Wii U - Nintendo vinner igjen/puler oss igjen
- Trådstarter Lodin
- Startdato
Så, nyeste Sonic-spill som fikk fansen til å gå inn i de fire stadiene med glede/ettertanke/fornektelse/skuffelse som til sammen utgjør hele opplevelsen med å være Sonic-fan i år 20XX var jo Lost World til Wii U. OMG det ser jo ut som Super Mario Galaxy bare bedre og med Sonic, så resultatet blir så klart STOR SUKSESS. Haha bare kødda, akkurat som alle andre Sonic-spill uten "Racing" i tittelen er dette nok et sorgens kapittel.
Courtesy of Eurogamer, så klart.
Edit: Sjekka ut omtalen av Sonic the Hedgehog '06 for lulz, og den inneholder en av de beste overdrevne metaforene jeg kan huske å ha lest:
Courtesy of Eurogamer, så klart.
Edit: Sjekka ut omtalen av Sonic the Hedgehog '06 for lulz, og den inneholder en av de beste overdrevne metaforene jeg kan huske å ha lest:
Så, joa, etter litt over ei uke med Wii U så vil jeg bare skrible litt mer om maskina. Dette er definitivt den særeste konsollen jeg har vært borti, så mye er sikkert. Gamepad-en er en briljant, framifrå, fantastisk ide, men den fungerer ikke. Kjempekjekt i Wind Waker at man kan hotswappe greier mens man spiller, ikke fullt så kjekt at ræva resistiv skjerm er ræva og ni av ti ganger ikke klarer å registrere klikk-dra når jeg flytter på tinga mine slik at jeg må pause. Og dette er før man tenker over at man må flytte blikket over på en dingseboms man holder i henda. Når det er sagt er det glimrende å sikte med den, gyroskopet er såpass presist at det bare er å peke og skyte. Dog: Bortsett fra den skrotale skjermen er den en nytelse å bruke, fantastiske stikker og knapper og en d-pad som hands down er den beste noensinne. Stor, presis og komfortabel. Når det er sagt: Muligheten til å la Wii U-en stå på slik at jeg kan ta et slag Wind Waker eller Super Mario mens jeg venter på køa i et online-spill på PC-en er gull (maskina står på PC-skjermen), og det er takket være Gamepad-spillemuligheten. Sjekka litt techspecs på videostrømmen til Gamepad-en, og det er et h.264-signal som kjører en helt ugudelig bitrate over WiFi (og ikke Bluetooth som jeg trodde). Følelsen er at Nintendo har planlagt større ting for Gamepad-en framover som ikke er realisert ennå.
Mer om hvor sær Wii U-en er, da: Dette er merkbart den mest HARDCORE konsollen til Nintendo, hvor HD frontes overalt, og likevel er menyen en surrete leikeplass med et TV-bilde som ikke gir noen mening med mindre du liker veldig godt å lese franske meldinger om Mario. Selve menyen er jo stort sett den samme som på Wii/3DS, og den sterile designen klæsjer ganske grundig med det vimsefjaset som er ellers. Men det aller særeste? Nintendo har valgt å integrere et sosialt nettverk i maskinen, hvor man velger en "community" for spillene man eier og går inn der for å si sin mening. Dette innebærer at alt nytt kommer øverst; akkurat nå er det noe Hot Wheels-skrap og, av alle jævla ting, Urban Champion. Pluss for at de ikke har gått for et snøskred av reklame som på Xbox Live, men KOM IGJEN URBAN CHAMPION. VIRKELIG. Ja, og det følger med en egen funksjon for å poste bilder av spillene dine til Facebook. Som ikke er integrert i maskinen, du må åpne nettleseren og besøke i.nintendo.net. Jeg bare.
På den ene siden er dette en brukervennlighetsmessig katastrofe, for du må inn og bla for å finne absolutt alt; på den annen side er det en liten skattejakt å se hva du finner gjemt rundt omkring. Jeg fant dev diaries fra Zelda- og Mario-folka for eksempel. Og apropos skattejakt: Siden jeg kjøpte Premium Pack følger det med en funksjon som lar deg tjene opp poeng du kan veksle inn i spill når du handler stæsj. Fikk en slik kupong direkte da jeg kjøpte Wind Waker, OG det er en rabattfunksjon for folk som var teite nok til å kjøpe enkelte Virtual Console-spill på Wii og overførte dem til Wii U-en, så jeg sikra meg noen SNES-klassikere for null penger. Som jeg allerede eide på Wii men detaljer.
