It begins. IO har sparka halvparten av staben så de kan fokusere på Hitman. Squenix sin kropp er klar.
Heh. Så... siden jeg er hjemmeværende for tiden, har jeg ... ufattelig lite å finne på.
Derfor tenkte jeg da, at jeg kunne sjekke ut story designeren i WWE 13. Visstnok er dette favorittdelen av spillet for en del ehem entusiaster. Så, hvorfor ikke?
Vel. Det viser seg at story designeren, som resten av spillet, er noe forbanna søppel. Man har ufattelig få animasjoner å velge mellom, og resultatet blir dermed at de samme gjerne må brukes ørten ganger fordi ingenting annet passer. Å skrive dialog er også et sant helvete, til tross for at det støtter bruk av tastatur. Spillet har en lei tendens til å bare bryte ord midt i når det ikke er plass til flere bokstaver på ei linje, og for å fikse det må man mellomromme ordet til linja under, for deretter å backspace vekk tomrommet som nå eksisterer på linja over ... kronglete forklart, desto mer kronglete i praksis. Noe annet jeg fort oppdaget var at det ikke er noen som helst form for indikasjon på NÅR spesifikke deler av animasjonene skjer, så i segmenter med flere som skal snakke er det umulig, uten å prøve og feile, å finne ut om teksten du skriver vil dukke opp på riktig tidspunkt. Ellers kan man legge til musikk (som faktisk fungerer som det skal... farg meg imponert!), lydeffekter (som ikke funker i det hele tatt, siden de har en tendens til å forsvinne når du faktisk spiller dritten senere) og kommentarer fra Jerry Lawler og Michael Cole. Sistnevnte holder samme kvalitet som kommentarene ellers i spillet, så jeg benyttet meg av den muligheten kun to ganger. Man kan også fikle med kameravinkler, men det er også ubrukelig, siden det kuker det til, og resultatet blir at man ser i en vegg eller noe mens folk snakker. På toppen av dette, så frøys hele spillet fem - seks ganger... bare for å plage meg, sikkert.
Men hei, jeg fullførte "mine kreative utfoldelse" til tross for alt dette (for ærlig talt, jeg har ikke noe bedre å bruke tida på), og resultatet, komplett med eventuelle skrivefeil, ræva forsøk på morsomheter og mer eller mindre fornærmende utgaver av kjente og kjære spillegalere, ble såklart tatt opp da jeg spilte gjennom. Forsøkte å gjøre kampene så korte som mulig, men hei, dere så hvordan dette spillet fungerer på streamen, så... det gikk ikke nødvendigvis som planlagt. Vurderte å la AI-en gjøre arbeidet, men da måtte jeg begynt å tulle med "branching storylines", og med tanke på hvor hinsides ræva hele opplegget er, så orket jeg ikke tanken på å begi meg ut på det.
... dette er spillshizzle, i alle fall. På godt og vondt. Mest vondt.
Derfor tenkte jeg da, at jeg kunne sjekke ut story designeren i WWE 13. Visstnok er dette favorittdelen av spillet for en del ehem entusiaster. Så, hvorfor ikke?
Vel. Det viser seg at story designeren, som resten av spillet, er noe forbanna søppel. Man har ufattelig få animasjoner å velge mellom, og resultatet blir dermed at de samme gjerne må brukes ørten ganger fordi ingenting annet passer. Å skrive dialog er også et sant helvete, til tross for at det støtter bruk av tastatur. Spillet har en lei tendens til å bare bryte ord midt i når det ikke er plass til flere bokstaver på ei linje, og for å fikse det må man mellomromme ordet til linja under, for deretter å backspace vekk tomrommet som nå eksisterer på linja over ... kronglete forklart, desto mer kronglete i praksis. Noe annet jeg fort oppdaget var at det ikke er noen som helst form for indikasjon på NÅR spesifikke deler av animasjonene skjer, så i segmenter med flere som skal snakke er det umulig, uten å prøve og feile, å finne ut om teksten du skriver vil dukke opp på riktig tidspunkt. Ellers kan man legge til musikk (som faktisk fungerer som det skal... farg meg imponert!), lydeffekter (som ikke funker i det hele tatt, siden de har en tendens til å forsvinne når du faktisk spiller dritten senere) og kommentarer fra Jerry Lawler og Michael Cole. Sistnevnte holder samme kvalitet som kommentarene ellers i spillet, så jeg benyttet meg av den muligheten kun to ganger. Man kan også fikle med kameravinkler, men det er også ubrukelig, siden det kuker det til, og resultatet blir at man ser i en vegg eller noe mens folk snakker. På toppen av dette, så frøys hele spillet fem - seks ganger... bare for å plage meg, sikkert.
Men hei, jeg fullførte "mine kreative utfoldelse" til tross for alt dette (for ærlig talt, jeg har ikke noe bedre å bruke tida på), og resultatet, komplett med eventuelle skrivefeil, ræva forsøk på morsomheter og mer eller mindre fornærmende utgaver av kjente og kjære spillegalere, ble såklart tatt opp da jeg spilte gjennom. Forsøkte å gjøre kampene så korte som mulig, men hei, dere så hvordan dette spillet fungerer på streamen, så... det gikk ikke nødvendigvis som planlagt. Vurderte å la AI-en gjøre arbeidet, men da måtte jeg begynt å tulle med "branching storylines", og med tanke på hvor hinsides ræva hele opplegget er, så orket jeg ikke tanken på å begi meg ut på det.
... dette er spillshizzle, i alle fall. På godt og vondt. Mest vondt.