Metal Gear Solid 4: Guns of the Patriots (PS3, og bare PS3)

[Buggz]

SITAT(SharingaN^ @ 29.07.07, 18.59) 75211

Kanskje det, men jeg syntes at cutscenes ser vesentlig bedre ut enn ingame grafikken. Det du sier er ikke bare-bare, MGS legger mye mer vekt på sine cutscenes. Scenene zoomer inn der det trengs, kameraet skifter til ulike vinkler for å få det beste bildet av enver scene. Kanskje ikke like originalt som Half-Life sin metode, men mer omfattende. Og sikkert bedre også.

Buggz: "Den ultimate spillopplevelsen" kommer av solid gameplay, ikke cutscenes man sitter og ser på.

Det er jeg ikke enig i. Med "Den ultimate spillopplevelsen" mener jeg at spillet i sin helhet er perfekt. Mener du at siden MGS spillene har cutscenes, så mister de sjansen sin til å få denne utmerkelsen?
[/b]

Nå begynner å du å overtolk det jeg skriver. Jeg mener at cutscenes er en bonus, men selve spillopplevelsen (som oftest) ligger i gameplayet.Det jeg også prøvde å skrive i stad var at MGS sine cutscenes ER ingame-grafikk. Derfor er den eneste forskjellen at spillet tar kontroll over kameraet i tillegg og dermed gjør sekvensen mer filmaktig. Det virker ikke som om du er helt sikker på hva du skal synes, i og med at den ene "sikkert er bedre" enn det andre.

Jeg har absolutt ingenting imot hverken cutscenes eller scripted events, sålenge det bidrar til spillet heller enn å oppstykke spillet og irritere spilleren. Eternal Darkness er et spill som ligger langt oppe i spillhylla mi. Det spillet beviser at man kan stappe inn både filmsekvenser (som bruker grafikkmotoren) og massevis av historie og dermed virkelig gjør spillet til en opplevelse uten like, men det hadde ikke vært verdt portoen sin hadde det ikke vært for hvordan gameplayet presenterer denne historien gjennom en genialt dyster stemning og en spillmekanikk som får til både kamp, et dyptgående magisystem og et system som gjør at man virkelig føler og opplever at figuren mister besinnelsen. Alt dette skjer mens spillet pågår og historie/filmsekvenser foregår kun før og etter et kapittel for å bringe historien videre.

Nå begynner jeg å falle av mitt eget lass. Poenget mitt er at spillopplevelsen kommer fra gameplay, filmsekvenser - enten det er ingame eller rendret - er annenrangs og fungerer som en bonus i mine øyne. Det kan også trekke ned om det blir for mye av det, hvilket det i manges øyne er i MGS-spillene.

 

[SharingaN^]

Joda, jeg vet hva jeg syntes, og skjønner hva du mener. Du håper på en bedre gameplay del, samtidig som kun det viktigste dukker opp i dialogene og cutscenesene.
Noen ting passer bedre enkelte steder enn andre. Det jeg skrev i forrige post var cutscenes passer MGS serien siden det er enklere og få fram det som er viktig, vise til ulike hendelser i den fiktive verdenen osv. Derimot i Half-Life, er det helt greit scripted events i og med at spillet bruker historien som et påskudd for en hel overdrevet masse action, kanskje i mange sine øyne, slik et spill burde være. Det er utrolig synd, med tanke på hvor mye potentsiale videospill egentlig har. Jeg tror at de fleste spill klarer å prestere bra grafikk og fysikk som er up-to-date, hvis utviklerne virkelig går inn for det. Men en skikkelig, genuin storyline er det de aller fleste spill mangler idag. Er det fordi utviklerne ikke gidder, eller er det fordi de ikke kan? Eller spør jeg om det umulige nå?
Stemmer påstanden at det må kuttes ned på den visuelle delen og/eller gameplay, for å få til en skikkelig story? MGS serien har alltid hatt en god story, sammenlignet med andre spill idag. Den visuelle delen har også vist seg å være blandt det beste på konsollen det ble lansert for. Gameplay derimot, ser jeg stadig at blir klagd på.
Jeg vet at gameplay delen i MGS spilla kanskje stikker litt kort sammenlignet med resten av spillet.
Det var fortsatt god underholding, men kunne vært bedre. Men når jeg ser på MGS4 ingame traileren, så vet jeg at Hideo Kojima har tenkt på dette. For hvis det viser seg å være like spennende historie som i MGS2 forsåvidt 3ern også, så skal det lite til for å få et perfekt resultat denne gangen.

