonsmodus for å rulle unna noen fiender. Førstepersonsmodusen var bare brukbar når man sto stille og skjult i de forrige spillene, så jeg mistenker at det blir sånn i fireren også, gitt.
PS3 ned i pris før dette kommer? Ja takk.
Sånn ellers: Det er mye kult i videoen, men det er også mye som ikke overbeviser. Hva er det første Kojima gjør etter at han sier at FPS-fans kan spille i førstepersonsmodus? Joa, han smetter ut i tredjepersonsmodus for å rulle unna noen fiender. Førstepersonsmodusen var bare brukbar når man sto stille og skjult i de forrige spillene, så jeg mistenker at det blir sånn i fireren også, gitt.
Psssh. Hvis du er hardcore FPS fan så ruller du ikke vekk uansett, du står der og plaffer ned fienden så raskt at de ikke får skutt. 
[/b]
[/b]
Eller kanskje ikke? Vent å se?
Jeg har ikke ord. Overhodet ikke. Jeg fant ikke NOE å klage på i det heletatt. Traileren var perfekt. Og akkuratt som jeg trodde hele tiden, så er det metal gear solid 4 som er hovedgrunnen til at jeg kommer til å skaffe meg en PS3. Jeg hadde riktignok skaffet en uten mgs4 også, men det er liksom mer openbart at jeg skal ha en nå.
Fordi FF iallfall klarer å levere litt eksposisjon og drive historien sin noenlunde effektivt fremover med alle videosekvensene sine. Det eneste MGS-spillene klarer med alt manusmaterialet sitt er å gjøre allerede latterlige figurer fullstendig tåpelige. CODEC-samtalene kunne stort sett vært droppet uten at det hadde gått utover opplevelsen av fortellingen dersom Hideo & co hadde vært mer interessert i å fortelle en historie enn i å ha dvelende skudd og slow-motion-actionsekvenser.
Ikke at Final Fantasy er så jævlig mye bedre på dette med fortellerteknikk, folka som skriver fortellinger der later jo til å høre til den skolen av animefortellerteknikk som tar for gitt at karakteristikkutvikling er mer interessant enn historiefortelling. I og med at karakteristikkutvikling stort sett er en funksjon av fortellerteknikk for å kommunisere en utredning av en sentral, kontrollerende idé er det nødvendigvis ikke sant. Det er en helvetes god måte å bygge kulter rundt figurene dine, dog, og dermed lønner det seg fra et branding/markedsføringsperspektiv. Marked motarbeider kunst, og ingen er særlig overrasket over det.
Ikke at Final Fantasy er så jævlig mye bedre på dette med fortellerteknikk, folka som skriver fortellinger der later jo til å høre til den skolen av animefortellerteknikk som tar for gitt at karakteristikkutvikling er mer interessant enn historiefortelling. I og med at karakteristikkutvikling stort sett er en funksjon av fortellerteknikk for å kommunisere en utredning av en sentral, kontrollerende idé er det nødvendigvis ikke sant. Det er en helvetes god måte å bygge kulter rundt figurene dine, dog, og dermed lønner det seg fra et branding/markedsføringsperspektiv. Marked motarbeider kunst, og ingen er særlig overrasket over det.
Istedet for å lage ingame dialoger og events slik som Half-Life, spytter spillet ut med cutscenes for å gi en mer filmaktig følelse. Slik blir det også enklere å sette lyset over whatever som er object of interest.
Dialogene i Metal Gear Solid 2 er absolutt nødvendige i en slik dyp story som det spillet har, å droppe de er bare dumt. Det er synd at du ikke likte dem. Dessuten er anime bra.
Det du sier Sancti, blir som en liten ripe på en ny ferrari. Jeg kan være enig i at samtalene er litt lange til tider, men det er greit når det som blir fortalt er så bra som det er.
Hideo Kojima for vist fram spillet på akkurat den måten han vil, for å skape den ultimate spillopplevelsen!
Dialogene i Metal Gear Solid 2 er absolutt nødvendige i en slik dyp story som det spillet har, å droppe de er bare dumt. Det er synd at du ikke likte dem. Dessuten er anime bra.
Det du sier Sancti, blir som en liten ripe på en ny ferrari. Jeg kan være enig i at samtalene er litt lange til tider, men det er greit når det som blir fortalt er så bra som det er.
Hideo Kojima for vist fram spillet på akkurat den måten han vil, for å skape den ultimate spillopplevelsen!
Den eneste forskjellen på cutscenes/scripted events i Half-Life og MGS-serien, er at MGS tar kontroll over både kamera og figurer, mens i Half-Life kan man som oftest fortsatt bevege figuren sin. Om ikke, kan ser man ting fortsatt fra figurens øyne. Begge spill bruker spillets grafikkmotor hele veien gjennom.
