The Elder Scrolls IV: OBLIVION
- Trådstarter Lodin
- Startdato
Rustningen jeg fikk var Heavy, og man fikk både sverd og mace av våpen.
Jeg fikk iallfall litt av den gode Oblivion-følelsen ut av Knights of the Nine, rett og slett fordi det var en veldig engasjerende historie å følge. Veldig stilig lagd, spesielt når man får flere puzzles å løse. Dessuten har Knights of the Nine fått meg til å spille mer Oblivion generelt. Fortsatte på magikeren min i dag, og det er faktisk nesten like moro nå som i vår.
Jeg fikk iallfall litt av den gode Oblivion-følelsen ut av Knights of the Nine, rett og slett fordi det var en veldig engasjerende historie å følge. Veldig stilig lagd, spesielt når man får flere puzzles å løse. Dessuten har Knights of the Nine fått meg til å spille mer Oblivion generelt. Fortsatte på magikeren min i dag, og det er faktisk nesten like moro nå som i vår.
Jeg spilte Oblivion i HD for første gang i går. Herrefistejesus så stygt det spillet er på x360. Utvaska teksturer, rææææævva anti-aliasing (sannsynligvis er ikke spillet 720p internt) og en eller annen VGA-but som fucker aspektet. Dermed blir alle litt lange i maska.
Drittport. Tror det var siste gangen jeg satt Oblivion-plata i trayet. Det var ti bedritne timer, Damia, og nå er det over.
Drittport. Tror det var siste gangen jeg satt Oblivion-plata i trayet. Det var ti bedritne timer, Damia, og nå er det over.
Synd du bryr deg så mye om teksturer og anti-aliasing at du ikke kan nyte spillet. Grafikken på Oblivion er vakker, men ikke perfekt. Heldigvis er det lett å overse små feil hvis du ikke er helt syk på grafikk..
Tenk deg Oblivion på en gammel fucked up TV som bare har 50 hrz du, og tenk deg da at jeg fremdeles synes det ser pent ut.
Forresten SHDR, spilt Morrowind? Hva synes du? Grafikken der er totalt ræv, og Morrowind er et perfekt eksempel på at et spill ikke trenger god grafikk for å være morsomt.
Tenk deg Oblivion på en gammel fucked up TV som bare har 50 hrz du, og tenk deg da at jeg fremdeles synes det ser pent ut.
Forresten SHDR, spilt Morrowind? Hva synes du? Grafikken der er totalt ræv, og Morrowind er et perfekt eksempel på at et spill ikke trenger god grafikk for å være morsomt.
Grafikken kan virkelig være irriterende, for områdene som ligger lengre enn et steinkast unna ser utrolig uhyre udetaljerte ut, og det laster ikke områdene så altfor fort heller. Ting popper opp rundt deg hele tiden, og er du litt for rask for maskinen, så står du i et område med lite teksturer inntil du får en liten dropp i frameraten og den laster opp rundt deg.
Jeg har ikke så altfor store problemer med grafikken, men det kunne jo vært utført så mye bedre. Det føles ikke som om jeg er i Cyrodiil selv når jeg hakker bortover til tider, rett og slett fordi maskinen ikke holder ordentlig følge. Og da har du i tillegg natur med PSX-grafikk litt bortenfor grensen med gode teksturer.
Jeg har ikke så altfor store problemer med grafikken, men det kunne jo vært utført så mye bedre. Det føles ikke som om jeg er i Cyrodiil selv når jeg hakker bortover til tider, rett og slett fordi maskinen ikke holder ordentlig følge. Og da har du i tillegg natur med PSX-grafikk litt bortenfor grensen med gode teksturer.
SITAT(Revan @ 03.12.06, 18.59) 38927
Jeg spilte Daggerfall før du hadde lært å lese. 
Likte Morrowind veldig godt, på tross av de utrolig stygge modellene. Verdenen var iallfall velgjort og med en veldig distinkt stil. Masse variert terreng også, mens alt bare er skau, mose, lyng og skau og skau og skau i Oblivion. Byene føles også veldig klaustrofobiske siden de er separert fra resten av verdenen. Da jeg spilte Morrowind syntes jeg det var gøy på tross av alle de voldsomme begrensningene, fordi det i det aller minste var abstrakt og velfungerende. Dessuten var oppdragene stort sett greie å ha med å gjøre.