Til Sancti: Når du sier temaet i MGS2 er rimelig vagt, virker det som du ikke har spilt gjennom hele spillet engang. Historien bygger seg opp hele tiden mens du spiller spillet. Litt av poenget er alle overraskelsene som hele tiden dukker opp i spillet, slik at spillet aldri har et fast tema å holde seg til. Det er som du sier, tungtveiende saker til videospill å være. Og det er akkurat det vi diskuterer nå.

Sancti: men sammenlignet med de fleste andre kunstarter er det ikke særlig interessant.
Hvilke kunstarter?

 

[SHDR]

SITAT(SharingaN^ @ 29.07.07, 21.05) 75227

Til Sancti: Når du sier temaet i MGS2 er rimelig vagt, virker det som du ikke har spilt gjennom hele spillet engang. Historien bygger seg opp hele tiden mens du spiller spillet. Litt av poenget er alle overraskelsene som hele tiden dukker opp i spillet, slik at spillet aldri har et fast tema å holde seg til. Det er som du sier, tungtveiende saker til videospill å være. Og det er akkurat det vi diskuterer nå.

Sancti: men sammenlignet med de fleste andre kunstarter er det ikke særlig interessant.
Hvilke kunstarter?
[/b]

At spillet aldri har et fast tema å forholde seg til ser du på som positivt? At det ikke er noen kontrollerende idé som utforskes og fungerer som sentrum i fortellingen taler til spillets fordel? Det eneste jeg ser er en sprikende fortelling som tar utgangspunkt i en noe spenstig feiltolkning av genetikkens rolle i menneskers liv og massevis av metakrumskring som først og fremst kødder med spilleren og devaluerer spillerens deltakelse i opplevelsen. Det slår meg som eksperimentelt, ja, og ikke særlig velgjort. At det er fantastiske mengder med fullstendig overflødig eksposisjon, svært lite overbevisende dialog og klønete regisserte videosekvenser taler heller ikke i spillets fordel.

Og andre kunstformer? Tja, jeg vet ikke ... litteratur, film, tegneserier, tegnefilm, billedkunst, fotokunst, videokunst og teater? Fuck, jeg har sett *improvisasjonsteater* med langt mer konsis sammenheng enn Metal Gear Solid-spillene. Og tungtveiende? Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke finner spekulasjon rundt genetikk og skjebner særlig interessant. Først og fremst høres det ut som om Kojima mener man er født til å være den man er, og at mennesker ikke har fri vilje til å gjøre noe annet enn hva genene deres dikterer. Det er nesten litt støtende tatt i japansk nasjonalisme i betraktning. Uansett, de andre temaene i spillserien er krig, konsekvensene av krig, hva det betyr å være soldat og så videre. Det er veldig tunge temaer, men de behandles hverken med respekt eller særlig mye forståelse i MGS-spillene. Hideo har aldri sett krig, og hans oppfatning av krig er det militærrådgiverne på MGS-serien forteller. Han har et kaldt, distansert og fetisjistisk forhold til krig, noe som er jævlig tydelig i spillene hans. Sure, han leverer prekener om konsekvensene av krig av typen "can love bloom on a battlefield", men han klarer aldri å heve denslags over det melodramatiske. Og vet du hva melodrama er?

Melodrama er når en dyp følelsesmessig reaksjon forventes å vekkes uten at oppbygningen som kreves for å vekke en slik følelse fra publikum er tilstede. Det melodramatiske er mislykket, en undervurdering av publikums intelligens. Og det som kjennetegner samtlige MGS-spill er at de er fantastisk overgjorte med hensyn til plotteksposisjon og volum av historiefortelling, og samtidig presterer de å være fantastisk melodramatiske fordi fortellingen er så vag og fordi figurene som driver den er så fantastisk lite troverdige. Skjønner du hvor jeg vil hen? Metal Gear Solid er klinkende likegyldig stilt opp mot det vanvittige volumet med ettertenksom og intelligent litteratur som er skrevet om mennesker, deres liv og deres deltakelse i konflikt. Hvis du ikke tror meg, foreslår jeg at du leser litt bøker. Du kan begynne med å lese noen av Hemingways noveller om krig. Om det skulle finne på å være for vrient for deg, kan du se Grave of the Fireflies av Studio Ghibli. Eller du kan lese Kurt Vonneguts Slaughterhouse 5, som handler om brannbombingen av Dresden. Der, damer og herrer, har vi et helvetes godt eksempel på en fortellerteknisk briljant fortelling om krig som stort sett fungerer via satire og ikke minst metavirkemidler som tekstuelt abstrakt representasjon av tid og rom.