Og spillene? Vel, Wind Waker er jo fantastisk, men det har jeg jo spilt fra før av. Så har Nintendo også endelig gitt ut EarthBound her på bruket, og det er også fantastisk, og det er litt mer ålreit å spille det "ordentlig" istedenfor emulert (og det eier). Og så har vi spillet jeg kjøpte sammen med maskinen: New Super Mario Bros. U. Jeg kommer nok aldri til å bli glad i estetikken i den serien med mindre de endrer den (etter fire utgivelser med akkurat samme kjipe utseende spørs det nok om det kommer til å skje), men her er den i det minste bada i så mange voguish HD-tapninger at det ser bedre ut enn noensinne. Fortstt rimelig sjelløst, men det hjelper på at NSMBU er det soleklart, suverent beste NSMB-spillet. NSMB2 hadde mange nye ideer og føltes vel som det mest radikale avviket fra Mario-design-etosen siden tidenes morgen (det var bare ferske designere som mekka brett til det spillet); motstykket i NSMBU er et bånnsolid fokus på digre, svære, voldsomme setpieces som virkelig utnytter den store skjermen og oppløsningen. Det er det mest grandiose Mario-spillet som ikke heter noe med Galaxy, og det er stas.
Ja, og jeg testa Skyward Sword i Wii-modus. Endelig kan jeg spille Wii på PC-rommet (slipper å okkupere stua). Det ser fortsatt Jesus ut, MEN jeg veit ikke om det er et resultat av oppskalering eller om Wii-en virkelig juksa så grovt med alphaen sin, men her er det crosshatch city på alt av alpha og det ser grelt ut. Jeg overlever nok, men det er litt synd.
Så, ja. I praksis er Wii U en DS med svære skjermer og mer resomolutions, bare at den later som om den er for voksne og fratboys. Vel, den menyen der lurer ingen. Det ser ut som en trafikkulykke, men nettopp det at den er så forbanna bisarr gjør egentlig at jeg liker den litt bedre. Ja, og Super Mario 3D World kommer jo snart, det er så must-buy at jeg veit ikke hva. Zelda U... altså, som noen kanskje har fått med seg er jeg rimelig glad i Zelda, så jeg er spent.
Mer om hvor sær Wii U-en er, da: Dette er merkbart den mest HARDCORE konsollen til Nintendo, hvor HD frontes overalt, og likevel er menyen en surrete leikeplass med et TV-bilde som ikke gir noen mening med mindre du liker veldig godt å lese franske meldinger om Mario. Selve menyen er jo stort sett den samme som på Wii/3DS, og den sterile designen klæsjer ganske grundig med det vimsefjaset som er ellers. Men det aller særeste? Nintendo har valgt å integrere et sosialt nettverk i maskinen, hvor man velger en "community" for spillene man eier og går inn der for å si sin mening. Dette innebærer at alt nytt kommer øverst; akkurat nå er det noe Hot Wheels-skrap og, av alle jævla ting, Urban Champion. Pluss for at de ikke har gått for et snøskred av reklame som på Xbox Live, men KOM IGJEN URBAN CHAMPION. VIRKELIG. Ja, og det følger med en egen funksjon for å poste bilder av spillene dine til Facebook. Som ikke er integrert i maskinen, du må åpne nettleseren og besøke i.nintendo.net. Jeg bare.
På den ene siden er dette en brukervennlighetsmessig katastrofe, for du må inn og bla for å finne absolutt alt; på den annen side er det en liten skattejakt å se hva du finner gjemt rundt omkring. Jeg fant dev diaries fra Zelda- og Mario-folka for eksempel. Og apropos skattejakt: Siden jeg kjøpte Premium Pack følger det med en funksjon som lar deg tjene opp poeng du kan veksle inn i spill når du handler stæsj. Fikk en slik kupong direkte da jeg kjøpte Wind Waker, OG det er en rabattfunksjon for folk som var teite nok til å kjøpe enkelte Virtual Console-spill på Wii og overførte dem til Wii U-en, så jeg sikra meg noen SNES-klassikere for null penger. Som jeg allerede eide på Wii men detaljer.
Og spillene? Vel, Wind Waker er jo fantastisk, men det har jeg jo spilt fra før av. Så har Nintendo også endelig gitt ut EarthBound her på bruket, og det er også fantastisk, og det er litt mer ålreit å spille det "ordentlig" istedenfor emulert (og det eier). Og så har vi spillet jeg kjøpte sammen med maskinen: New Super Mario Bros. U. Jeg kommer nok aldri til å bli glad i estetikken i den serien med mindre de endrer den (etter fire utgivelser med akkurat samme kjipe utseende spørs det nok om det kommer til å skje), men her er den i det minste bada i så mange voguish HD-tapninger at det ser bedre ut enn noensinne. Fortstt rimelig sjelløst, men det hjelper på at NSMBU er det soleklart, suverent beste NSMB-spillet. NSMB2 hadde mange nye ideer og føltes vel som det mest radikale avviket fra Mario-design-etosen siden tidenes morgen (det var bare ferske designere som mekka brett til det spillet); motstykket i NSMBU er et bånnsolid fokus på digre, svære, voldsomme setpieces som virkelig utnytter den store skjermen og oppløsningen. Det er det mest grandiose Mario-spillet som ikke heter noe med Galaxy, og det er stas.
