The Legend of Zelda: Twilight Princess [GC/Wii]
- Trådstarter Aleksius
- Startdato
Da har jeg også omsider nådd enden av spillet, ble vel 35 timer til slutt, uten at jeg da har brydd meg stort med sidequests. Eneste er vel at jeg har tatt meg tid til å prate med det som er, i tillegg til å ha dratt litt unødvendig mye frem og tilbake mellom byer for å sjekke om de forskjellige personene hadde noen nye kommentarer. Har bare 13 hjerter, 21 Poe-skjeler og ett insekt å skilte med, og ellers har jeg ikke tatt noen av de sakene den kalkulatoren ramser opp.
Er fremdeles litt småirritert over at jeg ikke har fått spilt Wii nok siden lanseringen, så jeg tror Cave of Ordeals blir det jeg kommer til å bry meg om i denne omgang, så får resten vente til en senere anledning. Skjønt, det er med en viss vemod jeg da blir nødt til å forlate Hyrule, frister litt å forlenge oppholdet, men med fem uåpnede Wii-spill liggende, føler jeg ikke at jeg engang har begynt å få smaken på hva maskinen faktisk har å by på. Jeg har ikke engang fått testet Wii Sports.
Ellers må jeg si at Ganon var småkjip i forhold til bossene i vann- og sandtemplene. Ble i tillegg overrasket over hvor lite av siste hule man faktisk trengte å utforske for å komme til bossen, de resterende rommene er for øvrig også noe jeg føler jeg må sjekke ut før jeg legger spillet på hylla.
Hm, føler jeg unngikk det meste av spoilere der. Men faen, vet ikke helt hvor fornøyd jeg var med at Midna ødela speilet. Håpet på en litt mer happy ending hvor de to parallelle verdenene ble forent i et fruktbart samarbeid, Hollywood-style. Istedenfor ble vi servert den mer fornuftige, modne løsningen hvor man en gang for alle (denne gang?) skulle unngå at det samme skjer igjen.Jeg blir litt sentimental i slutten av Zelda-spill sånn sett. Som alltid også irriterende at man ikke får lagret etter sistebossen. Blir liksom aldri noe fred i verdenen, noe jeg mener hadde vært hakket mer tilfredsstillende. Hadde i hvert fall virket mer oppmuntrende på meg med tanke på sidequests, om spillet la opp til en glatt overgang fra det alvorlige til det trivielle. Istedenfor henger den evige skyggen over meg slik at jeg ikke får nytt Hyrule slik jeg faktisk fortjener etter alt alvoret. Møkk.
Er fremdeles litt småirritert over at jeg ikke har fått spilt Wii nok siden lanseringen, så jeg tror Cave of Ordeals blir det jeg kommer til å bry meg om i denne omgang, så får resten vente til en senere anledning. Skjønt, det er med en viss vemod jeg da blir nødt til å forlate Hyrule, frister litt å forlenge oppholdet, men med fem uåpnede Wii-spill liggende, føler jeg ikke at jeg engang har begynt å få smaken på hva maskinen faktisk har å by på. Jeg har ikke engang fått testet Wii Sports.
Ellers må jeg si at Ganon var småkjip i forhold til bossene i vann- og sandtemplene. Ble i tillegg overrasket over hvor lite av siste hule man faktisk trengte å utforske for å komme til bossen, de resterende rommene er for øvrig også noe jeg føler jeg må sjekke ut før jeg legger spillet på hylla.
Hm, føler jeg unngikk det meste av spoilere der. Men faen, vet ikke helt hvor fornøyd jeg var med at Midna ødela speilet. Håpet på en litt mer happy ending hvor de to parallelle verdenene ble forent i et fruktbart samarbeid, Hollywood-style. Istedenfor ble vi servert den mer fornuftige, modne løsningen hvor man en gang for alle (denne gang?) skulle unngå at det samme skjer igjen.Jeg blir litt sentimental i slutten av Zelda-spill sånn sett. Som alltid også irriterende at man ikke får lagret etter sistebossen. Blir liksom aldri noe fred i verdenen, noe jeg mener hadde vært hakket mer tilfredsstillende. Hadde i hvert fall virket mer oppmuntrende på meg med tanke på sidequests, om spillet la opp til en glatt overgang fra det alvorlige til det trivielle. Istedenfor henger den evige skyggen over meg slik at jeg ikke får nytt Hyrule slik jeg faktisk fortjener etter alt alvoret. Møkk.