Såh. Skaff deg bredere kulturelle referanserammer før du prøver deg på at overvurderte liksom-auteurer som Hideo Kojima klarer å si noe relevant. Sure, han er en over middels god mekanikkdesigner. Sure, han har klart å lage en beinhard hemmelig agent kun inspirert av en bunt med jævlig ræva åttitallsfilmer. Ikke gærent, det er bedre enn de fleste. Men det gjør ham ikke til kunstner, og det gjør ikke spillserien hans til noe mer enn et pinlig sammensurium av halvgjennomtenkte ideer manusforfatteren ikke har vært dyktig nok til å forme noen struktur av.

 

[Bad Mongo]

Blow me SHDR, MGS eier.

 

[SHDR]

Sier ikke at jeg ikke liker spillene. Sier at jeg på ingen måte har respekt for prosjektet til Hideo Kojima, og til de lettvinne, grunne og menneskefiendtlige verdiene som skinner gjennom i arbeidet hans.

Bedre enn mye annet i spillbransjen, men det er jo i seg selv litt som å vinne paralympics. Hipp hurra.

 

[Thinaran]

Joa, jeg er enig i mye av det SHDR sier, men mitt hovedproblem er at jeg blir ekstremt irritert når jeg skal spille, og den tredje filmscena på ti minutter starter. Etterhvert begynner jeg å grue meg til å møte bosser og gå gjennom dører.

Hadde akkurat samme problemet med Final Fantasy X og Kingdom Hearts 2.

 

[SharingaN^]

SHDR: Sancti sa at de fleste kunstarter er mer interresant en MGS.
Er dette en rettferdig, idethele tatt fullstendig sammenligning?
Jeg har ikke sagt at MGS er det beste kunstverket i verden, ikke engang de beste spilla. Jeg skjønner at spørsmålet jeg spurte Sancti til slutt kan misforstås. Jeg vet at det finnes mer interresante ting der ute. Uansett, jeg kan aldri få samme følelse med en god bok eller film, som når jeg spiller et bra spill.
Du overdriver og overtolker det jeg sier, og ender med å skrive enn masse som er unødvendig. Uansett, takk for boktipsene.

 

[Sancti]

Jeg synes det er veldig interessant at du våger å mene at det jeg snakker om er unødvendig, når du så langt ikke har kommet med et eneste intelligent, velformulert og velargumentert innlegg i en diskusjon du klarte å sette i gang med den nokså unyanserte påstanden din om at MGS-serien var en perfekt spillopplevelse. For deg, godt mulig. Men i og med at du ikke er i stand til å legge noe bak meningen din som kan bidra til å kontekstualisere den for andre, slik at de kan nyte godt av perspektivet ditt, er du den eneste her som har sagt noe unødvendig.

Se om du klarer å gjøre noe med det i fremtiden.

 

[sheriffen]

Jeg synes at det er veldig interessant at, på tross av dine mange intelligente og velformulerte meninger, fortsatt ikke er i stand til å poste med bare èn bruker

 

[Karl]

Men det gir jo variasjon og forvirrer brukere som Sharingan^.

 

[Buggz]

In every brilliant mind there is always a flaw.

 

[SharingaN^]

Geez... You got me. Men du er ikke en profet heller..
Dessuten har ikke jeg sagt at MGS er den perfekte spillopplevelsen..

 

[Doctor Downs]

MGS2 står høyt i min bok. Ikke den ultimate spillopplevelsen, men det kan jeg ikke huske å ha sett noen andre her kalle det heller?). Herregud, hold nå Richard Dawkins utafor dette, og la oss bare forenkle diskusjonen for én jævla gangs skyld. Alle vet at MGS2 er proppfullt av cutscenes, og da er det sikkert ikke værre enn at de som går tilbake for å spille det igjen faktisk synes de er fete? Spill, interaktiv film... spiller det noen rolle så lenge man liker det? Kudos til Sancti for tilsyneslatende å ha blitt Trøls.

