Det er akkurat det som er fordelen. Å kunne konstant vente det uventete.
Overaskelsen når man møter en real badass motherfucker som slakter deg som fjorårets julegris.
Å møte på slike overdådige farer, ble drept i løpet av få sekund, loade forrige saving, spille i flere timer for å bli sterkere mens du konstant husker akkurat hvor farene ligger, møte opp når du er klar og drepe jævelen(e).
Det slike ting jeg elsket ved Morrowind og med Level-scaling forsvinner nettopp dette i Oblivion.
Slik Oblivion er nå, så befinner du deg i en verden hvor du aldri vil møte det som nåværende er umulig. Du har ikke noen områder du finner ut at du ikke kan besøke her og nå.
Gi meg muligheten til å møte det tilsynelatende umulige, for så å beseire det når jeg er i stand til det.[/b]
Så med andre ord mener du at spillet ville vært bedre om det var urettferdig ovenfor spilleren, slik Morrowind er?
La meg si det slik at jeg har spilt Morrowind i til sammen ti timer i løpet av de tre årene jeg har eid det, mens Oblivion har jeg spilt i over tjue nå og jeg er bare sulten på mer. Oblivion er mye mer tilgjengelig enn Morrowind, nettopp fordi de har lagt inn levelskaleringen og forenklet skillssystemet. Jeg kan toge rundt hvor jeg vil og utforske hva jeg vil, nettopp fordi jeg vet at spillet er laget for at jeg skal kunne takle det hvis jeg er godt nok forberedt. I Morrowind var den mest gylne egenskapen av alle fotografisk hukommelse, slik at du kunne lære deg utenat hvor du ikke kunne gå enda fordi du var for lav level. Resultat: Jeg lå alltid unna alle dungeons, ettersom de som regel var for vanskelige for meg. Der hvor Oblivion belønner det jeg liker best å gjøre i spill - å utforske - blir du hardt straffet for det i Morrowind. Eksempelvis dro jeg til Mournhold på level 3 en gang fordi jeg ikke visste det var den nye Tribunal-questen... om du lurer på hvor mye sjans du har i Mourhold på level 3, så kan jeg avsløre at det er farlig nær 0, uansett hvor god du er.

Jeg kjenner meg ikke igjen i det dere skriver om at alt er så enkelt og det ikke er noen utfordringer i Oblivion, og jeg har satset hardt på Barbarian, kun lagt poeng i attributtene som styrer major skills, rendyrket Blade og Block og bærer en sølvclaymore på level 9. Plutselig oppstår det en situasjon hvor jeg må forholde meg til tre forskjellige angripere; kanskje en har sverd, en bue og en bruker magi, og da er du faenmeg i en sylteagurk uansett. Da er det taktikk og mestring det går på. Kampene i Oblivion behager meg veldig, fordi jeg vet at den som er best på å utnytte sine egne styrker og motstanderens svakheter, kommer til å vinne.
Og i går lærte jeg at det er én ting å ri gjennom skauen og få aggro på tre ulver, to troll og en banditt og takle dem etterhvert, men noe helt annet å takle alle samtidig. :svette:
Mener du virkelig å si at du aldri har opplevd noe som dette? At alt har vært søvngjengeri? Som sagt, jeg kjenner meg ikke igjen.