Spilltur med forumet!

Buggz

Jævla Buggz
Medlem av ledelsen
#81
Overetasjen er retroetasjen, nede finner vi mer moderne greier som VR og mer gimmick- og utstyrsspill.


20190524_194015.jpg


20190524_203506.jpg



I dag er det også den store shmup-dagen. Jeg har rundet Sunset Riders med Terje og prøvd meg flere Cave-spill (japansk bullet hell).


20190525_181659.jpg


20190525_181706.jpg


En annen ting vi har gjort er å spille seks stk samtidig.

20190524_201236.jpg


Det var maksimalt middelmådig.
 

Buggz

Jævla Buggz
Medlem av ledelsen
#82
Indisk mat i dag!

20190525_202243.jpg


Servitøren er en lubben eldre herremann, ser ut som innehaveren av restauranten. Gebrokken engelsk, ikke helt dreven i service-gamet. Han spør om drikke, jeg sier jeg vil ha en Cobra (dårlig utvalg her) og han bare "OK five Cobra" og går sin vei.

Så nå drikker alle Cobra.
 

Buggz

Jævla Buggz
Medlem av ledelsen
#83
Det siste vi gjorde før vi dro var å gå innom spillet med den bpste tittelen: Escape From the Planet of the Robot Monsters.

20190525_183216.jpg


Etter anbefaling fra @Terje. Spillet er ikke direkte bra, men minneverdig både for tittelen og originalt gameplay. Dere burde kjenne igjen i alle fall den protagonisten.

20190525_183849_HDR.jpg


 

Houseman

Filmnerden
Medlem av ledelsen
#85
Da er det kanskje på tide å oppsummere litt. Kan skyte inn først som tillegg til historien om five Cobras på det indiske stedet kom det innom en fra litt lenger ned i Gay Village som jobbet som innkaster på et utested, i drag og med en hodepryd som selv Ru Paul-deltakerne ville syntes var i overkant. Tror han bare skulle på do, men han tok en lang runde i hele lokalet og både syntes og hørtes godt, og ble bl.a stående lenge og prate med kelneren, som så litt småubekvem ut. Men maten var god og makro er makro, som de sier. Tre Cobra i runde to ble til fire på regninga, men hvem teller.

Tbc, begynner å bli seint på kvelden her.

Edit: ja, her har vi jaggu et dårlig bilde av fyren med armen rundt vår mann innehaveren. Turte ikke å få med ansiktet også selv om han gladelig poserte. Jeg havnet nede der han stod tidligere på dagen på pokemon-jakt, så kjente ham igjen når han kom inn i restauranten. Jeg trodde først det han hadde på hodet var av skumgummi, men tror det er en slags krøller i plast.

30FD4D41-AAD3-4748-8BB1-CB5179F8C958.jpeg
 
Sist redigert:

Houseman

Filmnerden
Medlem av ledelsen
#86
Ja, jeg får ikke sove likevel. Fredagen er vel godt dokumentert allerede. Det er en god deal å betale 16 pund for å få full tilgang til to etasjer med 40 år med spillhistorie, freeplay og unlimited credits. Flere av disse er jo urimelig vanskelige på grensa til svindel, men når det er bare er å trykke på en knapp for å få fortsette kan man komme seg gjennom mye. Jeg var med på fireplayer Turtles og seksplayer X-Men, sistnevnte bare rør og Turtles-spillskaperne hadde også tatt seg noen friheter med kildematerialet. Men det var i hvert fall morsomt, X-Men fikk jeg omtrent ingenting ut av utover at det var morsomt å le av det sammen. Ellers spilte jeg bl.a. mange årganger av Time Crisis, House of the Dead o.l., var interessant å se utviklingen. Prøve også PS4-VR med et Resident Evil-spill og fikk bekreftet at Fortnite er noe rent vås som ingen får lov til å spille på vår plen, det store VR-rommet hvor man måtte få instruksjoner av betjeningen og sånt gikk jeg ikke inn i.

