Uncharted 3 - Raiders of the Drake's Deception of Doom... Last Crusade.

[Yetipants]

Men... hvorfor? De er såpass gjennomførte at de fortjener den gode kritikken de får. Synes jeg, ihvertfall.

Har vel med at Naughty Dog tøyer grenser med hva som er mulig (teknisk) og hvordan et filmatisk eventyr kan være, og det er tross alt ingen andre som har de samme produksjonsverdiene innenfor denne sjangeren. Jeg klarer ikke helt se hvilke utfordrere det har, hvis du er ute etter et slikt spill.

Altså, det handler bare om forventninger. Jeg synes toppspill må ha en så sterk design at det kun er småfeil å spore i opplevelsen, jfr. Souls-spillene og LittleBigPlanet 1/2 som eksempler. Sammenligninga Eivind trekker fram med Modern Warfare er passende på den måten at både Uncharted og MW er ekstremt strømlinjeformede opplevelser hvor det er minimalt med rom for spilleren å påvirke handlingen eller utfallet av en situasjon; jeg synes dette er svak design, siden det setter plottet og staffasjen høyere enn spillerens egenbestemmelse, for å bruke det uttrykket. Jeg er av den oppfatning at plottet designerne har skrevet og laget alltid er av mindre betydning enn handlingene jeg som spiller utfører, og når handlingsrommet mitt blir kunstig forminsket for at det skal tilpasses en temmelig uinteressant historie synes jeg ikke det holder.

Altså, det dreier seg ikke om at jeg ikke skjønner hvorfor folk liker Modern Warfare og Uncharted, for man må være rimelig blasert for å ikke se appellen i å være stjerne i en Hollywood-produksjon, som er linja disse spillene legger seg på. Skal også nevne at jeg har mye mer til overs for den mer uskyldige eventyrer-fantasien Uncharted presenterer enn den brutale militærpornoen Modern Warfare kjører, men det er i det store og det hele samme sak. Poenget er at jeg ikke helt ser at høyden av spilldesign i våre dager er å mekke spill som er så begrensede og smalt utformet at det eneste reelle alternativet du har er å komme videre til neste filmklipp-trigger.

 

[StarEye]

Må si jeg ikke klarer å se veldig mange likhetstegn mellom MW or Uncharted.

...og dersom spill må være perfekt for å få 10/10 så skal ingen noensinne ha fortjent 10/10, ergo 10'eren blir meningsløs, og det blir bare en skala som går fra 1-9. Min mening er at en 10/10 karakter betyr det beste av det beste på dagens marked. Uoppnåelige karakterer finnes ikke. I så fall burde ingen fått toppkarakter på skolen heller.

 

[Eivind]

Ufortjente karakterer er da ingenting nytt, hverken på skolen eller i spill/media. Poenget er at marginen til 10/10 burde ligge på rundt 95/97%-100%, hvor 100% er et spill/film/hvasomhelst som ikke kunne blitt bedre. I uncharted er det alt for mange ting som kunne blitt gjort bedre, utdypningen finner du i Yetipants' post.

 

[Novastrum]

Det her blir diskusjonen om å gi et spill toppkarakter igjen og om spillet må være perfekt for å få 10/10, noe jeg egentlig er enig i. Uncharted er gjennomført men det er fortsatt platformens svar på Modern Warfare.

Hva er platformens svar på Zelda, eller hva vil den ekte definisjonen av 10/10 si når det kommer til tredjepersons æksjonspill?

 

[Bad Mongo]

Personlige meninger bitches, om vedkommende som anmelder spillet ikke har noe å utsette på noen punkter så blir det 100%.

 

[Eivind]

MEN DE HAR JO DET, DE HAR JO DET.

 

[StarEye]

Jepp, personlige meninger, men jeg irriterer meg litt over at folk kan bruke ord som "lineært" og "ikke spesielt innovativt" og automatisk anta at alle skal oppfatte disse som negative begrep. For noen er kanskje lineære spill ikke like attraktive som vidåpne spill som Fallout 3, Dark Souls, men det er ingen regel som sier at et spill ikke skal være lineært.

