Hadde et lite håp i starten om at jeg ikke ville ende opp med gull ut av rasshølet her, men det var kanskje litt blåøyd? Mistenker at det er vanskelig å finne en balanse på sånt. Er ikke helt sikker på nøyaktig når det skjedde, men på et tidspunkt så sluttet penger å være et problem, og i går da jeg ga meg for kvelden hadde jeg 7000 gull. Jeg bare kjøper alt nå. Uten å tenke meg om.
Mens jeg "sutrer" så føler jeg for å gnøhe litt over hvor lett det er å bli overlevla. Tok ikke lang tid før jeg var godt over anbefalt for alt av hovedoppdrag og de fleste sideoppdrag, og det var ikke akkurat som om jeg gikk inn for det. Skjønner at det gjerne blir slik i denne typen spill, men jeg merker jeg savner at det å f.eks. møte et stort beist faktisk var litt "oh shit" og ikke bare "okay, la meg drapsdrepe den og komme meg videre". Selv beist nærmere eller litt over min level blitt litt sånn. Eksempelvis måtte jeg ta en arch griffin fire levels over meg i går. Det tok under to minutter og jeg tok ikke imot et eneste treff selv. Behovet for å forberede seg, bruke riktige potions og oljer ... det er liksom ikke helt der lenger. Altså. Jeg bruker nesten ikke vitality potions lenger, for mellom den decoction-saken som gir deg vitality for skade du deler ut og oppgradert quen som healer deg hver gang det absorberer skade er det ikke behov. Trenger jeg å heale? La meg bare la den kyklopen slå meg et par ganger. Done.
Så ja, jeg savner litt følelsen av at alt kunne fucke meg opp, at fem ulver rett og slett kunne fucke meg skikkelig opp. Når hvert kampscenario faktisk føltes som en greie, og ikke noe som må gjøres for å komme seg videre.
MEN. Ikke misforstå. Jeg koser meg fortsatt. Synes fortsatt det er gøy å ri eller seile rundt og finne nye steder, synes fortsatt det er verdt å gjøre sideoppdrag fordi de fleste av dem faktisk har noe for seg og jeg synes fortsatt at kampene til tider er ganske artige. Det hele er ufattelig bra skrevet og verden man får utforske er på et helt annet nivå enn det meste annet. Andre har allerede nevnt den blodige baronen, og jeg slenger meg på skamrosen av hele det settet med oppdrag, og tilføyer at jeg synes det jevnt over holder seg på det nivået videre. Er såvidt jeg har forstått sånn ca. halvveis i hovedhistorien, så ... jeg har noen timer til foran meg.
Lenge siden jeg har vært så totalt oppslukt av et spill (Trials teller ikke). Årets spill til nå.
... ikke at det sier stort, men jeg mener det altså, dette er ganske bra saker.