[Multi] Sean Bean: The Game (Bethestas Dishonored)
- Trådstarter Trench_Rat
- Startdato
Underlig stille her. Er folk opptatt med å spille spillen?
Har blitt litt begrenset tid for meg med dette i helgen, men gjennomførte oppdrag 2 i natt. Historien er skuffende tynn, men stemningen og spillemekanikkene veier så til de grader opp. Kanskje litt for lett? I starten var jeg veldig opptatt av å ikke drepe noen som helst, men har endt opp med å gjøre det jeg føler for. Får heller prøve meg på en gjennomgang til senere, der jeg går for å perfeksjonere statistikken.
Har blitt litt begrenset tid for meg med dette i helgen, men gjennomførte oppdrag 2 i natt. Historien er skuffende tynn, men stemningen og spillemekanikkene veier så til de grader opp. Kanskje litt for lett? I starten var jeg veldig opptatt av å ikke drepe noen som helst, men har endt opp med å gjøre det jeg føler for. Får heller prøve meg på en gjennomgang til senere, der jeg går for å perfeksjonere statistikken.
Har lagt inn 5-6 timer i dette nå, og liker det veldig godt så langt. Er som mange andre opptatt av at statistikken skal være plettfri, så det blir en del trykking på godeste F5 innrømmer jeg. Er usikker på hva jeg føler om det egentlig... innrømmer at det føles litt fittete å ikke tørre å kaste seg ut i situasjoner og bare la det stå til, for så å leve videre med konsekvensene. Får heller gjøre det slik på neste runde.
Ellers koser jeg mellom slagene der jeg loller rundt og samler runer og beinsjarmører for den store gullmedaljen, alt skal med.
For øvrig er spillet smellvakkert (kjører mesterrase med alt på max og 60 fps i 1080p
), jeg liker veldig godt den grafiske stilen og stemningen i byen.
Ellers koser jeg mellom slagene der jeg loller rundt og samler runer og beinsjarmører for den store gullmedaljen, alt skal med.
For øvrig er spillet smellvakkert (kjører mesterrase med alt på max og 60 fps i 1080p
), jeg liker veldig godt den grafiske stilen og stemningen i byen.Er ikke ferdig med oppdrag 2 ennå (om man snakker om samme oppdraget), har rett og slett ikke orka. Spillet er knallpent, flyter bra og estetikken eier. Er bare... Veitafaen, noe er det. Får døtte inn spillet etterpå når kona og ungen har lagt seg. Jeg liker det jo, men samtidig ikke. Må til bunns i det der.
Ellers er jeg ganske sånn som Jæveltango. Først uten å drepe noen, men så bare "føkk it". Tar det ved neste gjennomspilling, om det blir noen
Ellers er jeg ganske sånn som Jæveltango. Først uten å drepe noen, men så bare "føkk it". Tar det ved neste gjennomspilling, om det blir noen
Har null drapsdrap ennå, og jeg er på starten av tredje oppdrag. Historien er ikke spesielt spennende ennå, men... vel, det var den ikke i Thief heller, før et stykke uti. Uansett kunne jeg skrevet flere sider om ting jeg liker med dette spillet, men lar være siden det blir rimelig spoilery og jeg vil heller bruke tid på å spille det. 
Er på siste mission nå og jeg liker det så langt. Men, jeg har fortsatt en lang liste med ting jeg har tenkt på underveis som kunne vært bedre, eller ting som mangler. For å neven én ting, så syns jeg AI-en er for simpel. Det plager meg kanskje mest at ingen av vaktene prøver å oppsøke lydene de hører fra deg. Skulle ønske det var mer som Metal Gear Solid sånn sett. Man føler seg tidvis altfor trygg.
Spill på Hard, folkens.
Bruker Blink, Dark Vision oooog Agility eller hva den som gjør at man kan sprette som på en trampoline heter. Går for å makse magien før jeg kjøper noe nytt, så det er de tre jeg har så langt. Neste på programmet blir Possession, og etter det er det egentlig bare Wind Blast som virker interessant. Slåss aldri så jeg har ikke bruk for mer liv, mer skade eller nye offensive angrep. Ikke at det er noe gæærnt altså, jeg liker virkelig hvor tilfredsstillende det er med bare de tre jeg har så langt.
Bruker Blink, Dark Vision oooog Agility eller hva den som gjør at man kan sprette som på en trampoline heter. Går for å makse magien før jeg kjøper noe nytt, så det er de tre jeg har så langt. Neste på programmet blir Possession, og etter det er det egentlig bare Wind Blast som virker interessant. Slåss aldri så jeg har ikke bruk for mer liv, mer skade eller nye offensive angrep. Ikke at det er noe gæærnt altså, jeg liker virkelig hvor tilfredsstillende det er med bare de tre jeg har så langt.