EDIT: "Den ultimate spillopplevelsen" kommer av solid gameplay, ikke cutscenes man sitter og ser på.
EDIT: "Den ultimate spillopplevelsen" kommer av solid gameplay, ikke cutscenes man sitter og ser på.
Kanskje det, men jeg syntes at cutscenes ser vesentlig bedre ut enn ingame grafikken. Det du sier er ikke bare-bare, MGS legger mye mer vekt på sine cutscenes. Scenene zoomer inn der det trengs, kameraet skifter til ulike vinkler for å få det beste bildet av enver scene. Kanskje ikke like originalt som Half-Life sin metode, men mer omfattende. Og sikkert bedre også.
Buggz: "Den ultimate spillopplevelsen" kommer av solid gameplay, ikke cutscenes man sitter og ser på.
Det er jeg ikke enig i. Med "Den ultimate spillopplevelsen" mener jeg at spill i sin helhet er perfekt. Mener du at siden MGS spillene har cutscenes, så mister de sjansen sin til å få denne utmerkelsen?
Buggz: "Den ultimate spillopplevelsen" kommer av solid gameplay, ikke cutscenes man sitter og ser på.
Det er jeg ikke enig i. Med "Den ultimate spillopplevelsen" mener jeg at spill i sin helhet er perfekt. Mener du at siden MGS spillene har cutscenes, så mister de sjansen sin til å få denne utmerkelsen?
SITAT(SharingaN^ @ 29.07.07, 16.08) 75201
Metal Gear Solid 2 har ikke en dyp fortelling, og det aller meste av anime er skrap. En god og dyp fortelling diskuterer et tema og bruker de ulike figurenes motivasjoner i en konflikt som illustrerer temaet til å utforske forskjellige perspektiver. I Metal Gear Solid 2 er temaet rimelig vagt, selv om jeg skal si meg enig i at spillet i det aller minste *har* et tema, i motsetning til de aller fleste andre videospill. Problemet er bare at grunntemaet som går igjen i alle de nyere MGS-spillene er en rimelig anal tolkning av Richard Dawkins "The Selfish Gene", der Dawkins argumenterer for at all menneskelig oppførsel i grove trekk kan deriveres utifra genenes funksjon, nemlig å replisere seg selv eller gener som ligner på dem selv. Hideo Kojima har tolket dette som at genetikken er nøkkelen til å forstå menneskers skjebner, og selv om det er en finurlig idé drukner dette temaet som regel i all den evinnelige metadiskusjonen rundt det subjektive sinnet, den objektive sjelen og skillet mellom den sanselige og den fysiske verden. Det er godt mulig du synes dette er dypt, men ærlig talt har helvetes mange filosofer diskutert temaet fryktelig mye bedre, faktisk kommet med noen interessante svar og har klart alt dette uten å fornærme spilleren like grundig som det Hideo Kojima presterer i Metal Gear Solid 2.
Ikke for det, det er tungtveiende saker til videospill å være, men sammenlignet med de fleste andre kunstarter er det ikke særlig interessant og dessuten foregår fortellingen fullstendig eksternt til spillopplevelsen. Det eneste som knytter de to sammen er at spillerens motivasjon til å overvinne spillets utfordringer er fundert i fortellingen som omfatter dem. Spillerens deltakelse i spillet reflekterer på ingen måte over i fortellingen, hvilket innenfor formen gjør budskapet meget didaktisk.
Jeg har også sett bøtter av anime, og min erfaring der er at de fleste serier som strekker seg over mer enn et tyvetalls episoder blir kjedelige og til slutt ender opp med massevis av fyllmateriale mens studioet som lager tegnefilmserien venter på at manga-kaen skal bli ferdig med neste story arc. Hipp hurra.
Ikke for det, det er tungtveiende saker til videospill å være, men sammenlignet med de fleste andre kunstarter er det ikke særlig interessant og dessuten foregår fortellingen fullstendig eksternt til spillopplevelsen. Det eneste som knytter de to sammen er at spillerens motivasjon til å overvinne spillets utfordringer er fundert i fortellingen som omfatter dem. Spillerens deltakelse i spillet reflekterer på ingen måte over i fortellingen, hvilket innenfor formen gjør budskapet meget didaktisk.
Jeg har også sett bøtter av anime, og min erfaring der er at de fleste serier som strekker seg over mer enn et tyvetalls episoder blir kjedelige og til slutt ender opp med massevis av fyllmateriale mens studioet som lager tegnefilmserien venter på at manga-kaen skal bli ferdig med neste story arc. Hipp hurra.