Ja, og jeg testa Skyward Sword i Wii-modus. Endelig kan jeg spille Wii på PC-rommet (slipper å okkupere stua). Det ser fortsatt Jesus ut, MEN jeg veit ikke om det er et resultat av oppskalering eller om Wii-en virkelig juksa så grovt med alphaen sin, men her er det crosshatch city på alt av alpha og det ser grelt ut. Jeg overlever nok, men det er litt synd.
Så, ja. I praksis er Wii U en DS med svære skjermer og mer resomolutions, bare at den later som om den er for voksne og fratboys. Vel, den menyen der lurer ingen. Det ser ut som en trafikkulykke, men nettopp det at den er så forbanna bisarr gjør egentlig at jeg liker den litt bedre. Ja, og Super Mario 3D World kommer jo snart, det er så must-buy at jeg veit ikke hva. Zelda U... altså, som noen kanskje har fått med seg er jeg rimelig glad i Zelda, så jeg er spent.
Fyrte opp U-en min igår også. Tenkte jeg blant annet skulle teste litt av de nettverksproblemene som du hadde.
Jeg hadde ingen.
Men det er som du sier, er en stygg meny, med merkelige valg og rare veier å gå med tanke på brukervennlighet, men plutselig finner man et eller annet fett.
Må snart ha Windwaker, og det blir det første spillet jeg har... Det eneste spillet jeg har kjøpt til maskina som er noe annet enn småspill.
Hvorfor har du ikke kjøpt pikmin3 da, Jonna? Skal, men har vært så mye annet.
Jeg hadde ingen.
Men det er som du sier, er en stygg meny, med merkelige valg og rare veier å gå med tanke på brukervennlighet, men plutselig finner man et eller annet fett.
Må snart ha Windwaker, og det blir det første spillet jeg har... Det eneste spillet jeg har kjøpt til maskina som er noe annet enn småspill.
Hvorfor har du ikke kjøpt pikmin3 da, Jonna? Skal, men har vært så mye annet.
Vel WiiU Karaoke er en ting som eksisterer og det var overaskende gjennomført. Om du vil synge karaoke av en eller annen grunn er dette en ting du kan velge. Dog om du allerede har en USB-mikrofon. Den som er bygd inn i padda er ikke mye å skrive hjem om. Annet enn det er det et program som har over 9000 settings for hvor høyt diverse volumer skal være og hvor mye micen skal plukkes opp. Såklart kan man også velge klære til Miien sin som framfører på scena og åssen scene det skal være. Fordi Nintendo.
Låtutvalget er ganske standard, men det er foreløpig 1500 av dem så du finner nok av fyllasanger og det er vel hele poenget? Uansett får man en gratis time å dille i og det er nok til å finne ut at karaoke suger balle.
Ja jeg testa dette ut med Thriller og Material Girl.
Låtutvalget er ganske standard, men det er foreløpig 1500 av dem så du finner nok av fyllasanger og det er vel hele poenget? Uansett får man en gratis time å dille i og det er nok til å finne ut at karaoke suger balle.
Ja jeg testa dette ut med Thriller og Material Girl.
Du skulle sunget Toto - Africa
Regner ikke med du tar referansen, men på Skroa 4... Vel, da ville du banke meg og knuse leiligheten til Filip. Hvorfor? Toto - Africa stod på anlegget, du ante ikke hvordan du fikk av musikken og jeg var den som var dum nok/ snill nok til å gå fra Skroa og opp dit for å sjekke om ting gikk greit med deg. Etter du tok den ene armen min, festa den til veggen og snøvla noe om den faens musikken, så roa du deg da jeg fikk påpekt at det ikke lengre var Toto - Africa, men The Clash - London Calling
Regner ikke med du tar referansen, men på Skroa 4... Vel, da ville du banke meg og knuse leiligheten til Filip. Hvorfor? Toto - Africa stod på anlegget, du ante ikke hvordan du fikk av musikken og jeg var den som var dum nok/ snill nok til å gå fra Skroa og opp dit for å sjekke om ting gikk greit med deg. Etter du tok den ene armen min, festa den til veggen og snøvla noe om den faens musikken, så roa du deg da jeg fikk påpekt at det ikke lengre var Toto - Africa, men The Clash - London Calling