Lørdag spiste jeg og @Yetipants vaffel med Nutella og peanøttsmør til frokost, as you do. Black Sheep Coffee ble et stamsted for hele gjengen under turen, de hadde god kaffe, Brewdog-øl, vafler med valgfri topping (bl.a en med brunost og jordbærsyltetøy som de kalte Haugesund) og diverse bagels/toast etc. Da en av de ansatte kom med min brunost-vaffel en av dagene nølte hun et halvt sekund på "with ... cheese". Stedet hadde norske eiere og spilte på Manchesters industrihistorie blandet med streetart. Var mest fordi de hadde god mat og drikke og var et rolig sted at vi kom tilbake, og at det lå like ved hotellet. Det var godkjente vafler og brunosten var antagelig importert i ferdige skiver.

72C809B0-1F53-4460-B171-F09E961D838E.jpeg


Stå imot en sånn? Trodde ikke det.

5495AE51-1205-4D56-8756-87EC9FA6812A.jpeg


Så gikk vi på kunstmuseum og så interessante bilder fra Manchester av L. S. Lowry, som var født på 1800-tallet og fikk med seg hele den industrielle revolusjon og lagde veldig interessante tolkinger av mennesker vs. bygninger og industri. TIlfeldigvis dro vi innom Sam's Chop House på søndagen, som viste seg å være Lowrys stamsted og hvor det var en statue av ham.

EEF65194-B5DA-4073-87E4-D0E0F7577D5A.jpeg

00FC96BB-685C-4B0A-BC61-D6177C6347B0.jpeg


Lørdag ettermiddag dro de andre SG-gutta tilbake til arkadehallen, mens @ganon og @Buggz IRL-kompiser var i Leeds, så da gikk jeg rundt i Manchester alene bl.a. på pokemonjakt, lette opp et par puber og spiste lunsj på ungarsk folkemusikkfestival. Manchester er en herlig by å bare gå rundt i som jeg tbh foretrekker over London, det er roligere og vennligere.

Så var det lørdagskveld og @Thinaran foreslo indisk mat, og vi fant den beste i området rundt hotellet, helt i begynnelsen av Gay Village. Etterpå ble det en tur på Marble Beers i Thomas Street, et av flere utsalg for det Manchester-baserte bryggeriet, og hjem med passe gla'promille uten å ødelegge hele søndagen. Pubfrokost på søndag, med en kaffe til å bli deprimert av, antagelig noe instakaffe-dritt som de hadde klart å gjøre tre forskjellige varianter av, den ene så ut som te og ingen av dem smakte nok av kaffe. Needless to say ble det nødvendig med en siste Black Sheep Coffee-tur etterpå. Vi glemte å spise middag på søndag på et eller annet vis, og Manchester flyplass var et ganske cursed sted jeg ikke skal si så mye om, trangt og stressa. Flyet hjem var forsinket så @Thinaran og jeg måtte løpe etter passkontrollen for å rekke shuttlebussen, men bussjåføren hadde god tid og var borte fra bussen for å kjøpe cola.

Så alt i alt en flott tur, og det anbefales å gjøre det igjen, både besøke Arcade Club Manchester på nytt og evt finne andre tilsvarende steder. Og ikke minst slik at @ganon får vært med, kanskje den av oss som ville det mest.
 
Sist redigert:

Terje

mostly harmless
#87
Blir vel litt repetisjon her, men jeg også da.

Starta med å ankomme Torp i ti-tida på fredag. Etter sikkerhetskontrollen gikk man rett på et skilt der det stod "Tørst?" og pil til høyre. Dette var det ikke alle som fikk til, men jeg traff ihvertfall de fleste andre da jeg fulgte den pila. Etter en begivenhetsløs flytur står vi i Manchester og finner ut at arcadehallen ikke åpner før i seks-tida på fredager. Men vi trenger jo noe lunsj og finner et sted som heter The Bank der vi tror vi bestiller noen greie lunsjer, og får de største burgerne i verden. Med tilbehør.

