The secret world
- Trådstarter crizzleee
- Startdato
Mine erfaringer med MMORPGs begrenser seg til de første 30 levlene av World of Warcraft, og det er veldig lenge siden. Så jeg vet egentlig ingenting om hva dette spillet går opp mot, men etter nesten 10 uplanlagte spilletimer, så liker jeg dette, og skal veldig spille mer. Var allerede, tross sjangeren, interessert da det først ble annonsert, fordi det liksom var et MMORPG som foregikk i vår tid, i vår verden. Jeg vet ikke. Jeg elsker sånt. Pluss at Ragnar Tornquist som sjefsdesigner. Så da det viste seg at man hvis man forhåndsbestilte spillet allerede kunne begynne igår, selv om det offisielt kommer ut på tirsdag, fikk jeg plutselig veldig lyst å prøve.
Man velger mellom tre faksjoner i spillet. På overflaten ser kanskje Templar kulest ut, og dessuten er de den eneste faksjonen som er opptatt av å ødelegge ondskap. Antar de derfor er den desidert mest populære faksjon, i hvert fall etter egen erfaring, men samtidig har de åpenbart også en slags nazistgreie gående med de bannerne sine, for å ikke snakke om at den ekstremt selvsikre moralismen deres muligens er bitte litt motbydelig ... På den lyse siden har de basen sin i London, spillverdenens hovedstad. Skal du for eksempel foreløpig kjøpe nye klær, så er det engelskmennene som har monopol på all mote. Vurderte også kort Illuminati fordi trenchcoat, gassmaske, maskingæver og katana, men hele den der maktgreiene deres, og militarismen deres var ikke helt meg, mens Dragon på en måte ikke ligger langt unna min virkelige verdensanskuelse. Så det ble en Dragon på Arcadia, spillets RP-server. Heter Lyosha, i tilfelle jeg ikke er den eneste.
Har hørt klager mot figurlageren, men for meg som får lyst til å skru av et spill så fort jeg får mulighetene til å bestemme høyden på kinnbeinene til figuren min i frykt for å komme halveis gjennom spillet og så oppdage hvor latterlig jeg ser ut i profil ... Så var dette akkurat passe. Har ennå ikke sett noen som ligner på noen andre heller. Selv om ansiktet til figuren min likevel muligens ble litt silly ... Men jeg er veldig fornøyd med bekledningen. Jeg har en blå skjorte, svarte bukser, blå Converse, og blå øyne. Kjører Munk. Offisielt er det ingen klasser, men det er maler, og man blir belønnet for å følge dem. I praksis kan man likevel altså levle som man vil, så det er litt Sphere Grid. Faktisk går det an å åpne opp alle evnene (din syke faen), men det er fortsatt begrenset hvor mange evner man kan ha fremme om gangen, så det er et strategisk element der ... Tanken er videre at man alltid skal ha på seg to våpen om gangen, og magitypene teller som ett enkelt våpen hver—i tillegg kan våpnene, utenom Sphere Grid-greien, levles enten (?) som offensive eller helbredende. Munk er maskingæver og knokeklør, begge levlet helbredende. Så det er en slags Priest, ikke sant. Noe som kanskje er et sært valg, siden jeg, bortsett fra å bli med i et guild, nesten bare har spilt alene. På den andre siden kommer jeg ikke på noen annen sjanger hvor man kan ha det å helbrede andre som sin hovedrolle, så heia valget mitt.
