Altså, som oppdatering så virker dette egentlig ganske stødig. Det er plassert sånn passe-midt-imellom, det er jo åpenbart ikke snakk om å finne opp spillet på nytt, det skal fortsatt føles litt Nintendo 64, men samtidig glatter de åpenbart over mange kanter og bringer mye bedre lyssetting og slikt.
Jeg må innrømme at jeg synes originalspillet var ganske slitsomt med sin faste 12fps-framerate, og syntes ikke leveldesignen var det helt store, men så forventet man mindre den gangen enn nå. Og det kan vel hende at de seinere brettene i spillet var bedre enn de første, som jeg så. Synes uansett Goldeneye var mer engasjerende, ikke minst fordi det ikke føltes som en kjipere utgave av Deus Ex rent stilmessig.
Spent på dette. Har noen argumentert for hvorfor det er bra, enda, egentlig, eller er det bare nostalgibataljonen som flekser muskler? *sjekke*