I Oblivion ... synes jeg ikke det funker. Persuasion-minigamet er så hjerneskadd at jeg blir sinna av å tenke på det og lockpicking-puslespillet er bare irriterende. Det er en grei nok idé, men det er skrekkelig dårlig implementert. Selv den homostasen i Thief 3 var mer gjennomtenkt. Dessuten er oppdragene i Oblivion så forferdelig omstendelige, og dessuten stort sett direkte kjedelige. De prøver å være oppfinnsomme og varierte, men de er implementert og designet så kjedelig at jeg nesten får mark. De har prøvd å gjøre ting som motoren deres tydeligvis ikke er istand til, og dermed så dummer de ned alt sammen istedet og gjør det generisk. Dessuten er det så grenseløst jævlig homolineært. Jada, jada, du kan gå overalt og gjøre "hva du vil" (så lenge det er det spillet vil), men du kan ikke foreta NOEN relevante valg! Du kan ikke rollespille. Du kan bare ta på deg en rolle og gjennomføre oppdrag for den. Kjedelig.
Grafikken i Oblivion er verre enn den i Morrowind, synes jeg. Det ser iallfall mye kjedeligere ut. Arkitekturen er anonym og intetsigende og alle grottene er bare mørke, mørke høl i bakken. Det er godt mulig de er håndlagde hele bunten, men det er stadig kjedelig design. Åh, og alle ansiktene er helt redselsfullt stygge. Jeg satt i en time for å prøve å få figuren min pen, men det gikk ikke. Til slutt måtte jeg bare kompromittere og gå for noe som så bra ut fra én vinkel, i meget fordelaktig lys. Jeg vet det ikke har noe å si, men det har noe å si for meg. Hvis jeg skal måtte se på det heslige trynet til figuren min hver gang jeg roter rundt i det uoversiktelige og upraktiske menysystemet så skal det iallfall ta seg litt ut.
Nåh, problemet med Oblivion er at jeg har spilt det så mange, mange ganger før. Og det har akkurat de samme feilene som Daggerfall og Morrowind, bare uten nyhetens interesse og med langt døvere setting. Det er fortsatt skrekkelig dårlig historie, elendig stemmeskuespill (det i Morrowind var bedre), forferdelig animasjon, en verden som presterer å være død og livløs til tross for at det er hele spillets trekkplaster og en evig mengde med ringer jeg må hoppe gjennom for å få lov til å gjøre det jeg vil. Sorry. Det holder ikke for meg lenger. Daggerfall var utrolig første gangen jeg spilte det i 1996, og Morrowind var et flott spill i 2002. Jeg gjennomskuet det raskt, og innfant meg med at spillet egentlig er utrolig begrenset. Du kan ikke lage deg din egen historie og alt det politiske renkespillet som visstnok foregår mellom faksjonene alluderes til i spillet, men du får aldri delta i det. Sånn sett kunne de like gjerne bare kutta det ut, for jeg gir da faen i hva som foregår i verdenen så lenge jeg ikke kan ta del i det. Det er min opplevelse, ikke designerens. Oblivion gjør alle feilene Morrowind gjorde, bare uten den spennende settingen. Når spillet i tillegg er betraktelig styggere for sin tid enn Morrowind var i gamle dager, er det vanskelig å bli særlig imponert. Jeg forstår godt hva folk ser i det, siden det kanskje er første gang de spiller et slikt spill (jeg må ha spilt bortimot 1000 timer Daggerfall. Seriously) men jeg kjenner genren så alt for godt og nå har den tydeligvis stagnert fullstendig.
Oblivion er som Grand Theft Auto: San Andreas. For stort for sitt eget beste, for ufokusert til at noen av bitene henger særlig godt i hop, for begrenset i forhold til friheten det impliserer og sist men ikke minst: Stygt. Usympatisk. Det er forferdelig dårlige egenskaper for et spill hvis eneste sterke kort er innlevelsen din. Hadde jeg anmeldt det, hadde det fått 4/10. Hvis du legger til side alle forventninger til hva en slik opplevelse skal inneholde er det sikkert bra, men når du kommer inn i spillet med en god del ballast og forventninger om at genren skal ha rikket seg en tomme de siste ti årene, blir du bare skuffet.