Brettene i Uncharted serien til nå har vært lineære, ja, men i en mange av de har de vært relativt åpne og muligheten for å variere litt, selv om de som regel ender opp i samme mål. For meg var Uncharted 2 som en blanding av Die Hard og Indiana Jones hvor du selv fikk lov til å spille selv de villeste av actionscenene disse filmene byr på. Det er det spillet prøver seg på, og derfor bør det vel egentlig bedømmes på den måten. Hvis jeg bestemte meg for å skrive en bok om mat, så er det litt pussig om anmelderen trekker i karakter fordi den ikke inneholder nok religion og politikk, eller noe annet som er i vinden for tida. På samme måte som man ikke trekker i Dark Souls for ikke å ha en easy modus eller tutorial level.

Dark Souls er forøvrig kandidat til årets spill for min del, og kunne lett ha gitt det toppkarakter, om jeg var anmelder. Men jeg ser likevel et par negative ting ved spillet, og som burde vært åpenbart. Muligheten for å se hvor mange sjeler det koster å oppgradere til neste level for eksempel. Uansett, Uncharted 3 for meg blir et lite friskt pust etter tre-fire måneder med relativt dype rollespill (Baldur's Gate 1 og 2, Dark Souls, Witcher 2), og det er nettopp at spillet er såpass basic at jeg liker det. Det er veldig få spill jeg spiller gjennom to ganger, men både Uncharted 1 og 2 har jeg synes vært såpass underholdende at jeg stadig kommer tilbake til det.

 

[Kyllingmannen]

Dette er grunnen til at alle heller bare bør bruke karakterer av typen DEN HAR SUPERKVALITET PÅ DET/10.

 

[Yetipants]

Brettene i Uncharted serien til nå har vært lineære, ja, men i en mange av de har de vært relativt åpne og muligheten for å variere litt, selv om de som regel ender opp i samme mål. For meg var Uncharted 2 som en blanding av Die Hard og Indiana Jones hvor du selv fikk lov til å spille selv de villeste av actionscenene disse filmene byr på. Det er det spillet prøver seg på, og derfor bør det vel egentlig bedømmes på den måten.

Nettopp. Så var det dette om hvorvidt den måten å lage spill på er spesielt interessant utover den umiddelbare opplevelsen av å være actionhelt, da.

 

[Agradula]

Here we go again, men for en gangs skyld skal jeg bidra. Mest sannsynlig usammenhengende å ræva, etterfulgt av buggz eller yetipants som sier det på den måten jeg egentlig mener.

Jeg synes ikke egentlig at lineære spill er dårlig spilldesign, noen ganger er lineært ufattelig bra, f.eks shmups må jo være det, selv om det kanskje kunne vært interessant hvis et av dem ikke var det? hmm..
Også har man jo adventure spill som monkey island, sam & max, blade runner, som også er veldig lineære, men som "lurer deg" til å tro noe annet, som i at du kan gjøre ting i forskjellige rekkefølge og late som du styrer ting i ditt eget tempo, men utfallet blir jo det samme uansett.

Også har man spill som fallout3, oblivion som jeg synes nesten blir for åpent. Jeg sliter med å konsentrere meg om hvor jeg egentlig vil og liker heller ikke at man på en måte kan lure spillmekanikkene på den måten at man kan utnytte ting som helt tydelig er overpowered og nesten på kanten til å være juks.*host* sniper i fallout3 *host.

Også er det spill som Max Payne 2. i mine øyne det perfekte actionspill hittil. Og i tillegg tar det såpass kort tid at når man er ferdig er man skuffet over at det ikke er lenger, men samtidig blir man glad for at det ikke er noe dødtid i spillet.

