Jeg har fullført Destroy All Humans! (Xbox). Her følger en miniomtale.
You think I'm afraid of a three foot space hamster?
Destroy All Humans! ligner veldig mye på GTA og sikkert også noen andre spill. I motsetning til nær sagt alle aliens-spill står man her på invasjonens side for å utrydde menneskeheten en gang for alle. Man skal igjennom 22 oppdrag fordelt på seks områder, og til å hjelpe seg har man dugelig med våpenkraft både til fots og oppe i UFO-en, i tillegg til telekinetiske evner som å løfte gjenstander (inkludert tanks, roboter og biler), hypnotisere og iføre seg en holografisk forkledning som en innfødt eller politimann. Som Crypto (den utenomjordiske, triggerhappy skapningen du spiller med) kan du gjøre mange rampestreker og skape kaos i alt fra småbyer og bondegårder til militærområder og krigsbaser. Etter hvert som man får våpen- og egenskapsoppgraderinger ved å bytte inn DNA fra jordboerne, blir det riktig så festlig å kaste rundt på roboter og trailere og sprenge alt som kommer i din vei. Oppe i UFO-en kan du sprenge hele kvartaler med ett skudd eller ta tak i store lastebiler og kaste dem langt til havs. Problemet er bare at når man er i forkledning (i stealth-delene av spillet), blir man fratatt nesten alle disse egenskapene, og får nok med å scanne hjerner for å opprettholde kamuflasjen. Man kan heller ikke bruke våpen eller jetpacks. Det betyr i praksis at hvis man skal fly over et gjerde eller flytte på en gjenstand, må man avbryte forkledningen, vente på at tankekraften kommer tilbake og finne seg en ny forkledning kjapt. Temmelig klønete. Kommer man i nærheten av fiender på øverste nivå (såkalte Majestics; i likhet med GTA er det fire alert-levels), forsvinner dessuten forkledningen, og man blir gjenkjent.
Et annet problem er sideoppdragene og utforskningen i pausene mellom oppdragene. Man skal samle sammen noen gjenstander og gjennomføre en drøss utilfredsstillende minigames for å samle DNA - selv om det er bedre å gjenta ett minigame enn å lete rundt for å finne alle. Å samle hjerner fra befolkningen (som jo er den logiske måten å gjøre det på - hvorfor får man DNA av å fullføre en hinderløype eller skyte noen kyr?) er i sammenlikning tungvint og risikabelt. Det er også veldig lite fristende å gjøre alt som skal til for å få 100 prosent når det er er veldig lite underholdende i forhold til oppdragene og siden belønningen bare er noen usle videoklipp. Det forventes at man skal gjøre de samme minispillene ikke bare i by etter by, men også flere ganger på rad i samme by på stadig kortere tid. Mine tilfredsstillende blir det nesten ikke. Skal man etterligne GTA og få spilleren til å bruke like mye tid på å traske rundt som å gjøre oppdrag, må man komme opp med noen bedre grunner til hvorfor man skal gjøre det.
Disse to innvendingene tatt i betraktning: I seg selv er oppdragene underholdende, det er variert og som skytespill veldig godt gjennomført. Utover i spillet blir det bare morsommere ettersom arsenalet utvides og motstanden blir kraftigere. Sist, men ikke minst: Innpakningen er helt superb, filmsnuttene er av høy kvalitet og stemmeskuespillet og humoren fenomenal. Når man scanner hjerner for å få fornyet tankekraft hører man mange morsomme replikker. Grafisk er det dessuten lyst og pent og prestasjonene leveres uten hakking (draw distance er det eneste problemet, men det er ikke særlig plagsomt i Xbox-versjonen). Utviklerne har satt seg nøye inn i USA anno 50-tallet, med alt det innebærer av frykt for kommunisme, småbyliv og militær opprustning etter 2. Verdenskrig, og resultatet er et spill hvor presentasjonen imponerer mer enn selve spillbarheten. Destroy All Humans! er unnagjort på snaue 10 timer; kort og greit og underholdende så lenge det varer. Hvis det er tilstrekkelig, kan spillet varmt anbefales. Bare hold deg langt unna sideoppdragene.
I love a man in uniform!
No, wait, I am a man in uniform!