Dritmette så slentrer vi gatelangs og finner etterhvert den norskeide plassen vi endte opp med å besøke ganske ofte. Kan ikke ta feil med et sted som selger Haugesund-vafler.

IMAG1239.jpg


Det ble noe god kaffe som det skulle vise seg at ikke er en selvfølge at man får i Manchester, og det ble bestemt at vafler skulle testes ved senere anledning. Vi hadde såklart lyst på noe øl også, og selv om de solgte noe der så ville vi helst på en pub. Ikke veldig lenge etterpå ramler gjengen inn på The Old Wellington der øl ble konsumert.

IMAG1240.jpg


Da det nærmet seg tida for å dra til arcade-hallen så ble det vurdert hva vi hadde av muligheter for å komme seg til Bury der den ligger. Det endte fort opp med at vi bare tok drosje frem og tilbake hver gang. £27-£28 pund for en halvtimes tur med helgetakst er til å leve med, særlig når man er fler om det.

Arcade-hallen leverte. Et massivt antall spill fordelt på to etasjer, og jeg fant de fleste jeg håpa på å se også! Vi trakk rett til etasjen med retro-arcade spilla, og der fant jeg mange spill jeg ikke har sett siden barndommen (uten MAME da). Fant en original cockpit-Star Wars som jeg spilte til wave 5 på første forsøk, og rett ved siden av var det og en cockpit Pole Position som jeg og Thinaran prøvde en runde hver. Må innrømme at jeg fikk ikke helt følelsen med kontrollen og leverte et elendig resultat.

IMAG1243.jpg


Som dokumentert tidligere ble jo flere multiplayer-kabinetter prøvd siden vi var en gjeng. Tok en runde innom nok av gamle klassikere også; Asteroids, Space Invaders og Missile Command var en selvfølge å teste. Men det var og andre klassikere jeg aldri har spilt i original form sånn som Berzerk og Robotron. Jeg kom over Thinaran mens han spilte Smash TV, en to-stikke skyter som skylder en stor gjeld til Running Man. Smash TV spilte jeg mye på Amigaen så jeg slang meg på. Vi brukte vel sånn ca en million credits på å runde det. Fytti helsike. Ikke at Amigaversjonen var noe lettere, jeg brukte vel alltid en cheat der og.

Jeg snubla og over STUN Runner, en ganske tidlig 3D-racer med grafikk av ensfargede, uteksturerte polygoner. Det går sånn passe dritfort, man styrer en futuristisk svevesak som farer gjennom baner laget av store rør mens man plaffer ned alt som er i veien. Trikset med å komme fort frem er å kjøre opp på rørveggen i yttersving for å bruke sentrifugalkraften til å ha flatt jern gjennom hele greia. Artig konsept, og kabinettet er ganske kult også.

IMAG1249.jpg


Gikk og forbi og prøvde den europeiske versjonen av Contra, og det måtte jo dokumenteres en gang for alle:

IMAG1248.jpg


Contra heter Gryzor i Europa. Ikke Probotector, men Gryzor. Greit?

Vi trakk etterhvert ned i etasjen med de mer moderne gimmick-spilla. En del merkelige idéer her, trommeduellspillet er blitt dokumentert over. Thinaran fant et der man skal flippe et bord i sinne så ting flyr og forårsake så mye kaos som mulig. Komplett med en stor bord-kontroll man tar tak i og vipper opp.

Flere maskiner ble forsøkt, men siden de fleste er japanske og hadde tydeligvis et hav av valgmuligeter ingen av oss skjønte bæret av så var det vanskelig å finne artige moduser å forsøke. Etter en rask titt på disse maskinene så var jeg ærlig talt ikke veldig interessert, jeg hørte mer hjemme i etasjen over. Observerte en vill husmann skyte seg rundt i Time Crisis 2 som en pro.

