Jeg er faktisk ikke noen stor fan av MGS4. Det virker som punktet hvor Kojima sluttet å lage spill for seg selv. Det er selvfølgelig veldig imponerende stort og godt satt sammen, han er en flink designer og hadde tilgang til et stort budsjett, men historiemessig er det bare veldig rart. Det er en slags febrilsk sammenknytting av alle de løse trådene, selv de som nettopp var kule fordi de var løse, f. eks. synskheten til Psycho Mantis og Vamps udødelighet. Peace Walker var deretter en solid Pokémon-greie med en akkurat ikke selvparodisk historie, og jeg spår MGS5 også blir et noe mindre fortellingsambisiøst, bare godt spill. MGS1-3 er noe for seg selv på den andre siden. Det første er gjennomgående en fantastisk lek med forventningene dine, både de du trekker fra erfaringer med andre spill og actionfilmer, mens det tredje er en utrolig, utrolig bra tragedie som dessverre muligens lider litt av at sansen for humor det i hvert fall blir for mye av i det fjerde er for tilstedeværende. Det andre er det jeg liker best, tror jeg. Det er det mest konseptuelt ambisiøse i serien, som ved å nå spille på forventningene man trekker fra det første spillet begynner å stille spørsmål til rammene for vår tilværelse. Når kommer et påkostet mainstream-spill til å gjøre dette igjen, og attpåtil bra? Jeg tror dessuten folk undervurderer hvor veldig innflytelsesrikt det har vært. Opplegget med lasersikte og dekning som ble så altomfattende denne generasjonen antas for eksempel å ha begynt med MGS2. Og det er en grunn til at så mye av det har levd videre i andre spill.