Det jeg synes er problemet med uncharted (har bare testet demoen til toeren, og det gav meg ingenting) er faktisk det alle priser det for, og det er actionen. Der max payne hadde totalt urealistisk, men kul kamp med tunge lyder og fancy moves, er skytingen i uncharted skikkelig kjip med en pistollyd som nesten kunne vært dratt ut av Counter Strike. Og når han løper rundt og prøver å skyte disse folka ser han totalt mongo ut der han løper med armen rett ut av kroppen som nesten følger kroppen i en lik 90graders vinkel ut fra kroppen. Det ser ikke kult ut og det minner meg nesten om kampene i Silent Hill som heller ikke er noe kule. Fiendene i uncharted 2 demoen var dølle og jeg skulle virkelig ønske at selve spillet var kulere å spille, for jeg liker sånn derre treasure huntin indy style setting.

Hva mer? jeg kommer ikke på noe mer, men alt er vel uansett smak og behag når alt kommer til alt.

 

[StarEye]

Tja, synes nå skytinga i Uncharted 2 er i toppsjiktet. Animasjonene er vel også ikke akkurat sett på som av det dårlige slaget. Men liker man det ikke så liker man det ikke. Synes du har veldig bestemte meninger om et spill som du bare har spillt en bitteliten demo av, riktignok. Kanskje du skal gi hele spillet en sjanse. Det er ikke så fryktelig langt spill, og i mine øyne er Uncharted 2 (helst hele serien, men uten å ha spillt U3 enda, så ville jeg gitt U2 som førsteprioritet) et av spillene som bør være obligatoriske blant denne generasjonen spillkonsoller, på samme måte som et av Gears of War spillene (som jeg personlig ikke er spesielt fan av), Demon's eller Dark Souls og Super Mario Galaxy. Åpenbart flere, men jeg kommer ikke på de i farta.

Nettopp. Så var det dette om hvorvidt den måten å lage spill på er spesielt interessant utover den umiddelbare opplevelsen av å være actionhelt, da.

Hvorfor ikke? Kanskje ikke du synes det, men det er åpenbart fryktelig mange som liker det, meg blant annet. Skal alle spill føye seg etter dine premisser så blir det en veldig kjedelig spillverden etterhvert. Selv om jeg digger Dark og Demon's Souls betyr det ikke at jeg ønsker at alle spill var designet på den måten. Variasjon er bare positivt. Og så er det vel mer enn bare en "umiddelbare opplevelse av å være actionhelt", da figurene og stemmeskuespillet er minneverdige, sountracket er minneverdige, brettene er minneverdige, handlingen og dialogen er også meget bra skrevet. I tillegg er det veldig spillbart og morsomt å spille. Selve gameplayet er tydeligvis bra nok til at det har fått en multiplayer modus som fjerner alt som gjør Uncharted så bra for min del, og som er veldig populær.

 

[Yetipants]

Tja, synes nå skytinga i Uncharted 2 er i toppsjiktet.

Jeg gjetter at du ikke pleier å spille skytespill spesielt ofte. Skytinga i Uncharted er rimelig sirupsseig og lite engasjerende i forhold til det meste annet jeg kommer på.

Jeg synes ikke egentlig at lineære spill er dårlig spilldesign, noen ganger er lineært ufattelig bra, f.eks shmups må jo være det, selv om det kanskje kunne vært interessant hvis et av dem ikke var det? hmm..

Har ingenting imot linearitet selv, det er ikke det som er poenget her. Og... det må da være noen ikkelineære shmups der ute? Deathsmiles lar deg velge brett i den rekkefølgen du vil selv, for eksempel.

Hvorfor ikke? Kanskje ikke du synes det, men det er åpenbart fryktelig mange som liker det, meg blant annet. Skal alle spill føye seg etter dine premisser så blir det en veldig kjedelig spillverden etterhvert. Selv om jeg digger Dark og Demon's Souls betyr det ikke at jeg ønsker at alle spill var designet på den måten. Variasjon er bare positivt.