Og der var også jeg ferdig. Min siste save før bossen viser 57 timer og tre minutt, og jeg hadde 20 hjerter (brukte spåkona litt), 43 spøkelses-sjeler og alle insektene bortsett fra tre... i tillegg hadde jeg tre bomb-bags, doblet størrelsen på dem, oppgradert pilhylsteret to ganger, 4 flasker og en et hauke-øye. Irriternede at jeg kom meg til nest siste etasje i "Cave of the Ordeals" for så å dø, tror ikke jeg gidder igjen. Og, yay, jeg har ikke brukt gamefaqs i det hele tatt. I rule. Tok sin tid men (ja, jeg gidder aldri sitte hele dagen og spille).
Men... bedre enn Ocraina of Time? Neppe. Begrunnelse: Det beste inlegget Alex noengang skrev. Tror neimen ikke det er bedre enn Wind Waker heller, syns det var litt mer nytt og gjorde sin egen greie med seiling, helt ny stil og slikt. Dette ble mer kopi av voksen-delen av OOT. Litt kjedeligere. Majoras mask er vel bedre på sin måte det og kanskje. Hurra, kjedeligste Zelda-spillet jeg har spillt! (Med unntak av a Link to the Past, og kanskje Minish Cap. Zelda gjør seg best i 3d)
Men... bedre enn Ocraina of Time? Neppe. Begrunnelse: Det beste inlegget Alex noengang skrev. Tror neimen ikke det er bedre enn Wind Waker heller, syns det var litt mer nytt og gjorde sin egen greie med seiling, helt ny stil og slikt. Dette ble mer kopi av voksen-delen av OOT. Litt kjedeligere. Majoras mask er vel bedre på sin måte det og kanskje. Hurra, kjedeligste Zelda-spillet jeg har spillt! (Med unntak av a Link to the Past, og kanskje Minish Cap. Zelda gjør seg best i 3d)
Det finnes faktisk en maske i WW som gjør deg i stand til å se fiendenes liv. Helt unødvendig egentlig, ettersom det bare er å løpe inn i fiendene og hakke løs. Men den er grei mot bosser. Eller ikke, ettersom de alltid kun tåler tre bolker med slag. Ok, den er ubrukelig. Men den er jo også litt tøff da.
Sa jeg noe åpenbart nå
Sa jeg noe åpenbart nå
Jeg har klart det ^_^ Hadde temmelig flaks da, ettersom jeg kun hadde ca. tre hjerter igjen på de fire siste banene. Men flittig bruk av Magic Armour, flaksing med lilla chu-chu-jelly, og feige taktikker løste den floken. Men hadde hjertet litt i halsen da jeg sloss mot den siste darknut'en med ett halvt hjerte
Men jeg har hørt at den kan gjøres på ny, hvorpå det vil være fire darknuts istedetfor tre :S Noen som vet om dette er faktum? Og har noe klart det?
Men jeg har hørt at den kan gjøres på ny, hvorpå det vil være fire darknuts istedetfor tre :S Noen som vet om dette er faktum? Og har noe klart det?
Er det nokon som veit kva som skjuler seg i utkikkstårnet på sørenden av Eldin Bridge? Der manglar det ein bit av brua, slik at me ikkje kjem oss inn. Eg kan sjå ein stige inne i rommet der, so det skal nok vera mogleg å koma seg inn. Finst biten ein annan stad i Hyrule, slik det var med den store biten av brua (den som dekte over Cave of Ordeals)?
Nærmar meg slutten, trur eg, men har lyst til å finna fleire hjartebitar og klara Cave of Ordeals før eg tek til på avslutninga. No har plutseleg pengar vorte mangelvare! Tidlegare i spelet fløymde det over med rupees, men no er alt brukt opp, og eg er på desperat leiting etter attgløymde kister med oransje rupees og liknande. Nokon som veit om enkle måtar å skaffa mykje pengar på?
Nærmar meg slutten, trur eg, men har lyst til å finna fleire hjartebitar og klara Cave of Ordeals før eg tek til på avslutninga. No har plutseleg pengar vorte mangelvare! Tidlegare i spelet fløymde det over med rupees, men no er alt brukt opp, og eg er på desperat leiting etter attgløymde kister med oransje rupees og liknande. Nokon som veit om enkle måtar å skaffa mykje pengar på?
