Uncharted 2: Among Thieves
- Trådstarter Jostein
- Startdato
I så fall steg den sekvensen hvertfall litt i boken, og jeg får en unskyldning til å se Lost Ark igjen, men det er fremdeles en tedious sekvens. Det samme kan jo sies om den veien du går med
.
Uansett. Ett fett spill, meget bra gjennomført, men har man spilt eneren, så er det bare småjusteringer i funksjoner som er hovedforskjellen. Ett par spektakulære scener som er verdt å få med seg (Helikopterscenen spesielt), og multiplayer er sikkert fett også - men om man ikke likte eneren, så liker man ikke toeren heller.
han engelskmannen, når man har åpnet døren til shengrela
Uansett. Ett fett spill, meget bra gjennomført, men har man spilt eneren, så er det bare småjusteringer i funksjoner som er hovedforskjellen. Ett par spektakulære scener som er verdt å få med seg (Helikopterscenen spesielt), og multiplayer er sikkert fett også - men om man ikke likte eneren, så liker man ikke toeren heller.
Vel, etter hva jeg har lest på diverse forumer, så er det mange som sier at de ikke var fan av det første, men synes toeren er kanskje det beste spillet de har spillt noensinne. Samt, det var en sjokkopplevelse for meg, og jeg har spillt gjennom det første spillet MANGE ganger (noe jeg gjør svært sjeldent med spill).
"Hallo, jeg heter Martin og liker store bokstaver og sarkastiske undertoner. Det får meg til å føle meg tøff og nesten fjorten år!"
(Beklager at jeg diskuterer et spill på et diskusjonsforum om spill)
Og ja, selvsagt har de da rett. De vet da selv best om de likte Uncharted 2 mye bedre enn 1'eren eller ikke.
(Beklager at jeg diskuterer et spill på et diskusjonsforum om spill)
Og ja, selvsagt har de da rett. De vet da selv best om de likte Uncharted 2 mye bedre enn 1'eren eller ikke.
Men siden du har spilt gjennom Drakes Fortune mange ganger, så må jo det være veldig tydelig at det ikke er noe "mer" med Amongst Thieves? Hva er det Amongst Thieves bringer på banen som ikke Drakes Fortune hadde? Helicopter, tanks og tog scener? Det er ikke helt samme forskjell på de to spillene som det er på HL og HL2 feks.
Hvorfor dette uendelige jaget etter noe nytt? Virker som du bare hadde blitt fornøyd om spillopplevelsen hadde blitt satt på hodet. Gears of War 2 var heller ikke noen revolusjon når det kom i fohold til Gears of War, men det var likefullt et sabla godt gjennomført spill. Det samme kan sies om Uncharted 2. Naughty Dog har tatt det fenomenale grunnlaget de hadde fra Uncharted 1 og lagd en opplevelse som overgår den på samtlige punkt. Grafikkmessig er det langt bedre, skytingen er bedre (Grunnet bedre AI) og klatringen har blitt bedre. Vil også påstå at det å inkludere multiplayer er en vesentlig sak. Å kalle slike endringer for "småjusteringer" faller på sin egen urimelighet.
Hele pakka er levert på en sånn måte at det føles fresht, og ikke resirkulert. Fortune er langt mere basic enn Thieves, og det gjør akkurat det en oppfølger skal gjøre. Jeg vet ikke hva du forventer av en oppfølger. Skulle de gjøre det om til et strategi-spill? Fortune var ganske svak på stealth, og du hadde langt bedre fleksibilitet med Thieves. Skytingen var også bedre, animasjonen og bevegeligheten til Drake var bedre. Det hadde også mer spetakkel, noe som gjorde at spillet aldri ble kjedelig og du følte hele tiden at du kom noen vei. Backtracking var ikke-eksisterende. Musikken og atmosfæren var mer tilstedeværende enn Fortune, hvor både musikk og bakgrunnseffekter var ganske anonyme. Humoren og dialogen var bedre, som er ganske viktig i slike spill. Oppgavene var mer interessante og bedre gjennomtenkt, ikke minste fordi du hadde tilgang til journalen hans til enhver tid, og det var flere sider å bla gjennom. Det ga en illusjon av frihet i seg selv å kunne lete seg frem til løsningen på egen hånd istedenfor bare å trykke select for å få løsningen servert rett i trynet. Spillet er langt mer variert og føltes ikke fullt så forutsigbart som Fortune; du så fort på omgivelsene at her kom det til å utspille seg en skytescene, i hvertfall etter at du hadde spillt det i en times tid så begynte du å se mønsteret. I Thieves var omgivelsene langt mer naturlig bygd opp. Thieves føles heller aldri repetetivt, nettopp fordi det skjer noe nytt (og oftere enn forventet er det spektakulært) hele tiden. Dette er en av tingene som veldig mange mislikte med det første. Hele spillet er langt mer interaktivt enn det første, nettopp fordi scener som normalt ville vært i en cutscene (eller fmv) faktisk skjer mens du spiller og du må reagere deretter. Spillet hadde heller aldri noen on-rail shoot'em up sekvenser slik det første hadde. Du hadde alltid hele repertoiret av "moves" tilgjengelig, og spillet var lagt opp slik at man måtte ha en viss frihet til å bevege seg. Du var aldri fastlåst til et stasjonært våpen eller kjøretøy, slik som på eneren. Hele spillet utspillte seg på et langt mindre horisontalt plan enn det første. Løping, klatring og hopping spillte en stor rolle selv i disse scenene, som igjen gjorde av overgangene fra oppgaveløsning (plattformsekvensene) til skyting, og motsatt, føltes langt mer naturlig.