Hva du og jeg alene foretrekker har lite å si for hvordan utviklere velger å lage spill i framtida, i utgangspunktet er jeg bare irritert for at Uncharted høster toppkarakterer når det eneste Naughty Dog egentlig gjør er å ta en utvanna oppskrift fra et par-tre andre spill og bruker masse penger på å få det til å se pent ut. Hvis dette er din definisjon av "variasjon" så er det så klart greit, men jeg synes det er rart at Uncharted skal ha rykte på seg for å være en god spillserie når det spillene gjør best, er å etterligne et annet medium.

Og så er det vel mer enn bare en "umiddelbare opplevelse av å være actionhelt", da figurene og stemmeskuespillet er minneverdige, sountracket er minneverdige, brettene er minneverdige, handlingen og dialogen er også meget bra skrevet. I tillegg er det veldig spillbart og morsomt å spille. Selve gameplayet er tydeligvis bra nok til at det har fått en multiplayer modus som fjerner alt som gjør Uncharted så bra for min del, og som er veldig populær.

Flerspillerdelen i Uncharted 2 var igrunn overraskende artig, spesielt Horde-modusen som krever at du mestrer taktikker og teknikker du aldri er i nærheten av å få bruk for i enspillerdelen. Hva angår figurene, soundtracket, handlingen og dialogen så er det eneste jeg husker av alt det der at Drake skal finne en skatt og får hjelp/blir sabotert (annenhver gang, virka det som) av et par damer og en skjeggete sigarrøyker, og at Drake ser litt ut som Nathan Fillion. Brettene jeg husker fra Uncharted 1 og 2 er et gammalt fort, et togvrak på toppen av et fjell, en indianerlandsby og ørten huler/jungler. Poenget her er at hvor bra og minneverdig alt det der er, avhenger veldig av den som spiller. Jeg klarer bare ikke engasjere meg i en historie som har null og niks å si for spillopplevelsen min, og begge Uncharted-spillene har blitt for kjedelige før jeg har fått meg til å spille dem ferdig, mye fordi den satans historien på død og liv skal ha så mange twists og blindspor. Det blir for meg på alle måter en veldig dårlig unnskyldning for å begrense spillopplevelsen min så drastisk som Uncharted gjør, om du skjønner.

 

[Kleevah]

Tja, synes nå skytinga i Uncharted 2 er i toppsjiktet.

For min del synes jeg Uncharted er en serie tuftet 100% på presentasjon, noe de får til ekstremt godt, men da på bekostning av gameplayet, som aldri blir bedre enn 'OK'. Om dette skal være nok til toppscores over hele linja får bli en smakssak, men jeg personlig synes på ingen måte det.

 

[Agradula]

Og... det må da være noen ikkelineære shmups der ute? Deathsmiles lar deg velge brett i den rekkefølgen du vil selv, for eksempel.

joda, men det er vel ikke akkurat en stor del av gameplayet. altså. Det er litt det jeg kaller fake åpenhet, som i spillet lar deg få følelsen av åpenhet ved å velge bane eller tilsvarende, men når du faktisk spiller sånne spill så er det ikke akkurat veldig mange alternative ruter. Men det er jo ikke så rart at slike spill er lineære med tanke på at det er snakk om få mest mulig poeng i løpet tiden det tar å komme seg fra start til slutt. hmm.. Alt dette får meg til å tenke på Descent. må spille den spillen igjen snart.