Så ok, dette er helt klart et MMORPG. Ingen tvil. Jeg har gjort noen oppdrag hvor jeg skal drepe tosifrede antall av en bestemt fiende, og alt det der ... Men samtidig er det noe litt annerledes her. Man drives ikke videre av tall, selv om man får poeng til å distributere går man ikke opp i level—Man drives av universet. Det finnes ikke en plass hvor man ikke plutselig kan snuble over et oppdrag, eller en bolk med informasjon som forteller deg noe om universet du ikke visste. Alt har sin historie. Lange filmklipp, det overnevnte, begrensninger for hvor mange oppdrag man kan jobbe med om gangen, og så videre og så videre, sørger alle for at det blir noe veldig ulikt World of Warcraft. Både tempoet og fokuset er helt andre plasser. Atmosfæren er Empire State Building-tung, og Tornquist er definitivt bak rattet. Vet ikke om spillet begynner annerledes hvis man spiller andre faksjoner, men i mitt tilfelle ble det både profetiske drømmer og sterke kvinner. Pluss at atmosfæren sånn generelt har noe Drømmefall-aktig over seg, synes jeg.
Vanlige MMORPG-oppdrag betyr forresten ikke at spillet ikke gjør noen ganske annerleds ting også. En dame snakket for eksempel om noen sære mord som skjedde i 2002. Dette dukket opp i oppdragsloggen min ... Måten man kommer seg videre på er å ved helt eget initiativ dra til byens tinghus, finne arkivet, og åpne 2002. Stopper ikke der. Arkivet leder meg til politistasjonen hvor jeg finner ut at sakens hovedmistenkt før han begikk selvmord snakket om spøkelset sitt, og så blir jeg bedt av oppdragsloggen om å sjekke ut cellen hans ... Selvfølgelig låst. Klødde meg i hodet en stund, lette etter andre celler ... Til slutt åpnet jeg Google, som forresten er bygget inn i spillet, og det viser seg at jeg er nødt til å få meg selv drept ... Og så i spøkelsesform gå inn i cellen. Etterpå var det et puzzle med hvite spøkelsesravner som sa tall. Et annet sted måtte jeg inn i en passordbeskyttet datamaskin ved å gjette "Vivaldi" etter å ha fått "music of the seasons" som hint.
Hmmm, altså, jeg har ikke fått livet mitt forandret eller noe, ennå, men jeg liker atmosfæren, og har veldig, veldig lyst til å se mer av universet. Dessuten kan jeg ikke huske sist et spill klarte å holde meg så lenge som dette gjorde idag. Jeg ble liksom fullstendig sugd inn. Spillet funker forresten også veldig godt. Jeg har hørt om dem, men har ikke opplevd noen tekniske problemer selv. Stabilt som et énspillerspill. Så langt har jeg tilbrakt mesteparten av spillet i Kingsmouth, som er en slags Twin Peaks-aktig by overtatt av zombier. Som Dragon begynte jeg i Seoul, men imorgen vil jeg sjekke ut London. Lurer på hvordan det ser ut i spillet. Man kommer seg forresten fra område til område ved å bruke en sær innretning som sender en til jordens indre. Fullt av portaler. Ser ut som innsiden av en enorm bikube, eller noe sånt. Mange mystiske roboter. Pluss en rar brite med flosshatt og sånn klokke man holder i hånden.
Man velger mellom tre faksjoner i spillet. På overflaten ser kanskje Templar kulest ut, og dessuten er de den eneste faksjonen som er opptatt av å ødelegge ondskap. Antar de derfor er den desidert mest populære faksjon, i hvert fall etter egen erfaring, men samtidig har de åpenbart også en slags nazistgreie gående med de bannerne sine, for å ikke snakke om at den ekstremt selvsikre moralismen deres muligens er bitte litt motbydelig ... På den lyse siden har de basen sin i London, spillverdenens hovedstad. Skal du for eksempel foreløpig kjøpe nye klær, så er det engelskmennene som har monopol på all mote. Vurderte også kort Illuminati fordi trenchcoat, gassmaske, maskingæver og katana, men hele den der maktgreiene deres, og militarismen deres var ikke helt meg, mens Dragon på en måte ikke ligger langt unna min virkelige verdensanskuelse. Så det ble en Dragon på Arcadia, spillets RP-server. Heter Lyosha, i tilfelle jeg ikke er den eneste.