IMAG1250.jpg


Etasjen hadde og en mengde flipperspill som jeg utforsket sammen med Buggz, men dessverre var flere i dårlig forfatning. Vi fikk tatt noen runder Addams Family i det minste, og prøvde oss litt på en Elvira maskin der den ene flipperen ikke hang helt med. Ganske mange av de andre maskinene vi kunne tenkt oss å prøve hadde rett og slett hengt seg opp. Det var jo litt kjedelig.

Det stengte der relativt tidlig, og siden omtrent alle hadde vært tidlig i gang den dagen så ble det og tidlig kvelden på oss, så ingen bytur på fredagen.

Lørdagen opprant og de fleste av oss fant et frokoststed på anbefaling av hotellets concierge, men vi var ikke så fornøyd med stedet. Et åpenbart turisthøl med altfor mye folk, altfor høyt støynivå og altfor små porsjoner. Bred enighet om å finne noe bedre dagen etter. Flere av oss slentra bortom black sheep igjen for å spe på måltidet med norsk vaffel og ordentlig kaffe.

IMAG1251.jpg


Autentisk Haugesundvaffel med autentisk brunost og ville bær.

Denne dagen delte vi oss i mindre grupperinger da folk hadde litt forskjellige interesser. Jeg var selvfølgelig i gjengen som dro tilbake til arcadehallen. Som tidligere nevnt ble vi litt slått ut av hvor mye mer folk det var på lørdagen, og hvor mye shitkids som plutselig sprang rundt beina på oss. Heldigvis måtte de hjem og legge seg tidlig.

Det ble testet mer multiplayer-spill, Gauntlet ble relativt raskt krysset av lista. Alle var enige om det måtte jo gjøres, for alle er enige om viktigheten til det spillet. Og alle er enige om hvor evig repetetivt gameplayet blir etter få minutter. Jeg, Buggz og Fetthesten fikk også tatt oss en episk runde med Ivan 'Ironman' Stewart's Super Off-Road der vi igrunn gjorde det ganske bra.

Jeg og Buggz spilte og gjennom Sunset Riders. Det er et spill jeg spilte jæskla mye da det stod på et gatekjøkken rett ved der jeg bodde midt på nittitallet, og er et spill jeg den gangen nesten klarte å runde på en credit. Og er en ting jeg fortsatt skal klare en dag, det er langtfra umulig. Det hjelper at spillet er artig som fy og ser dritbra ut, det er en sideskrollende western-skyter der man velger en av fire dusørjegere og plaffer seg vei til rikdom. Stilig tegneserielignende grafikk og store, artig animerte sprites. Overkommelig og fair gameplay også, dette er ikke en av de mange urettferdige maskinene som jekker opp vanskeligheten en million hakk når den synes det er på tide at du putter på mer penger.

Jeg og Thinaran forsøkte oss på et fotballspill med trackball-kontroll. Den verste idéen, man må spinne den ballen som en villmann for at folka dine skal løpe. Det ble ikke lange økten.

IMAG1255.jpg


Da gikk vi heller til Marble Madness, klassikeren der trackball-kontroll er helt riktig. Et par Tron-spill ble også forsøkt før vi slappa av litt med burger og øl over et par cocktail-maskiner, Galaxians og Defender som og selvfølgelig ble prøvd.

IMAG1256.jpg


£3 for øllen. Innafor.

Fetthesten satte seg ned med et kulehelvete-shmup fra Cave, og jeg og Thinaran snubla over et annet. Jeg må innrømme at kulehelvete er ikke min sjanger, mer glad i de klassiske shmupsa fra før alt ble helvete. Men vi falt begge pladask for estetikken i dette, japansk spill med stilisert europeisk steampunk. Det så rett og slett dritlekkert ut, virka håndtegna a la Metal Slug. Det var ikke så verst å spille heller. Verken jeg eller Thinaran greide å tyde tittelen på det, men det er vel en og annen Cave-nerd som vet hva dette er (skal vel ikke ta lange tida å google heller).