Ja, så var det heller ingen jetski sekvens - som for meg i hvertfall var mer klønete og mer irriterende enn moro. Dette var kanskje den svakeste delen i det første spillet.
I tillegg er alt dette så pefekt balansert at det nesten er en fornærmelse mot alle andre utviklere. Spillet er det ultimate eksempelet på hvordan et slikt spill skal lages på samtlige plan. Jeg klarte ikke å finne noen feil ved spillet ved første gjennomspilling. Har enda ikke prøvd multiplayer, som jeg hører skal være jøvlig bra, men med noen irritasjonsmomenter. Så jeg kan ikke si så mye om den delen.
For meg har dette vært det beste spillet denne generasjonen hittils. Mange plasserer det på samme pedestal som Super Mario Galaxy, men i og med at jeg aldri var stor fan av det, så setter jeg det høyere. Mange kaller det også denne generasjonens Resident Evil 4 - men hadde bare Resi 4 vært halvparten av det spillet Among Thieves er, så hadde jeg aldri savnet den gamle Resi stilen igjen.
Eller for å sammenligne på den mest primitive måten du kan tenke deg: Drake's Fortune var en 8/10 for meg, før Among Thieves kom. Men nå er Fortune satt i et mye dårligere lys, og jeg ville nok endet opp på en 7/10 på det spillet i dag, hvis jeg hadde sett det jeg så i Thieves. Among Thieves havner derimot på en soleklar 10/10 for meg. Litt tidlig å si enda, men dette har en solid sjanse til å ende opp blant de fem beste spillene gjennom tidene for meg.
Ja, så var det heller ingen jetski sekvens - som for meg i hvertfall var mer klønete og mer irriterende enn moro. Dette var kanskje den svakeste delen i det første spillet.
I tillegg er alt dette så pefekt balansert at det nesten er en fornærmelse mot alle andre utviklere. Spillet er det ultimate eksempelet på hvordan et slikt spill skal lages på samtlige plan. Jeg klarte ikke å finne noen feil ved spillet ved første gjennomspilling. Har enda ikke prøvd multiplayer, som jeg hører skal være jøvlig bra, men med noen irritasjonsmomenter. Så jeg kan ikke si så mye om den delen.
For meg har dette vært det beste spillet denne generasjonen hittils. Mange plasserer det på samme pedestal som Super Mario Galaxy, men i og med at jeg aldri var stor fan av det, så setter jeg det høyere. Mange kaller det også denne generasjonens Resident Evil 4 - men hadde bare Resi 4 vært halvparten av det spillet Among Thieves er, så hadde jeg aldri savnet den gamle Resi stilen igjen.
Eller for å sammenligne på den mest primitive måten du kan tenke deg: Drake's Fortune var en 8/10 for meg, før Among Thieves kom. Men nå er Fortune satt i et mye dårligere lys, og jeg ville nok endet opp på en 7/10 på det spillet i dag, hvis jeg hadde sett det jeg så i Thieves. Among Thieves havner derimot på en soleklar 10/10 for meg. Litt tidlig å si enda, men dette har en solid sjanse til å ende opp blant de fem beste spillene gjennom tidene for meg.
Jaget etter noe nytt kommer nok når spillinteressen skranter litt regner jeg med. Jeg var tidligere også av samme oppfattning av hvordan andre folk her på forumet har påpekt "noe nytt", og skjønte ikke hvorfor man ikke bare kan ta til takke med noe som er gjennomført bra.
Aien var ikke betydelig bedre på normal, jeg hadde de samme mønsterene som jeg hadde i 1eren, og det fikk meg ikke til å spille stort forskjellig. Inkluderingen av powerarmour gjorde at jeg måtte ta mer bruk av omgivelsene, men det virket som oftest som ett påskudd for å gjøre det, enn at det var flere taktiske valg.
Grafikken var alt 10/10 i det første spillet for meg, og for min del kan den grafiske utviklingen bare stoppe.
Jeg så virkelig ikke det store med oppgavene i dette spillet, hver eneste gang jeg brukte boken, så var den faktisk på den siden jeg trengte. Det var vel 2 oppgaver som krevde at jeg blade 1 side frem og tilbake for å huske hvilken kombinasjon jeg skulle sette ting i.