Har hørt klager mot figurlageren, men for meg som får lyst til å skru av et spill så fort jeg får mulighetene til å bestemme høyden på kinnbeinene til figuren min i frykt for å komme halveis gjennom spillet og så oppdage hvor latterlig jeg ser ut i profil ... Så var dette akkurat passe. Har ennå ikke sett noen som ligner på noen andre heller. Selv om ansiktet til figuren min likevel muligens ble litt silly ... Men jeg er veldig fornøyd med bekledningen. Jeg har en blå skjorte, svarte bukser, blå Converse, og blå øyne. Kjører Munk. Offisielt er det ingen klasser, men det er maler, og man blir belønnet for å følge dem. I praksis kan man likevel altså levle som man vil, så det er litt Sphere Grid. Faktisk går det an å åpne opp alle evnene (din syke faen), men det er fortsatt begrenset hvor mange evner man kan ha fremme om gangen, så det er et strategisk element der ... Tanken er videre at man alltid skal ha på seg to våpen om gangen, og magitypene teller som ett enkelt våpen hver—i tillegg kan våpnene, utenom Sphere Grid-greien, levles enten (?) som offensive eller helbredende. Munk er maskingæver og knokeklør, begge levlet helbredende. Så det er en slags Priest, ikke sant. Noe som kanskje er et sært valg, siden jeg, bortsett fra å bli med i et guild, nesten bare har spilt alene. På den andre siden kommer jeg ikke på noen annen sjanger hvor man kan ha det å helbrede andre som sin hovedrolle, så heia valget mitt.
Trauma Center.
Så ok, dette er helt klart et MMORPG. Ingen tvil. Jeg har gjort noen oppdrag hvor jeg skal drepe tosifrede antall av en bestemt fiende, og alt det der ... Men samtidig er det noe litt annerledes her. Man drives ikke videre av tall, selv om man får poeng til å distributere går man ikke opp i level—Man drives av universet. Det finnes ikke en plass hvor man ikke plutselig kan snuble over et oppdrag, eller en bolk med informasjon som forteller deg noe om universet du ikke visste. Alt har sin historie. Lange filmklipp, det overnevnte, begrensninger for hvor mange oppdrag man kan jobbe med om gangen, og så videre og så videre, sørger alle for at det blir noe veldig ulikt World of Warcraft. Både tempoet og fokuset er helt andre plasser. Atmosfæren er Empire State Building-tung, og Tornquist er definitivt bak rattet. Vet ikke om spillet begynner annerledes hvis man spiller andre faksjoner, men i mitt tilfelle ble det både profetiske drømmer og sterke kvinner. Pluss at atmosfæren sånn generelt har noe Drømmefall-aktig over seg, synes jeg.
Vanlige MMORPG-oppdrag betyr forresten ikke at spillet ikke gjør noen ganske annerleds ting også. En dame snakket for eksempel om noen sære mord som skjedde i 2002. Dette dukket opp i oppdragsloggen min ... Måten man kommer seg videre på er å ved helt eget initiativ dra til byens tinghus, finne arkivet, og åpne 2002. Stopper ikke der. Arkivet leder meg til politistasjonen hvor jeg finner ut at sakens hovedmistenkt før han begikk selvmord snakket om spøkelset sitt, og så blir jeg bedt av oppdragsloggen om å sjekke ut cellen hans ... Selvfølgelig låst. Klødde meg i hodet en stund, lette etter andre celler ... Til slutt åpnet jeg Google, som forresten er bygget inn i spillet, og det viser seg at jeg er nødt til å få meg selv drept ... Og så i spøkelsesform gå inn i cellen. Etterpå var det et puzzle med hvite spøkelsesravner som sa tall. Et annet sted måtte jeg inn i en passordbeskyttet datamaskin ved å gjette "Vivaldi" etter å ha fått "music of the seasons" som hint.