IMAG1263.jpg


Vi trakk tilbake til Manchester da det nærma seg middagstid, og vi rota oss litt på innsiden av Manchester's Gay Village i jakten på noe mat. Ikke at det plager noen av oss regner jeg med. Vi gikk på den nevnte indiske restauranten og fikk veldig god mat, om enn litt vel sterk for denne bygdetullingen. Jeg trodde egentlig at jeg var vant til å spise sterk mat, men jeg har visst litt å lære der enda. Det var langtfra så ille at det ble ødelagt da. Det syntes jo at vi var i den bydelen da det ved nabobordet satt to menn i femtiårene kledd i dameklær. Ikke sminket eller utspjåket på noe vis, to helt vanlige menn i dameklær som den naturligste ting. Og det er det jo, om de vil ha det sånn så er det såklart ingenting i veien med det. Men jeg må innrømme at det er ikke et normalt nok syn for meg enda til at jeg ikke gjør en liten double-take når jeg ser det.

Og så kom jo det spetakkelet inn døra. Jeg fikk tatt et like dårlig men ihvertfall et noe bedre vinklet bilde av det enn husmannen gjorde:



Det ble så funnet en pub der mer øl ble konsumert. Vi havna tilbake på hotellet litt over midnatt der jeg, Thinaran og Buggz spilte noe artig kortspill jeg ikke husker navnet på. Det ble og forsøkt noe lokale potegull varianter. Gull med worcestersaus-smak var innafor. Gull med smak av syltet løk derimot... vi testa ett flak hver og fikk alle et nøyaktig likt antall rynker på nesen.



Håndskriften min er ikke bedre på en god, edru dag heller. Hold kjeft.

Søndag opprant, folk var passe slække i kroppen nå og tror ingen orka å finne på så mye sprell. Vi gikk til The Bank for frokost der vi hadde hatt hell med lunsjen på fredagen. Det virket jo lovende, og vi var alle klar for diger og digg frokost og ihvertfall ikke med alt ståheiet der vi var dagen før.

Så vi bestiller frokost og kaffe. Og det har alt vært sagt at dette var den verste kaffen. For det var den desidert verste kaffen. Store, fine kopper som ellers er en bra ting, men med antageligvis bare én eneste skje med instakaffe. Syltynt og elendig. Maten var ikke den beste men ikke dårlig heller, og porsjonene var greie. Variabelt stekt egg, Buggz fikk egg som var stekt til plomma var hardkokt og Fetthesten klarte de ikke gi egg før et kvarter etter han hadde spist opp resten av maten. Så litt skuffende. Fikk smakt blodpudding da, som jeg var en av svært få som spiste opp.

Da var det jo ikke annet å gjøre enn å gå på Black Sheep nok en gang og reparere med vaffel og kaffe. Brewdog-øl var og tilgjengelig, og man kunne bestille fem stykk i en isbøtte som alle syntes var en god idé på en søndag formiddag.

Det vil si, alle bortsett fra Discord-trolla. Som tydeligvis hadde sittet og fulgt med på untappd-checkins hele helga og the raeg got real. I Manchester brydde seg man heldigvis fantastisk lite om hva de som glemte at de burde vært der syntes.

Vi hadde tid til å samle gjengen på enda en pub før vi måtte pakke oss mot flyplassen, som er en av de sørgeligste flyplassene jeg har vært på. Nå er ikke jeg den som har vært på flest av dem akkurat, men det der var en kjip plass. Flyet ble noe forsinka, og da jeg kom meg på så satte det seg et slitsomt kvinnemenneske rett ved siden av meg. Hun hadde kommet med et enda mer forsinket fly fra Italia og ville egentlig ikke rukket dette, men så gikk det akkurat. Og denne historien måtte jeg høre. Mer enn én gang. Hun ble stille etterhvert da, helt til vi var nesten fremme og fikk se en fin solnedgang da det ble "ÅÅÅÅÅÅÅ SÅ FIIIIINT! BILDEEEEEEE!" hvor hun dytta mobilen sin forbi meg og jeg måtte drive og tafse på utløseren for henne for hun nådde den ikke. Altså, hvor fine blir bilder rett mot sola tatt med mobilkamera ut av et flyvindu? Alle i verden unntatt henne vet svaret.