Kjenner jeg vurderer å starte på nytt på en helt pasifistisk linje. Den delen føles så jævlig mye mer tilfredsstillende. Velger alltid å snike, men blir jeg ferska treffer som regel bæsjen vifta i Mach-3, så man dreper folket.
Vurderer å skaffe den senke-tiden-greia for å unngå masseslaktet. Tror den planen bør fungere
Sleep darts med armbrøsten eier
Vurderer å skaffe den senke-tiden-greia for å unngå masseslaktet. Tror den planen bør fungere
Sleep darts med armbrøsten eier
Fullførte det i går, og fikk high chaos til slutt. Prøver meg vel på en low chaos senere i år
Noen tanker:
- Dunwall er en flott by å være snikmorder i, mange trange smug og høyre bygninger. Jeg er glad Gjøvik ikke har den arkitekturen og byplanleggingen ellers ville jeg blitt paranoid.
- Alle mulighetene man har til å nå målet, og også å nøytralisere målet, likte jeg veldig godt. De figurene jeg ikke likte drepte jeg selv, mens jeg lot andre figurer ta seg av de jeg ikke brydde meg om.
- Fint samspill mellom musikk og det som skjer på skjermen etter min mening
- Liker rune- og bone charm-systemet. Det oppfordrer til å gå på skattejakt, og man kan finne mye rart på vei til en rune.
- Grafikken på Xbox var ikke mye å skryte av, enkelte steder var den direkte stygg. Dette er ikke noe jeg bryr meg så mye om, så det er ikke det viktigste punktet for min del
- Man har ikke mange våpen til disposisjon, noen ganger skulle jeg ønske meg en sniperrifle eller brevduer med bomber, men man kan ikke få alt her i livet. Brukte sovepiler og kniven mest uansett
- Spillet er for kort. Jeg brukte fire dager på det, hvor to av dagene var korte spillsessions. Hadde jeg sittet fra morgen til kveld kunne jeg sikkert fullført det på en dag
- Klisjefylt historie, men den var uansett ålreit. Jeg rev meg ikke i håret av teite dialoger eller noe sånt, men i det øyeblikket man kommer seg ut av kloakken i første bane, vet man egentlig hva som kommer til å skje til slutt.
Alt i alt fint spill som jeg gjerne spiller igjen ved en senere anledning
Noen tanker:
- Dunwall er en flott by å være snikmorder i, mange trange smug og høyre bygninger. Jeg er glad Gjøvik ikke har den arkitekturen og byplanleggingen ellers ville jeg blitt paranoid.
- Alle mulighetene man har til å nå målet, og også å nøytralisere målet, likte jeg veldig godt. De figurene jeg ikke likte drepte jeg selv, mens jeg lot andre figurer ta seg av de jeg ikke brydde meg om.
- Fint samspill mellom musikk og det som skjer på skjermen etter min mening
- Liker rune- og bone charm-systemet. Det oppfordrer til å gå på skattejakt, og man kan finne mye rart på vei til en rune.
- Grafikken på Xbox var ikke mye å skryte av, enkelte steder var den direkte stygg. Dette er ikke noe jeg bryr meg så mye om, så det er ikke det viktigste punktet for min del
- Man har ikke mange våpen til disposisjon, noen ganger skulle jeg ønske meg en sniperrifle eller brevduer med bomber, men man kan ikke få alt her i livet. Brukte sovepiler og kniven mest uansett
- Spillet er for kort. Jeg brukte fire dager på det, hvor to av dagene var korte spillsessions. Hadde jeg sittet fra morgen til kveld kunne jeg sikkert fullført det på en dag
- Klisjefylt historie, men den var uansett ålreit. Jeg rev meg ikke i håret av teite dialoger eller noe sånt, men i det øyeblikket man kommer seg ut av kloakken i første bane, vet man egentlig hva som kommer til å skje til slutt.
Alt i alt fint spill som jeg gjerne spiller igjen ved en senere anledning
- Man har jo en fin sniper. Oppgrader optikken på maska to ganger og stødigheten på armbrøsten så dreper den folk flest med headshot uansett avstand. Men ja, man burde kunne fange rotter og feste granater på dem eller noe bare fordi det hadde eid.
- Lengden på spillet må vel sees utifra at man bør spille det to ganger? Uansett tipper jeg det er sånn fordi det tar så jævla mye tid å arbeid å mekke så digre brett med alle mulighetene de gir. Kunne dog slengt inn noe mellom maskeballet og brettet etter.