Hmmm, altså, jeg har ikke fått livet mitt forandret eller noe, ennå, men jeg liker atmosfæren, og har veldig, veldig lyst til å se mer av universet. Dessuten kan jeg ikke huske sist et spill klarte å holde meg så lenge som dette gjorde idag. Jeg ble liksom fullstendig sugd inn. Spillet funker forresten også veldig godt. Jeg har hørt om dem, men har ikke opplevd noen tekniske problemer selv. Stabilt som et énspillerspill. Så langt har jeg tilbrakt mesteparten av spillet i Kingsmouth, som er en slags Twin Peaks-aktig by overtatt av zombier. Som Dragon begynte jeg i Seoul, men imorgen vil jeg sjekke ut London. Lurer på hvordan det ser ut i spillet. Man kommer seg forresten fra område til område ved å bruke en sær innretning som sender en til jordens indre. Fullt av portaler. Ser ut som innsiden av en enorm bikube, eller noe sånt. Mange mystiske roboter. Pluss en rar brite med flosshatt og sånn klokke man holder i hånden.
The Secret World-betaen ble installert og så aldri rørt hos meg, men spillet er ute og RPS har sjekket det ut.
Såvidt jeg vet planlegger de å slippe et raid nå i veldig nær fremtid om man skal ta nyhetsoppdateringen deres for god fisk. Spillet er forøvrig veldig kurrant. Liker settingen veldig godt og det er morro å spille et nåtids-MMO uten orker og alver. Syntes de har gjort mye bra hittil med tanke på karakterprogressjon osv.
Nok til å kjøpe life time subscription? Tviler på det altså...
Nok til å kjøpe life time subscription? Tviler på det altså...
Blir vel å kjøpe dette når det er bellit en eller anna gang. Blir overraska hvis jeg kjøper spilletid utover den inkluderte måneden.
Nevnte spøkende for kameraten min som er skikkelig gira på det at "jeg venter til det blir f2p". Da ble han genuint irritert og leksa meg på hvor suksessrikt det kommer til å bli. Nåh
Nevnte spøkende for kameraten min som er skikkelig gira på det at "jeg venter til det blir f2p". Da ble han genuint irritert og leksa meg på hvor suksessrikt det kommer til å bli. Nåh
Fortell kompisen din at bortsett fra EA satser alle utgivere nå til dags på at mumerpergerne deres blir F2P før eller siden. Med mindre de har en helt egen nisje som EVE kan de ikke hamle opp mot WoW. Om dette greier å holde det gående mot betaling ett helt år trur jeg Funcom er fornøyd og både Anarchy Online og Conan gir dem fortsatt spenn.
Sier vel seg selv når man kan skaffe seg et lifetime sub mot 1400 spenn ca. Det er 14 månedesbetalinger sånn prisen er nå. Tror nok WoW har trøkt ut mer penger enn som så ut av lommeboka mi. Kan jo også se at de satser på microtransaksjoner i ingame-butikken deres. Kan kjøpe klær og pets til karakteren din.
Har vært borte de siste to ukene nå, så jeg har ikke spilt det siden dagen før det offisielt skulle komme ut, og da følte jeg at jeg begynte å nærme meg slutten av zombieområdet. Savnet fortsatt et sånt øyeblikk hvor jeg legger en hånd flatt ned på hver side av tastaturet og sukker smilende, ikke helt vet hva jeg skal gjøre av meg selv etterpå; men som jeg muligens tidligere har gitt uttrykk for så elsker jeg settingen. Og selv om det aldri koker, så er det likevel fint å vasse i det småvarme vannet. På en sånn måte at jeg kjenner et stygt stikk av å ikke ha vært med på det så lenge nå. På den andre siden ser jeg i det hele tatt ikke for meg selv som en aktiv spiller av et MMORPG.
Jeg ville i det henseendet holdt meg fast, med mindre vi har svake nerver.
Jeg ville i det henseendet holdt meg fast, med mindre vi har svake nerver.
I så fall ville jeg holdt meg borte fra oppfølgerposten!!
