En fare med muliplayerspill i forhold til singleplayer er at det ikke holder at de er gøy å spille, men at folk må ha engasjert seg skikkelig i dem på et eller annet tidspunkt. Med singleplayer er det nesten gratis på grunn av cutscenes og historie som folk kan spille igjennom alene, med multiplayer må det ha vært noe man har pløyd uendelige timer ned i sammen med kompiser.
Jeg tror egentlig det bare er en kandidat som virkelig er verdig for den rette kombinasjonen av total nostalgitripp samtidig som det fortsatt er moro med moderne briller, og da er det bare å finne frem N64-en igjen.
Vi snakker selvsagt om...
Goldeneye.