Stelth delen var faktisk ganske kult at de hadde forbedret, men det var jo egentlig ingen vits i å stelthe. Alarmen gikk av uansett hva du gjorde til syvende og sist, og bølgene kom. Mønsterene for når fiender kom i Thieves var temmelig tydelig de også, og mangen av brettene var "her kommer det fiender, så mange steder å gjemme seg på"
Det at det er mer spektakulært gjorde ikke opplevelsen bedre for min del. Flere eksplosjoner og heseblesende ting som skjer er ikke identisk med fantastisk utvikling. Jeg ville ha forventet å se litt forandring i hovedpersonen sin karakter, og muligens støtteskuespillerene også, men de var så godt som identiske alle sammen.
Ikke det, spillet er fantastisk gjennomført og er langt stødigere enn nesten alt jeg har spilt siden jeg spilte gjennom Drakes Fortune (eneste jeg kommer på som har vært tilnærmet så god flyt må ha vært Batman Arkham Asylum). Men jeg _liker_ det bare ikke så godt. For mye æskjen, for mange ganger escaping certain death, og for lite utvikling i persongalleriet. Less is more og sånn, og her var det more of more, more times over a longer period of time. Toppene på Fortune var nok ikke så høye som toppene på Thieves, og bunnene på Fortune var lengre nede enn bunnene på Thieves, men summen av delene og sånn.
Aien var ikke betydelig bedre på normal, jeg hadde de samme mønsterene som jeg hadde i 1eren, og det fikk meg ikke til å spille stort forskjellig. Inkluderingen av powerarmour gjorde at jeg måtte ta mer bruk av omgivelsene, men det virket som oftest som ett påskudd for å gjøre det, enn at det var flere taktiske valg.
Grafikken var alt 10/10 i det første spillet for meg, og for min del kan den grafiske utviklingen bare stoppe.
Jeg så virkelig ikke det store med oppgavene i dette spillet, hver eneste gang jeg brukte boken, så var den faktisk på den siden jeg trengte. Det var vel 2 oppgaver som krevde at jeg blade 1 side frem og tilbake for å huske hvilken kombinasjon jeg skulle sette ting i.
Stelth delen var faktisk ganske kult at de hadde forbedret, men det var jo egentlig ingen vits i å stelthe. Alarmen gikk av uansett hva du gjorde til syvende og sist, og bølgene kom. Mønsterene for når fiender kom i Thieves var temmelig tydelig de også, og mangen av brettene var "her kommer det fiender, så mange steder å gjemme seg på"
Det at det er mer spektakulært gjorde ikke opplevelsen bedre for min del. Flere eksplosjoner og heseblesende ting som skjer er ikke identisk med fantastisk utvikling. Jeg ville ha forventet å se litt forandring i hovedpersonen sin karakter, og muligens støtteskuespillerene også, men de var så godt som identiske alle sammen.
Ikke det, spillet er fantastisk gjennomført og er langt stødigere enn nesten alt jeg har spilt siden jeg spilte gjennom Drakes Fortune (eneste jeg kommer på som har vært tilnærmet så god flyt må ha vært Batman Arkham Asylum). Men jeg _liker_ det bare ikke så godt. For mye æskjen, for mange ganger escaping certain death, og for lite utvikling i persongalleriet. Less is more og sånn, og her var det more of more, more times over a longer period of time. Toppene på Fortune var nok ikke så høye som toppene på Thieves, og bunnene på Fortune var lengre nede enn bunnene på Thieves, men summen av delene og sånn.
Bestemte meg for å gå gjennom spillet en gang til på Crushing, samle skatter og gjøre oppgaver. Fremdeles konge, spesielt nå som jeg bare tar meg god tid for å lete etter alle skattene spredt rundt (3-5 per kapittel), også legger jeg merke til flere detaljer som gjør spillet mer bestest. Crushing er lettere enn på det forrige, men dør fremdeles jevnt og trutt.
Joda, blant de beste spillene jeg har kost meg med denne generasjon.
Joda, blant de beste spillene jeg har kost meg med denne generasjon.
Jeg håper MS og Sony finner ut at det lønner seg å klaske hodene sammen neste gang. Større marked, mer penger, lettere for folk å satse på maskinen = mer penger på boken. Men begge drømmer vel om monopol nok til at dét aldri kommer til å skje.
Ellers er jeg enig med Yeti, det høres ikke ut som Uncharted 2 er så grenseløst bra når man ikke klarer å se at Uncharted 1 var høyst variabelt, men jeg er fortsatt hypp. Tror kanskje jeg skal spare pæng til en PS3 (nr 2!) for å teste dette.
Ellers er jeg enig med Yeti, det høres ikke ut som Uncharted 2 er så grenseløst bra når man ikke klarer å se at Uncharted 1 var høyst variabelt, men jeg er fortsatt hypp. Tror kanskje jeg skal spare pæng til en PS3 (nr 2!) for å teste dette.