 

[StarEye]

Det jeg skjønner her er at du rett og slett ikke liker Uncharted, og prøver å finne unnskyldninger for det. Du får spillet til å høres ut som et generisk me-too spill, mens det er så langt fra sannheten som det kan bli. Du synes kanskje ikke skytinga i spillet, men det finnes et hav av mennesker som elsker det, og som er fornøyd me hvordan det er. "Jeg gjetter på at du ikke pleier å spille skytespill så ofte..", hva er det forno? Latterlig argument. Jeg har spillt nok skytespill gjennom livet mitt til å se hva som fungerer bra og hva som fungerer dårlig, og om så jeg ikke hadde gjort det, så trenger jeg ikke å spille andre spill for å finne ut om jeg liker et jeg spiller eller ikke. Det jeg ikke skjønner er hvorfor det skal være så ille å gi Naughty Dog kreditt for å klare å gjøre det så og si alle i spillbransjen har forsøkt seg på, nemlig å viske ut grensen mellom spill og film. Du høres ekstrem paranoid ut, som om det plutselig skulle gjøre at fremtidens spillutviklere plutselig skulle kun lage slike spill. Kanskje du foretrekker å skille spill og film, men alle er ikke enig med deg, og du virker grunnløst bekymret for at fremtiden skulle slutte å gi deg spill du selv foretrekker.

Jeg har lekt med spill og sett utviklingen i spillbransjen såpass lenge nå at jeg skjønner at sånt ikke vil skje, og trodde faktisk at du hadde samme oppfatning. Folk har forskjellige oppfatning av hva et spill bør være, og selv om du ikke er enig i hva Naughty Dog har fått til eller av en eller annen sprø grunn har bestemt deg for at det er generisk søppel, så gjør det ikke spillene mindre fortjent til den kritikken de høster.

Til slutt, skjønner ikke de som sier at gameplayet er "bare er helt okay", som om gameplay er et individuellt element som ikke skal vurderes sammen med de andre elementene. Hvilket skytespill er det som ikke er bare helt okay, hvis man skal fjerne alt rundt det?

 

[Yetipants]

...synes du.

 

[StarEye]

For min del kan du synes hva du vil om spillet, men å irritere seg over gode kritikker bare fordi man ikke liker det selv er hinsides min fatteevne.

 

[Yetipants]

joda, men det er vel ikke akkurat en stor del av gameplayet. altså. Det er litt det jeg kaller fake åpenhet, som i spillet lar deg få følelsen av åpenhet ved å velge bane eller tilsvarende, men når du faktisk spiller sånne spill så er det ikke akkurat veldig mange alternative ruter. Men det er jo ikke så rart at slike spill er lineære med tanke på at det er snakk om få mest mulig poeng i løpet tiden det tar å komme seg fra start til slutt.

Ja, ikke sant? Ordentlig ikkelinearitet er helt forferdelig vanskelig å få til. Pleier ikke bry meg om hvorvidt noe er lineært eller ikke, men jeg setter pris på muligheten til å påvirke handlingen som utspiller seg. Litt derfor jeg likte Heavy Rain til tross for at det gjør mye rart underveis.

hmm.. Alt dette får meg til å tenke på Descent. må spille den spillen igjen snart.

Don't go there, seriøst. Spilte det igjen for en stund siden og fytti katta. Da var det mer ålreit med de rosenrøde minnene jeg hadde, gitt.

 

[Yetipants]

For min del kan du synes hva du vil om spillet, men å irritere seg over gode kritikker bare fordi man ikke liker det selv er hinsides min fatteevne.

Vel, du irriterer deg over at jeg irriterer meg, og det er hinsides min fatteevne.

Til slutt, skjønner ikke de som sier at gameplayet er "bare er helt okay", som om gameplay er et individuellt element som ikke skal vurderes sammen med de andre elementene.

Det er jo nettopp dette som er poenget. Uncharted satser på at folk ikke bryr seg om at spillet er grunt og like spennende som en loff hvis du tar vekk staffasjen, som jeg har en tendens til å gjøre når jeg spiller Uncharted. Helt greit hvis du lar deg gripe av presentasjonen, jeg bare kjøper ikke opplegget helt. Kan også nevne ganske mange actionspill som ville vært fete selv med strekmenn og flate polygoner, sånn forøvrig. Doom har du muligens hørt om, for eksempel.

 

[StarEye]

Men hva er det som gjør gameplayet så forbanna grunt og så lite spennende?