Har jo spilt litt da.
Ossuary: Et sånt interessant nok til å legge på ønskelista og plukke opp når det koster en slikk og ingenting på et salg, men fortsatt ikke være veldig motivert til å faktisk spille gjennom-spill. Ja, du veit. Uansett, regnværsdagen kom og dette viser seg å være monokromt og kryptisk og du forventer kanskje en gåtefull og krevende greie, men... veit du, snarere tvert i mot. Spillet forklarer
ekstremt grundig hva du må gjøre, så da er det bare å... gjøre det. Det er
litt tankevirksomhet ute og går, men i det store og det hele er det settingen, atmosfæren og manus som bærer denne opplevelsen. Og det er jaggu noe for seg sjæl. Et ossuary er da en krypt eller annen beholder spesifikt for beinrester av mennesker, og det gjøres klart at du er i en slags verden mellom tilstander når du starter spillet. Hva du har drevet med før og hva du har i vente etter at du forlater beinkista, sier spillet ingenting om.
Noe det derimot sier en del om, er filosofi, tenkning, menneskelighet, synd og sannhet. Ikke så reint lite, altså. Det er ganske tydelig at dette er et ektefølt verk, hvor formålet har vært nettopp å utforske spesifikke greiner innen filosofi/religion (nærmere bestemt
diskordianisme, hvis det går an å si på norsk). For å gjøre dette har opphavsmannen mekka et ganske janky Flash-bygd RPG-lite. Jeg likte det egentlig greit over middels, selv om filosofien ga meg lite (ironisk nok fikk jeg en følelse av at jeg virkelig ordna opp i underverdenen da jeg var ferdig), og mekanikkdesignet var temmelig halvveis (du må utstyre deg med en synd du kan bruke på folk, og inn i menyen og bytte hele tida og urk og uff). Skrivinga, derimot, er innmari bra og ikke uten en viss snert. For usedvanlig spesielt interesserte, eller noe?
Kirby: Planet Robobot: Popstar invaderes av det mest ondskapsfulle i universet: Et privateid konglomerat! Farlig nære systemkritikk der altså, men dette er fortsatt bare et spill hvor alles foretrukne rosa, runde maskot med alvorlige spiseforstyrrelser gjør det han kan best. Som er å gi bulimikere verden over et (rosa) ansikt.
Neiass, det onde selskapet begår en alvorlig brøler: Å invadere ved hjelp av mecha-drakter. Ikke bare stjæler Kirby en slik drakt og styrer den selv, siden han er... den han er, får drakta også evnen til å kopiere fienders angrepssett. Et dugandes oppsett til en effektfylt skrekkfilm, men også utgangspunktet for det som rett og slett er det beste Kirby-spillet jeg har spilt. Det spares ikke på noe som helst grafisk - og her har vi det eneste egentlige ankepunktet jeg har; innimellom blir det lovlig drøy hakking når ting drar over - og i en serie hvor utviklerne tradisjonelt sett ikke har vært alt for redde for å snike inn et par filler-brett, er det her sånn at hvert eneste brett har noe unikt som du ikke har brynt deg på før. Enten det er en ny setpiece, en gammal setpiece i en ny kontekst, en finurlig sammenkobling av konsepter du må nøste opp for å komme videre eller sanke alle kubene som er greiene du må samle i spillet; kort sagt, alle brett er en glede du koser deg med. Gullstjerne i boka, fort deg å ta'n før Kirby bruker den til å teleportere ut av galaksen med.
Og: Flere ekstramodi låses opp underveis. Meta Knightmare Returns! heter den du får når du runder det, og det er gode nyheter for alle som spilte Nightmare in Dream Land.
Inside: Det neste spillet fra de som lagde Limbo, og hvis du ikke visste det fra før av merker du det nok ganske fort. Samme stilen, bare med (litt) mer farger. Løp fra en kant av skjermen til den andre, løs lette fysikkpuzzles for å forsere hindringer, samle hemmeligheter og koz deg. Akkurat den siste der er kanskje litt vanskelig med tanke på hva spillet handler om, men likevel.
Veit du, jeg har ikke tenkt å si en dritt om hva dette handler om, litt fordi det taler tydelig på egen hånd og gjør god bruk av mekanikkbasert historiefortelling for å levere en fantastisk tilfredsstillende slutt - så lenge du gidder å gå etter alle hemmelighetene og låser opp den hemmelige slutten. Bruk guide når du har spilt gjennom en gang. Og, så klart, litt fordi det faktisk er en
bra historie og det er teit å spoile sånne.
Det jeg derimot
har tenkt å si litt om, er hvor jævla bra dette er. Limbo irriterte meg fordi det dro det vel langt med prøving og feiling mens du er under jævlig hardt press, og når du mislykkes så dør du, og du må bare øve til det sitter, og av og til er det alt for kronglete å gjøre det du må. Inside fikser dette ved at de gangene det er press, så kan du som regel til en viss grad styre det selv; timing-baserte utfordringer gir deg som regel en mulighet til å ta de pausene du trenger til å få ting til å sitte, og når det er mer direkte farer får du lengre tid å reagere på enn i Limbo. Konsekvensen av dette er så klart at jeg blitza rett gjennom spillet, og jeg mangla bare et par hemmeligheter, men det gjør innmari lite når kvaliteten er så høy. Det eneste jeg ikke liker er at det tar
drit lang tid å laste inn når du starter opp (fikses sikkert ved å installere på SSD), og at lyden innimellom, på starten av en spilløkt, kutter ut i et kvart sekund noen ganger. Ikke alvorlig, bare nok til å irritere. Hadde det vært en eller to ganger, så greit; det skjedde konsekvent hver gang jeg starta spillet. Tsk.
Det ser også innmari bra ut, og med tanke på at det er mekka i Unity så er det ganske mange programmerere som virkelig har gjort seg fortjent til lønna på dette prosjektet. Basert på det lille jeg veit om Unity-rendereren er det et betydelig tilpasningsarbeid som ligger bak vann- og godray-shaderne her, for eksempel. Animasjonene ser kanskje bare helt OK ut i starten av spillet, men de som har scriptet og programmert dem bør få en slags premie for... vel, slutten av spillet. Jeg har ikke sett noe sånt før. Hatten av.
Anbefales? Vel, ikke til dem som er uinteresserte i hva spill kan få til i 2016. Kanskje plukk det opp hvis det ikke er deg.
Ellers kan jeg nevne at selv om slutten på Inside er... virkelig noe, så må den foreløpige lederen i konkurransen om årets drøyeste slutt sies å være Kirby: Planet Robobot. Sørg for å få det med deg, spillet er pisslett akkurat som andre Kirby-spill så det er bare å gønne på.