Jeg er et altfor tålmodig menneske.

Vi kom oss frem, det var noe bekymring rundt det å rekke siste toget på grunn av det forsinkede flyet, men det viste seg å bare være perfekt timing for de fleste kom med transporten sin med minimalt med venting så her er det bare pro-reising.

Hjemme rundt midnatt, kræsjer altfor sent, zombiemodus på mandag som seg hør og bør. Fin tur.
 
Sist redigert:

Yetipants

Mein Gampf
Medlem av ledelsen
#88

Får vel kommentere litt jeg også, uten at jeg gidder å rehashe noe annet enn spillehall-opplevelsen bortsett fra at jeg kom noen timer før de andre og dermed fikk rusla litt rundt i Manchester sentrum på egen hånd. Fant en fin park og mange Pokestops, raid ble det også sammen med Houseman på lørdagen så her noterer vi foreløpig toppunkt i Pokemon Go-karrieren.

I spillehallen var det så mye å drive med at jeg nesten ikke visste hva jeg skulle ta meg til, men noe fikk jeg jo gjort. Minus å sjekke ut VR-rommet som jeg egentlig var litt gira på, rett og slett fordi... jeg ikke fant det. Så på et bilde jeg selv har tatt i etterkant da, og spotta "VR"-skiltet på døra ganske umiddelbart. Så, ja. Men her er det ingen sure miner, fordi jeg fikk gjort masse jeg har hatt lyst til lenge. Vi tar ei liste:

  • Jeg fikk spilt OutRun 2 SP i arkadekabinettversjon! Dette er et spill jeg har spilt forholdsvis mye opp gjennom åra, men det var likevel såpass uvant å styre med ratt at jeg faila på målstreken i siste etappe. Uansett er dette en bauta jeg er glad for at jeg fikk prøvd. Gledet meg også over at OutRun 2-kabinettene var svært flittig besøkt av andre mens vi var der.
  • Jeg fikk spilt ikke bare ett, men to Cave-skytere! Både Espgaluda og Ketsui ble fullført, og det viser seg at jeg er komplett elendig i begge to. Nå skal vel ingen beskylde noen av de spillene for å være lette, men det var fortsatt merkbart hvor mye hardere Ketsui er. Uansett to prima designet spill jeg er glad for å ha spilt "på ordentlig".
  • Jeg fant ut at Joust 2 eksisterer og spilte gjennom cirka tjue brett. Det er kanskje ikke all verdens mekanikkmessig og grenseløst urettferdig, men jeg elsker estetikken sånn cirka 100%.
  • De hadde en Rhythm Tengoku-arkademaskin der! Kun på japansk så klart, men det er ikke akkurat superkompliserte saker så det gikk helt fint å spille. Noen ganske få kjente figurer var med, men såvidt jeg kunne se var spillene nye. Veldig artig.
  • Taiko no Tatsujin-duell-maskinen (altså, den hvor du skal dælje løs på taikotrommer (som vel er det samme som å skrive "trommetrommer" men pyttsann)) var helt kanon, stor moro. Helt til vi skrudde opp vanskelighetsgraden på maks og valgte en litt for hardcore sang, da ble det ganske krise å henge med.
  • Det var også et par super-elaborate rytmespill fra Japan med henholdsvis seksten knapper med små LCD-skjermer i, og fem små skiver du kunne snurre og trykke på. Tok ikke lang tid å skjønne hvordan de fungerte (hhv. Osu! Tatakae! Ouendan! og Guitar Hero er gode sammenligninger), men dette var spill laget for et annet nivå enn hva jeg klarte. Veldig kult konsept da, og det var lagt opp til at du skulle laste ned en app og synkronisere framgangen din via den, noe jeg så en annen spiller hadde gjort. Eneste aberet var at musikken var ganske kjip, japansk techno- og boybandmusikk er ikke helt min greie.
  • Jeg satte ny rekord på Shinobi. Ingen andre besøkende hadde orka å spille så langt som jeg gjorde, og det er forsåvidt forståelig. Hadde ambisjoner om å runde hele driten, men på siste brett fikk jeg ikke lov til å bruke continues lenger. Æsj.
  • Jeg spilte Super Asteroids, som i seg selv ikke er all verdens, men kabinettet var fantastisk. Sylskarpe vektorlinjer og en statisk bakgrunn spillet ble projisert over som ga en kul dybdeeffekt. En liten milepæl å ha testa.
  • Donkey Kong var også der, og det tar nok en stund før jeg blir the King of Kong. Jeg har ikke oversikt over hvilke utgaver som finnes, men i den versjonen jeg spilte var førstebrett et helt annet enn det jeg har sett tidligere. Artig uansett.
  • Da jeg var liten knert og det fortsatt fantes arkademaskiner på kjøpesentre rundt om, spilte jeg det jeg etter hvert har skjønt at var Wonder Boy in Monster Land og Rastan på det nærmeste kjøpesenteret der jeg bodde. Spillehallen hadde ingen av dem, meeeen de hadde "Wonder Boy" (som er bedre kjent som Adventure Island på konsoll) og Rastan Saga (oppfølgeren til Rastan), så det ble noen gledelige gjensyn. Eller ikke egentlig, siden Rastan Saga er et sånt ubrukelig mega-urettferdig spill. Adventure Island på sin side har jeg spilt ihjel ellers, så jeg orka ikke å spille så lenge.
  • På samme måte var Pang! en favoritt da jeg var liten, og de hadde Mighty Pang! der. Et langt bedre spill jeg koste meg godt med.
  • Jeg spilte det ikke (siden jeg har det på PC), men de hadde jaggu Dariusburst AX eller hva det heter der. Det har et komplett koko bananas opplegg hvor du spiller på to widescreen-skjermer samtidig, og kan fise rundt overalt mens du horisontalskyter romvesenroboter basert på fisk og skalldyr. Kult å se i levende live.
Mye mer også, men dette får holde for denne gang. Kan slenge opp noen bilder seinere når jeg orker.

Og så vil jeg bare si at noen fordeler fikk jeg da jeg fløy med SAS, siden terminal 1 på Manchester flyplass (der jeg var) må være en helt annen verden enn det dritet som blir beskrevet ovenfor på terminal 3. Masse sitteplasser, muligheter for lading, butikker og spisesteder. Så det så.
 

Houseman

Filmnerden
Medlem av ledelsen
#89
Det var ladeplasser i terminal 3 også, men det var trangt og ståkete, masse folk overalt, sikkerhetskontrollen var særdeles stressende og det var igrunn bare å gi opp å spise der eller å finne et bord til alle. Fikk lurt meg til en kjip standardøl og hadde heldigvis et par små potetgullposer i sekken. Apropos øl var det servering der vi satt på Torp også, men nok ikke samme opplevelsen med Hansa i plastglass ved en folketom gate enn dere hadde på O' Learys.

Må også berømme @Terje litt ekstra for en strålende effortpost som var en nytelse å lese.
 

Terje

mostly harmless
#90
Så, det viser seg at fyren som driver arcade club i Manchester nettopp åpna en ny arcade club i Leeds. Samme opplegg, omtrent like mange maskiner å velge og vrake i. Hadde det vært noe for en eventuell neste tur?
 

Houseman

Filmnerden
Medlem av ledelsen
#91
Jeg fant for øvrig denne oversikten over arcade clubs i Europa. Det den viser, utover at den vi var på er en av de største, er at de fleste ligger i mindre byer. Så ja, Leeds høres komfortabelt ut.