 

[Yetipants]

Blir noe bra bare fordi det er mange som liker det og får noe ut av det? Jeg mener nå iallfall at det ikke går an å kalle Avril Lavigne en god artist, selv om det ikke skorter på tenåringsjenter som synes hun er flink og dyp og sånt, gitt.

Akkurat Metal Gear Solid-serien er litt spesiell, for det er noen helvetes bra spill som ligger og lurer der inne, om bare Kojima kunne bestemme seg for å la dem slippe til. Følelsen jeg får er at Kojima prøver å ekstrapolere spillopplevelsen ved å bruke filmklippene som krykker for å skape greier som får spillene til å virke mye kulere og meningsfylte enn de egentlig er. Det at han prøver seg på så mange kule grep, gjør at dette opplegget distraherer fra spillopplevelsen snarere enn å forsterke den. Og jeg kommer aldri til å godta - langt mindre tilgi - det togvraket som var slutten av Sons of Liberty.

 

[Jostein]

Metal gear solid spillene er fantastiske solide spilleopplevelser du skal lete lenge etter å finne maken til. Jeg synes karakterene er fantastiske(bortsett fra biemannen i 3'ern) historien er fengende, musikken sitter som et skudd, og gameplay'et er toppen av det hele. Prikken over i'en. Mandelen i grøten. osv. Jeg trenger ikke argumentere for hvorfor jeg synes det er bra, slik som enkelte her mener jeg burde gjøre. Samtlige mgs spill har holdt oppe interessen min fra begynnelse til slutt. Alle tre mgs spillene er bra nok til at de har blitt gjennomført svært mange ganger i mitt hus. Det er mer enn nok argumentasjon for meg.

 

[SharingaN^]

Jeg vil si at masse cutscenes gir en bedre følelse med spillet, mot at man liker cutscenes da. Kanskje der problemet ligger, at ikke alle liker det overdrevne antallet cutscenes det er i MGS serien. Jeg ser fram til hver cutscene, og hadde blitt direkte skuffet hvis siste cutscene i spillet skulle vare mindre enn et kvarter.
Men hey, that's just my opinion. Kan ta feil, har gjort det en gang før..

 

[Jostein]

Du har tatt feil en gang før ja? Haha, vi har vært der alle sammen. Husker når jeg gjorde feil. Husker det godt. Det var i 94 det. Haha. Nesten morsomt å tenke tilbake på det nå.

Jeg huser jeg ble litt skuffet når jeg spilte mgs2. I stede for cut scenes har de codecsamtaler. Selv om man står rett ved siden av hverandre. Det er åpenbart at det er kun for å spare tid, og det ødela litt. Men bare litt.

 

[Sancti]

SITAT(Griever @ 30.07.07, 09.26) 75292

Metal gear solid spillene er fantastiske solide spilleopplevelser du skal lete lenge etter å finne maken til. Jeg synes karakterene er fantastiske(bortsett fra biemannen i 3'ern) historien er fengende, musikken sitter som et skudd, og gameplay'et er toppen av det hele. Prikken over i'en. Mandelen i grøten. osv. Jeg trenger ikke argumentere for hvorfor jeg synes det er bra, slik som enkelte her mener jeg burde gjøre. Samtlige mgs spill har holdt oppe interessen min fra begynnelse til slutt. Alle tre mgs spillene er bra nok til at de har blitt gjennomført svært mange ganger i mitt hus. Det er mer enn nok argumentasjon for meg.
[/b]

Da vet du ikke hva argumentasjon betyr, vennen min, og i såfall er du fullstendig håpløs å diskutere med. Fint at du liker MGS-spillene, synd at du ikke klarer å levere noe annet enn floksler som grunnlag for uttalelsen din.

Aquila: Stor kudos for å mene at diskusjoner er irrelevante så lenge de dreier seg om noe man liker, og man ikke er istand til å forsvare det uten å forenkle diskusjonen og drukne den i "meningsytring". Jeg er jævlig uinteressert i meninger uten argumenter. Og Sancti == SHDR, i dette tilfellet.

 

[SharingaN^]

Ikke alt kan settes med ord. Dessuten skrev han hvorfor han likte serien så godt, hvis du ser etter.

 

[Sancti]

Jo, alt kan forklares med ord. Hvis du ikke kan det, er du en åndsing og trenger å sperres inne på et bøttekott sammen med en norsk ordbok inntil du har lært å uttrykke deg.