D
Selv om det ikke er samtaleemnet lenger... jeg har klart Cave of Ordeals! Tror ikke jeg var helt fornøyd med hva jeg fikk etterpå, men i farta husker jeg ikke hva det var uansett.
Veit ikke helt hvor enig jeg er med Klaymen. Jeg hater å kalle et spill jeg virkelig elsker for det dårligste etter noen stadard, men takket være soundtrack, minneverdig design etc. så sitter Wind Waker bedre igjen i hodet mitt enn det Twilight Princess gjør, tross at det er mye lenger siden jeg runna Wind Waker. Ocarina of Time er fortsatt favoritten.
Jeg tror det kan ha noe med at Twilight Princess virkelig kunne gjort bedre på den audiovisuelle delen. Musikken var bra, men ikke på langt nær like minneverdig som tidligere spill i serien. Dessuten litt teit å ikke bruke orkestrale låter. Jeg mener, hvis de kan spille inn et "Ocarina ..."-album med orkester kan de da mekke sammen noe til det nye "største Zelda-spillet noensinne". Grafikken var fin, men det var to ting som plaga meg rent visuellt sett. Det ene er at det kanskje strebet litt for mye etter realisme. Zelda består av tegnefigurer, og som "Ocarina ..." viste så går det an å ha et blomstrende vakkert landskap og samtidig holde en ca. seriøs tone. Det andre er måten det hele ble presentert på. Første gang jeg så Hyrule Field i "Ocarina ..." ble jeg helt satt ut. Det var dritpent, og jeg må ha stått et kvarter på stedet hvil og bare kikka rundt meg på alle stedene jeg kom til å gå. I Twilight Princess var det første møtet mitt med omverdnen heller labert. Takket være bikjesynes kunne jeg bare se tre meter foran meg og navigerte etter kartet, og musikken var heller ikke da særlig storslått, noe jeg alltid har kunnet glede meg til i tidligere Zelda-spill.
Selve gameplayet var herlig, og jeg var ikke lei et sekund. Det var nydelig balansert, selv med bikjedelene. Men grafikkhore eller ikke, så har det alltid vært det fantastiske i lyd og bildekategorien som har definert Zelda-serien for min del, og med det dempa ned kommer desverre denne perlen av et spill til å balansere på sidene til glemmeboka lenge før tidligere innslag.
Veit ikke helt hvor enig jeg er med Klaymen. Jeg hater å kalle et spill jeg virkelig elsker for det dårligste etter noen stadard, men takket være soundtrack, minneverdig design etc. så sitter Wind Waker bedre igjen i hodet mitt enn det Twilight Princess gjør, tross at det er mye lenger siden jeg runna Wind Waker. Ocarina of Time er fortsatt favoritten.
Jeg tror det kan ha noe med at Twilight Princess virkelig kunne gjort bedre på den audiovisuelle delen. Musikken var bra, men ikke på langt nær like minneverdig som tidligere spill i serien. Dessuten litt teit å ikke bruke orkestrale låter. Jeg mener, hvis de kan spille inn et "Ocarina ..."-album med orkester kan de da mekke sammen noe til det nye "største Zelda-spillet noensinne". Grafikken var fin, men det var to ting som plaga meg rent visuellt sett. Det ene er at det kanskje strebet litt for mye etter realisme. Zelda består av tegnefigurer, og som "Ocarina ..." viste så går det an å ha et blomstrende vakkert landskap og samtidig holde en ca. seriøs tone. Det andre er måten det hele ble presentert på. Første gang jeg så Hyrule Field i "Ocarina ..." ble jeg helt satt ut. Det var dritpent, og jeg må ha stått et kvarter på stedet hvil og bare kikka rundt meg på alle stedene jeg kom til å gå. I Twilight Princess var det første møtet mitt med omverdnen heller labert. Takket være bikjesynes kunne jeg bare se tre meter foran meg og navigerte etter kartet, og musikken var heller ikke da særlig storslått, noe jeg alltid har kunnet glede meg til i tidligere Zelda-spill.
Selve gameplayet var herlig, og jeg var ikke lei et sekund. Det var nydelig balansert, selv med bikjedelene. Men grafikkhore eller ikke, så har det alltid vært det fantastiske i lyd og bildekategorien som har definert Zelda-serien for min del, og med det dempa ned kommer desverre denne perlen av et spill til å balansere på sidene til glemmeboka lenge før tidligere innslag.