Regner med at jeg er på siste brett nå så det blir vel å fullføre i dag om ikke XCOM synger sirenesangen.
- Lengden på spillet må vel sees utifra at man bør spille det to ganger? Uansett tipper jeg det er sånn fordi det tar så jævla mye tid å arbeid å mekke så digre brett med alle mulighetene de gir. Kunne dog slengt inn noe mellom maskeballet og brettet etter.
Regner med at jeg er på siste brett nå så det blir vel å fullføre i dag om ikke XCOM synger sirenesangen.
Folk som klager på at Dishonored er for kort... jeg fatter det ikke. Selv ligger jeg på en snittid per oppdrag på rundt to timer. Uansett om du finner ut at det ikke er noe artig å ha det moro og heller bare kniver ned alle du møter, så er det fortsatt masse å utforske på hvert brett. Og... bare det at du kan finne så mange måter å komme deg inn i steder du skal, bare å finne de forskjellige måtene, plotte gode ruter før du faktisk gjennomfører det du skal gjøre, det tar jo litt tid det også. Men men, kanskje jeg bare spiller det feil.
Mitt største ankepunkt er forøvrig fortsatt at det er alt for enkelt. Skulle ønske Hard og Very Hard innebar at oppdragene du skulle utføre ble mer utfordrende også, som i Thief. Slik det er nå er det bare litt lettere å bli sett, og det er fortsatt vanskelig å drite seg ut med mindre man virkelig prøver på det.
Mitt største ankepunkt er forøvrig fortsatt at det er alt for enkelt. Skulle ønske Hard og Very Hard innebar at oppdragene du skulle utføre ble mer utfordrende også, som i Thief. Slik det er nå er det bare litt lettere å bli sett, og det er fortsatt vanskelig å drite seg ut med mindre man virkelig prøver på det.
Jeg slutta å utforske bretta veldig etter en stund siden det ikke føltes naturlig. Både på horehuset og ballet gikk jeg glipp av dritmye siden det mekka mye mer sense å gå inn, gjøre målet mitt effektivt og komme meg ut igjen. Planen er å være litt mer oversiktlig i andre run når alle uansett skal dø. 
Spiller selv pasifistisk på Hard, og er enig i at det kanskje er for lett, men det at hovedpersonen er så mektig gir også spillet litt personlighet. Det er liksom ikke en tyvesimulator, men et spill om en udødelig snikmorder. Dessuten synes jeg denne moderne greien med at ingenting man gjør ikke leder til fremgang er sympatisk. Selv om det helt klart, på en annen måte, hadde vært kult om det likevel var vanskeligere. Pluss at det er supertrist for dem som kommer i skade for å bare drepe seg gjennom hovedoppdragene slik det nå, siden det er så lett å gjøre, kan virke som om er en god måte å spille på.
Forstår i alle fall heller ikke dette med at det skal være for kort. Jeg har tatt én fyr til nå, og har allerede seks timer spilletid, så med mindre resten av spillet går mye, mye fortere, er det langt nok, for min del, med god margin. Liker ellers veldig godt hvordan spillet ser ut. Vet ikke om jeg er gal, og nå har jeg ikke spilt så mange andre nyere spill på PC, men jeg heller mot at det er noe av det vakrere jeg har vært borte i. Elsker også universet, generelt. Her om dagen leste jeg en China Miéville-roman satt i en steampunk-verden, og jeg tenkte at som WRPG-er driver og etterligner alt, så kommer det kanskje en dag et spill med en lignende verden, og det blir kult. Tror ikke det er noen primær inspirasjon, Dishonored er mye lysere, men det føles godt å noen få uker senere få løpe rundt i en lignende verden likevel.
Forstår i alle fall heller ikke dette med at det skal være for kort. Jeg har tatt én fyr til nå, og har allerede seks timer spilletid, så med mindre resten av spillet går mye, mye fortere, er det langt nok, for min del, med god margin. Liker ellers veldig godt hvordan spillet ser ut. Vet ikke om jeg er gal, og nå har jeg ikke spilt så mange andre nyere spill på PC, men jeg heller mot at det er noe av det vakrere jeg har vært borte i. Elsker også universet, generelt. Her om dagen leste jeg en China Miéville-roman satt i en steampunk-verden, og jeg tenkte at som WRPG-er driver og etterligner alt, så kommer det kanskje en dag et spill med en lignende verden, og det blir kult. Tror ikke det er noen primær inspirasjon, Dishonored er mye lysere, men det føles godt å noen få uker senere få løpe rundt i en lignende verden likevel.