Mine erfaringer med MMORPGs begrenser seg til de første 30 levlene av World of Warcraft, og det er veldig lenge siden. Så jeg vet egentlig ingenting om hva dette spillet går opp mot, men etter nesten 10 uplanlagte spilletimer, så liker jeg dette, og skal veldig spille mer. Var allerede, tross sjangeren, interessert da det først ble annonsert, fordi det liksom var et MMORPG som foregikk i vår tid, i vår verden. Jeg vet ikke. Jeg elsker sånt. Pluss at Ragnar Tornquist som sjefsdesigner. Så da det viste seg at man hvis man forhåndsbestilte spillet allerede kunne begynne igår, selv om det offisielt kommer ut på tirsdag, fikk jeg plutselig veldig lyst å prøve.
Man velger mellom tre faksjoner i spillet. På overflaten ser kanskje Templar kulest ut, og dessuten er de den eneste faksjonen som er opptatt av å ødelegge ondskap. Antar de derfor er den desidert mest populære faksjon, i hvert fall etter egen erfaring, men samtidig har de åpenbart også en slags nazistgreie gående med de bannerne sine, for å ikke snakke om at den ekstremt selvsikre moralismen deres muligens er bitte litt motbydelig ... På den lyse siden har de basen sin i London, spillverdenens hovedstad. Skal du for eksempel foreløpig kjøpe nye klær, så er det engelskmennene som har monopol på all mote. Vurderte også kort Illuminati fordi trenchcoat, gassmaske, maskingæver og katana, men hele den der maktgreiene deres, og militarismen deres var ikke helt meg, mens Dragon
på en måte ikke ligger langt unna min virkelige verdensanskuelse. Så det ble en Dragon på Arcadia, spillets RP-server. Heter Lyosha, i tilfelle jeg ikke er den eneste.
Har hørt klager mot figurlageren, men for meg som får lyst til å skru av et spill så fort jeg får mulighetene til å bestemme høyden på kinnbeinene til figuren min i frykt for å komme halveis gjennom spillet og så oppdage hvor latterlig jeg ser ut i profil ... Så var dette akkurat passe. Har ennå ikke sett noen som ligner på noen andre heller. Selv om ansiktet til figuren min likevel muligens ble litt silly ... Men jeg er veldig fornøyd med bekledningen. Jeg har en blå skjorte, svarte bukser, blå Converse, og blå øyne. Kjører Munk. Offisielt er det ingen klasser, men det er maler, og man blir belønnet for å følge dem. I praksis kan man likevel altså levle som man vil, så det er litt Sphere Grid. Faktisk går det an å åpne opp alle evnene (din syke faen), men det er fortsatt begrenset hvor mange evner man kan ha fremme om gangen, så det er et strategisk element der ... Tanken er videre at man alltid skal ha på seg to våpen om gangen, og magitypene teller som ett enkelt våpen hver—i tillegg kan våpnene, utenom Sphere Grid-greien, levles enten (?) som offensive eller helbredende. Munk er maskingæver og knokeklør, begge levlet helbredende. Så det er en slags Priest, ikke sant. Noe som kanskje er et sært valg, siden jeg, bortsett fra å bli med i et guild, nesten bare har spilt alene. På den andre siden kommer jeg ikke på noen annen sjanger hvor man kan ha det å helbrede andre som sin hovedrolle, så heia valget mitt.
Så ok, dette er helt klart et MMORPG. Ingen tvil. Jeg har gjort noen oppdrag hvor jeg skal drepe tosifrede antall av en bestemt fiende, og alt det der ... Men samtidig er det noe litt annerledes her. Man drives ikke videre av tall, selv om man får poeng til å distributere går man ikke opp i level—Man drives av universet. Det finnes ikke en plass hvor man ikke plutselig kan snuble over et oppdrag, eller en bolk med informasjon som forteller deg noe om universet du ikke visste. Alt har sin historie. Lange filmklipp, det overnevnte, begrensninger for hvor mange oppdrag man kan jobbe med om gangen, og så videre og så videre, sørger alle for at det blir noe veldig ulikt World of Warcraft. Både tempoet og fokuset er helt andre plasser. Atmosfæren er Empire State Building-tung, og Tornquist er definitivt bak rattet. Vet ikke om spillet begynner annerledes hvis man spiller andre faksjoner, men i mitt tilfelle ble det både profetiske drømmer og sterke kvinner. Pluss at atmosfæren sånn generelt har noe Drømmefall-aktig over seg, synes jeg.
Vanlige MMORPG-oppdrag betyr forresten ikke at spillet ikke gjør noen ganske annerleds ting også. En dame snakket for eksempel om noen sære mord som skjedde i 2002. Dette dukket opp i oppdragsloggen min ... Måten man kommer seg videre på er å ved helt eget initiativ dra til byens tinghus, finne arkivet, og åpne 2002. Stopper ikke der. Arkivet leder meg til politistasjonen hvor jeg finner ut at sakens hovedmistenkt før han begikk selvmord snakket om spøkelset sitt, og så blir jeg bedt av oppdragsloggen om å sjekke ut cellen hans ... Selvfølgelig låst. Klødde meg i hodet en stund, lette etter andre celler ... Til slutt åpnet jeg Google, som forresten er bygget inn i spillet, og det viser seg at jeg er nødt til å få meg selv drept ... Og så i spøkelsesform gå inn i cellen. Etterpå var det et puzzle med hvite spøkelsesravner som sa tall. Et annet sted måtte jeg inn i en passordbeskyttet datamaskin ved å gjette "Vivaldi" etter å ha fått "music of the seasons" som hint.
Hmmm, altså, jeg har ikke fått livet mitt forandret eller noe, ennå, men jeg liker atmosfæren, og har veldig, veldig lyst til å se mer av universet. Dessuten kan jeg ikke huske sist et spill klarte å holde meg så lenge som dette gjorde idag. Jeg ble liksom fullstendig sugd inn. Spillet
funker forresten også veldig godt. Jeg har hørt om dem, men har ikke opplevd noen tekniske problemer selv. Stabilt som et énspillerspill. Så langt har jeg tilbrakt mesteparten av spillet i Kingsmouth, som er en slags Twin Peaks-aktig by overtatt av zombier. Som Dragon begynte jeg i Seoul, men imorgen vil jeg sjekke ut London. Lurer på hvordan det ser ut i spillet. Man kommer seg forresten fra område til område ved å bruke en sær innretning som sender en til jordens indre. Fullt av portaler. Ser ut som innsiden av en enorm bikube, eller noe sånt. Mange mystiske roboter. Pluss en rar brite med flosshatt og sånn klokke man holder i hånden.