Likte Morrowind veldig godt, på tross av de utrolig stygge modellene. Verdenen var iallfall velgjort og med en veldig distinkt stil. Masse variert terreng også, mens alt bare er skau, mose, lyng og skau og skau og skau i Oblivion. Byene føles også veldig klaustrofobiske siden de er separert fra resten av verdenen. Da jeg spilte Morrowind syntes jeg det var gøy på tross av alle de voldsomme begrensningene, fordi det i det aller minste var abstrakt og velfungerende. Dessuten var oppdragene stort sett greie å ha med å gjøre.I Oblivion ... synes jeg ikke det funker. Persuasion-minigamet er så hjerneskadd at jeg blir sinna av å tenke på det og lockpicking-puslespillet er bare irriterende. Det er en grei nok idé, men det er skrekkelig dårlig implementert. Selv den homostasen i Thief 3 var mer gjennomtenkt. Dessuten er oppdragene i Oblivion så forferdelig omstendelige, og dessuten stort sett direkte kjedelige. De prøver å være oppfinnsomme og varierte, men de er implementert og designet så kjedelig at jeg nesten får mark. De har prøvd å gjøre ting som motoren deres tydeligvis ikke er istand til, og dermed så dummer de ned alt sammen istedet og gjør det generisk. Dessuten er det så grenseløst jævlig homolineært. Jada, jada, du kan gå overalt og gjøre "hva du vil" (så lenge det er det spillet vil), men du kan ikke foreta NOEN relevante valg! Du kan ikke rollespille. Du kan bare ta på deg en rolle og gjennomføre oppdrag for den. Kjedelig.
Grafikken i Oblivion er verre enn den i Morrowind, synes jeg. Det ser iallfall mye kjedeligere ut. Arkitekturen er anonym og intetsigende og alle grottene er bare mørke, mørke høl i bakken. Det er godt mulig de er håndlagde hele bunten, men det er stadig kjedelig design. Åh, og alle ansiktene er helt redselsfullt stygge. Jeg satt i en time for å prøve å få figuren min pen, men det gikk ikke. Til slutt måtte jeg bare kompromittere og gå for noe som så bra ut fra én vinkel, i meget fordelaktig lys. Jeg vet det ikke har noe å si, men det har noe å si for meg. Hvis jeg skal måtte se på det heslige trynet til figuren min hver gang jeg roter rundt i det uoversiktelige og upraktiske menysystemet så skal det iallfall ta seg litt ut.
Nåh, problemet med Oblivion er at jeg har spilt det så mange, mange ganger før. Og det har akkurat de samme feilene som Daggerfall og Morrowind, bare uten nyhetens interesse og med langt døvere setting. Det er fortsatt skrekkelig dårlig historie, elendig stemmeskuespill (det i Morrowind var bedre), forferdelig animasjon, en verden som presterer å være død og livløs til tross for at det er hele spillets trekkplaster og en evig mengde med ringer jeg må hoppe gjennom for å få lov til å gjøre det jeg vil. Sorry. Det holder ikke for meg lenger. Daggerfall var utrolig første gangen jeg spilte det i 1996, og Morrowind var et flott spill i 2002. Jeg gjennomskuet det raskt, og innfant meg med at spillet egentlig er utrolig begrenset. Du kan ikke lage deg din egen historie og alt det politiske renkespillet som visstnok foregår mellom faksjonene alluderes til i spillet, men du får aldri delta i det. Sånn sett kunne de like gjerne bare kutta det ut, for jeg gir da faen i hva som foregår i verdenen så lenge jeg ikke kan ta del i det. Det er min opplevelse, ikke designerens. Oblivion gjør alle feilene Morrowind gjorde, bare uten den spennende settingen. Når spillet i tillegg er betraktelig styggere for sin tid enn Morrowind var i gamle dager, er det vanskelig å bli særlig imponert. Jeg forstår godt hva folk ser i det, siden det kanskje er første gang de spiller et slikt spill (jeg må ha spilt bortimot 1000 timer Daggerfall. Seriously) men jeg kjenner genren så alt for godt og nå har den tydeligvis stagnert fullstendig.
Oblivion er som Grand Theft Auto: San Andreas. For stort for sitt eget beste, for ufokusert til at noen av bitene henger særlig godt i hop, for begrenset i forhold til friheten det impliserer og sist men ikke minst: Stygt. Usympatisk. Det er forferdelig dårlige egenskaper for et spill hvis eneste sterke kort er innlevelsen din. Hadde jeg anmeldt det, hadde det fått 4/10. Hvis du legger til side alle forventninger til hva en slik opplevelse skal inneholde er det sikkert bra, men når du kommer inn i spillet med en god del ballast og forventninger om at genren skal ha rikket seg en tomme de siste ti årene, blir du bare skuffet.